Åpenbaringen

  • De Syv Sendebrevene i Åpenbaringsboken

      

     

     

     

    INNLEDNING

     

     

    "Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun,som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull.Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet med et gullbelte under brystet.Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som en ildslue.Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser.I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft.Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den sisteog den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket. Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd, og de sju gullysestaker: De sju stjerner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestaker er sju menigheter.(Åpenbaringen 1:10-20)

     

    På øya Patmos fikk apostelen Johannes avdekket hemmeligheter av Gud. I et syn fikk han se Jesus Kristus gå midt mellom sju lysestaker av gull. Og i Jesu høyre hånd så han sju stjerner. Det apostelen så, ble han så bedt å skrive ned i en bok og sende til sju menigheter på fastlandet i Lille-Asia: I Efesus, Smyrna, Pergamum, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.  

    Sju engler dvs. sju budbærere som jo engler betyr, skulle bringe brevene til de respektive menighetene. Dette var menneskelige budbærere som ikke bare var sendemenn, men også opplesere av budskapet på hvert sted. Rent historisk skjedde dette i år 96 e.Kr. Sju menigheter fikk opplest hvert sitt sendebrev. Siden har disse sendebrev blitt opplest over hele verden og blitt til åndelig lærdom for mange. 

     

     

    1. PROFETISKE BREV SOM SKILDRER MENIGHETENS HISTORIE

     

     

    Men sendebrevene har en videre betydning. For Jesus Kristus sa til Johannes: "Skriv det du , det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd , og de sju gullysestaker: De sju stjerner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestaker er sju menigheter". 

     

     

    Johannes´ Åpenbaring er en profetisk bok. Den gir profetisk utsyn over Daniels 70. åruke dvs. de sju siste år av denne tidsalder. 

     

    Hele åruken blir beskrevet gjennom de sju segl, de sju basunerog de sju vredesskåler. Sju-tallet står i Skriften for helhet og fullendelse.

     

    "Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort."(1 Mosebok 2:2)

     

    Men sjutallet blir brukt av Johannes ikke bare om det som skal komme, men også om det som nå er. Apostelen blir bedt om å skrive til sju menigheter, enda det fantes flere på fastlandet i Lille-Asia. Det var ihvertfall menigheter også i Troas, Kolossæ og Hierapolis. For ikke å snakke om menigheten i Antiokia, som jo heller ikke lå så langt unna.

     

    Men disse syv menigheten ble altså valgt ut til å motta disse sendebrevene med disse profetiske innhold. 

     

    De sju menighetene lå etter hverandre i en sirkelform. Apostelen så de sju menigheter som sju gullysestaker som sju stjerner brakte budskap til. 

     

    Dersom en studerer brevene, ser man at de har en "syv-deling" bestående av:

    1. Navn på menigheten

    2. Tittelen Herren velger å bruke om seg selv (hentet fra kapittel 1)

    3. Menighetens annerkjennelse

    4. Påpekning/bekymring

    5. Formaning

    6. Løfte til de som holder ut

    7. «Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene»

     

     

    Betydningen av navnet på den menigheten det tales til har sammenheng med innholdet i brevet. På samme måte har tittelen Jesus velger å bruke om seg selv sammenheng med innholdet/betydningen/meldingen han gir til menigheten. Ingen ting er tilfeldig her.

     

    Når nettopp sju menigheter er nevnt, er det et tegn på et profetisk panorama over hele menighetens tid på jorden. Disse 7 menighetene blir derfor av mange sett på som en profetisk beskrivelse av Guds menighet og dens utvikling gjennom historien. Det har blitt klarere og klarere i historiens løp at dette er hemmeligheten som Johannes fikk avslørt. Som kjent er menighetsbrevene i Åpenbaringsbokens kapitel 2 og 3 i første rekke skrevet til de lokale menighetene i Lilleasia. Men vi må være oppmerksomme på at disse brevene også har en langt videre adresse. Det var en hemmelighet forbundet med de syv stjerner og de syv lysestaker som Johannes så (Åp 1:20). Flere fortolkere mener at hemmeligheten som her lå skjult var at disse brevene skulle gi oss et bilde av menighetens historie og utvikling, i syv adskilte perioder, fra pinsedagen til opprykkelsen. Det synes rimelig klart at kirkehistorien stadfester denne oppfatningen.

     

    I alle sendebrevene kommer det en befaling om å høre Åndens stemme og et løfte til den som seirer. I de tre første sendebrev kommer befalingen før løftet (Åpenbaringen 2:7,11 og 17). Men i de fire siste sendebrev kommer løftet før befalingen (Åpenbaringen 2:28-29, 3:5-6, 12-13 og 21-22). I de fire siste sendebrev får vi også høre at Jesus kommer igjen (Åpenbaringen 2:25, 3:3, 11 og 21).

     

    La oss nå gå inn og se nærmere på de syv sendebrevene.

     

     

     

    2. BREVET TIL EFESUS

     

     

    "Skriv til engelen for menigheten i Efesus: Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, han som går midt mellom de sju lysestaker av gull:Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett.Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg.Men du har dette: Du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg òg hater.Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livets tre, som er i Guds Paradis!" (Åpenbaringen 2:1-7)
     
     Sendebrevet til Efesus taler om menighetens første tid, fra Pinsedagen og fram til cirka år 100. Denne perioden begynte med en glødende kjærlighet, som for en del avtok etterhvert. Former og ritualer tok mer og mer over. Hebreerbrevet er et vitnesbyrd om dette.
     

    "Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og la oss ikke holde oss hjemme når menigheten kommer sammen, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så meget mer som dere vet at dagen nærmer seg." (Hebreerne 10:24-25)

     

    Vi merker oss at Jesus åpenbarer seg som "han som holder de sju stjerner i sin høyre hånd, han som går midt mellom de sju lysestaker av gull..." 

     

    Disse ordene har klar sammenheng med følgende ord i åpningssynet i kapittel 1:

     

    "Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kjortel, ombundet med et gullbelte under brystet."......."I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av hans munn gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft." (Åpenbaringen 1:13 og 16)

     

    Jesus holder de sju stjerner i sin høyre hånd. Her ser vi at Han beskytter sin menighet. Han sier også at Han går mellom de sju lysestakene av gull. Dette peker på at Han vokter den og er aktivt til stede.

     

    Vi leser videre at menigheten var fremdeles attråverdig, som navnet Efesus jo betyr. De var også arbeidssomme og sto for en ren lære. De var altså nøye med hva de lærte.

     

    Paulus advarte menigheten i Efesus om glupske ulver som skulle komme (også blant sine egne) da han traff dem i Milet på vei tilbake til Jerusalem (Apg 20). Leser en Jesu brev til Efeserne så ser man nettopp det at de blir berømmet for å «vokte evangeliet/Ordet» men at det påpekes at de har forlatt sin første kjærlighet

     

    Efesusmenigheten er jo som ønskemålet for enhver menighet; - den var full av nådegaver i funksjon, den var vel lært, hva den sanne lære angikk, og ikke bare hadde det i "glass og ramme" som et vakkert klenodie over seg selv, men praktiserte ut ifra det. De avslørte og utestengte falske apostler, m.a.o. de beskyttet Guds menighet mot dette; - de tålte ikke de onde, de arbeidet. Dette betyr at det lys de hadde drev dem, og de lot seg drive til handling, til virksomhet, og de var utholdende i dette, de hadde tålmodighet, i de prøvelser en slik menighet nødvendigvis må oppleve i en ond og gudfiendtlig verden.

     

    Men dette var en frafallen menighet! Jesus selv, sier det slik til dem: "Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Kom derfor i hu hva du er falt fra."

     

    Dette gir oss et rystende vitnesbyrd om hvor tidlig frafallet kom inn i Guds menighet. Vi ser også hvor alvorlig Herren ser på dette, til tross for at dette frafallet kun var i sin begynnerfase.

     

    Han bruker ordet "falt fra" her, og med det tenker vi oss gjerne, at man litt etter litt glir bort fra grunnvollen og ender opp med noe annet. En meget alvorlig sak, det vil enhver kristen istemme, - men det ligger likesom noe unnskyldende i dette, å bliforført, - og da særlig i å bli gradvisforført. Skylden blir likesom liggende mer på forføreren og vår svakhet, slik som menneskene skyldte på slangen som forførte dem i Edens hage. 

     

    Men Jesus bruker også et annet uttrykk her, som setter en stopper for enhver slik unnskyldning: "Men jeg har imot deg at du har forlatt...!" Dette uttrykker noe bevisst! De hadde med vitende og vilje ned- og bortprioritert dette, til fordel for andre åndelige saker.

     

    Dette var nok et resultat og en følge av nettopp de gjerninger Jesus viser til, - som i seg selv var rette, men altså førte til det onde for menigheten, idet de begynte å regne seg selv dem til gode. De tok selv æren av dette og målte sitt gudsforhold på og ut ifra denne deres vellykkethet i disse ting.

     

    Derfor er de gjerninger som synes så rette og så gode, slett ikke gode, - for de har ikke rette kilde lenger, de springer ut av en annen kilde, enn Guds! Det kan vi også se av, at Jesus taler til dem om omvendelse, - altså en tilbakevending til dette sentrale som de er falt ifra, og dermed også til de gjerningersom da ble gjort, - de som sprang ut av Guds kilde! Han sier til dem: "Omvend deg, og gjør de første gjerninger!"

     

    Det kan derfor virke som iveren i å holde ute vranglære (som Paulus advarte ville komme) har gått på bekosting av hengivenheten og kjærligheten til Gud i denne menigheten. Derfor får de også en kraftig advarsel og formaning om å omvende seg. Historiske kilder fra denne tiden forteller at menigheten faktisk omvendte seg da de fikk dette kraftige brevet.

     

    Men i dag er lyset borte fra Efesus, i det det Islamske mørke hviler over byen...

     

     

    3. BREVET TIL SMYRNA

     

     

    "Og skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier den første og den siste, Han som var død og er blitt levende: Jeg vet om din trengsel og din fattigdom - men du er rik - og om spotten fra dem som sier de er jøder, men ikke er det, men er Satans synagoge. Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal bli satt på prøve, og dere skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, skal slett ikke rammes av den annen død." (Åpenbaringen 2:8-11)

     

    Sendebrevet til Smyrna taler om menighetens tid fra ca. 100 - 313 e.Kr. med sterk forfølgelse av de kristne i Romerriket. Jesu ord i Matt. 5:10 ble realitet i denne perioden: "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". I en tid med forfølgelse trengtes myrra, som bruktes for å lindre smerte. Navnet Smyrna betyr knust myrra. Ettersom myrra er et bittert konserveringsmiddel, ville ikke da knust myrra smake enda mer bittert? Dette var et profetisk navn, som forutsa hvor grusom forfølgelsen ville bli for menigheten.

     

    Vi merker oss Jesu åpningshilsen til denne menigheten: "Dette sier den første og den siste, han som var død og er blitt levende."

     

    Disse ordene har klar sammenheng med følgende ord i åpningssynet i kapittel 1:

     

    "Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket." (Åpenbaringen 1:18)

     

    Her ligger en trøst og et håp for disse som måtte lide og dø for evangeliets skyld. Jesus er alfa og omega - den første og den siste. Han var død, men nå lever han. Også disse som gir sitt liv for evangeliet, skal engang oppstå til livet!

    Keiser Diokletian mente at de kristne var en fare for Staten. Dermed startet han den verste forfølgelse mot de kristne som verden har sett til denne dag! Diokletian utstedte et dekret, som gjorde at kristne kirker ble ødelagt og alle bibler ble brent. Forfølgelsen var så intens og voldsom at Diokletian reiste et minnesmerke over utslettelsen av kristendommen! Denne forfølgelsen varte fra år 303 - 313 e.Kr. Vi må huske at Guds Ord ofte taler om dager som år og dermed blir det nokså oppsiktsvekkende at Jesus sier "...og dere skal ha trengsel i ti dager...".

     

    I løpet av denne perioden gikk menigheten under jorden for ikke å bli tatt til fange. De underjordiske gravkamre som vi kaller "katakomber", finnes fremdeles i Roma.

     

    Det er bare to av de sju menighetene i Lille-Asia som ikke får alvorlige formaninger og domsord fra Herren. Vi skal legge merke til at det ikke er de som kaller seg rike og vellykkede det her er snakk om. Det er de fattigste og elendigste av dem som unngår Herrens strenge pekefinger. En var utpreget fattig (Smyrna) og den andre (Filadelfia) hadde som kjennetegn at den hadde "liten styrke". Det er altså den fattigste av dem vi nå står overfor - Smyrnamenigheten.

     

    Først kommer Herren til dem med en beskrivelse av seg selv. Han vil med det gjøre dem oppmerksom på hvem det er som våker over dem, og tar seg av dem. Vi glemmer så snart dette  - hvem som er vår Herre! Vi ser på oss selv, som om det berodde på det. Så må Han komme til oss og på ett eller annet vis få løftet vårt blikk høyere opp.

     

    Smyrnamenigheten, og ikke minst dens forstander trengte nok, nettopp p.g.a. dens åpenbare fattigdom, å bli minnet om Ham som er rik nok, ja, som har selve livet i sin hånd og gir det til hvem Han vil, som Han minner dem om her innledningsvis: "Dette sier den første og den siste, Han som var død og er blitt levende!"

     

    Tenk hvilket budskap bare dette er å få, for den som mer og mer blir klar over sin fattigdom!

     

    Men så sier Jesus noe her, Han åpenbarer for dem en virkelighet som de ikke uten videre kunne se, og som ved første blikk ser ut som et paradoks; - Han gjør dem oppmerksom på, at de er rike!

     

    Hvordan kan dette være mulig? Han stadfester jo at de er fattige, ja, Han kjenner til og vet om deres fattigdom, sier Han, - men så føyer Han til: "- men du er rik!"

     

    Du som i din fattigdom, - det kan være mangel på økonomiske midler, det kan være mangel på menneskelige ressurser, det kan være en knugende opplevelse av åndens fattigdom, - har tatt din tilflukt til Jesus, kjenner du løsningen på denne gåte? 

     

    De var uendelig rike i Smyrna, fordi de nettopp i sin fattigdom måtte ta sin tilflukt til Herren!Denne menigheten levde et rett liv innfor Gud. Alle forfølgelsene gjorde at de ble sterke i troen.

     

     

    4. BREVET TIL PERGAMUM

     

     

     

    "Og skriv til engelen for menigheten i Pergamum: Dette sier Han som har det tveeggede skarpe sverd: Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Og du holder fast ved mitt navn. Du fornektet ikke min tro, heller ikke i de dager da Antipas var mitt trofaste vitne, han som ble slått i hjel hos dere, der hvor Satan bor. Men jeg har noen få ting imot deg: Du har noen der som holder fast ved Bileams lære, han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn - å ete avgudsoffer og drive hor. Slik har også du noen som på samme vis holder fast ved nikolaittenes lære. Omvend deg! Ellers kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med min munns sverd. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit sten, og på stenen er et nytt navn skrevet som ingen kjenner uten den som får det." (Åpenbaringen 2:12-17)

     

    Sendebrevet til Pergamum taler om menighetens tid fra ca. 312 - 606 e.Kr.  I 312 skjedde keiser Konstantins omvendelse til kristendommen. Forfølgelsestiden ble avløst av en forførelsestid, der menigheten "inngikk ekteskap med staten".

     

    Da Konstantin gjorde kristendommen til statsreligion, benyttet han seg også av dette rent politisk. Han brukte ekteskapet mellom stat og kirke (inkludert innlemmelsen av kjetteriet fra den babylonske religionen) for å styrke keiserrikets enhet. Kristendommen ble antatt som statens religiøse grunnlag, og alle andre religioner (inkludert jødedommen) ble forbudt. Navnet Pergamum betyr forøvrig ekteskap. Menigheten havnet i det Jakob 4:4 advarte imot: "Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende".

    I kirkehistorien blir menigheten i Pergamum dermed et bilde på den troløse menigheten, som går på kompromiss med verden.

     

    Overfor denne menigheten presenterer Herren seg som "Han som har det tveeggede skarpe sverd!" Hva slags sverd det er tale om, det har vi vitnesbyrd fra Hebreerbrevets forfatter om:

     

    "For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd." (Hebreerne 4:12)

     

    Og som vi også ser av Johannes' møte med den herliggjorte Jesus på øya Patmos: en av Jesu egenskaper var det tveeggede, skarpe sverd som gikk ut av Hans munn. Han er i seg selv sannheten, og sannhetens ord går følgelig ut av Hans munn! I åpningssynet i kapittel 1 leser vi følgende:

     

    "I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av hans munn gikk det ut et tveegget, skarpt sverd..." (Åpenbaringen 1:18)

     

    Nettopp dette trengte denne menigheten å bli gjort særlig oppmerksom på, at Guds Ord er som et tveegget sverd, og at Jesus er dette Ordet ! Dette fordi de var særlig utsatt for en sekt og deres lære, nikolaittenes lære, som vi også hører om i forbindelse med Efesusmenigheten.

     

    Denne sektens lære var farlig for menigheten, da den stikk imot Guds ord, talte frihet for kjødets lyst, idet den hevdet at det kjødet foretok seg ikke kunne besmitte ånden og den enkeltes forhold til Gud og Hans frelse. Altså en "syndenes tillatelse", noe som faller hykleren i smak, han som gjerne vil fritas for syndens følger, men ikke for synden i seg selv. Men det som var særlig farlig i deres lære, var deres gnostisisme, - dette at det krevdes et bestemt indre lys, åpenbaring, for å forstå Guds vei rett, og at det bare var enkelte utvalgte som fikk dette, - noe som åpnet menigheten for "paver" og falske apostler.

     

    Nikolaittenes lære er beslektet med Bileam. Nikolaittene var en sekt som man mener ble oppkalt etter en diakon som heter Nikolaus. De lærte en falsk kristen frihet, der en ikke var så nøye med avgudsoffer og hor, og som hadde en falsk lære om kristent fellesskap. Dette begynte å gjøre seg gjeldende i Pergamum. Det var ikke bare eiendommer de skulle ha felles, men alt skulle de ha felles. De gikk så langt at de lærte at man kunne ha felles hustruer. Dette førte til hor, til synd mot det sjette bud. Bileams lære gikk nettopp ut på dette at når det ikke gikk å forbanne Israel, så gav han rådet til at man heller forføte dem med avgudsdyrkelse og hor.

     

    Pergamummenigheten framstår dermed som symbolet på den verdslige menighet.

     

    Vi leser også at menighetens omgivelser framstår som stedet hvor Satan har sin trone. Dette kan referere til det store Zevs-alteret som lå høyt over byen. Pergamum var også stedet for en offisiell kult med keisertilbedelse og et helbredelsessentrum assosiert med Asklepios tempel. Her drev de også med tilbedelse av den babylonske fruktbarhetsgudinnen Astarte.

     

    Menigheten var delt i denne perioden, og den fikk derfor beskjed om å omvende seg. Men omvendelsen kom aldri! Samarbeidet med staten ble bare sterkere. Derfor måtte Herren "flytte lysestaken bort" fra denne menigheten.

     

     

    5. BREVET TIL TYATIRA

     

     

     

    "Og skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, Han som har øyne som ildslue og føtter som skinnende kobber: Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og din tjeneste, din tro og tålmodighet, og dine siste gjerninger, som er flere enn de første. Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. Jeg gav henne tid til å omvende seg, men hun ville ikke omvende seg fra sitt horeliv. Se, jeg kaster henne på sykeseng. Og de som driver hor med henne, skal komme i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger. Hennes barn vil jeg rykke bort ved død. Og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av dere etter hans gjerninger. Men dere andre i Tyatira, alle de som ikke har denne lære og ikke kjenner Satans dybder, som de sier - til dere sier jeg: Jeg legger ikke noen annen byrde på dere. Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer. Den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over folkeslagene. Han skal styre dem med jernstav og knuse dem som leirkar, slik som også jeg har fått det av min Far. Og jeg vil gi ham morgenstjernen. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!" (Åpenbaringen 2:18-29)


    Sendebrevet til Tyatirataler om menighetens tid fra 606 - 1517. I 606 e.Kr. ble Romas biskop Bonifacius valgt til universell biskop. Med dette trådte pavedømmet i funksjon. En verdensvid kirke med Roma i sentrum har siden forført mange med innføring av hedenske skikker i kristendommen. Dette var en lang og svært mørk tid for Guds menighet.

     

    Vi legger merke til åpningshilsenen Jesus kommer med til denne menigheten: "Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som ildsluer og føtter som skinnende kobber..." (Åpenbaringen 2:18)

     

    Disse ordene fra Jesus, viser til følgende ord i åpningssynet i kapittel 1:

     

    "Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som en ildslue." (Åpenbaringen 1:14)

     

    Jesu øyne er som ildsluer, og de ser alt som foregår i Guds menighet!

     

    Også her i Tyatira var det først og fremst vranglære som truet menigheten, denne gang representert ved og gjennom kvinnen Jesabel, en selvutnevnt profetinne, som vi ser av Jesu ord: "hun som sier at hun er en profetinne." Men hennes gjerninger vitner imot henne: "som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer."

    Det "horeri" det tales om her er åpenbart et åndelig horeri, og vil da si å gi seg inn i hennes lære.

     

    Dette å gi seg av med falsk lære, og dermed begynne å dyrke andre guder, dvs. avguder, omtales stadig i Bibelen som åndelig hor, ekteskapsbrudd, utroskap. Slik ser vi det også når Babylon omtales i Åpenbaringsboken som "den store skjøgen" og "mor til skjøgene på jorden." Skjøgen Babylon representerer nettopp den falske religion.

     

    "Og han førte meg i ånden ut i ørkenen. Der så jeg en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, som var fullt av spottenavn. Dyret hadde sju hoder og ti horn. Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og smykket med gull og edelstener og perler. I sin hånd hadde hun et gullbeger, fullt av styggedommer og av hennes horelivs urenheter. På hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden. Jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod.Og jeg undret meg storlig da jeg så henne." (Åpenbaringen 17:3-6)

     

    Det er bemerkelsesverdig at Tyatira betyr gjentagne offer. Messeofferet, som er et av de viktigste og sentrale sakramenter i Den Katolske Kirke, er et offer hvor Jesu offer gjentas igjen og igjen. (Mer om dette i artikkelen: "Den Katolske kirkes vranglære"). 

     

    Det som var særlig ille i denne  menigheten, var at ikke bare virket Jesabel der med sin forførelse, men menigheten tålte henne!

    Muligens har menigheten innsett, at kostnadene ved et oppgjør med Jesabel og hennes tilhengere ville bli svært store, og så har man prøvd å komme unna med dette, å ikke støtte opp om henne aktivt, men har tålt hennes virksomhet.

     

    Denne menigheten får stor ros av Herren, idet Han sier; "Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og din tjeneste, din tro og tålmodighet, og dine siste gjerninger, som er flere enn de første."

     

    Men hva gagnet det egentlig, når de som ble vunnet for Herren ble ført inn i en menighet, hvor Jesabel fikk utøve sin virksomhet!

     

    Vi får virkelig åpenbart denne kjærlighet også i teksten her, ikke bare gjennom den omsorg for menigheten som vi møter i Jesu inngripen, men også i Hans kjærlighet til, og omsorg for, Jesabel! Denne kvinnen, som uten Herrens velsignelse eller gave, hadde tiltatt seg en profetinnerolle i menigheten, og brukte denne sin stilling til å forføre, og altså ved det slå i hjel Herrens tjenere;  om denne kvinnen sier Han: "Jeg gav henne tid til å omvende seg."

     

    Det vil altså si, at hun må ha blitt opplyst om sin synd, og så fått tilstrekkelig tid til å tenke seg om, - og i tillegg ha blitt gjort oppmerksom på muligheten for omvendelse og forlatelse! Alt dette ligger jo i Jesu ord her: "men hun ville ikke omvende seg fra sitt horeliv." Og så kommer dommen: "Se, jeg kaster henne på sykeseng."

     

    Merk deg det!   kommer dommen! Først etter at Herrens kall til omvendelse og tilgivelse er forkastet!

     

    Herren hadde altså imot denne menigheten at Jesabel fikk råde. Hun kalte seg selv for profetinne, men hun ledet sine til å drive hor og ete avgudsoffer. Dette er et bilde på Mariadyrkelsen og andre ritualer i Den Katolske Kirke.

     

    Men det var en splittet menighet dette, det var "andre i Tyatira, som ikke hadde denne lære"...."til dere sier jeg: Jeg legger ikke noen annen byrde på dere. Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer!"

     

    De blir gjort oppmerksomme på, at de har noe, og dette de har, det skal de holde fast på!

     

     

     

     

    6. BREVET TIL SARDES

     

     

     

    "Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier Han som har de sju Guds ånder og de sju stjerner: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død. Våkn opp, og styrk det andre som var i ferd med å dø. For jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud. Kom derfor i hu hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg! Dersom du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal slett ikke vite hvilken time jeg kommer over deg. Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det. Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!" (Åpenbaringen 3:1-6)

     

    Sendebrevet til Sardes taler om menighetens tid fra 1517 til 1750.  I 1517 hang Martin Luther de 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Med det startet reformasjonen, som også Calvin og Zwingly var foregangsmenn for. ”Sola Scriptura”, skriften alene, som ble understreket og førte til åndelig oppvåkning. Det samme ble sannheten om Rettferdiggjørelse ved troen alene, uavhengig av sakramentene. Men reformasjonen førte også etterhvert til mange navnkristne. Bemerkelsesverdig er det at navnet Sardes betyr de som unnslapp.

     

    Reformasjonen var et troverdig forsøk på å renske kirken fra falsk lære og avgudsdyrkelse. Mye godt skjedde i denne tiden, men reformasjonen gikk dessverre ikke langt nok. Etter hvert prøvde protestantene å inngå flere kompromiss med Den Katolske Kirke. Dette førte til at store deler av den protestantiske kirken sank ned i "navnekristendom". Derfor står det om den at den hadde et navn av at den levde, men i virkeligheten var den død. Resultatet ble at selv om reformasjonen ble gjennomført, så lå det både politiske og åndelige motiver bak som ikke var rene. Menigheten var fremdeles bundet av former og ritualer, og menigheten var fremdeles død, selv om den gav inntrykk av å være levende.

     

    Jesus presenterer seg her som "Han som har de sju Guds ånder og de sju stjerner". Hva de sju stjerner er, det har vi allerede fått forklaringen på: "De sju stjerner er engler for de sju menigheter." (Åpenbaringen 1:20) 

     

    Når det gjelder Sardesmenigheten, så er det her svikten og frafallet åpenbares: " jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud." Og vi får straks forklaringen på at Han ikke har funnet dem fullkomne for Gud: "Kom derfor i hu hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg!"

     

    De hadde falt i fra det de hadde blitt frelst og satt inn i samfunn med Gud ved! Vi har tidligere i gjennomgangen pekt på formaninger forskjellige steder i Skriften, om å holde fast ved det de hørte i begynnelsen, altså selve frelsesgrunnlaget.

     

    Derimot var det slett ikke noe å si på menighetens gjerninger i det ytre, dens virksomhet, det forstår vi av at den hadde navn av å leve! Men så åpenbares det tragiske og alvorlige, at alt dette som folket så, og som forårsaket at de betraktet denne menigheten som levende, det var bare et ytre skinn, et bedrag! Sannheten var stikk motsatt, nemlig døden! Når Herren, i motsetning til folket, så på denne menigheten, da så Han død!

     

    Vi må merke oss dette, at de menigheter som befinner seg i denne tilstand, de viser seg ytre sett som det motsatte av hva de i virkeligheten er. Her er snart for oss å bli lurt! Mens de menigheter som virkelig lever, de har navn av å være døde! Smyrna- og Filadelfiamenigheten, den fattige og den svake, de spottes av de rike og de sterke. Men de lever! Nettopp deres fattigdom og svakhet gjorde dem så avhengige av Jesus. Så var de rike, ikke som disse frafalne, i seg selv og på egne gjerninger, men i Ham!

     

    "Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine." Ja, så fantes de også der, selv om de var få. Jesus betegner dem som dem som ikke har sølt til klærne sine!

     

    Kan du tenke deg noe stort mer forsmedelig enn et voksent festkledd menneske som søler til sine klær, og så blir gående i disse tilsølte klærne, og søler dem mer og mer til! Det var Sardesmenighetens situasjon! De så det ikke selv, men nå er Han her som har øyensalven. Har du sølt til de klær du fikk i fødselen? Har du prøvd å legge noe til? Har du lagt over deg en kappe av noe eget i tillegg?

     

    Jesus betegner disse "få navn" i Sardes som verdige! Verdige til å gå med Ham i hvite klær! Det er slett ikke slik de føler seg disse, å nei, men det er slik de er

     

    Til sist kommer Jesus med ordene "Den som seirer....." Hva vil det si?

     

    Paulus beskriver også det godt: "Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen."(2 Timoteus 4:7).


    Det er altså, hva striden står om, å bevare troen! - eller rettere: - å bli bevart i troen. Det ser du gjennom alle hans brev, det er det han også kjemper for at menighetene og den enkelte troende skal oppnå. Hans seier består altså ikke i at han har fått utrettet mye for og i Guds rike, at han har vokst som kristen osv., men at han har blitt bevart og værende i det som han hørte ifra begynnelsen, det som ble ham til tro!

     

    Det er ingen annen måte å seire på for deg heller, enn at du blir værende i Hans seier!

     

     

     

    7. BREVET TIL FILADELFIA

     

     

     

    "Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, Han som har Davids nøkkel, Han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp: Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn. Se, jeg lar noen av Satans synagoge komme, de som kaller seg selv jøder og ikke er det, men lyver. Jeg vil gjøre det så at de skal komme og falle ned for dine føtter, og de skal forstå at jeg har elsket deg. Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg fri deg ut fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden. Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone. Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra. Og jeg vil skrive på ham min Guds navn, og navnet på min Guds stad - det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud - og mitt eget navn, det nye. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!" (Åpenbaringen 3:7-13)

    Sendebrevet til Filadelfia taler om menighetens tid fra ca. 1750 til cirka 1950. John Wesleyog George Whitefield sto fram som vekkelsesredskap og ble etterfulgt av William Carey som den moderne misjons far. Senere kom også menn som William Booth og frelsesarmeen. Vi fikk også menn som Jonathan Edwards, Charles Finney, Charles Spurgeonog DL Moody. Og fra omlag år 1905 fikk vi også en verdensomspennende pinsevekkelse. En åpnet dør for misjon ble det i denne tid og i kjølvannet av dette ble nytestamentlige menigheter ordnet preget av broderkjærlighet.

     

    Navnet Filadelfia betyr broderkjærlighet. Denne perioden var preget av vekkelsestider, og vi fikk en oppvåkning på mange sentrale sider i Guds Ord. Vi hadde metodistvekkelser, hellighetsvekkelser, baptistvekkelser og pinsevekkelser, samtidig som misjonen ble løftet fram.

     

    Vi merker oss at Jesus presenterer seg for denne menigheten som: "Den Hellige, Den Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp." (Åpenbaringen 3:7)

     

    Disse ordene må ses i sammenheng med følgende ord fra Jesus i åpningssynet i kapittel 1: "Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket." (Åpenbaringen 1:18)

     

    Jesus er Den Hellige. Han er også Den Sannferdige. Vandrer vi i renhet, hellighet og sannhet - så vandrer vi med Ham og slik som Ham! Han har også nøklene til døden og dødsriket. Han har makt til å lukke opp og lukke igjen.

    Dette er den andre av de to menighetene i Lille-Asia som kun får trøstens og oppmuntringens ord fra Herren. Den første, Smyrnamenigheten, stred og led under sin fattigdom, uten å se at nettopp den var årsaken til den rikdom de eide i Gud! Filadelfiamenigheten er som nevnt den andre som opplever å få bekreftet sin salighetsstand og Guds velbehag over seg, og dette er menigheten med liten styrke.

     

    Nettopp dette at de opplevde seg selv som lemmer på Kristi legeme med liten styrke, forårsaket at de klynget og klamret seg til Guds ord som de gjorde, det som Herren her beskriver slik: "du har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn!"

     

    Han taler ikke om en åpen dør, for det er denne døren inn til samfunn med Gud, ikke uten videre; - men om en åpnet dør! Det er en i utgangspunktet lukket dør, som nå er blitt åpnet. 

     

    Dette er en åpnet dør inn til samfunn med Faderen, for den som ikke har noen annen grunn å nærme seg Ham på. Hebreerbrevet beskriver denne dør så klart og fint: "Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen"(Hebreerne 10:19) Og Jesus selv sier det slik: "Jeg er døren!" (Johannes 10:9).

     

    Men dette taler også om noe mer. Paulus beskriver situasjonen i Efesus: "I Efesus blir jeg til pinse. For en dør er blitt åpnet for meg, stor og virksom."(1 Korinter 16:8-9) og i Troas: "Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, var det åpnet en dør for meg i Herren."(2 Korinter 2:12).

     

     

    Det er godt å bli trøstet av Herren! Dette fikk Filadelfiamenigheten høre: det var en åpnet dør for dem inn til Faderen, og også en åpnet dør for dem ut til mennesker og fjerne folkeslag som skulle bli frelst!

     

    Trenger vi å høre dette i dag? Eller er vi fornøyd i en situasjon, der vi helst burde gråte?

     

    Til sist kommer da løftene til den som holder fast på det han har: "Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra. Og jeg vil skrive på ham min Guds navn, og navnet på min Guds stad - det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud - og mitt eget navn, det nye!"

     

    Dette er forunderlige ting, men det som kort kan sies om det er, at du for evig og alltid skal befinne deg i Guds nærhet, i Hans tempel, med Guds navn, den hellige stads navn og Jesu navn, skrevet på deg, som segl på at du hører dem til!

     

    Det må være den høyeste salighet! Og løftet er gitt til den som i seg selv har liten styrke! Er det du?

     

     

    8. BREVET TIL LAODIKEA

     

     

     

    "Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier Han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød - og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være ikledd dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se. Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg! Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg. Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt meg med min Far på Hans trone. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!" (Åpenbaringen 3:14-22)

     

    Sendebrevet til Laodikea taler om menighetens tid fra ca. 1940 til Jesu gjenkomst. I denne tiden har demokratiet og folkestyrementaliteten vært fremtredende, istedenfor at Kristus har fått styre sin menighet. Bemerkelsesverdig er det at Laodikea betyr folkestyre.Dette er altså menigheten for folkets rettigheter. Det er en tid hvor lekfolket blir mer opplyst enn forkynnerne, og de ansetter og sparker pastorer og ledere som de selv vil. 

    Egentlig startet også laodikeaperioden på 1800-tallet, med sin liberale og meget negative bibelkritikk. Men dette har bare fått enda mere fritt spillerom i den senere tid. 

     

    Dette er selveste frafallskirken. Den  tror den har livet i Gud, men har faktisk aldri hatt det! Den er verken kald eller varm, men lunken. Det er ikke lenger Guds Ord som er utslagsgivende for denne kirkes lære, men de verdslige styresmaktene (staten), det verdslige og kompromissaktige presteskapet og det ugjenfødte folket. Disse vil kun bruke kirkens rammer og tradisjoner som et skalkeskjul for å leve ut sine egne lyster og rettferdiggjøre sin syndfulle livsstil.

     

    Vi merker oss at Jesus presenterer seg for denne menigheten som "Han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk." (Åpenbaringen 3:14)

     

    Disse ordene fra Jesus må ses i sammenheng med følgende ord fra åpningssynet i kapittel 1: "Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket." (Åpenbaringen 1:18)

     

    Jesus er opphavet til Guds skaperverk. Han er Amen, som vil si at det er Han som kan lukke opp og lukke igjen.

    Det var ennå håp for Laodikeamenigheten, det ser vi av at Jesus i det hele tatt oppsøker den og banker på døra. Likevel var den i ferd med å utvikle seg imot å bli Satans synagoge! Kan du tenke deg det? Denne så tilsynelatende vellykkede menighet, om en kun så på det ytre, så ville det bli oppfattet som et ondsinnet og djevelinspirert angrep på en sann Guds menighet, å antyde noe så alvorlig som å hevde at den nå var på vei ned i sluket, til å bli en del av selve Satans rike. Men den var virkelig det!


    Kan det gå så ille med en menighet? Ja, det kan det!

     

    Er det noen ting vi skal være særlig oppmerksomme på i dag, så er det Skriftens ord om de forførende ånder, luften er full av dem, og de finner sin plass også i Guds menighet!

    Men hvorfor var menigheten i Laodikea lunken i sin tro? Jo, de hadde en feil forståelse av sin egen situasjon. De sa "Jeg er rik, jeg har overflod og lider ingen nød".

    En kan jo bare tenke seg hvordan lederne i en slik menighet tenker....: "Nå er vi ferdige med å reise det nye kirkebygget. Gavene fortsetter å strømme inn. Vi har solid utdannelse og mange teologer her iblant oss. Vi har flere kor og en rekke musikanter. Alt er så flott og vellykket i vår menighet..."

    I dag er det mange menigheter som har redusert sine møter til sosiale sammenkomster. På søndag har de en kort gudstjeneste, med en kort tale (andakt), mye skrål og minimalt med bønn. Deretter spiser og drikker man under et falskt dekke av at dette skal være et fungerende kristent fellesskap! Men Guds Ord sier...:

    "Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd." (Romerne 14:17)

     

    Laodikeamenigheten var oppblåste. De var lullet inn i selvtilfredshet og toleranse. Dette fører igjen til likegyldighet. Og idag er det mye likegyldighet i Guds menighet. Likegyldighet mot synden, likegyldighet mot verdslighet og passivitet i forhold til det Gud taler til menigheten. Vi er kommet inn i en bekvemmelighet, hvor det ikke lenger passer seg å tale om synd og omvendelse. Vi vil ikke høre så mye om blod, kors og lidelse. Dermed bryr vi oss heller ikke så mye om å ta et oppgjør med synd, likegyldighet og verdslighet i vår midte!

     

    Men nå skal vi se på noe gledelig: Jesus kom ikke tomhendt til denne menigheten. Han hadde med seg store gaver, der Han sto og banket. Men Han kunne ikke gi dem disse, så lenge de var rike i egne øyne. De trengte å få salvet sine øyne så de kunne se riktig. Og de behøvde bare å be Ham om det, så skulle de få det de trengte!

     

    Jesus ber dem om å kjøpe av Ham, og dette er selve grunntanken i evangeliet: Bare hør: "Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!" (Jesaja 55:1).

     

    Han var kommet for å gi Laodikeerne noe, noe som de virkelig trengte!

     

     

     

    9. AVSLUTTNINGSORD

     

     

     

    Vi må ta med oss en viktig sak til her. Vi har sett på de respektive tidsperiodene som man mener at de syv sendebrevene henspelier mot. Men vi skal også merke oss at de tre første menighetene ikke nevner noe om Jesu gjenkomst. Men alle de 4 siste brevene gjentar dette: "Se, jeg kommer snart." Mange mener at dette kan henspeile mot den tanken at de 4 siste menighetene skildrer 4 ulike menighetstyper som vi vil finne i menighetens siste tid før Jesus kommer tilbake.

     

    Sendebrevene avslører at tre menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper vil prege menighetens siste tid. Som Paulus fikk avdekket hemmeligheten om menigheten, fikk Johannes på Patmos altså avdekket hemmeligheten om menighetens tid på jorden.... 

     

  • Endetidstegn i vår tid

     
     
     
     
    INNLEDNING
     
     
    Når kommer Jesus igjen? Kan Jesus komme og hente sin brud og menighet når som helst? Er vi den siste generasjonen som lever her nede før Jesus kommer?
     
    Dette er spørsmål som stadig flere kristne stiller seg i den tid vi lever i. Vi vet at vi har aldri vært nærmere enden enn nå, og vi ser også mye som hender rundt oss, både politisk, økonomisk og på det åndelige plan. Enkelte hendelser synes også å stemme med eldgamle profetier i Bibelen, som beskriver endens tid.
     
    Det er derfor viktig at vi som forkynner Guds Ord, kan gå ut og gi svar på mange av de spørsmål som folk sitter med. Riktignok sier Jesus at ingen kjenner dagen eller timen for Hans komme. Vi kan altså ikke nøyaktig si tidspunktet når Han skal komme. Dette er det kun Faderen som vet.
     
     "Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far." (Matteus 24:36)
     
    Men samtidig ser vi at Jesus også maner oss til å lære oss å tyde tidens tegn:
     
    "Men han svarte og sa til dem: Om kvelden sier dere : Det blir godvær for himmelen er rød. Og om morgenen: I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde!" (Matteus 16:2-3)
     
    Det er mange profetiske tegn i Guds Ord, som beskriver hvordan verden vil være i de siste dager. Jeg har plukket ut 12 slike profetiske tegn fra Skriften. Jeg tror at når den tid kommer at vi får se alle disse 12 tegnene oppfylt i en generasjon, så vil også den generasjonen få oppleve denne tidsalders ende!
     
    La oss se litt nærmere på disse 12 endetidstegnene:
     

    1. Israels gjenfødelse...

    2. Jødene skal vende hjem til Israel...

    3. Jerusalem ikke lenger under hedningenes kontroll...

    4. Tider med forførelse...

    5. Hungersnød og epidemier...

    6. Jordskjelv og naturkatastrofer...

    7. Kriger og rykter om krig...

    8. Kunnskapseksplosjonen...

    9. Direkte global kommunikasjon...

    10.Som det var på Noas dager…

    11. Det pengeløse samfunn...

    12. Den siste store vekkelsen...

     

     

    1. ISRAELS GJENFØDELSE

     

    "Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren. Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer." (Matteus 24:32-34)

     

    "Og han sa en lignelse til dem: Se på Fikentreet og alle trær. Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere selv at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær. Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før det er skjedd alt sammen." (Lukas 21:29-32)

     

    Det er liten tvil om at det fikentre som Jesus snakker om her, er Israel. I Bibelen er faktisk fikentreet brukt flere ganger som et symbol på Israel. Vi kan ta med oss noen av skriftstedene.

     

    I Jeremia kapittel 8 profeterer Jeremia om de følger som Israels frafall skal få. Midt i kapittelet får vi følgende uttalelse, om fikentreet:

     

    "Jeg vil høste dem inn, sier Herren. Det er ingen druer på vintreet og ingen fikener på fikentreet, og bladene er visne. Og jeg vil overgi dem til folk som kommer imot dem." (Jeremia 8:13)

     

    Så har vi en fortelling fra Jeremia kapittel 24. Her får profeten se et syn. Han ser to kurver med fikener. Den ene inneholder gode fikener, og er et bilde på de bortførte i Babel. De skal omvende seg og komme tilbake til sitt land. Den andre kurven inneholder dårlige fikener, og er et bilde på kong Sidkia og den del av folket som var igjen i landet og flyktet til Egypt. De skulle bli ødelagt. 

     

    Her er det ingen tvil om at begge kurvene bar frukt fra det samme fikentre - Israel. Jeg anbefaler deg å lese hele kapittelet.

     

    Men her taler altså Jesus om Fikentreet som skulle blomstre. Hedningenes tid nærmer seg slutten, fikentreet som ble antatt å være død, skulle plutselig vise tegn til liv, ved å produsere friske grener og grønne blader. Dette taler om opprettelsen av Staten Israel, den 14. mai 1948.

     

     

    Jesus ber oss se på fikentreet og de andre trær. Det er interessant å se at etter at Israel gjenoppsto som nasjon, så har en rekke kolonistater og nasjoner fått sin frihet. Om vi skulle se på et verdensatlas fra rett etter siste verdenskrig, ville vi finne land som: Sovjetunionen, Jugoslavia, Belgisk Kongo, Fransk Algerie, Britiske Rhodesia osv. Hele Afrika, bortsett fra Etiopia, var under ulike stormakter. Tilmed et så stort land som India var under Britisk herredømme. Nå har alle disse landene fått sin frihet og selvstendighet. Disse er de andre trær som Jesus taler om.  

     

    Legg merke til enda en ting som Jesus sier her: "...denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer." (vers 34).  Det greske ordet, som Martin Luther oversatte til tysk som rase/slekt, er "genea", som betyr generasjon. 

     

    Dette betyr at den generasjonen som opplever og ser det som Jesus taler om her, nemlig at fikentreet og de andre trær blomstrer, skal oppleve at Jesus kommer tilbake! Denne generasjonen skal ikke forgå, men leve når Jesus kommer tibake for å hente sin brud. Nå er det 69 år siden Israel gjenoppsto som nasjon. Og denne generasjonen skulle slett ikke forgå før alt har skjedd!

     

    Det er altså mye som tyder på at dagens generasjon er den siste før Jesus kommer!

     

    Også Jesaja taler om Israels gjenfødelse som et endetidstegn:

    "Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på en dag, eller blir et folk født på én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner. Skulle jeg åpne morslivet og ikke la barnet bli født? sier Herren. Eller skulle jeg som lar barnet bli født, lukke morslivet igjen? sier din Gud. Gled dere med Jerusalem og juble over henne, alle dere som elsker henne! Fryd dere, ja, fryd dere dere med henne, alle dere som sørger over henne!"  (Jesaja 66:8-10)

     

    Staten Israel ble gjenfødt på en dag, den 14. mai 1948.

    "På den dag vil jeg reise opp igjen Davids falne hytte. Jeg vil mure igjen dens revner og reise opp det som er nedbrutt av den. Jeg vil bygge den opp igjen som i gamle dager, slik at de får ta i eie det som er tilbake av Edom, og alle de hedningefolk som kalles ved mitt navn, sier Herren, han som gjør dette. Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløyer, skal nå igjen den som høster, og den som tråkker vindruer, skal nå igjen den som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over. Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap. De skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bo der og plante vingårder og drikke deres vin, og de skal dyrke opp hager og ete deres frukt. Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud." (Amos 9:11-15)

     

     

     

    2. JØDENE SKAL VENDE HJEM TIL ISRAEL

     

     

    "Se derfor skal dager komme, sier Herren, da en ikke mer skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt! - men: Så sant Herren lever, som førte Israels hus og ætt og lot dem komme fra et land i nord og fra alle de land jeg hadde drevet dem bort til! Og de skal bo i sitt land." (Jeremia 23:7-8) 


    Profetiene forteller oss ikke bare hva som vil skje i framtiden, men viser oss også prosessen som får det til å skje. Profeten Jeremia gir oss flere ordbilder som illustrerer prosessen når Gud samler Israel i endens tid. I kapittel 16 proklamerer profeten det som er blitt kjent i vår generasjon som Exodus II. Jeremia erklærer at Eksodus II vil fullstendig overskygge den opprinnelige exodus, da Israel dro ut av Egypt under Mose lederskap.

     

    "Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mer skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt! - men det skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de land som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg gav deres fedre. Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem. Deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene." (Jeremia 16:14-16)

     

    Denne sterke profeti ble ført i pennen av en av Israels mest annerkjente og største profeter - Jeremia. I mer enn tre tusen år har jødene feiret utgangen fra trelldommen i Egypt, under ledelse av Moses. De har hele tiden betraktet den som den sørste begivenhet i deres historie. Likevel erklærer Jeremia at det kommer en ny eksodus (= utgang), som vil være så stor at den vil få den første eksodus til å blekne.

     

    Jeremia sier at folket skal komme fra "landet i nord", som må vise til Russland. I Bibelen blir alle retninger angitt med Jerusalem som utgangspunkt. I Guds tanke er Jerusalem verdens midtpunkt. 

     

    Men Jeremia utvider sin profeti til å gjelde "alle de landene Han hadde drevet dem bort til." Og dette har vi i sannhet sett skje, både før og etter opprettelsen av staten Israel. Millioner av jøder har vendt tilbake til landet hvor de har sine røtter, og bare fra Russland mener man at over 2 millioner jøder har vendt hjem til det lovede land! I tillegg har mange kommet fra USA og Europa. Også mange etiopiske jøder har emigrert til Israel. Dette oppfyller det profetiske ordet fra Jesaja 43:

     

    "Frykt ikke! Jeg er med deg. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle deg. Jeg vil si til Norden: Gi dem hit! - og til Syden: Hold dem ikke tilbake! La mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende." (Jesaja 43:5-6)

     

    Av sammenhengen i kapittel 43, ser vi klart at det er Israels samling det tales om her. Guds mektige hånd fortsetter å samle sin øyensten til landet som ble gitt til Abraham og hans etterkommere for 4000 år siden!

     

    La oss se en gang til på vers 16 i Jeremia 16:

     

    "Se, jeg skal sende bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem. Deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug, og ut fra bergkløftene."

     

    Dette verset viser oss at det positive kommer før det negative. Nåde og barmhjertighet kommer først, så lidelse og forfølgelse. 

     

    Først sendte Gud fiskere til Israel. Dette var sionistene, med menn som Theodor Herzl og Chaim Weissmann i spissen. De kalte jødene fra fra Europa og resten av verden til å komme til Midt-Østen for å etablere den jødiske staten. Jødene ble oppfordret til å bryte opp og reise mens det ennå var tid. Situasjonen for jødene i Europa ville bare bli verre, ikke bedre.

     

    En fisker er en som lokker til seg byttet ved hjelp av agn. Herzl og de andre sionistene var Guds fiskere, som kalte Abrahams sønner og døtre hjem til sitt land.

     

    Så kom jegerne...

     

    En jeger er en som jager sitt bytte med makt og frykt. Ingen kunne forutse den forferdelse og gru som Holocaust brakte med seg. Med makt og frykt jaget Hitler og nazistene det jødiske folket tilbake til det eneste hjemmet Gud noen gang hadde tiltenkt jødene - Israel.

     

     

     

    3. JERUSALEM IKKE LENGER UNDER HEDNINGENES KONTROLL

     

     

    "...og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende." (Lukas 21:24)

     

    I løpet av seks dager, fra 5 juni til 10 juni 1967 ble Jerusalem befridd, og byen ble forenet under Israelsk kontroll. Nå kunne jødene igjen komme til den hellige tempelmuren (Klagemuren) for å be.

     

    Det er mye man kunne nevne i forbindelse med seksdagers-krigen, men det viktigste er at denne profetien om Jerusalem ble delvis oppfylt. I 1948 tapte jødene krigen mot beduinerne (Jordan) slik at gamlebyen i Jerusalem (Øst-Jerusalem) ble under Jordansk styre.

     

    Under seksdagerskrigen tok jødene tilbake gamlebyen, men Tempelplassen kom ikke under jødisk herredømme. Tiden var ikke kommet enda. Nå er det bare den plassen igjen. Betegnelsen hedning her betyr ganske enkelt "de fremmede". Med andre ord, alle stammer og folkeslag og stammer utenom Israels tolv stammer. Det er allerede planer og forberedelser til at Tempelplassen skal bli tilgjengelig for jødene, og at Templet skal bygges.

     

    Man kan dermed si at denne profetien kun er delvis oppfylt. Jerusalem kom på jødenes hender i 1967, men fortsatt står den muslimske Klippemoskeen på Tempelplassen. Men her går vi nok sterke profetiske tider i møte!

     

     

     

    4. TIDER MED FORFØRELSE

     

     

    "Om noen da sier til dere: Se, her er Messias, eller der, så tro det ikke! For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. Se, jeg har sagt dere det på forhånd. Om de altså sier til dere: Se, han er ute i ørkenen! - så gå ikke dit ut. Eller: Han er i rommene der inne! - så tro det ikke. For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være." (Matteus 24:23-27)

     

    Jesus advarte mot falske messiaser. Han sa flere skulle reise seg i de siste dager og at de skulle opptre som den ekte Messias. De kom til å gjøre krav på å være verdens frelser. Jesus sa at de mange falske messiaser som skulle komme ved tidens ende, var et tegn på at han snart kommer igjen.

     

    Også Paulus advarer de kristne mot falske profeter. De forkynner en Jesus som ikke er den vi møter i Bibelen. 

    ”"Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den opprinnelige og rene hengivenhet til Kristus. For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot.”" (2 Korinter 11:3-4)

     

    Hvem tjener egentlig de som følger falske messiaser? Bibelen sier rett ut at man blir en etterfølger av den onde - Satan!

    "Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler. Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Da er det ikke merkelig at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.”" (2 Korinter 11:13-15) 

     

    "Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennmerket i sin egen samvittighet. Disse forbyr å gifte seg og påbyr å avholde seg fra visse slag mat, enda Gud har skapt den til å bli tatt imot med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne." (1 Timoteus 4:1-3)

     

    Det tragiske er at de som følger falske messiaser tror oppriktig at de følger den sanne Kristus! På tragisk vis tror de at de aktivt utfører Hans vilje. Jesus sier dette rett ut. 

     

    "”Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!”" (Matteus 7:22-23)

     

    Dette betyr slett ikke at det er galt å helbrede syke, drive ut onde ånder eller gjøre andre mektige gjerninger i Jesu navn! Tvert imot! Men poenget her er at disse ville fremheve seg selv gjennom disse gjerningene. Det er også slik at det hjelper ingenting med nådegaver og mektige gjerninger, dersom man ikke har kjærlighet!

     

    "Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet." (1 Korinter 13:1-1)

     

    I løpet av de siste 150 år har det dukket opp mange nye sekter og villfarende lærdommer. Dette er lærdommer som fornekter at Krisus er Gud kommet i kjød, eller man fornekter jomfrufødselen, eller man fornekter treenigheten. Andre hevder at Jesus og engelen Mikael er en og samme person. Andre fornekter læren om en evig fortapelse i helvete, og sier at de ugudelige skal bli tilintetgjort. Andre igjen, lærer at mennesket er små guder, eller at Kristus er vår indre bevisthet.

     

    Sekter som kan nevnes her, er: New Age, Gnostisisme, Okkultisme, Mormonere, Jehovas Vitner, Adventister, Jesus Alene, Christian Science, Bahai, Scientologi.... Her kunne nok listen rommet mye mer, men dette er noe av de mest kjente villfarelsene i vår tid.

     

    Det er også et annet forhold som jeg vil peke på her, som er meget skremmende! Jeg ser nemlig en tendens som er på frammasj blant evangeliske kristne. Nemlig å omtale kjente predikanter som "salvede" menn og kvinner. Jeg skal vise ut fra Skriften hvorfor vi bør være på vakt mot å bruke en slik benevnelse.

     

    I Det Nye Testamente leser vi tre ganger om en "åndelig salvelse" over de troende. Vi kan se på de tre skriftstedene:

    "Men han som binder både oss og dere fast til Kristus, og som har salvet oss, det er Gud." (2 Korinter 1:21)

    "Og dere har salvelse av Den Hellige og vet alt." (1 Johannes 2:20)

     

    "Og den salvelsen som dere fikk av ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i ham, slik som den lærte dere." (1 Johannes 2:27)

     

    Disse skriftstedene taler om en generell salvelse, som er Den Hellige Ånd i oss! Intet mer og intet mindre enn det.

    Derfor blir jeg på vakt når man begynner å tale om enkelte predikanter og Herrens tjenere som "spesielt salvede menn" (eller kvinner). 

     

    Navnet og tittelen Messias (eller Kristus på gresk) betyr jo rett ut: Den Salvede!

     

    Dermed blir det å kalle seg for spesielt salvet, det samme som å si at man er Messias! Å være den salvede predikant blir da det samme som å være Kristus!

     

    I Matteus 24:5 sier Jesus egentlig at mange skal komme i Hans navn og si: "Jeg er den salvede..."

     

    Her er det grunn til å spørre seg hvorfor enkelte verdenskjente forkynnere er veldig opptatt av å promotere at de er "den salvede"? Hvorfor tar man en messiastittel og anvender den på seg selv?

     

    Det er i hvert fall ingen tvil om at forførende sekter og lærdommer har aksellerert veldig i løpet av de siste 100 - 150 år, og det dukker stadig opp nye. Dette er helt klart et endetidstegn!

     

     

     

    5. HUNGERSNØD OG EPIDEMIER

     

    a) Hungersnød og sultekatastrofer

    "Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der." (Matteus 24:7)

    Sult er en forferdelig konsekvens av fattigdom og nød. Å være sulten er lite godt, det vet de fleste av oss. Derimot er den sulten som fattige opplever enda verre, langvarende og vanskelig å tilfredsstille. Alt for mange sulter her på jorda. Det er ikke på grunn av mangel på mat, men på grunn av skjev fordeling av ressurser. 

    • Over 1 milliard mennesker sulter. Det er mere enn hvert sjette menneske på jorden. Det tilsvarer mer enn befolkningen i USA, Canada og EU-landene til sammen.

    • 24.000 mennesker dør hver dag på grunn av sult.

    • Hvert femte sekund dør et barn under fem år av sult- eller feilernæring.

    • Sult rammer især u-landene. De verst rammede områdene finner vi i Afrika sør for Sahara og i Sørasia.

    • Undervektige barn er i nesten dobbelt så stor fare for å dø av smitsomme sykdommer som mere velernærte barn.

    • Sult fører til utmattelse, mangel på initiativ, nedsatt intelligens, ulike handicap og nedsatt immunforsvar.

    • Når mange mennesker sulter, skyldes det ikke at det er mangel på mat i verden, men at maten fordeles meget skjevt. Der er mat nok i verden til å mette alle jordens mennesker.

    • 1/4 av alle barn i utviklingsland (land som Sudan, Nigeria, Haiti etc.) er underernærte.

    Men har det ikke vært sult og hungersnød også i tidligere tider, spør du kanskje? Joda, det har det. I årene 1315 - 1317 var det en fryktelig hungsrsnød i Europa. Irland opplevde en kraftig hungersød i årene 1845 - 1849. Også her i Norge hadde vi hungersnød i årene 1708 - 1709 og 1808 - 1809, som følge av uår.

    Likevel har dette med hungersnød og sultedød blitt et endetidsfenomen. I tidligere tider var det ikke så mye folk på kloden, og det var heller ikke slik at enkelte folkeslag ble påført hungersnød fordi andre folkeslag stjal deres land og ressurser.

    I vår tid har vi statistikk som viser at i årene 1984-85 har en omfattende tørkekatastrofe medført at omlag en million mennesker mistet livet på Afrikas horn. Tørken rammet spesielt Etiopia og Eritrea. I 2011 manglet mer enn 10 millioner mennesker mat i det samme området, og flere titusener døde. I tillegg har vi hatt enorme sultekatastrofer i Tsjad, Sør Sudan, Somalia og Zimbabwe. 

     

    b) Aids og andre epidemier

    I kjølvannet av sult og hungersnød følger sykdommer og epidemier. I Afrikanske land har hele landsbysamfunn blitt helt utslettet av Aids og andre sykdommer. Mange barn vokser opp uten foreldre i områder hvor aids og andre epidemier har utryddet hele foreldregenerasjonen. 

    Guds Ord forteller oss at sykdom, pest og epidemier vil kjennetegne endens tid. I dag ser vi at sykdommer og pestepidemier er svært utbredt i fattige deler av verden, slik som i Afrika og Sør-Asia. Når vi i dag snakker om sykdom og pest, er det spesielt AIDS-viruset vi tenker på. I Afrikanske land har hele samfunn blitt utryddet av Aids.

    Manger barn vokser opp uten foreldre, fordi Aids har utryddet hele foreldregenerasjonen! Millioner av mennesker i Afrika har blitt utslettet pga Aids. I deler av Afrika trues halve befolkningen med døden pga sykdommen!

    Dette er helt klare endetidstegn...

      

     

    6. JORDSKJELV OG NATURKATASTROFER

     

    a) Jordskjelv

    "Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der." (Matteus 24:7)

     

    Jordskjelvobservatoriet i Strasbourg i Frankrike har satt opp en tabell over jordskjelv, og det har skriftlige bevis for målinger tatt jelt tilbake tl det trettende århundre. Det viser følgende:

    - i det trettende århundre:              84 skjelv

    - i det fjortende århundre:           115 skjelv

    - i det femtende århundre:          137 skjelv

    - i det sekstende århundre:         174 skjelv

    - i det syttende århundre:           258 skjelv

    - i det attende århundre:             378 skjelv

    - i det nittende århundre:           640 skjelv

    - i det tyvende århundre:         2400 skjelv!

    Vi kan også se på en statistikk som viser antall kraftige jordskjelv, med styrke på over 7,2 på Richters skala. Statistikken viser antall per tiår:

    Tidsrom                   Jordskjelvhyppighet
                                  (Antall jordskjelv over 7,2 pr tiår:)
    Før 1900                           1
    1900-1949                        3
    1950-1959 9 1960-1969 13 1970-1979 56 1980-1989 74 1990-2000 125

    Mange hevder at jordskjelv og naturkatastrofer alltid har vært en del av vår historie og derfor er det helt normalt. Joda, det er sant at vi også i tidligere tider har hatt kraftige jordskjelv og store katastrofer, men ikke så intenst og ikke i en så stor skala. Statistikken taler klart og tydelig, at naturkatastrofer er økende, og i stor skala.

    US Geological Suvrvey sier at siden 1990 har totalt antall jordskjelv registrert av forskere rundt om i verden vært stadig økende. I 2004 var det nesten dobbelt så mange som i 1990. 

     

    Flere eksempler på jordskjelv bare fra vinteren og våren 2011:

    • 11 mars 2011 - Japan: Japan rystet av jordskjelv som målte 9,0 på Richters skala og tsunami feiet kysten. Ifølge seismologer er dette et av de største jordskjelv i japansk historie. Det er også det fjerde største jordskjelvet i moderne historie.
    • 10 mars 2011 - Kina: Jordskjelv som målte 5,4 på Richters skala traff sørvest-Kina nær grensen til Burma.
    • 9 mars 2011 - Japan: I nordøst Japan slo et jordskjelv med styrke 7,2 på Richters skala. 
    • 3 juni 2011 - Chile: I den nordlige delen av Chile jordskjelv rammet et jordskjelv med styrke på 6,3 på Richters skala. 
    • 22 februar 2011 - New Zealand: Et kraftig og sterkt jordskjelv i Christchurch, New Zealand. Et av de mest ødeleggende jordskjelv i historien.
    • 11 februar 2011 - Chile: Et jordskjelv med styrke syv på Richters skala, traff den sentrale delen av Chile. Skjelvet rystet hovedstaden Santiago de Chile.
    • 2 april 2011 - India, Burma: Et jordskjelv som målte 6,4 på Richters skala rammet India-Burma grensen. 
    • 30 januar 2011 - Ungarn: Et jordskjelv som rammet det sørlige Slovakia og Ungarn. Veggene sprakk i flere hus.

    De 4 største jordskjelvene i moderne tid - og de eneste som har målt mer enn 9,0 eller mer på Richters skala var:
    • Jordskjelvet i Chile 22. mai 1960 (målt til 9,5)
    • Jordskjelvet i Alaska på langfredag 27. mars 1964 (målt til 9,2)
    • Jordskjelvet i Indiahavet 26. desember 2004 (målt til 9,1)
    • Jordskjelvet ved Töhoku i Japan 11. mars 2011 (målt til 9,0)
     
     
    b) Forurensning
     
    Bibelen taler også om at vi i endens tid til få store forurensninger både på land, i havet og i luften. Disse miljøforstyrrelsene skyldes den intense industibyggingen vi har hatt i de vestlige og industrialiserte landene. Vi har ikke tatt hensyn til naturen, men kun utnyttet den.
     
    De forskjellige avfallsprodukter som blir igjen etter vareproduksjon har vi ført tilbake til naturen, som verken er istand til å nyttiggjøre seg av disse, eller å bryte dem ned.
     
    I dag er flere av de store elvene og deler av havene forurenset pga dette utslippet. Store skogsområder er også ødelagt. Og all den forurensning vi ser rundt omkring oss, vil bare komme til å øke i tiden som kommer.
     
    Forskere og vitenskapsmenn sier at vi nå har bare noen få år på oss til å stoppe denne utviklingen, før det er for sent! Dersom vi ikke greier dette, går vi imot en økologisk katastrofe, som ingen kan redde oss fra.
     
     
     
    c) Drivhuseffekten
     
    Et av de største problem vi står overfor i dag, er den såkalte "drivhuseffekten". På grunn av at industrien slipper store mengder karbondioksyd (CO2) i lufta, legger dette seg som et isolerende teppe i atmosfæren rundt jorden. Dette fører til at verken varjordvarmen eller varmen fra solen slipper ut av atmosfæren, men blir istedet liggende som et varmluftteppe rundt jorden, og hindrer dermed den naturlige avkjølingen av jorden.
     
    Dette fører til at temperaturen stiger og vi får et varmere og fuktigere klima. Dette får igjen isen til å smelte i arktiske strøk, slik at vannstanden i havet stiger. Vitenskapsmenn varsler at innen år 2030 kan vannstanden i havet komme til å stige med over en meter!
     
     
     
    d) Ozon-laget
     
    På grunn av det store utslippet av ulike gasser i verden, har vi også ødelagt deler av Ozonlaget rundt jorden. Ozonlaget skal beskytte både mennesker, dyr og planter mot de ultafiolette strålene som kommer fra Solen. Men nå trenger disse strålene igjennom mer og mer, og volder skade.
     
    Ødeleggelsen av Ozonlaget peker fram mot Åpenbaringsbokens profetier om at Solen skal brenne menneskene i stor hete.
     
     
     
     
    7. KRIGER OG RYKTER OM KRIG
     
     
     "Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike....." (Matteus 24:6-7)
     
    Kriger er noe som har fulgt menneskeheten gjennom hele dens historie. Krig er nemlig "det fallne menneskes kjennetegn".
     
     Til tross for atvi alltid har hatt kriger opp gjennom historien, har det likevel aldri vært så mange som i det århundret vi la bok oss for noen år siden. I det 20 århundre har over 140 millioner mennesker mistet livet i krig! Vi hadde 2 store verdenskriger i første del av århundret, men også etter den 2. verdenskrig var det mer enn 400 ulike kriger og konflikter i verden, fram til årtusenskiftet.
     
    I dette århundret har det heller ikke blitt stort bedre. Nye tall fra konfliktdatabasen ved Uppsala universitet viser en oppgang i verdens konflikter på nesten en firedel siden 2003. Året 2003 var det året med færrest væpnede konflikter i verden siden 1970. Etter det har antallet økt med nesten en fjerdedel, i følge Uppsala universitets årlige konfliktoppdatering. I 2008 var det 36 aktive konflikter i 26 land, og den største økningen siden 2003 var i Afrika.

    Den nye årtusenets første tiår har altså vært preget av angrepene mot World Trade Centre i New York, og Pentagon i Washington 11. september 2001. Det er lett å drømme, men verden ville vært et så mye bedre sted dersom de 19 flykaprerne hadde blitt arrestert før de fikk begå sine ugjerninger. Nøyaktig hvilken effekt «krigen mot terror» har hatt på det internasjonale konfliktbildet, er selvsagt umulig å si. 

    Hver dag, hele året, blir mellom 25 til 30 mennesker drept i en væpnet konflikt. Flere hundre blir såret og millioner befinner seg på flukt. For tiden pågår over 35 aktive konflikter i nærmere 40 land. De fleste i Afrika og Asia. Hvorfor er det så vanskelig å lage fred? Er det fordi det ikke går å stifte fred uten å invitere Fredsfyrsten i prosessen?

     

     

    8. KUNNSKAPSEKSPLOSJONEN

     

    "Og du, Daniel: Gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal bli stor." (Daniel 12:4) 

     

    a) Medisin og legevitenskap

     Det 20. århundre har vært kjennetegnet av rask teknologisk utvikling og kunnskapseksplosjon. Innenfor medisinen har legemiddelindustrien ledet an i en suksessfull jakt på stadig nye medikamenter med bedre effekt og færre bivirkninger. Denne utviklingen har medført at stadig nye sykdommer og plager kan behandles, med tilhørende redusert lidelse og økt funksjonsnivå for mange pasienter.

    I dag er det også mulig å tranplantere organer fra et menneske til et annet. Både hjerte, lunge, nyrer, blodårer, muskler og sener kan man transplantere. I tillegg til dette lages det avanserte datastyrte proteser som fungerer så bra at de kan hjelpe en person uten føtter til å gå, eller en person uten hender til å skrive og gripe ting.

     

     

    b) Bilen

    Den moderne bilen har sitt opphav i eksperimenter med dampdrevne kjøretøyer på 1700-tallet. Franske Nicolas-Joseph Cugnot (17251804) bygde en i 1769 som kunne nå hastigheter opp mot 6 km/t. I 1771 bygde han en til, så rask at han mistet kontrollen og kjørte inn i en vegg og skapte verdens første bilulykke.

    Dampdrevne vogner hadde en viss popularitet i Storbritannia, inntil en lov som krevde at de skulle ha en mann med rødt flagg gående foran vogna ble innført. Dette var upraktisk og uøkonomisk, og gjorde at britene konsentrerte seg om å utvikle jernbanen i stedet for.

    Det var den interne forbrenningsmotoren som gjorde det praktisk med selvdrevne kjøretøyer. Den tyske oppfinneren Carl Benz fikk ferdig en bensindrevet bil 3. juli 1886 i Mannheim, Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach nesten samtidig i Stuttgart og østerrikeren Siegfried Marcus i Wien.

    De ytre trekk på bilene i begynnelsen av det 20. århundre er ganske forskjellige fra hundre år tidligere. Før hadde man store hjul for å kompensere for dårlige veier, bilene var høye og ikke strømlinjeformede og ofte var de ikke helt innelukket en gang. Utvendig montert radiator, skjermer over hjulene og brede stigbrett var også karakteristiske kjennetegn.

    Like før 1900 begynte masseproduksjon av biler i Frankrike og USA. Det første selskapet startet for å utelukkende bygge biler var franske Panhard et Levassor i 1889, og to år senere fulgte Peugeot etter. I USA stiftet Duryea-brødrene en bilfabrikk i 1893, men det ble Oldsmobile som dominerte på den tiden der. De hadde produksjonen i gang i 1902. Innen året så produserte Cadillac (startet av Henry Ford Company), Winton og Ford biler i tusentall.

    Henry Ford (født 30. juli 1863, død 7. april 1947) var grunnleggeren av Ford Motor Company og en av de første som benyttet seg av samlebånd som produksjonsmetode for å lage rimelige biler. Denne metoden revolusjonerte ikke bare industriell produksjon, men hadde også enorm innflytelse på moderne kultur i denne perioden som mange sosialteoretikere kaller «fordismen».

    Etter andre verdenskrig tok masseproduksjonen helt over. Billige biler som Volkswagen «Boble» og Fiat 500 gjorde bilen til allemannseie i den industrialiserte verden. Dette hadde store konsekvenser for folks mobilitet, og forandret utseendet på byene vesentlig. I stedet for at arbeiderne måtte bo i nærheten av fabrikkene og kontorene, så ble disse samlet der det var hensiktsmessig, og folk bodde i de nye forstedene.

    En rekke tekniske løsninger som ble vanlige på 1960- og 1970-tallet er med oss fremdeles: Selvbærende karosseri, tverrstilt motor med overliggende kamaksler og elektronisk tenning, montert framme i bilen og med drift på framhjulene, uavhengig hjuloppheng, klimaanlegg og trepunkts sikkerhetsbelter. Der hvor bilreklamen i tidligere år la vekt på tekniske finesser, fremstilles bilen i dag som et tilbehør til kjøperens livsstil.

    Fra oljekrisen1970-tallet og fram til i dag har bilbruken fått stadig mer kritikk. Kritikken går blant annet på energibruk, lokal og global forurensning og ulemper for lokalmiljøet i byene. Bilfabrikanter i dag er nødt til å framheve bilenes miljømessige fortrinn i tillegg til andre kvaliteter.

    Statistikker hevder at det finnes omlag en milliard biler i verden i dag!

     

     

    c) Luftfart

    Den 17 desember 1903 gjennomførte de amerikanske brødrene Wilbur og Orville Wright historiens første bemannede flygning med en motorisert flygemaskin. Tidligere hadde pionerer som blant andre Otto Lilienthal eksperimentert med glidefly, og det var ved systematiske studier av flypionerenes resultater, at Wright-brødrenes fly ble en suksess.

    De første tjue årene hadde flyene alltid to eller flere sett med vinger (biplan og triplan).Men under 1. verdenskrig gjennomgikk teknologien en rivende utvikling med tanke på aerodynamikk og lette, men ytelsesdyktige motorer.

    Under 2. verdenskrig ble flyvingens utvikling ytterligere presset frem. Da krigen startet hadde alle nasjoner fortsatt biplan i sine arsenaler, da krigen sluttet var jettjagere begynt å komme. Utviklingen av store bombefly lærte flyfabrikkene å «bygge stort». Med den nye kunnskapen og jetmotoren hadde fabrikkene redskapene til å skape de store passasjerjetflyene som ble grunnlaget for 60-tallets eksplosive vekst i den sivile luftfarten. 

    Rundt 1950-tallet vokste utviklingen av sivile jetfly, og det første passasjerflyet som fikk stor utbredelse var Boeing 707. Samtidig fikk man også turbopropmotorer på mellomklasseflyene slik at mindre ruter kunne betjenes mer uavhengig av værforholdene.

    Siden 60-tallet har vi fått komposittrammer og stillere, mer effektive motorer, men de viktigste innovasjonene har funnet sted på områdene styring og instrumenter. Med radar, GPS og stadig mindre plasskrevende datamaskiner har cockpiten forandret seg dramatisk de siste årene, og navigering og manøvrering har blitt adskillig bedre.

    Idag er det omlag 400 store flyselskaper i verden. Dette er selskaper som tilbyr reiser på tvers av landegrenser. Ellers regner man med at det er omlag 15 000 små flyselskaper i tillegg! Fra 2002 - 2004 var det over 1,5 milliarder flypassasjerer bare i USA!

     

    d) Romfart

    Romalderen startet offisielt da Sovjetunionen skjøt opp verdens første satellitt, Sputnik 1, den 4. oktober 1957. Siden da er tusenvis av forskjellige typer romfartøy blitt skutt opp, som finnes i mange forskjellige typer og med vidt forskjellige oppgaver. 

    Første bemannede romferd fant sted den 12. april 1961. Det var den russiske kosmonauten Jurij A. Gagarin som ble skutt opp i det sovjetiske romfartøyet Vostok 1. Ferden varte i bare 108 minutter og gikk en gang rundt jorden. Senere kosmonauter har vært oppe i over ett år i ett strekk.

    Kun amerikanske romfarere (astronauter) har reist så langt som til månen. Neil Armstrong og Edwin Aldrin ble de to første av totalt 12 mennesker som foreløpig har gått på månens overflate. Ingen mennesker har reist lenger bort enn månen.

    Hittil har rundt 433 personer vært med på romferder som har brakt dem i bane rundt jorden. Hver av disse romfarerne har i gjennomsnitt gjennomført omtrent to romferder (fra en til syv ferder hver). Bare Sovjet/Russland, USA og Kina har skutt opp egne bemannede romfartøy. Alle andre nasjoners romfarere har «haiket» med sovjetiske/russiske eller amerikanske romskip.

     

    e) Telefonen

     I 2002 ble Antonio Meucci (1808–89) av den amerikanske kongressen tillagt æren for å ha funnet opp telefonen. Han arbeidet i et teater i Firenze i Italia som scenetekniker og konstruerte der en primitiv rørtelefon slik at teknikerne kunne kommunisere. I 1849 hadde Meucci bearbeidet teknikken og sendte sin egen stemme gjennom en kobbertråd fra et rom til et annet i sitt hjem på Cuba.

    Meucci flyttet til New York, og i årene frem til 1862 utviklet han minst 30 forskjellige prototyper av sin såkalte teletrofono. Men han var for fattig til å søke om patent for sin oppfinnelse. I 1870, idet Meucci var klar for å demonstrere telefonen sin offentlig, ble han kraftig forbrent i en brann om bord i en ferge hvor han var passasjer. For å få penger til medisiner ble prototypene hans solgt. I 1874 ble nye modeller levert til Western Union Telegraphs, men Meucci hørte aldri fra selskapet. I 1876 leste han til sin overraskelse at engelsk-amerikaneren Alexander Graham Bell ble tillagt æren for å ha funnet opp telefonen.

    Bells telefon hadde ingen elektrisk energikilde. Den bestod av en tynn jernplatemembran montert meget nær den ene polen (ved senere og moderne utførelse nær begge polene) av en liten elektromagnet som formagnetiseres av en kraftig permanentmagnet og har en vikling med mange vindinger av tynn, isolert kobbertråd. Ved omsetning av elektriske svingninger til lydsvingninger, som høretelefon, er det magnetfeltsvingningene fra den formagnetiserte elektromagneten som setter jernmembranen i svingninger, som meddeles videre til luften. Ved omsetning av lydsvingninger til elektriske svingninger, som mikrofon, setter lydsvingningene jernmembranen i svingninger, og disse membransvingningene får det permanente feltet gjennom spolens vikling til å variere i takt, hvorved det induseres tilsvarende elektriske svingninger i viklingen. Pga. denne elektro-akustiske omformerens lave virkningsgrad er rekkevidden av Bells telefon nokså begrenset, det er bare talens egen energi eller effekt man kan regne med.

    I 1877 var det flere som oppfant kullkornmikrofonen (som viste seg å være en meget følsom og kraftig sender), men det var amerikaneren Thomas Edison som til slutt vant patentrettighetene. Kullkornmikrofonen gir ca. 100 ganger effektforsterkning, men relativt dårlig lydkvalitet etter dagens standard. Prinsippet for denne mikrofontypen er at en likestrøm sendes gjennom et sjikt med små kullkorn som er plassert bak en membran. Når lyd sendes inn mot membranen, vil denne presse på kullkornene slik at den elektriske motstanden varierer i takt med lydbølgene; dette fører igjen til at strømstyrken vil variere i samme takt. Edison gav senere også andre verdifulle bidrag til utviklingen av det moderne telefonapparatet.

    I 1932 ble verdens første gaffelløse  telefonapparat der hele appartet er støpt i bakelitt, lansert. Apparatet ble konstruert av konstruksjonssjef Johan Christian Bjerknes ved Elektrisk Bureau A/S. Maleren Jean Heiberg stod for den siste finpussen av apparatet. L. M. Ericsson lanserte dette apparatet på verdensmarkedet under navnet "Swedish model", men det er egentlig norsk.

    Dagens apparater kan ha «vindu» som viser hvilket nummer man har slått og ulike funksjonstaster for direktevalg (minner med lagrede nummere), repetisjon av sist slåtte nummer, medhør (innebygd høyttaler), m.m. I de senere årene er mobiltelefon og trådløs telefon blitt stadig mer utbredt. Med innføring av ISDN er utvalget av spesielle telefonapparater blitt enda større, bl.a. i form av billedtelefoner og telefonfunksjon som en integrert del av en PC. Det er også mulig å benytte Internett til overføring av tale, VoIP (Voice over Internet Protocol). Med økende tilgang til bredbåndnettet blir IP-telefoni stadig mer utbredt.

    Omkring 1992 ble det lansert digitale mobiltelefoner i markedet, og Europa gikk inn i andre generasjons mobiltelefoni (2G). Standarden GSM ga grunnlag for mobiltelefoner som kan både ringes med (taletelefoni) og brukes til å sende og motta tekst-beskjeder SMS (Short Message Services). GSM tillater i tillegg internett-surfing via WAP (Wireless Application Protocol). GSM støtter dataoverføring med hastigheter fra 9 kbps og opp til 38,4 kbps, men med GPRS har man en teoretisk overføringshastighet på 170 kbps. Den videre kapasitetsutvidelsen via EDGE gir teoretisk hastighet opp til 236 kbps.

    Da tredje generasjons mobiltelefoni (UMTS) ble utbygd fra omkring 2001, ble det også mulig å overføre større mengder data via mobiltelefon. UMTS, eller såkalt 3G, har hastigheter opp til 384 kbps (datakapasitet), mens såkalt turbo-3G (HSDPA) har hastigheter i dag på 2 000-4 000 kbps men som teoretisk vil kunne nå 14.400 kbps. Både NetCom og Telenor lanserte HSDPA i Norge høsten 2007.

    Etterhvert har telefonapparatene blitt mer avanserte og utstyrt med digitalkamera. Telefonene kan nå brukes til å sende digitale bilder, lyd og video (MMS) og de fleste telefoner har støtte for spill som gjør telefonen til en mobil underholdningsenhet. Mobiltelefonen har tradisjonelt vært et symbol på en person som følger med i tiden og som har et behov for å være tilgjengelig, men er i dag allemannseie og er mer brukt enn fasttelefonen. I 2007 var det 1 mrd fasttelefoni-abonnement og 3 mrd mobilabonnement i verden.

     

     

    f) Datamaskinen

    En personlig datamaskin (forkortet PC, fra engelsk personal computer) er en datamaskin for personlig bruk. Begrepet personal computer ble opprinnelig brukt om datamaskiner fra IBM som kjørte operativsystemet MS-DOS. Senere ble alle personlige datamaskiner kalt PC. 

    De første stasjonære datamaskiner i 1980 var tekstbehandlere . På 1990-tallet, ble multimedia og Internett-tilkoblinger stadig vanligere, og datamaskiner kom utstyrt med CD-ROM -stasjonen og eksterne høyttalere som standard utstyr. Flatskjermer konkurrerte ut de tradisjonelle "kasse" skjermene . I årene 2000 - 2010 var laptoper (bærbar datamaskin) en alvorlig konkurrent til stasjonære datamaskiner, og i dag har de overtatt markedet.

    Bærbar datamaskin, (LapTop eller Notebook) er en liten datamaskin spesielt laget for mobilt bruk. Trenden har i mange år vært at maskinene har blitt stadig mindre, men for å være et godt alternativ til stasjonære maskiner bør skjerm og tastatur gjerne ha en viss størrelse. De aller fleste PC-leverandører leverer bærbare datamaskiner. Salget av ferdige bærbare datamaskiner har passert salget av stasjonære i Norge, men det er vanskelig å få kjøpt deler beregnet for bærbare, så de er ikke utbredt blant selvbyggere. Dessuten er bærbare datamaskiner som regel vanskelige å åpne.

     

     

    f) Våpenteknologi

    I tillegg til disse revolusjonerende oppfinnelser som vi har nevnt, har også våpenteknologien aksellerert voldsomt, og de rike vestlige land har idag våpen som er så avanserte at man knapt kunne fantasere om det for bare noen tiår tilbake! Nå har man kjernefysisk våpenteknologi som gjør det mulig å masseprodusere atomvåpen. I tillegg har man topp moderne elektronisk og digitalt utstyr, samt laserteknologi. Det er også fullt mulig å programmere både fly, ubåter og raketter til å foreta søk og angrep uten å være fysisk bemannet av mennesker. Man er kommet langt i utviklingen av roboter og droner at man kan føre krig uten å bruke fysisk menneskelig makt.

     

    g) Utdanning og generell kunnskap

    Verdenssamfunnet opplever en “kunnskapseksplosjon” og behovet for økt kompetanse på alle felt øker raskt. Ordene fra profeten Daniel, om at kunnskapen skal bli stor i de siste dager, går i dag i oppfyllelse. Tilmed i land som betegnes som "utviklingsland" har man kommet langt i utviklingen av skoletilbudet og over hele verden kan unge menn og kvinner utdanne seg innen et mylder av yrker.

     

    h) Åndelig kunnskap

    Vi må også ta med oss det faktum at også den åndelige kunnskapen har økt voldsomt i vår tid. Tidligere var det ikke så mange som hadde sin egen Bibel. Men i dag er Bibler spredt over hele verden i hopetall. Bibelen er verdens mest leste bok!

    Vi ser også at bibelgranskere og forskere finner stadig nye beviser for Bibelens ekthet og autentitet. Vi har også fått en rekke bibeloversettelser i mange språk. Det er også en økende trend av å utgi rene studiebibler, som gir den enkelte bibelleser mer enn kun selve bibelteksten. I tillegg til dette har man i dag tilgang på en mengde bibelressurser over internett.

    En kan derfor slå fast at ordene fra Daniels bok har gått kraftig i oppfyllelse i vår tid!

     

     

    9. DIREKTE GLOBAL KOMMUNIKASJON

     

    Det faktum at man idag kan kommunisere med levende bilder over hele jorden, er et stort endetidstegn. Det hele startet med oppfinnelsen av radio og telefon. Senere kom TV-revolusjonen. Nå har vi både satelitt-tv, internett og mobilteknologi som gjør at en hendelse et sted i verden, kan kringkastes "live" til hele verden.

    På den måten kan hele verden følge med og se det som skjer...

    De fleste av oss husker vel hvordan hele verden satt og fulgte med Live-sendinger på CNN, som sendte direkte reportasjer fra Gulf-krigen. 

    Bibelen forteller at det i endens tid vil være slik at hele verden vil være vitne til det store endetidsdrama som vil finne sted i Israel, og da spesielt i Jerusalem.

    Et bibelord som mange av Bibelens fiender og kritikere har hånledd av er bibelordet som forteller om Jesu synlige gjenkomst på Oljeberget i Jerusalem. Bibelen sier: "Se, han kommer med skyene, og HVERT ØYE SKAL SE HAM."  (Åpenbaringen 1:7)

    Dette at Bibelen, i snart 2000 år, har hevdet at menneskene utover hele jorden skal kunne se Jesu synlige gjenkomst, har blitt alt for mye for bibelkritikernes hjerne. Mange har brukt akkurat dette bibelordet som bevis for at hele Bibelen er fantasier og myter, for ingen mennesker på jord har kunnet se lengre enn det øye rekker fra stedet der de står.

    Likevel har Bibelen alltid hevdet at når Jesus kommer tilbake synlig på Oljeberget, skal hele verden være vitne til hans tilbakekomst. Kan du fortelle meg hvordan dette kan skje? "Ja", sa en gammel bibeltroende. "Når Jesus setter sine føtter på Oljeberget, vil hans skikkelse være så stor at han rekker rundt hele jorden. Man ser brystet hans over Moskva og skuldrene over FN bygningen i New York". "Nei", sa en annen, mer "åndelig" bibeltroende. "Vi skal alle se ham i et syn for våre ytre og indre øyne". Begge disse "bibeltroende" har feil. For Bibelen forteller at Jesu synlige gjenkomst på Oljeberget, skal skje på samme måte som da han ble tatt opp til himmelen.

    Bibelen forteller om da Jesu disipler var vitne til hans himmelfart:

    "Mens de stod der og stirret opp mot himmelen idet han for bort, se, da stod to menn i hvite klær hos dem, og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere så ham fare opp til himmelen." (Ap gjerninger 1:10-11)

    Da Jesus ble tatt opp til himmelen, var det ingen som så ham i Romas og Athens travle gater. Det var heller ingen i Kinas eller Mayafolkets urgamle byer som så ham. Jeg tror heller ikke at noen i Jerusalems trange basargater så ham.
    Men når Jesus kommer tilbake til jord, forteller Bibelen: "Hvert øye skal se ham!" - og profeterer dermed om den globale visuelle revolusjon, som vi nå er midt inne i.

    Jesu synlige gjenkomst på Oljeberget i Jerusalem vil bli verdens og historiens største mediebegivenhet.

    "På dne dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør." (Sakarja 14:4)

    Mediekongen Ted Turner, som skapte CNN har intet positivt syn på Bibelen. Likevel har han uttalt: "Dersom Jesus, mot min formodning, skulle komme synlig tilbake på Oljebergget, så har CNN alltid sine medarbeidere klar i Jerusalem, slik at vi skal ha ham direkte på luften innen 2 - 5 minutter."

    Vi har jo alle vært vitne til at når det har blitt sprengt en selvmordsbombe i Jerusalem, Tel Aviv eller Haifa, så har CNN, BBC, Fox News og andre satellittstasjoner hatt hendelsen på direkten innen ca. 3 minutter.

    Bibelens profetier om at Jesu tilbakekomst skal bli sett på direkten av hele jorden, er trolig det største teknologiske tegn som Bibelen knytter til Endens tid.


    Og Bibelen har skutt blink igjen, tross all hån og latter. Gjennom vår tids globale visuelle revolusjon kan disse bibelord først nå oppfylles. 

    Dette betyr at mennesker i Tokyo, Calcutta, Beijing, Teheran, Kairo, Nairobi, Lagos, Buenos Aires, Rio de Janeiro, New York, Los Angeles, London, Paris, Roma, Moskva, Hong Kong, Oslo, København, Stockholm, og alle andre steder hvor mennesker bor, skal se Jesu synlige gjenkomst på DIREKTEN fra Jerusalem!  

      

     

    10. SOM DET VAR PÅ NOAHS DAGER...

     

    "Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer." (Matteus 24:37-39)

     Vi har all grunn til å hevde at dagens verdenssamfunn er blitt slik som det var på Noahs dager. Fra å hengi seg til Gud, har man forlengst hevet Gud, Bibelen og Jesus på søppelhaugen og slått fast at det er bare eventyr. Bibelens budskap blir møtt med tvil, vantro, hån og forakt.

    I stedet for å følge Guds normer for hvordan mennesker skal leve sammen i ekteskapet, har vi fått et samfunn som framelsker samboerskap, homofili og kjønnsnøytrale ekteskap. I tillegg har man helt og holdent gjort menneskets verdi lik null, ved å innføre lover som lar oss drepe hundretusener av barn i mors liv ved abort.

    Menneskene trodde ikke noe på Noahs budskap om at det ville komme en vannflom. På samme måte er det ikke mange som tror at Jesus Kristus, verdens Frelser snart kommer igjen. De fortsetter å leve sitt syndfulle liv, uten noen tanke på morgendagen eller at det finnes en Gud.

    Men hvordan var det egentlig på Noahs tid? Bibelen beskriver tilstanden slik:

    "Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle deres hjertes tanker og påfunn bare var onde hele dagen lang."  (1 Mosebok 6:5)

    I følge rabbi Aryah Spero, som har gransket den babylonske Talmud, giftet menn seg med menn på Noahs tid!Dette var da også en av årsakene til at Gud dømte verden gjennom syndflommen.

    Det var altså ikke bare Sodoma og Gomorra som ble dømt på grunn av homoseksuell adferd!

    Rabbi Spero sier at talmudtekstene avslører at før syndfloden kom "begynte man å skrive ekteskapskontrakter mellom menn."

    "Faktum er," sier rabbi Spero, at tekstene indikerer at at dette ikke var dråpen som fikk begeret til å flyte over, men snarere var selve synden. Det var motsatt av det som var Guds hensikt med skapelsen, så motsatt av Guds naturs ordninger, at Gud måtte begynne på nytt."

    Om Rabbi Spero's opplysninger er korrekte stilles Jesu ord om Noahs dager i et enda skarpere lys. En ny syndflod kommer ikke, men Gud kommer likevel til å dømme verden.

    Apostelen Peter skriver:

    "Han sparte heller ikke den gamle verden men bevarte rettferdighetens forkynner Noah - selv den åttende - den gang han førte vannflommen over de ugudeliges verden. Og han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i framtiden." (1 Peter 2:5-6)

    I byene Sodoma og Gomorra hersket homoseksualiteten og lesbiskheten. Da Lot fikk besøk av to menn, utsendt av Herren, for å advare dem om at Herren ville ødelegge Sodoma på grunn av all umoralen som hersket der, så kom mennene i byen og omringet huset til Lot og ropte: "Hvor er mennene som kom til deg i kveld? Ta dem med ut til oss så vi kan ha omgang med dem." (1 Mosebok 19:5).

    Den rådende umoralen og homoseksualiteten i Sodoma, gjorde sitt til at byen, og alle som var der, ble tilintetgjort ved brann. Bibelen sier at det var Gud som grep inn på denne måten. Dette er skrevet for at vi skal lære av det. Men det ser ut for at både styresmakter. politikere og tilmed representanter for kirken neglisjerer denne advarselen. De fortsetter å forsvare homoseksualitet og lesbiskhet. Den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven er et tydelig bevis på dette.

     Den parallelle situasjon som Jesus nevner mellom Noahs tid og vår tid – rett før Jesus kommer, er at tegnene på at domskatastrofene (vannflommen) som nærmet seg, var til stede, men menneskene brydde seg ikke om det. De var opptatt med de dagligdagse gjøremål. På samme måte er det i dag, tegnene på Jesu komme er til stede men menneskene bryr seg ikke om det.

    "Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud." (2 Timoteus 3:1-4)

     

    På Noahs tid:

    Noah holdt på å bygge arken før vannflommen kom. I 120 år var tegnene iblant dem – de lot seg ikke advare – de åt og drakk og tok til ekte og gav til ekte – som før. De var så vant til tegnene at de hadde mistet reaksjonsevnen til alvoret i situasjonen – helt til den dag Noah gikk inn i arken. Tenk at Gud ventet langmodig i 120 år mens Noah bygget arken. Menneskene hadde lang tid til å omvende seg, men de ville ikke.

     

    Ved Menneskesønnens komme:

    Vi ser i dag tegnene som Jesus gav oss for tiden før hans gjenkomst
    - Folk skal reise seg mot folk, rike mot rike
    - Det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. Vitenskapen forteller oss at jordskjelaktiviteten er større nå enn den har vært på 100 år
    - Folkene engstes i fortvilelse når hav og brenning bruser (tsunamier)
    - Falske profeter skal stå fram 

    Hva skjer med oss i dag? Lar vi oss vekke opp av tegnene som er så massive blant oss i dag? Vi sover videre!

    Vi ser at tegnene er tilstede på at Jesu komme er nær – men vi reager knapt – vi er blitt så vant til tegnene at vi har mistet vår åndelige dømmekraft. For mange vil dessverre dagen komme overraskende, som det skjedde på Noahs tid.

    Slik Gud ventet 120 år på Noah mens arken ble bygget – slik venter Jesus på at hans brud skal gjøre seg rede til hans komme – det er nådetiden vi forbruker.

     

     

     

     

    11. DET PENGELØSE SAMFUNN

     

    Vi er på full fart inn i et økonomisk system som er tydelig beskrevet i Bibelen som et endetidstegn. Dette systemet er basert på et elektronisk nummersystem, i stedet for fysiske penger.

    "Det utvikler at det blier gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne, og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn. Heri består visdommen. Den som har forstand, la ham regne ut dyrets tall! For et er et menneskes tall. Og dets tall er seks hundre og sekstiseks." (Åpenbaringen 13:16-18)

    Dette systemet har hatt mange forløpere. På 80-tallet kom de berømte strekkodene på alle slags varer. Samtidig kom også dette med å bruke kort istedet for fysiske penger. Gradvis har vi i løpet av de siste 25-30 år utviklet oss videre mot det pengeløse samfunn.

    I vår generasjon vet vi endelig løsningen på denne historiens gåte med dette merket som Bibelen beskriver. Vi ser hvordan denne profetien lar seg oppfylle gjennom den teknologi som er blitt utviklet de senere år. 

    Dr. Henrich Eltmann, som er sjefsanalytiker for EU's indre marked, har fortalt at en datastyrt restaureringsplan er under arbeid. Den skal redde verden fra en økonomisk krise, samt hindreat vi igjen får en finanskrise slik vi hadde i 2008.

    Man har derfor bygd store og kraftige datamaskiner som er i stand til å gi hver eneste verdensboer en nummerkode i form av en lasertatovering på håndleddet. Via en ultrarød radiomonitor kommer denne usynlige tatoveringen fram på skjermen. Dette betyr at tiden snart er ine da man må bruke dataene i håndleddet for å kunne kjøpe og selge. I denne lasertatoveringen eller "mikrochip'en" ligger ditt unike fødsels- og personnummer, bankkontonummer, førerkortnummer, legejournaler, kriminelt rulleblad og andre viktige data.

    I 2005 fikk vi følgende nyhet: