Bønneliv

  •  
     
     
    INNLEDNING
     
     
     

    Vi leser i Bibelen at Gud søker etter menn og kvinner som vil be, og når han finner noen griper Han inn med sin makt. Gjennom våre forbønner, vil Gud "høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land..."

     

    “…og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.” (2 Krøniker 7:14)

     

    Hvem var det som skulle be? Jo, det står de som er kalt med Guds navn! Hvem er det som er kalt med Guds navn? Jo, det er jo menigheten - de kristne!

     

    Ordet kristen betyr ”Kristus lik”. Det var menigheten i Antiokia som var det første sted hvor Jesu etterfølgere ble kalt for kristne, fordi folk mente at de ”ligna på Jesus”.

     

     “Og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og lærte en stor skare. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne.”

    (Ap Gjerninger 11:26)

     

    Verset i Andre Krønikerbok ber oss om å ydmyke oss, omvende oss og så be

     

    ”Ja men, jeg ER jo omvendt!”, sier du kanskje? Mange av oss husker jo sin egen frelsesopplevelse, og tenker fort: ”Jeg er jo frelst, og har jo både ydmyket meg og omvendt meg. Dette kan da ikke være myntet på meg?” 

     

    Jo. Det er myntet på deg, fordi vi må gjøre jobben på vegne av de som ikke gjør jobben selv! Det er altså menigheten og de kristne som må bære nasjonens åndelige byrde. Og vi må komme fram for Gud med denne byrden – I BØNN PÅ VEGNE AV DEM SOM IKKE BER SELV!!” 

     

    Ordet forbønn betyr å stille seg i gapet, i bønn, på vegne av de som ikke gjør det selv!

     

    “Og nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker. Be for konger og alle som har en høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt og vinner respekt. Dette er rett og godt for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.” (1 Timoteus 2:1-4)

     

     

     

     

     

    1. BØNNENS TIME

     

     

     

     

    "Peter og Johannes gikk en dag opp til tempelet ved den niende time, som er bønnens time." (Ap gjerninger 3:1)

     
    Vi leser flere steder i Det Nye Testamente om Bønnens time. Det er tydelig at dette var et bestemt tidspunkt på dagen hvor de troende pleide å komme sammen i bønn. Dette verset i Apostlenes gjerninger viser oss at det var den niende time på dagen, som etter jødenes kalender var mellom kl 15:00 - 16:00 på ettermiddagen. Vi finner flere vers i Bibelen som omtaler denne bønnes time, og kan dermed se at både jødene og de første kristne hadde for vane å bruke en time om dagen i bønn.
     
    "Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og til bønnene (bønnetimene)." (Ap gjerninger 2:42)
     
    Ordet som er oversatt til "bønnene" kan også fra grunnteksten oversettes til bønnetimene.
     
    Mye tyder på at dersom man ikke hadde anledning til å være i fellesskap med andre, så ba man hjemme ved denne Bønnens time, som vi leser var den niende time.
     
    "Kornelius sa da: På denne tid for fire dager siden, altså ved den niende time, var jeg hjemme og ba." (Ap gjerninger 10:30)
     
    Når vi så leser om hvilken kraft som var over den første menighet, bør vi studere dette litt nærmere. Kan det tenkes at disse bønnetimene var en nøkkel til at de opererte i en så sterk kraft, at så mange ble frelst og at det skjedde så mange tegn og under i og gjennom den første menighet? Har vi kristne mistet noe her? Har vi mistet en av grunnpilarene til vekst og framgang i Guds menighet? For hvor er det blitt av denne "bønnens time" som vi leser om? De første kristne ba hver dag. Gjør vi det samme?
     
    "Han kommer så og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én eneste time? Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig." (Markus 14:37-38)
     
     
     
     
     
    2. EN TIME DAGLIG MED DEN MAN ELSKER
     
     
     
     
    Ville det ikke vært fint å kunne ta seg tid til 10 ukers bønn, alene sammen med Herren, hvert år?
     
    "Men det kan jeg jo ikke", sier du kanskje.
     
    Joda, det kan du. Alle kristne kan det, og det er mange som gjør det også.
     
    "Men hvordan skal jeg da passe jobben min?", spør du kanskje igjen.

    Jo, du kan bruke minst én time daglig, i bønn og samfunn med Gud. Dersom du ber én time hver dag, gjennom hele året, blir det 365 timer på et helt år. Det tilsvarer cirka 10 arbeidsuker i bønn, á 7 timer per dag! 
    Dette kan faktisk alle kristne få til. 
     
    Tenk om noen giftet seg, men ikke ville tilbringe så mye som en eneste liten time om dagen sammen med sin ektefelle? Ville ikke det bli et underlig ekteskap? Et slikt ekteskap vitner ikke om kjærlighet, varme og hengivenhet. Det er jo soleklart for alle som gifter seg at man regner med å tilbringe minst én time sammen daglig - ja, helst mye mer!
     
    Da du møtte Jesus, og Han frelste deg og ble Herre i ditt liv, regnet du det da ikke som en selvfølge at du skulle tilbringe minst en time per dag sammen med Ham?
     
    Eller handler du slik som mange "moderne kristne" gjør? Ut fra følelser og tilfeldige innfall gir de Gud kun noen få flyktige minutter per dag. Er du en av dem?

    Kunne du tenke deg å ofre én time daglig av din tid, til den Gud som har skapt deg og frelst deg? Denne daglige timen skulle være ditt kjærlighetsoffer til Ham som du elsker. Alle kristne burde gi Jesus minst én time hver dag, som en kjærlighetsgave.

    I dag går det igjen et kall ut fra Den Hellige Ånd, til kristne over hele verden, om å gjenreise bønnens time, og våke og be sammen med Jesus minst én time hver dag. 
     
     
     
     
     
    3. KORTERE ARBEIDSDAG, MER FRITID MEN MINDRE BØNN
     
     
     
     
    For et par generasjoner siden, hadde folk en arbeidsdag på 12 timer. Likevel forteller historien av kristne den gang brukte mere tid til bønn! Om vi leser om den store vekkelsen i Wales, om haugianervekkelsen i Norge eller om pinsevekkelsens utbrudd ved starten av det forrige århundre, så var disse mektige vekkelser drevet fram av mye bønn.
     
    Vi kan også lese at alle Guds tjenere, som har vært med på å forandre historiens gang i bygder, byer, nasjoner og generasjoner, har vært menn og kvinner som har tilbragt mye tid med Herren i bønn. Det er nok å trekke fram navn som Luther, Wesley, Carrey, Taylor, Finney, Spurgeon, Boot - bare for å nevne noen få. Disse var alle bønnens menn.
     
    Nå arbeider de fleste av oss bare syv og en halv time daglig, 5 dager i uken. Vi arbeider ikke lenger i lange og slitsomme 12 timers arbeidsdager. Hva bruker vi så disse 4-5 timene daglig med redusert arbeidstid til? Kjeder vi oss? Ser vi på TV?

    Hva med å sette av en av disse timene daglig, til bønn og bibellesning? Enhver sann kristen burde i det minste sette seg dette som et mål... 
     
     
     
     
    4. FADER VÅR - VÅR BØNNEGUIDE
     
     
     
     
    Da disiplene kom til Jesus og ba Ham lære dem å be, lærte Han dem en bønn som har blitt til den mest kjente av alle Bibelens bønner - nemlig "Fader Vår".
     
    "Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden.Gi oss i dag vårt daglige brød.Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.La oss ikke komme i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen." (Matteus 6:9-13)
     
    Legg merke til at vi har 8 setninger i denne bønnen. La oss sette den opp slik:
     
    1. Fader vår, du som er i himmelen.
     
    2. Helliget vorde ditt navn / La ditt navn holdes hellig.
     
    3. Komme ditt rike / La ditt rike komme.
     
    4. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.
     
    5. Gi oss i dag vårt daglige brød.
     
    6. Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.
     
    7. La oss ikke komme i fristelse, men fri oss fra det onde.
     
    8. For riket er ditt og makten og æren i evighet.
     
     
    Det er interessant å oppdage at ved å bruke denne bønnen som grunnlag for en time i bønn, så får man også dekket alt man trenger å be om og takke Gud for. Videre ser vi at dersom vi deler opp en time, som jo er 60 minutter, i 8 like deler, så får vi 7 og et halvt minutt for hver del.
     
    Dette er kun et forslag og hjelpemiddel for deg som vil komme igang med Bønnens time, men ikke vet hvordan du skal begynne. Ved å bruke 7,5 minutter på hver av de 8 delene i Fader Vår, er du faktisk igjennom en hel bønnetime!
     
    Vi skal se nærmere på innholdet i denne bønnen, som også blir kalt for Herrens bønn.
     
     
    a) Fader vår, du som er i Himmelen...
     
     
    Herrens egen bønn lærer oss først og fremst at hver bønnestund bør begynne med tilbedelse og takk til  Gud. Gud er først og fremst vår Far. Han sitter på sin trone i Himmelen. Han har all makt og kontroll og blir ikke nervøs over det som skjer her nede på jorden. Midt i en kaotisk verden er det godt å ta sin tilflukt i en Gud som er stabil.
     
    Begynn gjerne med å prise Ham som skapte himmel og jord, Han som fyller alt i alle og som er alle steds nærværende.

    Takk Gud for at Han er din Far. Han er en god Far, som vil det beste for sine barn. Han er en Far som elsker deg. 
    Her kan du bruke noen minutter til å fokusere på Golgata og Frelsesverket. Takk Gud for at du kan kalle Ham Far på grunn av Jesu blod. Takk Ham for at vi har fått barnekår.
     
    "Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." (Johannes 1:12)
     
    "Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!" (Romerne 8:15)
     
    "Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, 15han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden." (Efeserne 3:14-15)
     
     
    b) La ditt navn holdes hellig...
     
     
    Gud er en hellig Gud. Derfor er også Hans navn hellig. Guds navn viser oss hvem Gud er. I Guds Ord er flere navn på Gud nevnt, og det gjør det lettere å forstå hvem Han er:
     
    Gud åpenbarer seg over 2500 ganger i Skriften som Elohim. Navnet betyr Skaper og Livgiver. Oftest oversettes det med”skaperen". Dette er det første av Guds allminnelige navn som kommer til syne i Skriften. Det brukes allerede i Bibelens åpningsvers. Dette navnet på Gud gjentas svært ofte i Skriften, og det er kun Guds paktsnavn, YHWH, som forekommer oftere. Det er bemerkelsesverdig at navnet Elohim er en flertallsform.
     
    Vi vet også at Israels folk, Hebreerne omtalte Ham som Adonai, som betyr Herren (eller også ”den herskende Herre”)Ordet er et flertallsord, og det bekrefter læren om en treenig Gud. Dette var det mest alminnelige navnet på Gud blant jødene.
     
    Gud blir ofte omtalt i Bibelen som "den sterke". Dette kommer fra det hebraiske ordet El, som betyr "makt" eller "styrke". Ut fra dette finner vi en rekke benevnelser i GT, som viser oss mere av Guds navn.
     

    El Elyon – hebraisk og betyr ”Den høyeste Gud”

    Gud er høyt hevet over alle andre. Han har absolutt kontroll over både himmel og jord. Intet og ingen er høyere enn Ham.

    El Shaddai - hebraisk og betyr "Den allmektige Gud"

    El Olam – hebraisk og betyr ”den evige Gud”

    Det betyr også ”den Gud som er tilgjengelig”. Vi kan aldri komme i den situasjon at vi overrasker Gud. Gud ser enden helt fra begynnelsen. Han mister ikke kontrollen, men er i stand til å håndtere enhver situasjon.

    El Roi – hebraisk og betyr ”den Gud som ser”

    Gud ser alt. Det nytter ikke å gjøre noe bak Hans rygg. For den ulydige er Guds nærvær en dom, men for den utstøtte er det et tilbud om nåde.

    El Rechum – hebraisk og betyr “den barmhjertige Gud” eller“den Gud som viser medlidenhet”

    El Nose – hebraisk og betyr “den Gud som tilgir”. Gud er en tilgivende Gud.

    El Channum – hebraisk og betyr “den nådige Gud”Gud er full av nåde.

    Guds egennavn er YHWH (mest sannsynligvis Yahweh, men skrives også som Jehovah). Navnet er hebraisk og betyr "Jeg er". Gud ER i går, i dag og til evig tid. Han er uforanderlig Gud. Dette er Guds spesifikke paktsnavn, og det ble ofte uttalt sammen med et tilleggsnavn, som omtaler en bestemt side ved Guds karakter. 

    - Yahweh Tsidkenu: Herren min rettferdighet
    - Yahweh m'Kaddesh: Herren som helliggjør
    - Yahweh Shalom: Herren er fred
    - Yahweh Shammah: Herren er der
    - Yahweh Rapha: Herren som helbreder
    - Yahweh Jireh: Herren som forsørger
    - Yahweh Nissi: Herren mitt banner
    - Yahweh Rohi: Herren min hyrde
    - Yahweh Sebaot: Hærskarenes Gud
     
    Vi kan ikke be en bønn som fokuserer på Guds navn uten å nevne navnet Jesus! Jesus har vist oss hvem Faderen er.

    Navnet Jesus betyr Frelse.
     
    "Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder." (Matteus 1:21)
     
    "Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." (Ap gjerninger 4:12)
     
    Når vi så ber om at Guds navn skal holdes hellig, skal vi prise navnet Jesus - navnet over alle navn!
     
    "Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Filipperne 2:9-11)
     
    Alt hva du trenger, i himmel og på jord, finnes i dette navnet - JESUS!
     
     
    c) La ditt rike komme...
     
     
    Når jeg ber om at Guds rike må komme, er det godt å starte med å be om at det må åpenbare seg i mitt eget liv. Derfor ber jeg om at Guds rike må komme i meg, og at Kristus må vinne skikkelse i meg. Jeg ber om at min vilje må bli bøyd under Guds vilje, slik at Hans rike kan bli synlig i og gjennom mitt liv.
     
    Deretter kan du be om at Guds rike må komme i ditt hus og hjem. At Gud får sin vei i din familie og med dine kjære. Her kan du nevne dem alle ved navn og be om at Gud må røre ved dem. Her er det også naturlig å be om frelse for alle dine kjære som ennå ikke er frelst. Nevn dem ved navn, en for en, og løft dem fram for Guds åsyn.
     
    Deretter kan du fortsette å be om at Guds rike må komme blandt dine naboer, i din menighet, i bygda eller byen der du bor. La Den Hellige Ånd lede deg mens du ber.

    Så kan du be om spesielle saker som angår ditt land. Be for styresmaktene, for lovgivningen, for skoler, arbeidsplasser, storting og regjering. Og be for "de tusen hjem". Be om vekkelse i nasjonen!
     
    Deretter kan du be om at Guds rike må gå frem over hele jorden. Her kan du be for spesielle land og misjonsfelt som Gud legger på ditt hjerte. Be om vekkelse og innhøstning for Guds rike.

    Be også om at Gud må sende ut arbeidere til sin høst.

    "Han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!" (Lukas 10:2)
     
     
    d) La din vilje skje, som i himmelen, så og på jorden....
     
     

    Jesus ba oss om å be om at Guds vilje må skje her på jorden som i himmelen!
    Spør deg selv: Hvordan er Guds vilje i himmelen?

    - Er det noen lidelse i himmelen?
    - Er det noen krig og vold i himmelen?
    - Er det sykdom og smerte i himmelen?
    - Er det ensomme mennesker som er fulle av frykt i himmelen?
    - Er det mangel på mat og klær i himmelen?
    - Blir små barn drept i himmelen?

    Tenk på det. Hvordan er det egentlig i himmelen?

    Bibelen forteller oss at det er glede, lykke, helse, liv, kjærlighet, fred og godhet i himmelen. Alt er i perfekt harmoni der.

    Så ser vi altså at Gud vil at det skal være på samme måte her nede! Men Jesus sier at vi må be om at dette skal skje her på jorden!

    Gud sørger over denne verden og de mennesker som bor her. Det er ikke godt i Guds øyne at folk sulter, lider og har det vondt. Fordi Gud er en god Gud!

    “Ta ikke feil, mine kjære brødre!
 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke.” (Jakob 1:17)

    Ville du straffe dine egne barn med sykdom, smerte, sult og lidelse - bare for å tukte deres stolthet?

    “Eller er det noen av dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham.” (Matteus 7:9-11)

    Mange kristne tror at "det som skjer, det skjer. Jeg kan ikke si deg mer". Dette var en populær sang for noen tiår tilbake, Men dette er ikke riktig i henhold til Bibelen. 

    Det ville jo være det samme som å si at man kan legge ned hvert møte, slutte å be og ikke gjøre noe i det hele tatt! Vi kan jo ikke forandre noe uansett, for det som skjer det skjer… 

    Men dette er nøyaktig det motsatte av hva Gud har sagt i sitt Ord! Bibelen sier at "den som ber, han får ..."

    “Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.” (Matteus 7:7-8)

     

    Mange kristne har en forestilling om at Gud har en mening med alt som skjer - uansett. Men dette er ikke kristen tro i det hele tatt, det er ren fatalisme! Bibelen sier at bønn kan forandre alt!

     

     

    e) Gi oss i dag vårt daglige brød...

     

     

    Det daglige brød er i Guds Ord et symbol for alt det daglige et menneske trenger for å eksistere. Gud er skaper av alle ressurser omkring oss. Derfor inviterer Han oss til å be Ham om alt det daglige som vi trenger for å leve.

    Det er ingen selvfølge at vi har nok mat, vann, søvn, klima og luft å puste i. Det er heller ingen selvfølge at vi har klær å kle oss med, eller hus og hjem å bo i. Alt dette er Guds gave og et resultat av Hans velsignelse. Derfor vil Han også at vi skal takke Ham for alle disse velsignelser, og enda mer at vi skal ta vår tilflukt i Ham og ha tillitt til at Han er vår forsørger.

     

    Vi har mange løfter om forsørgelse i Guds Ord.

    "Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus." (Filipperne 4:19)

     

    Men her er det viktig å ha det rette fokus. Jesus maner oss til å alltid søke først Guds rike og ikke være for opptatt med våre materielle behov. Gud vet hva vi trenger til.

     

     "Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere - dere lite troende? Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!" (Matteus 6:25-33)
     
    Men Jesus ber oss likevel om å be enkle tillitsfulle bønner om det vi trenger til å mette våre daglige behov i livet, som mat, klær, hus, jobb, penger. 

    Her kan vi også be for våre kjære og for hvem som helst som Gud legger på våre hjerter - om at Gud gir dem det daglige brød slik at også de må få det de trenger for å leve.
     
     
    f) Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere...
     
     
    Alt hva en kristen er og har, er bygd på Jesu død og oppstandelse. Derfor bør også en del av din bønnetime inneholde en bønn om tilgivelse og en bekjennelse av våre synder. Dette er selve grunnlaget i Jesu forsoningsverk.
     
    "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." (1 Johannes 1:9)
     
    Uansett hvor gode kristne vi er og uansett hvor langt vi er kommet på helliggjørelsens vei, så snubler vi i så mangt. Vi synder mot Gud både i Ord og gjerning. Noen mere og andre mindre, men synder - det gjør vi. Det er derfor viktig at vi har såpass respekt for den tre ganger hellige Gud at vi nevner dette i våre bønner.

    Når det gjelder dette med å bekjenne synder, så er det også viktig at vi tilgir dem som har forbrutt seg mot oss. "Som vi og forlater våre skyldnere..." taler om at vi ber Gud om å tilgi oss på samme måte som vi har tilgitt vår neste. Dersom vi da ikke tilgir, hvordan kan vi da rope til Gud om at Han må tilgi oss?

    Her ser vi at det med å bekjenne våre synder og gjøre opp overfor våre medmennesker også får konsekvenser i vårt forhold til Gud. Dersom vi ikke bekjenner våre synder, får vi heller ikke tilgivelse fra vår Gud!

     

    ”For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.” (Matteus 6:14-15)

     

    Her ser vi at vår egen tilgivelse avhenger av at vi evner å tilgi andre. Jesus sier det ganske klart: Dersom vi tilgir, så skal også vår himmelske Far tilgi oss! Dette er altså nøkkelen: Tilgi og du skal selv bli tilgitt!

     

    ”Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.”  (Lukas 6:37)

     

    Å tilgi andre er selvsagt ikke et prestasjonsverk for å gjøre oss fortjent til frelse. Likevel er det slik at det å leve i samfunn med Gud krever omvendelse fra synder som vi begår i hverdagen. Bibelen sier klart at vi må bekjenne våre synder og dermed få tilgivelse.

     

     

    g) La oss ikke komme i fristelse, men fri oss fra det onde.


     
    Bibelen forteller oss at Gud frister ingen, og selv fristes Han heller ikke av det onde.
     
    "Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen." (Jakob 1:13)
     

    Gud vil av og til teste oss. Det er dette vi kaller prøvelser. Merk at prøvelser og fristelser ikke er det samme. Gud frister ikke noen. Fristeren er Satan, som vil friste oss bort fra Gud. 

     

    Men Gud prøver oss. Han vil vi skal vokse i modenhet som kristne. For å vite om du har det grunnlag du trenger for å gå videre, og bli betrodd mere i Guds Rike, så tester Gud deg. Hvis du i denne prøvelsen er lydig mot Gud, vil du oppleve stor vekst og modning i kristenlivet. Gud prøver oss ikke for at vi skal falle, men for at vi skal vokse og bli sterke. Gud tester oss om vi vil være lydige i ulike situasjoner. Men Han står alltid klar til å hjelpe oss gjennom en prøvelse, slik at det blir seier.

     

    Fristelser er noe helt annet. Her er det djevelen som dukker opp for å friste oss til fall. Men Jesus oppfordrer oss altså til å be om å bli bevart fra djevelens fristelser og listige angrep. Vi trenger å be om at vi ikke skal gå i de lumske feller som sjelefienden legger ut for oss.

     

    Jeg tror at ved å daglig be denne bønnen, vil Gud lede oss utenom farlige situasjoner der vi ellers ville ha falt.

     

    Når vi ber denne bønnen kan vi tale ut med Gud om de svakeste sidene i våre liv. Bare du og Gud kjenner til disse svake punktene. Derfor er er også Gud den eneste som ved sin Hellige Ånd kan lede oss til å styre unna og seire over djevelens fristelser.

     

    Når du ber denne bønnen, kan du legge deg selv, din ektefelle, dine barn og andre som er deg nær og kjær, i Herrens beskyttende hender. Når vi legger våre liv i Herrens hender og ber om Hans beskyttelse fra det onde, da er vi trygge. Hva som enn møter oss, så er vi i Herrens hender.

     

     "For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." (Romerne 8:38-39)
     
     
     
    h) For riket er ditt, og makten og æren i evighet....
     
     
     
    All bønn bør begynnes og avsluttes med lovprisning og tilbedelse til Gud. Tilbe og lovpris Ham fordi Himlenes kongerike er Hans. Han er herskeren. Han er majesteten. Opphøy og tilbe Ham fordi all ære og beundring tilhører Ham.
     
    Han har makten og denne makt settes nå i sving for at Hans løfter om bønnesvar skal gå i oppfyllelse.

    For Gud er en Gud som både hører og svarer når vi ber...
     
    Til slutt fokuserer jeg litt på ordet amen. Det betyr nemlig "Det skal skje"!
     
    "Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham." (1 Johannes 5:14-15)
     
     
     
     
     
     
  •  

    INNLEDNING:

    “Det skjedde at han var et sted og ba. Da han holdt opp, sa en av disiplene hans til ham: Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte disiplene sine.”(Lukas 11:1)


    Disiplene kom til Jesus med mange spørsmål og ønsker i løpet av de årene de vandret med ham. Men det var ett ønske som virkelig ble et av de sterkeste:
    - "Herre, lær oss å be!"

    Dette bør også være en av våre største ønsker i vårt kristne liv! Vi må lære å be. Og Bibelen forteller oss at bønn bringer himmelens krefter i aksjon, slik at synlige og fysiske resultater finner sted her på jorden!

    Kanskje det er på tide å spørre seg noen spørsmål:
    - "Hvilke resultater får jeg fra mitt bønneliv?"
    - "Finnes det viktige ting som omhandler mit bønneliv, men som jeg går glipp av?"
    - "Hører Gud på mine bønner?"
    - "Selv om han lytter, er det slik at mine bønner virkelig behagerHam?"

    Bibelen oppfordrer oss til å be mye – i samsvar med Guds Ord.

    “Dere begjærer, men har ikke. Dere slår i hjel og misunner, og kan ikke få. Dere ligger i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber. Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.”(Jakob 4:2-3)

    En ting er at man ikke har fordi man ikke ber. Men det er enda verre når man ber, men likevel ikke får noe – fordi man ikke ber rett!

    La oss derfor med et åpent sinn og hjerte, inn i Guds Ord - for å se hva Gud sier om bønnelivet vår...


    1. ULIKE FORMER FOR BØNN

    “Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.”(1 Timoteus 2:1-4)

    Bibelen viser oss at det er flere forskjellige typer bønn. I denne delen finner vi:

    - Bønner
    - Påkallelser
    - Forbønner
    - Takksigelse

    Fra andre steder i Bibelen finner vi også:
    - Troens Bønn
    - Lovprisning og tilbedelse
    - Felles bønn når menigheten kommer sammen
    - Personlig bønn i lønnkammeret
    - Bønn med ånden (bønn i tunger)
    - Bønn med forstanden
    - Bønn i Jesu Navn
    - Frelsesbønn
    - Overgivelsesbønn                                                                                                                

    Fra dette må vi forstå at vi ikke kan anvende alle disse forskjellige bønner om hverandre!

    Dessverre har mange kristne gjort det, og det har holdt dem borte fra uante dimensjoner og velsignelser som Gud ønsker å forløse i deres bønneliv!

    “Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.”(Filipperne 4:6)


    2. BØNN STYRES AV ULIKE ÅNDELIGE LOVER


    Det er faktisk slik at ulike åndelige lover styrer ulike former for bønn!
    La meg prøve å forklare dette med et eksempel: Du vet det finnes mange typer ball-spill, som fotball, handball, tennis, basketball, volleyball, rugby, baseball, vannpolo etc.

    Men vi vet også at det ville føre til en masse problemer hvis du tok reglene fra et ballspill, for å anvende dem i et annet ballspill. Hvis du bruker handballreglene i en fotballkamp – vil du sikkert komme i store problemer! Du ville bli veldig frustrert, lure på hva som er galt. "Hvorfor fungerer det ikke for meg?" Vel problemet er at du kjente ikke til de riktige reglene (lovene) som styrte den kampen du var med i.

    La oss ta et par eksempler fra Bibelen:

    1) Getsemane

    I Getsemane Jesus ber en "Innvielsesbønn" til Gud, og Han sier ordene: "... ikke som jeg vil, men som du vil."

    “Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.”
    (Matteus 26:36-39)

    Dermed så har mange kristne tror at vi alltid må be med disse ordene "Skje din vilje". Men det er ikke sant! Denne måten å be på, er for de gangene i livet da du ikke kjenner framtiden og Guds plan for i morgen, men du ønsker å overgi hele ditt liv og fremtidsplaner til Gud.

    Bibelen viser oss at når vi ber "troens bønn", må vi be i tro - uten tvil!

    “Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden.” (Jakob 1:6)

    Vi må vite hva som er Guds vilje når vi ber troens bønn. Tro er full overbevisning, og det kan man ikke ha om man er usikker på hva som er Guds vilje i situasjonen.

    “Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.”(Hebreerne 11:1)

    Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham.”(1 Johannes 5:14-15)

    Ut fra dette kan vi se at "overgivelsesbønn" og "troens bønn" er to forskjellige typer bønn, og de styres av ulike åndelige lover og prinsipper.

    2) Bønn for verdens frelse

    Et annet eksempel er forskjellen på forbønn og troens bønn. Vi vet jo at Bibelen sier at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst.

    ”Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.”
    (1. Timoteus 2:4)

    ”For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke son Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.” (Johannes 3:16-17)

    Men vi  skjønner likevel at vi aldri kunne be slik: "Far vi bare takke deg for at du lar alle mennesker i denne verden ta imot deg som sin frelser nå i dette øyeblikk. Du bare lar Jesus flytte inn i hjertet til alle syndere i denne verden akkurat nå. Og vi tror deg og takker deg for at nå er hver person på jorden frelst. I Jesu navn, Amen!"

     Hvorfor kan vi ikke be slik? Fordi Gud har gitt hvert menneske en fri vilje til å komme til Ham eller ikke. Og Gud ville aldri gjøre noe mot sitt eget Ord eller bryte sin egen åndelige lover. Så hvis du ber som dette, prøver du å bruke de åndelige lover som omhandler troens bønn på et annet felt – nemlig forbønn. Dette er nøyaktig det samme prinsippet som de ulike ballspillene vi snakket om...

    Derfor er det svært viktig å se at bønn er en livsstil! Det er en del av deg, noe som følger deg uansett hvor du går! Faktisk er bønn kalt ”den kristnes åndedrett (pust)".

    La oss derfor ta en titt på innholdet i denne livsstilen og de ulike typer bønn...

     


    3. TROENS BØNN

    A: Hvordan troens bønn fungerer.

    1) Be, så skal dere få

    ”Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.” (Matteus 7:7-8)

    Dette er hovedpoenget med troens bønn. Du ber for å få!
    Dette er den bønnen vi ber personlig, for å motta noe fra Gud personlig!

    Med andre ord: Hvis du ber, så er du den som får. Hvis jeg ber, så er jeg den som får! Fordi den som ber er den som får! Troens bønn er derfor en personlig bønn.

    Men du kan også bruke det i bønn for andre mennesker når de er enig med din bønn. Jakob taler om å be troens bønn for syke som kommer og vil ble bedt for.

    “Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.”(Jakob 5:14-15)

    Men hovedregelen er at dette er den type bønn du anvender når du har behov i ditt liv! Å be for andre mennesker kalles forbønn, og som styres av helt andre åndelige prinsipper...


    2) Be i tro

    ”Og alt dere ber om med tro i deres bønn, det skal dere få.” (Matteus 21:22)

    Det er sant at den som ber, han får. Men vi ser noe mer i dette verset. Forutsetningen er at du ber i tro! Og det ligger jo i ordene at dette er troens bønn.

    Den som ber denne bønnen, må be i tro - uten tvil!

    ”Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.”(Jakob 1:5-8)

    Dette gjelder ikke bare det å be om visdom, men det er et prinsipp om alle slags bønn som søker et svar

    B: Hvordan får du tro?

    Men hvordan får du tro, så du kan be uten noen tvil?

    ”Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.”
    (Johannes 15:7)

    Dersom vi blir i Jesus, og Hans ord blir i oss - da kan vi be om hva vi vil, og vi skal få det! Ordet tro er ikke brukt i dette verset, men likevel står det om å få alt det vi ber om. Og vi ser veldig tydelig at betingelsen for bønnesvar er at Hans Ord blir i oss.

    Hva er så konklusjonen fra dette? Når Guds Ord får fylle oss og tale til oss angående de tingene vi ber om i bønnene våre, produserer dette tro! Hemmeligheten er derfor ikke å "prestere tro", men rett og slett å bli fylt med mer og mer av Guds Ord! Guds Ord produserer tro! Derfor; Spis Ordet og la det fylle deg med tro!

    “Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.” (Romerne 10:17)

    Tro kommer ved å høre Ordet. Jo mer du hører forkynnelsen av Ordet, desto mer trosgrunnlag er plantet i ditt hjerte! Det er viktig å vite at Guds Ord er også Guds åpenbarte vilje! Og tro begynner der Guds vilje er kjent. Du kan ikke ha tro uten å vite om de tingene du knytter troen til, er etter Guds vilje. Man kan ikke be i tro om man er usikker på om det man ber om er noe som også Gud ønsker.

    For å ha ”full visshet om det som håpes og overbevisning om det du ikke ser”, så må du være helt overbevist om Guds vilje angående situasjonen. Fordi troens bønn kan ikke inneholde noe "hvis", ”dersom” eller "kanskje". Derfor vil Ordet skape troens visshet inni oss!

    “Og denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.”(1 Johannes 5:14-15.) - Norsk oversettelse av 1978

    Troens visshet er det samme som å vite at vi allerede har det vi ba om i vår bønn. Og denne frimodige tillit kan vi ha til Gud når vi kjenner Hans vilje i situasjonen! Men du vil aldri ha mot til å tre inn i Guds nærhet med en slik frimodighet, med mindre du er sikker på hva som er Hans vilje!

    Men hvordan kan vi egentlig være sikre på at vi kjenner Guds vilje? Bare gjennom Hans Ord! Guds Ord og løfter er identiske med Guds vilje!

    “For så mange som Guds løfter er, i Ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved Ham sitt amen, Gud til ære ved oss.”(2 Korinter 1:20)

    Her er det ikke rom for vakling og tvil om Guds vilje. Alle Guds løfter har fått sitt ja i Jesus! Gjennom Forsoningen er hvert løfte i Bibelen er blitt vår arv!

    I disse versene i 1 Johannes 5:14-15 åpenbares også en annen hemmelighet. Og dette er en viktig åpenbaring om troens bønn. Vi har allerede det vi har bedt om i vår bønn! Dette betyr at:

    - vi får det mens vi ber, og ikke når det skjer!

    Du fikk ditt bønnesvar i det øyeblikket du ba! Du kan jo ikke se det, men det er ditt - og du har det! Hvordan? Du har det i den usynlige åndelige verden - og det vil bli synlig gjennom din tro!!

    “For vi lever i tro, uten å se.”(2 Korinter 5:7)- norsk oversettelse av 1978

     “Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.” (2 Korinter 4:18)

    Mange som ber gjør feil her, på dette punktet. De sier: "Jeg kan ikke tro at jeg har noe før jeg kan se det". Andre ville si at de må føle det eller oppleve det først, deretter kan de tro det. Men disse menneskene får ikke det de ønsker eller ber om, fordi troen er NÅ!

    C: Tro er !

    “Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det.”(Markus 11:24) - norsk oversettelse av 1978

    "Tro at dere har fått det, og dere skal få det.” Her ligger hemmeligheten når det gjelder tro. Hvis forstår at ”troen taler om ting som ikke er til som om det er til", så vi vil forstå hvorfor Gud kunne kalle Abraham" far til en mengde folk "allerede mens han var barnløs.

    Du kan snakke om ting som ikke er til, som om det var til. For eksempel kan du si: "Ved Jesu sår er jeg helbredet. Han bar alle mine sykdommer på korset - og denne helbredelsen er min selv om jeg føler smerte i kroppen min". Hvis du taler slik som dette, begynner du å handle som Abraham gjorde. Du taler som Gud Ord sier - selv om du ikke kan se eller føle noe ennå.

    -      Det var på denne måten Abraham ble far til mange folk (Rom. 4:16-22)

    -      Det var på denne måten Gud skapte himmel og jord (1 Mosebok 1)

    -      Det var på denne måten Gideon ble en stor kriger, selv om han følte seg svak (Dommere 6:11-16)

    De talte om ting som ikke var til, som om det var til. Og slik ble det en realitet!

    Faktisk er det ikke så merkelig at vi kan "tale om ting som ikke er til som om det er til. Sannheten er nemlig at det allerede er der - i den åndelige verden!

    - Frelsen er allerede betalt for hvert eneste menneske (Joh 3:17) (2 Korinter 5:19).
    - Jesus tok all sykdom i verden på seg (Jesaja 53:5) (Matteus 8:17)
    - Åndens dåp er tilgjengelig for alle som tror (Ap gjerninger 2:38-39) (Matteus 3:11)
    - Vi er velsignet med all åndelig velsignelse i himmelen (Efeserne 1:3)
    - Alle Guds løfter tilhører oss - gjennom Jesu forsoning (2 Korinter 1:20).

    Alle disse tingene eksisterer allerede, i den usynlige åndelige verden. De er realiteter gjennom Guds Ord og løfter. De venter bare på å virkeliggjøres og synliggjøres – gjennom vår tro!!

      “I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.” (Hebreerne 11:3)

    Troen strekker seg inn i det usynlige, tar tak i de usynlige løfter, og holder fast på løftet inntil det blir en synlig erfaring.

     Derfor trenger du bare å be troens bønn en gang, og deretter skal du bare takke Gud for at du allerede har det du har bedt om!

     

    D: Troens bønn opererer i Jesu navn

    “På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så deres glede kan være fullkommen.Det jeg nå har sagt til dere, er gåtefull tale. Det kommer en tid da jeg ikke skal tale til dere i gåter, men åpent forkynne dere om Faderen. Den dagen skal dere be i mitt navn. Jeg sier ikke at jeg skal be Faderen for dere; for han selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud.”(Johannes 16:23-27)

    Vår tro vil øke når vi forstår betydningen av bønn i Jesu navn. Jesus har gitt oss rett og myndighet til å be i Hans eget navn! Å be i en annen persons navn betyr at vi ber med de samme rettigheter som om den personen selv sto der og ba!

    Og dette er den fullmakt Jesus har gitt oss i bønn: Vi kan be i Hans eget navn, som betyr at vi tre fram for Guds trone på Jesu vegne – som om Jesus selv sto der og ba!

    Ved å gi oss retten til å bruke sitt navn, har Jesus gitt oss sine rettigheter, sin autoritet og sin fullmakt! Dette kan sammenlignes med å skrive ut en sjekk eller en fullmakt. Med din signatur på sjekken eller fullmakten, var det jo akkurat som om du selv sto der.

    Jesus har gitt oss sin signatur!

    Jesus er vår mektige yppersteprest i himmelen. Han er prest over vår bekjennelse og våre bønner. Han vil sørge for at vi får våre bønner oppfylt når vi går inn for Guds trone i bønn.

    Vi kan sammenligne dette med en advokat i retten.

    “Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid. (Hebreerne 4:14-16)

    Det er mange kristne som ber direkte til Jesus, idet de sier ”Kjære Jesus……”. Det er selvsagt ikke noe galt i dette, men Jesus ber oss forstå å praktisere en åndelig lov. Gud er livets giver. Han er hodet over alle ting, og det er til HAM vi henvender oss i bønn. Så bruker vi Jesu navn, som er et paktsnavn, som minner Gud om de løfter og velsigner Han har gitt oss gjennom Jesu Forsoning.


    E: Begrensninger for troens bønn

    Hvis troens bønn kunne anvendes for å møte ethvert behov, ville du ikke trenger noen annen form for bønn. Derfor må vi forstå at troens bønn har sine klare grenser. Det er visse situasjoner i livet der du ikke kan bruke troens bønn! Troens bønn er i utgangspunktet for de troende som samtykker i bønn. De er koblet sammen i troen. Det er jo derfor det heter troensbønn.

    “Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.”(Jakob 5:14-16)

    Hvis det var slik at du kunne bruke din tro til å be for andre, uansett hva de selv tror, ville du være større enn Jesus!! Han kunne nemlig ikke be for de syke i Nasaret, på grunn av deres vantro.

    “Siden gikk han derfra og kom til sitt hjemsted, og disiplene fulgte ham. Da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Alle som hørte ham, var helt overveldet og sa: «Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom han har fått? Og slike mektige gjerninger som han gjør! Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og har vi ikke søstrene hans blant oss?» Og de ble forarget og avviste ham. Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på sitt hjemsted, blant slektninger og i sitt hjem.» Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, han bare la hendene på noen få syke og helbredet dem. Og han undret seg over deres vantro. Så drog han omkring til landsbyene og lærte folket.”(Markus 6:1-6)

     

      
    4. FORBØNNER

     

    A. Definisjonen av ordet forbønn


     “Og nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker. Be for konger og alle som har en høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt og vinner respekt. Dette er rett og godt for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.” 
    (1 Timoteus 2:1-4)


    * Definisjonen på Forbønn: ”Å tre fram for Gud i bønn på vegne av noen andre.”


    Når vi ber for ikke-troende, ufrelste mennesker eller for vår nasjon, kaller vi dette forbønn.

    Forbønner brukes først og fremst til å be for folk som ikke har noen kontakt med Gud. Vi ber for mennesker som ikke ber selv.
    Vi ber dermed på vegne av dem, fordi de ikke ber selv. Bibelen bruker ordet "å stå i gapet" for noen andre. Dette betyr at det er ingen kontakt mellom dem og Gud. Det er et "gap" som vi søker å fylle med våre bønner.

    “Jeg lette blant dem etter en mann som kunne tjene meg ved å bygge opp muren og stille seg i revnene til forsvar av landet, så det ikke skulle bli ødelagt. Men jeg fant ikke noen.” (Esekiel 22:30)

     

    B. Gud ser etter mennesker som er villige til å be

     

    Her ser vi en sterk eksempel på hva forbønn kan gjøre. Hvis Gud hadde funnet et eneste menneske som gikk inn i forbønn for nasjonen, ville denne rettferdiges bønner ha hindret dommen fra å komme over folket! Men siden Gud ikke kunne finne noen som ville stille seg i gapet ”til vern for landet”, for å beskytte nasjonen, kunne han ikke holde tilbake dommen.

    Når vi leser dette, forstår vi at Herren virkelig ønsket å skåne folket, siden han var på leting blant folket etter noen som ba. Dette forteller oss også en annen mektig sannhet: Gud trenger bønnene fra de troende til å få ting gjort her på jorden!

    Wow, det var litt av en kraftig påstand, sier du kanskje? Dette kan jo få det til å virke som om våre bønner er viktigere enn Gud selv!

    Vel, hvis deter Konklusjonen – har man selvsagt tatt veldig feil! Men jeg vil vise deg den virkelige betydningen av denne kraftige uttalelsen ovenfor.

    For det første, så forteller Bibelen oss at djevelen er "denne verdens gud"! Gjennom syndefallet, fikk Satan kontrollerende og herredømme over jorden.

     Det er en evig lov at "den du adlyder blir din herre". Siden menneskelig adlød djevelen i Edens hage, ble han herre over jorden og menneskeheten. 

    “For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.” (2 Korinter 4:4)

    “Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. Dere levde på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre.(Efeserne 2:1-3)

    “For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.” (Efeserne 6:12)

    Selv Jesus visste at Satan hadde herredømme over alle riker på jorden. Og djevelen prøvde å bruke dette i sin prøving og fristelse mot Jesus i ørkenen. Men vår frelser lot seg selvfølgelig ikke friste.

    “Da førte djevelen ham høyt opp og viste ham på et øyeblikk alle verdens riker og sa: «Jeg vil gi deg makten over alt dette og la deg få all denne herlighet. For det er gitt i min hånd, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt.» Jesus svarte: «Det står skrevet:t
Herren din Gud skal du tilbe,
og bare ham skal du tjene.» (Lukas 4:5-8)

    Jesus var fullstendig klar over at disse rikene virkelig tilhørte Satan, derfor motsier Han heller ikke djevelen på akkurat dette. Det ville dessuten aldri vært en reell fristelse dersom dette bare var oppspinn.

    Derfor må vi forstå at det er ikke Guds vilje som rår her nede. Nei - det er djevelens vilje og mørkets gjerninger som dominerer denne kalde, grådige og voldelige verden vi lever i!

    Jesus viste oss dette da Han ville lære oss å be.

    “Slik skal dere da be:
Fader vår, du som er i himmelen! 
La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme.
La din vilje skje på jorden
som i himmelen.” (Matteus 6:9-10)

    Jesus ba oss om å be om at Guds vilje må skje her på jorden som i himmelen!
    Spør deg selv: Hvordan er Guds vilje i himmelen?

    - Er det noen lidelse i himmelen?
    - Er det noen krig og vold i himmelen?
    - Er det sykdom og smerte i himmelen?
    - Er det ensomme mennesker som er fulle av frykt i himmelen?
    - Er det mangel på mat og klær i himmelen?
    - Blir små barn drept i himmelen?

    Tenk på det. Hvordan er det egentlig i himmelen?

    Bibelen forteller oss at det er glede, lykke, helse, liv, kjærlighet, fred og godhet i himmelen. Alt er i perfekt harmoni der.

    Så ser vi altså at Gud vil at det skal være på samme måte her nede! Men Jesus sier at vi må beom at dette skal skje her på jorden!

    Dette lærer oss at våre bønner forløser Guds vilje på jorden!

    Gud sørger over denne verden og de mennesker som bor her. Det er ikke godt i Guds øyne at folk sulter, lider og har det vondt. Fordi Gud er en god Gud!

    “Ta ikke feil, mine kjære brødre!
 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke.” (Jakob 1:17)

    Ville du straffe dine egne barn med sykdom, smerte, sult og lidelse - bare for å tukte deres stolthet?

    “Eller er det noen av dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham.”
    (Matteus 7:9-11)

    Mange kristne tror at "det som skjer, det skjer. Jeg kan ikke si deg mer". Dette var en populær sang for noen tiår tilbake, Men dette er ikke riktig i henhold til Bibelen.

    Det ville jo være det samme som å si at man kan legge ned hvert møte, slutte å be og ikke gjøre noe i det hele tatt! Vi kan jo ikke forandre noe uansett, for det som skjer det skjer…

    Men dette er nøyaktig det motsatte av hva Gud har sagt i sitt Ord! Bibelen sier at "den som ber, han får..."

    “Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.”
    (Matteus 7:7-8)

    Mange kristne har en forestilling om at Gud har en mening med alt som skjer - uansett. Men dette er ikke kristen tro i det hele tatt, det er ren fatalisme!

    Bibelen sier at bønn kan forandre alt!

     


    C. Våre forbønner er virksomme og utretter mye

     


    Bibelen sier at de rettferdiges bønner utretter mye.

    “Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye. Elia var et menneske under samme kår som vi; da han bad om at det ikke måtte regne over landet, falt det ikke regn på tre år og seks måneder. Så bad han på ny, og da gav himmelen regn, og jorden bar igjen sin grøde.
    (Jakob 5:16-18)

    Det er mange sterke vitnesbyrd som forteller om hvordan noen har blitt ledet til å be for andre i spesielle situasjoner. Etterpå kan de finne ut at den personen som ble bedt for var i en desperat situasjon i det øyeblikket - og at Gud utførte mirakler på grunn av at bønn.

    Gud søker etter noen som kan be, og når han finner noen griper Han inn med sin makt.

     Gjennom våre forbønner, vil Gud "høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land..."

    “…og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.”(2 Krøniker 7:14)

    ”og så mitt folk SOM ER KALT MED MITT NAVN…” Hvem er det som er kalt med Guds navn? Jo det er menigheten – de kristne! Ordet ”kristen” betyr ”Kristus lik”. Det var menigheten i Antiokia som var det første sted hvor Jesu etterfølgere ble kalt for kristne, fordi folk mente at de ”ligna på Jesus”.

    "Og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og lærte en stor skare. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne."
    (Ap. Gjerninger 11:26)

    Verset i Andre Krønikerbok ber oss om å ydmyke oss, omvende oss og så be. ”Ja men, jeg er jo omvendt!”, sier du kanskje? Mange av oss husker jo sin egen frelsesopplevelse, og tenker fort: ”Jeg er jo frelst, og har jo både ydmyket meg og omvendt meg. Dette kan da ikke være myntet på meg?” Jo. Det ER myntet på deg, fordi du her må gjøre jobben på vegne av de som ikke gjør jobben selv!

    Det er altså menigheten og de kristne som må bære nasjonens åndelige byrde. Og vi må komme fram for Gud med denne byrden – I BØNN PÅ VEGNE AV DEM SOM IKKE BER SELV!!” Forbønn er å stille seg i gapet, i bønn, på vegne av de som ikke gjør det selv!

    ”Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen.”
    (Esekiel 22:30)

    En eneste rettferdig som ber, kan hindre katastrofer fra å skje! Gud søker etter menn og kvinner som er villige til å stå i gapet, for å beskytte nasjonen i bønn. 

    Vi kan se fra dette verset at Herren er søker etter noen som kan be for ting som ligger på Guds eget hjerte! Derfor må vi trene våre åndelige sanser til å gjenkjenne Den Hellige Ånd, når han søker etter noen som kan be for spesielle ting som ligger på Guds hjerte.

    De murene som det her snakkes om, er murer av BØNN – til vern for byen og landet vi bor i! Det står at Gud fant ingen. Skal vi bli enige om at Gud finner noen i dag? Vil du være en av dem?
     
    "For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte..." (2 Krøniker 16:9)

     

    Vi er "åndelige vaktmenn" i forbønn, som bygger murer av beskyttelse og velsignelse gjennom våre forbønner. Disse murene beskytter folk mot djevelens onde og listige angrep.

    Forbønn er arbeid, kamp og strid, på vegne av mennesker som Gud elsker!

    “Epafras, som er en av deres egne, hilser dere. Han er en Kristi Jesu tjener som alltid strider for dere i sine bønner, for at dere kan stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje. For jeg gir ham det vitnesbyrdet at han har mye strev for dere og for dem som er i Laodikea og Hierapolis.”(Kolosserne 4:12-13)

     


    D. Den Hellige Ånd er vår hjelper i forbønn

     

    “Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige.” (Romerne 8:26-27)

    Når du ber "troens bønn", kan du be en kort bønn og deretter slappe av i tro og overbevisning om at Gud har hørt bønnen, og at svaret er på vei.

    Men når vi ber forbønner, er det helt andre åndelige prinsipper og lover som gjelder. Her er det svært viktig å bli ledet og ”drevet” av Den Hellige Ånd mens du ber, slik at Ånden kan hjelpe deg be den riktige måten - slik at du kan "bryte gjennom" i bønnen din.

    Den Hellige Ånd kalles "parakletos" i den greske teksten (som det nye testamente er oversatt fra). Dette ordet parakletos betyr hjelper, trøster, guide, rådgiver og talsmann. Han vil hjelpe oss og løfte byrder sammen med oss i våre forbønner.

    Ånden kjenner behovet, og vil hjelpe oss å "be oss gjennom" til bønnebyrden letter og forsvinner. Du må derfor være åpen for Den Hellige Ånd mens du ber, fordi Han vil hjelpe deg i bønn.

    “Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.”(Johannes 14:26)

     


    E. forbønner for nasjoner, byer og lederne for nasjonen
     

     

    “Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.”(1 Timoteus 2:1-4)


    Ved å gå i forbønn for lederne av nasjonen, kan vi påvirke den politiske og moralske situasjonen i landet. Forbønn kan f.eks endre lover og bringe fredelige forhold. Og hvis de troende er utholdende i denne formen for forbønn, vil dette også åpne døren for evangeliet slik at vekkelse kan komme til nasjonen.
     

    Det er derfor svært viktig at vi ber for lederne i nasjonen!

    Det er ingen tvil om at de store endringene i det kommunistiske Øst-Europa har kommet som et svar på forbønn. Over hele verden har kristne bedt i årevis for Øst-Europa. Og på mye kortere tid enn noen kunne drømme om, så vi det ene kommunistregimet etter det andre rast sammen - og nasjonene er nå åpen for evangeliet om Jesus Kristus! Nå roper disse nasjonene til Gud, og vi ser tusener på tusener bli frelst!

    Vi kan se på Abraham mens han var i forbønn for Sodoma og Gomorra. Her kan vi lære veldig mye om kraften i forbønn.

    “Og Herren sa: Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig umåtelig svær. Nå vil jeg stige ned og se om de på alle vis har handlet slik som det høres i det ropet som er kommet opp til meg, og hvis ikke, vil jeg vite det. Så vendte mennene seg bort og gikk til Sodoma. Men Abraham ble fortsatt stående for Herrens åsyn. Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rive bort den rettferdige sammen med den ugudelige? Kanskje er det femti rettferdige i byen. Vil du da rive dem bort? Vil du ikke bære over med stedet for de femti rettferdiges skyld som kunne være der? Det være langt fra deg å handle på dette vis og slå i hjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme måte som den ugudelige. Slikt være langt fra deg! Skulle ikke all jordens dommer gjøre rett? Da sa Herren: Dersom jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld. Abraham svarte da og sa: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske. Kanskje kunne det mangle fem på de femti rettferdige? Vil du da ødelegge hele byen på grunn av disse fem? Han sa: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner førtifem der. Men han fortsatte å tale til ham, og sa: Kanskje det finnes førti der. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de førtis skyld. Han sa da: Å, Herren må ikke bli vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti der. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det hvis jeg finner tretti. Da sa han: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Kanskje der finnes tjue. Han svarte: For de tjues skyld skal jeg ikke ødelegge den. Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gangen til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: For de tis skyld vil jeg ikke ødelegge den. Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham. Og Abraham vendte hjem igjen.”(1 Mosebok 18:20-33)

    Ti rettferdige menn ville ha spart Sodoma. Hvorfor? Fordi Abraham - én rettferdig mann - ba og ropte ut til Gud! Tenk hvilken makt slike forbønner er i den åndelige verden!

    Jeg synes dette er svært oppmuntrende lesing for oss som forbedere. Tenk at Abraham forhandlet med Gud i bønn – og Gud var faktisk fullt og helt med på forhandlingene!

    Jeg har også tenkt tanken: ”Hva om Abraham hadde fortsatt? Hva om han hadde dristet seg til å spørre om Gud ville spart byen om det fantes kun fem rettferdige der? Ville Gud godtatt det?” For å sette det hele helt på spissen: Kan det tenkes at Sodoma kunne blitt spart, dersom Abraham hadde våget seg til å være enda litt mer frimodig her?

    Vi vet ikke, fordi Bibelen ikke gir svar på dette. Abraham stoppet på tallet ti. Uansett forteller dette mye om hvor enorm makt en rettferdig troende har, når han/hun går inn for Gud i forbønn med et oppriktig hjerte.

    “For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte…”(2 Krønikerbok 16:9)

    Et annet eksempel er Daniel da han gikk inn i forbønn for nasjonen.

    “Herre! Etter alle dine rettferdige gjerninger, la nå din vrede og harme vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg! For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss. Hør nå, vår Gud, på din tjeners bønn og hans ydmyke begjæringer! La ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom - for din egen skyld, Herre! Min Gud, vend ditt øre hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som er nevnt ved ditt navn! Ikke våre egne rettferdige gjerninger legger vi til grunn for våre ydmyke bønner som vi bærer fram for ditt åsyn, men din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør det, dryg ikke - for din egen skyld, min Gud! For din by og ditt folk er kalt med ditt navn.”(Daniel 9,16-19)

    Dette er et ordentlig lærebokeksempel på hvordan vi skal be for en nasjon og dets folk. Daniel
    gjorde seg "ett" med de menneskene han ba for. Han bekjente folkets synd PÅ VEGNE AV DEM!

    Han argumenterte med Gud ved å vise til Hans løfter og appellere til hans godhet. Dette er noe av forbønnens vesen. Du kan forhandle med Gud gjennom bønn!


    F. Be om arbeidere!

     

    Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!”(Matteus 9:36-38)

    Når vi ber for ufrelste, skal vi ikke bare be om at de må bli frelst. Vi trenger også å be om arbeidere! Høsten er moden!

    Vi må be om flere arbeidere som kan bringe ut et sterk og tydelig vitnesbyrd om Jesus. Vi må også be om at arbeiderne må bli enda mer frimodige og handlekraftige i sitt arbeid for Herren. Og husk: Du er også en troende og en disippel, så denne bønnen inkluderer deg også!...    

     

     

    5. FELLES BØNN I MENIGHETEN



    Et område innen forbønn som vi trenger mye mer innsikt i, er dette at hele menigheten kommer sammen i forbønn. Det er helt spesielle krefter knyttet til dette at menigheten samstemmig hever sin røst til Herren på en slik måte at det oppleves som om det var en person som ba. Bønnens Ånd tar over på en slik måte at det er en perfekt enhet og harmoni over bønnen.

    “Da de nå var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem. Da de hørte dette, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: Herre, du som har gjort himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, du har talt ved Den Hellige Ånd ved din tjener Davids munn og sagt: Hvorfor fnyste hedningene, og hvorfor grunnet folkene på det som fåfengt er? Jordens konger steg fram, høvdingene slo seg sammen mot Herren og mot hans Salvede. Ja, i sannhet! I denne byen samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk, s28 for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulle skje. Og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet, idet du rekker din hånd ut så helbredelse og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn. Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.”(Apostlenes gjerninger 4:23-31)

    Dette er en særdeles interessant beretning. Og vi trenger å se litt på sammenhengen her. I kapittel 3 leser vi om at Peter og Johannes var på vei opp til tempelet, til bønnens time. Der møter de på en lam mann, som satt og tigde og ba om almisse. Peter befaler ham i Jesu Kristi navn å reise seg og gå. Da kom det straks styrke i hans føtter og har sprang omkring og lovet Gud for det som hadde skjedd.

    Dette førte til stor oppstandelse og store folkemengder samler seg rundt apostlene. Da holder Peter en tale til dem, og mens han ennå taler kom prestene og sadukeerne sammen med høvedsmannen for tempelvakten. Disse får så kastet Peter og Johannes i fengsel.

    Her har vi altså et voldsomt ståhei, bare på grunn av en eneste helbredelse. Men om vi hopper videre til kapittel 5, ser vi plutselig at menigheten i Jerusalem beveger seg på et så høyt kraftnivå at syke blir helbredet over alt! Det er så mange som blir helbredet at apostlene tydeligvis ikke hadde noen oversikt over det. Det er ren selvbetjening, og bare du kom i nærheten av Peter eller ”skyggen” hans, så ble du helbredet!

    “Det skjedde mange tegn og under blant folket ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang. Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem. Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner. Folk bar til og med de syke ut på gatene, og la dem på tepper og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi. Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som førte med seg syke og slike som var plaget av urene ånder. Og alle ble helbredet.”(Ap gjerninger 5:12-16)

    Da vil jeg gjerne stille spørsmålet: Hva var det som løftet menigheten fra et nivå med masse opptøyer pga en enkel helbredelse, til et nivå hvor alle ble helbredet?

    Svar: Det må jo ha vært bønnemøtet som ble holdt i kapittel 4:23-31!

    Av dette kan vi se at når hele menigheten ber som en enhet i et bønnemøte, forløser man Guds kraft, englehjelp osv. på en sterkere måte enn når en eneste troende ber. Det er derfor en svært viktig hemmelighet å stå sammen og hjelpe hverandre i bønn og forbønn.

    Det virker som om når menigheten ber sammen, forløser de Guds kraft på en sterkere måte enn hva de selv har tro for å be om! La oss se på et eksempel til:

    “I mellomtiden ble Peter holdt i fengselet. Men det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten. Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og det sto vaktmenn utenfor dørene og voktet fengselet. Og se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i fangerommet. Han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: Skynd deg og stå opp! Og lenkene falt av hans hender. Og engelen sa til ham: Spenn beltet om deg og ta skoene på! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast kappen om deg, og følg meg! Han gikk da ut og fulgte ham. Han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, men trodde at han så et syn. De gikk forbi både den første og den andre vakten, og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut, og fortsatte én gate til endes, og plutselig forsvant engelen for ham.Da kom Peter til seg selv og sa: Nå vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd, og fra alt det som jødefolket har gått og ventet på. Da Peter var blitt klar over dette, gikk han til Marias hus. Hun var mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var samlet der og ba.Han banket på døren til portrommet, og en pike ved navn Rode kom ut for å høre etter. Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. De sa til henne: Du er fra sans og samling! Men hun forsikret at slik var det. Da sa de: Det er hans engel! Imens fortsatte Peter å banke på. Og da de åpnet og fikk se ham, ble de ute av seg selv av undring. Han ga tegn til dem med hånden at de skulle tie, og så fortalte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: Fortell dette til Jakob og brødrene. Så gikk han bort og dro til et annet sted.”(Ap gjerninger 12:5-17)

    Vi leser at menigheten i Jerusalem gikk i forbønn for Peter mens han var i fengsel. Men vi kan forstå at de ikke hadde tro for det som egentlig ble bønnesvaret! De hadde bedt om at Gud måtte beskytte Peter i fengslet, og kanskje at det ikke skal ta altfor lang tid til han kommer ut. Men fra deres reaksjon kan vi se at de egentlig ikke trodde at han skulle settes fri og plutselig komme og stå midt blant dem!

    Med andre ord kan vi si at menigheten fikk enda mer enn de ba om! De fikk et bønnesvar som var mye høyere enn deres egen tro. Da Peter banket på døren, hadde de heller trodd at det var hans engel enn Peter selv! (Og dette bør også fortelle oss noe om deres forhold og forståelse av engler...).

    “Men ham som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraften som er virksom i oss - ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.”(Efeserne 3:20-21)

    Når vi ber offentlige bønner blant andre kristne, i en forsamling, er det viktig at vi er konkrete og ber bare ord i forhold til situasjonen. Vi bør ikke gjenta lange bønner og ønsker, slik vi gjør i våre private bønner.

    “Og når dere ber, da vær ikke som hyklerne. De vil gjerne stå i synagogene og på gatehjørnene og be, for å vise seg for folk. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn! Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Vær ikke som dem! For deres Far vet hva dere trenger til før dere ber ham.”(Matteus 6:5-8)

    Når vi ber i fellesskap i menigheten, bør vi ta tak i ”tråden i møtet” og det som ligger på Guds hjerte. Vi må be trosfriske bønner, og ikke begynne med å legge ut våre egne tanker, bekymringer og ting som hører inn under privatlivets bønner (lønnkammeret).

     


    6. LØNNKAMMERET – DEN PERSONLIGE BØNN



    Lønnkammerbønn er ditt private bønneliv. Jesus snakker om hvor viktig det er at du har et sted hvor du kan lukke deg inne og bare være sammen med Gud i bønn.

    “Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.”(Matteus 6:6)

    Glem ikke at det er her du sørger for å få lønnspålegg i Guds Rike. Gud “lønner” nemlig den som søker Ham. Vil du ha litt bedre “åndelig lønn”? Da må du være flinkere til å prioritere Ham og ta deg tid med Gud i bønn.

    “Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.”(Hebreerne 11:6)


    A. Innvielse og overgivelse


    Da Jesus ba i hagen i Getsemane, var han i en tung bønnekamp, der han overga seg helt til Guds plan og vilje.

    “Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg! Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene.” (Matteus 26:36-44)

    Vi trenger også å be slike bønner iblant. Det er situasjoner i livet når vi trenger å "nullstille oss". Dette betyr at vi ydmyker oss og sier: "Herre, her er jeg for å gjøre din vilje, ikke min. Vis meg hva som er på hjertet ditt og hva du vil gjøre med livet mitt. Vis meg din plan og din vilje for meg... "

    I denne typen bønn, er det riktig å si: "la din vilje skje ", fordi dette er ikke troens bønn! I denne typen bønn trenger du ikke å vite Guds vilje angående de tingene du ber for. Du bare overgir deg helt til Guds plan og vilje. Så du ber om at Han må åpenbare dette for deg.

    Denne typen bønn er spesiell viktig når du står overfor viktige valg i livet ditt. Når du må ta viktige avgjørelser, og du vil gjøre det som Herren vil at du skal.

    Men du må ikke være forutinntatt. Vær åpen for ethvert svar fra Gud, og prøv så "svaret" med Guds eget Ord - Bibelen. Husk at Gud ville aldri be deg om å gjøre noe som går mot Hans eget ord!


    B. Å kaste alle våre byrder og bekymringer på Herren

    “Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La deres mildhet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.”(Filipperne 4:4-7)

    Gud vil at vi skal leve i trygghet i midt i en verden av forvirring og frykt. Vi må derfor trene oss opp til å kaste alle våre bekymringer, sorger og byrder på Herren i bønn. Dette er en sværtviktig del av det personlige ”lønnkammerlivet”.

    “Og kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere.” (1 Peter 5:7)

    La Herren være din tårn av beskyttelse, din Gud som du kan sette din lit til.

    “Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!” (Salme 91:2)


     

    7. LOVPRISNING OG TAKKSIGELSE

     

    “Vær alltid glade! Be uten opphold! Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.”(1 Tessaloniker 5:16-18)

    Paulus sier her at glede og takknemlighet skal følge vår vandring som kristne. Ja det er faktisk Guds vilje for oss!

    Dette er en viktig form for bønn. Vi må lære oss å leve i takksigelse, og lovprise Herren under alle forhold!

    I denne formen for bønn takker og lovpriser vi Gud for Hans mektige gjerninger, for frelsen, for livet, og for alle bønnesvar og velsignelser.

    Lovprisning er å prise Gud for det Han gjør. Lovprisningen er full av takknemlighet, begeistring og glede. Den jubler høylytt over Herrens store og mektige gjerninger. Det er veldig viktig at denne formen for bønn får en rik plass i våre bønneliv.

    “Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje! Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.”(Efesene 5:17-20)

    Det er herlig å vite at det å prise Gud under alle forhold også forløser Guds kraft! Ikke bare det, men det snur vanskelige situasjoner og problemer til herlig seier for Guds Rike.

    “De førte dem fram for styresmennene og sa: Disse mennene skaper stor uro i byen vår. De er jøder, og de forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve etter, vi som er romere. Folkemengden reiste seg også imot dem. Styresmennene rev da klærne av dem og befalte stokkeslag. Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem. Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken. Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene. Fangevokteren for da opp av søvne. Da han så at dørene til fengselet sto åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt. Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle. Han ba da om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus! De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus. Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine. Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud. Da det var blitt dag, sendte styresmennene bud med rettstjenerne og sa: Sett disse mennene fri! Fangevokteren fortalte dette til Paulus: Styresmennene har sendt bud om at dere skal bli satt fri. Kom nå ut og dra bort med fred!”(Ap. Gjerninger 16:20-36)

    Paulus og Silas lovpriste Gud midt i sine vanskeligheter, og Gud grep inn med sin undergjørende kraft.

    Det beste du kan gjøre i en vanskelig situasjon, er å take og lovprise Gud. Vær da klar over at du priser ikke Gud på grunn av situasjonen du er kommet oppi, men på tross av den!

    David har mye å lære oss når det gjelder dette. Derfor bør vi lese mye i Salmene og se hvordan David hadde lært seg å lovprise Gud under alle forhold.

     


    8. TILBEDELSE



    A. Tilbedelse er den høyeste form for bønn



    Tilbedelse er den absolutt høyeste og sterkeste formen for bønn. Fordi her kan vi gå rett inn i Guds nærhet og få en smak av den evige himmelske verden.

    “Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann.”
    (Hebreerne 10:19-22)

    Tilbedelse er å elske, ære og beundre Gud for den Han er! I tilbedelse gir du kjærlighet - og mottar kjærlighet. Du har hjertekontakt med Gud i Ånden, og du blir én Ånd med Herren Jesus!

    Derfor går tilbedelsen enda dypere enn lovprisningen. Den som tilber Gud er full av ærbødighet, hengivenhet og hellig beundring. I tilbedelse går vi inn i Guds nærhet på en slik spesiell måte at vi ofte kan være helt stille i Hans nærvær. Vi rører da ved Guds hjerte og vesen.

    “Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham.”(1 Korinter 6:17)

    Tilbedelse er et intimt kjærlighetsforhold, mellom deg og Jesus!

    Når vi kommer til himmelen en dag, vil det ikke være behov for verken Åndens gaver, troens bønn, forbønner eller påkallelser. Der vil vi være i Guds nærhet hele tiden, og vi vil oppleve den beste kjærlighet, fred, glede, lykke og harmoni.

    Det eneste som vil forbli, og som også vil øke i Guds nærhet - vil være vår lovprisning og tilbedelse til Gud den allmektige og Hans sønn Jesus!

    “De fire livsvesener, hvert enkelt av dem, har seks vinger. Og de er fullsatt av øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag sier de uten opphold: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer! Og når de fire livsvesener gir pris og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen og sier: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få lovprisningen og æren og makten. For du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje ble de til og ble de skapt.”(Åpenbaringen 4:8-11)

    “Deretter så jeg - og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De sto for tronen og for Lammet, kledd i lange, hvite kapper, og med palmegreiner i sine hender. Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet. Alle englene sto omkring tronen og om de eldste og om de fire livsvesener, og de falt ned for tronen på sitt ansikt og tilba Gud, og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen.”(Åpenbaringen 7:9-12)


    B. Vi må tilbe fra vår ånd

    En annen viktig sannhet er at vi må lære å tilbe fra vår ånd. Gud ser etter tilbedere som vil tilbe Ham i ånd og sannhet.

    “Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.”(Johannes 4:23-24)


    Tilbedelse er den beste måten å kommunisere med Gud på, fordi dette er Hans "bølgelengde". Jo mer du tilber Gud i ånden, jo lettere vil det være for Ham å tale til deg og veilede deg. Du må derfor leve ditt daglige liv i tilbedelse!

    “Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere…” (Jakob 4:8)

    C. Du får ny kraft ved å tilbe Herren


    “Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett, han blir ikke utmattet, hans forstand er uransakelig. Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Gutter blir trette og utmattet, og unge menn snubler. Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.”(Jesaja 40:28-31)

    Gutter og unge menn er veldig sterke, aktive og full av energi og vitalitet. Men selv de har sin begrensning.

    Men de som venter på Herren får ny kraft!

    I tilbedelse går du innfor Guds trone. Der forblir du og venter du til Han får tale til deg og gi deg ny kraft og styrke. Det er svært viktig å bli værende i Guds nærvær, for å lytte og høre hva Han sier til oss, og å motta visdom, kraft og salvelse fra Ham.

    Det er dette vi gjør når vi "venter på Herren".

    Gud er din kraftkilde. Du bør derfor gjøre deg avhengig av å leve i Hans nærvær.
    Begynn å leve et liv i tilbedelse og det vil gi deg overskudd hver dag av livet ditt!

    “For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes.”
    (Ap gjerninger 2:25)

    Det er en stor forskjell på en ørn og en kråke... Vær derfor som ørnen...

     

     

  •  

     

     

     

     

    INNLEDNING

     

     

    Jesus levde i bønn. Han trakk seg ofte avsides fra folkemengden for å være i stillhet med sin far. Jesus ba tidlig om morgenen, midt på dagen, på natta og i travle virkedager hvor sinn og hjerte var vendt mot himmelen.  Jesus var avhengig av bønn for å operere i den åndelige salvelsen. Han vandret i tro som troens opphavsmann og fullender med en lydighet som varte helt til døden.

     

    Han kom til jorden som en tjener med mottoet: ”Jeg kommer min Gud for å gjøre din vilje” og ”min mat er å gjøre min Fars vilje som har sendt meg”. I verdens viktigste bønnemøte ba Han i Getsemane mens tårer, svette og blod rant fra hans kropp: ”Skje ikke min vilje, men din!”


    Jesus levde anonymt i tretti år. ”Han gikk fram i visdom, alder og velvilje hos Gud og mennesker.” Som tolvåring i templet skilte han seg ut fra jevnaldrende. Han levde som tømmermann og brukte tretti år på å forberede sin offentlige tjeneste, som varte i tre og et halvt år.


    Sammen skal vi se på noen skriftsteder som viser litt av Jesu bønneliv.

     

     

     

    1. FØRTI DAGER I BØNN OG FASTE 

     

     

     

     "Men det skjedde, da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og ba, da åpnet himmelen seg. Og Den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag." (Lukas 3:21-22)


    Her leser vi at Jesus ba etter at han ble døpt i vann av døperen Johannes. Videre leser vi at Himmelen åpnet seg, Ånden kom ned over ham i form av en due og Guds røst talte. Jesus ble fylt av Den Hellige Ånd og Ånden førte Jesus ut i ørkenen - ikke til mennesker. Akkurat på samme måte som flere av GT's profeter (og døperen Johannes), levde Han i ødemarken, blant ville dyr, men engler kom og tjente ham.

     

    "Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige by og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham." (Matteus 4:1-11)

     

    Etter fullført profetfaste i førti dager kom djevelen tre ganger til Jesus med konkrete fristelser. Først kom han med en fysisk fristelse, fordi Jesus var sulten. Deretter kom han med en mental (psykisk) fristelse om å vise sin makt og kaste seg ned fra Tempeltiden. Til sist kom Satan med en åndelig fristelse og tilbød Jesus en kongeposisjon over Jorden dersom Han ville falle ned og tilbe ham.

     

    Jesus avviste Satan ved å henvise til Guds Ord. Djevelen måtte vike og Jesus vendte i Åndens kraft tilbake til Galilea og leste om seg selv i synagogen i Nasaret. 

     

    "I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring. Og han lærte i synagogene deres, og ble prist av alle. Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. På sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og sto opp for å lese for dem. De ga ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren. Han lukket boken, ga den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde øynene sine festet på ham. Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres." (Lukas 4:14-21)

     

    Etter denne bønneinnvielsen startet han nå sin offentlige tjeneste hvor under og mirakler skjedde der han var.

     

    "Hvor han kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke ut på torgene. De ba ham at de måtte få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet."  (Markus 6:56)

     

    Hvor fikk Jesus denne voldsomme kraften fra? Var det ene og alene fordi Han var Guds Sønn? Min Bibel forteller meg at Jesus gav avkall på sitt eget og tok en tjeners skikkelse. Han ble altså et menneske, som vi. Dermed var Han også avhengig av å søke Faderen i bønn og bli ikledd Åndens salvelse.

    Det kan neppe herske noen tvil om at denne testen i ørkenen, hvor Jesus fastet og ba i 40 dager, var nøkkelen til Hans kraft og visdom i tjeneste.

     

     

     

    2. JESUS BA TIDLIG OM MORGENEN 

     

     

     

    "Tidlig om morgenen, mens det ennå var ganske mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro bort til et øde sted og ba der." (Markus 1:35)


    Før folket hadde startet dagen var Jesus i bønn og mottok kraft til å møte syke, åndsbesatte og underkuede mennesker. Dette var slett ikke det eneste tilfelle i Jesu liv. Han hadde som en vane å stå opp tidlig om morgenen og finne et sted for å be.

     

    Jesus måtte ha forstått ordtaket som sier at "Morgenstund er gull i munn". Morgenbønn gir lønn og legger grunnlaget for hele dagen. Som musikere stemmer instrumentene før konserten, stemte Jesus sitt hjerte i bønn før dagens oppgaver. 

     

     

     

    3. JESUS BA MIDT PÅ DAGEN 

     

     

     

    "Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, skjedde det at han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å beOg mens han ba, ble hans ansikt annerledes å se til, og klærne hans ble skinnende hvite. Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem. Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. Og det skjedde, idet mennene skulle skilles fra ham, at Peter sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia. - Han visste ikke hva han sa. Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen. Og det kom en røst ut fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!" (Lukas 9:28-35)
     

    Her leser vi at Jesus tok med seg Peter, Jakob og Johannes opp i fjellet for å be. Jesus ble forandret og forklaret (herliggjort) for dem. Guds herlighet strålte ut fra ansiktet hans som solen skinner i sin fulle kraft. Profetene Moses og Elias åpenbarte seg på fjellet og talte profetiske ord om Jesus.

     

    Leser vi videre i dette kapittelet, ser vi at disiplene som ikke hadde vært med Jesus på bønnefjellet hadde ikke salvelse til å drive åndsmaktene ut av en besatt gutt. Men Jesus demonstrerte sin kraft og salvelse ved å drive ut den onde ånden som bandt gutten og drev ham til å skade seg selv.

     

    "Det skjedde dagen etter, da de kom ned fra fjellet, at en stor folkemengde kom ham i møte. Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg: Se til sønnen min, for han er min eneste! Se, en ånd griper ham så han brått setter i et skrik, og den sliter i ham så han fråder. Det er bare så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham. Jeg ba disiplene dine at de skulle drive den ut, men de maktet det ikke. Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før sønnen din hit. Men før gutten var kommet fram, rev og slet den onde ånden i ham. Men Jesus truet den urene ånden. Han helbredet gutten og ga ham tilbake til hans far." (Lukas 9:37-42)

     

    Når Markus gjengir den samme hendelsen, får vi vite at da disiplene spurte Jesus i enerom hvorfor ikke de kunne drive ut denne ånden, fikk de tydelig svar at dette slaget farer ikke ut uten bønn og faste.     

     

    "Da de kom til disiplene, så de en stor folkemengde omkring dem og noen skriftlærde som var i ordstrid med dem. Og straks alt folket fikk se ham, ble de forferdet, og de løp til og hilste ham. Han spurte dem: Hva er det dere strides med dem om? En i folkemengden svarte ham: Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som er besatt av en stum ånd. Når den tar tak i ham, sliter den i ham, han fråder og skjærer tenner og visner bort. Jeg sa til disiplene dine at de skulle drive den ut, men de var ikke i stand til det. 
     
    Han sa da til dem: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg! De førte gutten til ham, og da han så Jesus, begynte straks ånden å rive og slite i gutten så han falt til jorden, veltet seg og frådet. Og han spurte hans far: Hvor lang tid har det vært slik med ham? Han svarte: Fra barndommen av. Ofte har den kastet ham i ild og i vann for å gjøre ende på ham. Men om du kan gjøre noe, ha medynk med oss og hjelp oss. Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.
     
    Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro! Da Jesus så at folket stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham! Da skrek den høyt og slet hardt i ham og for ut av ham. Han lå som livløs, og mange sa: Han er død. Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp. Da han var kommet inn i hus, spurte disiplene hans ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut? Han sa til dem: Dette slaget kan ikke bli drevet ut uten ved bønn og faste.(Markus 9:14-29)
     
    Forskjellen på den salvelse, makt og autoritet som Jesus opererte i, kontra den salvelse disiplene hadde, lå ikke i det at Jesus var Guds Sønn. Jesus gav avkall på sitt eget og tok en tjeners skikkelse da Han ble et menneske. Han opererte ikke i kraft av å være Guds Sønn. Den salvelse, kraft og autoritet som Jesus hadde, fikk Han fra et innvidd liv, i bønn og faste.

     

     

                                                                                                                                                   

    4. JESUS TILBRAGTE HELE NETTER I BØNN 

     

     

     

     

    "I disse dagene skjedde det at han gikk opp i fjellet for å be. Og han ble der hele natten i bønn til Gud. Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler: Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus’ sønn, og Simon, som ble kalt seloten, og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som ble forræder. Og han gikk ned sammen med dem og ble stående på en slette. Der var en stor flokk av disiplene hans og en stor folkemengde fra hele Judea, Jerusalem og kystlandet ved Tyrus og Sidon. De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet. Og hele folkemengden prøvde å få røre ved ham, for det gikk en kraft ut fra ham og helbredet alle." (Lukas 6:12-19)
     


    Vi leser her at Jesus tilbragte hele natten i bønn da Han sto overfor utvelgelsen av tolv av sine disipler til å være Hans apostler.Jesus benyttet en hel natt i bønn innfor dette viktige valget. Han valgte etter stille samfunn med sin Far.

     

    Dette bønnesamfunnet hadde også ikledd Jesus en kraft som helbredet alle som rørte ved Ham eller kom i nærheten av Ham.

     

     

     

    5. JESUS TRAKK SEG AVSIDES FOR Å BE

     

     

     

     

    "Men ordet om ham kom bare enda mer ut, og mye folk kom for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer. Men han dro seg tilbake til øde steder og var der i bønn. En av dagene mens han lærte, satt det noen fariseere og skriftlærde der. De var kommet fra hver by i Galilea og Judea og Jerusalem. Og Herrens kraft var hos ham til å helbrede." (Lukas 5:15-17)

     


    Jesus helbredet mange og plutselig trakk han seg tilbake fra folkemengden for å være i bønn. Resultatet ble: ”og Herrens kraft var hos ham til å helbrede..” (vers17). Han var som et batteri som stadig gjennom bønn ble ladet. 

     

     

    "Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden, mens han sendte folket fra seg. Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der aleneMen båten var alt midt ute på sjøen, og den stampet hardt mot bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du? Og da de steg opp i båten, la stormen seg." (Matteus 14:22-32)

     


    Jesus satt på fjellet og ba for disiplene sine mens bølgene slo kraftig mot båten de var i. Da alt håp syntes å være ute, kom Jesus gående på sjøen. På Jesu ord gikk Peter mot ham på vannet, men begynte å synke da han tok blikket fra Jesus og så på det veldige uværet. Jesus rakte ut hånden og grep ham. 

     

    Leser vi litt grundigere, kan vi gripe tak i uttrykket "men i den fjerde nattevakt..." I eldre tider hadde jødene delt opp natten i tre vakter, men nå hadde de akseptert romernes vaktinndeling. De fire nattevaktene ble kalt:

    - kveld (kl 18:00 - 21:00)

    - midnatt (kl 21:00-24:00)

    - hanegal (kl 24:00 - 03:00)

    - morgen (kl 03:00 - 06:00)

     

    Vekten lå på avslutningstidspunktet for vakten. Dette forteller oss også at når Jesus kommer gående på sjøen i den fjerde nattevakt, så hadde Han tilbragt hele natten i bønn.

     

     


    6. BØNNEKAMPEN I GETSEMANEHAGEN 

     

     

     

     

    "Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg! Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene. Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg." (Matteus 26:36-46)

     

    Før Jesu død på korset, kjempet Han sin bønnekamp helt alene. Disiplene sovnet et stenkast fra Ham. Ingen kunne hjelpe ham i denne ensomme kampen. I hengitt bønn fikk han kraft til å fullføre lidelsens vei til Golgata. 

     

    Hans bønnekamp var med smerte, skrik og angst. Han ba slik at Han svettet blod!

    "Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden." (Lukas 22:44)

     

    "Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. 8Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led." (Hebreerne 5:7-8)

     

     

     

    7. JESU YPPERSTEPRESTELIGE BØNN

     

     

     

    "Dette talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg, likesom du har gitt ham makt over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre. 
     
    Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til! Jeg har åpenbart ditt navn for de menneskene du ga meg av verden. De var dine, og du ga dem til meg, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg. For de ordene som du ga meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg. 
     
    Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. Alt mitt er ditt, og ditt er mitt. Og jeg er herliggjort i dem. Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett. Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten fortapelsens sønn - for at Skriften skulle bli oppfylt. Men nå kommer jeg til deg. Og dette taler jeg i verden for at de skal ha min glede fullkommen i seg. Jeg har gitt dem ditt ord. Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden. 
     
    Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet. Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden. Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet. 
     

     

    Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, jeg i dem og du i meg, for at de fullkomment skal være gjort til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg. 
     
    Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Rettferdige Far! Verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg. Og disse har erkjent at du har utsendt meg. Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal fortsatt kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem." (Johannes 17:1-26)

     


    Jesu bønn om enhet blant Guds barn rører oss. Det er en inderlig bønn, som tar utgangspunkt i det nære og varme forhold som er mellom Faderen og Sønnen.  Den enheten blant Guds folk som er ektefødt av Guds Ånd, er mye sterkere, mer synlig og virkningsfull enn den organiserte eller administrerte enheten som går ut på å vise verden med velorganiserte fellesmøter hvordan man står sammen.


    Jesus ber ved å tiltale Gud med ordene Fader i vers 1, 5, 21 og 24 - Hellige Fader i vers 11 og Rettferdige Fader i vers 25.


    Jesus ber fortsatt for oss. Men nå som Yppersteprest ved Guds høyre hånd i himmelen.

     

    "Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss." (Romerne 8:34)

     

    "Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem." (Hebreerne 7:25)