Elias

  • "Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden ville ikke strekke til om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David og Samuel og PROFETENE." (Hebreerne 11:32)
     
    Hebreerbrevet avslutter sin oppramsing av personer med profetene. Det samme brevet starter med å fortelle hvordan Gud talte mange ganger, og på mange måter, til fedrene gjennom profetene (Hebreerne 1:1). 
     
    Profetene var Guds talerør. De hørte fra himmelen og formidlet budskapet til folket. Noen av de mest kjente av disse profetene er Elias, Elisja, Jesaja, Jeremia, Esekiel og Daniel. Når vi betrakter disse mennene, kan vi lett tenke at disse nesten var en type "supermennesker", som ikke blir noe jordnært eksempel for oss. Men Bibelen sier faktisk noe helt annet. Vi leser følgende uttalelse om profeten Elias:
     
    "Elias var et menneske under samme kår som vi. Han bad inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. Og han bad igjen, og himmelen gav regn og jorden bar sin grøde." (Jakob 5:17-18)
     
    Legg merke til at det står at Elias var et menneske under samme kår som vi. Da blir han plutselig et veldig konkret forbilde. Han var altså en mann under samme vilkår som oss. Med de samme muligheter og begrensninger. Vi leser at han bad, og fikk bønnesvar! Og Bibelen bruker det som en oppmuntring til oss - at et rettferdig menneskes bønn har stor kraft i sin virkning (vers 16).
     
    Ofte har vi et glansbilde av Guds menn, som ikke stemmer med virkeligheten. Bibelen er veldig ærlig når den beskriver menn som f.eks Abraham, Jakob, Samson, David, Salomo, Jonas og Job. Det samme er den når den beskriver Elias. I 1 Kongebok 17 og 18 møter vi profeten når han er på høyden, som et veldig redskap i Guds mektige hånd. Men den samme Elias som fikk ild til å falle ned fra himmelen på Karmels fjell, er i kapittel 19 forvandlet til en skjelvende "reddhare", som i ren frykt for dronning Jesabel, springer ut i ørkenen for å gjemme seg. Og når han ligger der under gyvelbusken, ber han tilmed Gud om å få dø. Snakk om troshelt!

    Han ber altså om å få dø. Men saken var jo at han nettopp hadde flyktet for å berge livet! Men Gud kommer han til hjelp, og gir ham en ny oppmuntring. Elias får mat fra himmelen, som gir ham ny styrke så han kan gå 40 dager og 40 netter uten mat - til han kommer til Guds berg. Og når Gud endelig henter ham hjem etter endt tjeneste, så er det ikke fra en resignert situasjon der under gyvelbusken. Nei, han blir hentet hjem med triumf - i en ildvogn!
     
    Elias står der som et strålende eksempel på at tro gir resultater. Enkelte episoder fra hans liv er virkelig verdt å merke seg, som f.eks at han fikk mat fra himmelen under hungersnøden, da ravnene brakte ham kjøtt hver morgen og kveld. Det er også trosstyrkende å lese om enkens krukke, som aldri gikk tom. 
     
    Bibelen sier altså at dette var en mann under samme vilkår som oss. Vi kan også regne med å bli forsørget fra himmelen under krisetider. Dessverre lever vi i en verden der mennesker er blitt vant til å sette mere lit til menneskelige støtteordninger, enn man er blitt oppdratt til å tro Gud og vende seg til Ham. Men vi går inn i en tid da vi vil se mye klarere forskjell på dem som følger Herren, og dem som ikke følger Ham. Og forskjellen er nettopp dette: Gud tar seg av sine barn, og sørger for dem under alle forhold...
  •  

    Forutsa mørke

    1. Kong 17,1; Jak 5,17

    Melkrukken og oljekruset ble ikke tomt

    1. Kong 17,14

    Et barn vekkes opp til livet

    1. Kong 17,22

    Et offer fortæres av ild fra himmelen

    1. Kong 18,38

    Regn

    1. Kong 18,41

    En høvedsmann og femti mann fortæres av ild fra himmelen

    2. Kong 1,10

    Vannet i Jordan deles

    2. Kong 2,8

     
     
  • "Da trådte Elia fram for alt folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham! Og dersom Ba’al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke ett ord." - 1. Kong 18,21

     

    Å hvilken tidløs sannhet Elia drar frem her. Han maler det akkurat slik det er. Legger ikke noe mellom, men sier det rett ut. Enten følger man Gud eller ikke.

     

    Han gikk i rette med mennesker som haltet til begge sider. Som kanskje vil ha Gud som venn. Kjenne hans kjærlighet og nåde over livet, men når de leser at Gud har sagt i sin kjærlighet å omvende seg fra synd, så ignorer man det lett å tenker at det er ikke så farlig. Gud tilgir uansett.

     

    Vi skal nå så på denne type mennesker. Som halter mellom Gud og verden.

     

    I. Beskrivelse av denne klasse mennesker

    1. De befinner seg mellom Gud og verden, rettferdighet og synd, frelse og fortapelse.

    2. De lever et dobbelt liv: kristne i navnet, verdslige i sitt liv. Av og til ganske varme, andre tider helt kalde, ofte religiøse, ofte uberørte av Gud og evigheten.

    3. De befinner seg mellom to slags frykt: frykten for Guds straff og frykten for verdens spott.

     

    II. Dårskapen ved å halte til begge sider

    1. Du kan ikke bedra Gud.

    2. Du kan heller ikke bedra djevelen.

    3. Derimot bedrar du deg selv. Og hva har du igjen for det?

     

    III. Hvor lenge vil du fortsette slik?

    1. Hva sier Herren? "Dersom Herren er Gud, så følg ham!"

    2. Hva sier din egen fornuft?

    3. Hvor lenge? Til din kraft er brutt? Til du ligger for døden? Du kan snart komme til å falle helt over til den annen side, og da vil du kanskje finne at du alfor lenge har lekt med sannheten og med Gud.

     

    IV. Hvorfor du skulle stille deg på Herrens side

    1. Han har krav på deg. Han er din skaper og din gjenløser.

    2. Han vil deg bare vel. Fienden vil ruinere deg, Gud vil gjøre deg salig, og redde deg.

    3. Du kan ikke bli helt lykkelig før du tar et helt standpunkt. Og bare Gud kan gi deg den sanne lykke, og den lykke som varer ved.

    4. Ingen vil respektere den som halter til begge sider, og ingen kan stole på slike tvesinnede mennesker.

    5. Den som selv står helt på Herrens side, kan hjelpe andre, men den som halter til begge sider, kan være en snare for mange og føre mange vill, både i liv og lære. Vi har et stort ansvar, ikke bare for oss selv, men også for andre.

     

  •  

    INNLEDNING

     

    "Den gang Herren ville ta Elia opp til himmelen i en storm, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.Og Elia sa til Elisja: Bli her! For Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel.Da gikk profetenes disipler, som var i Betel, ut til Elisja og sa til ham: Vet du at i dag vil Herren ta din herre bort fra deg over hodet på deg? Han svarte: Ja, jeg vet det. Ti bare stille!Så sa Elia til ham: Elisja, bli her! For Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.Da gikk profetenes disipler, som var i Jeriko, fram til Elisja og sa til ham: Vet du at i dag vil Herren ta din herre bort fra deg over hodet på deg? Han svarte: Ja, jeg vet det. Ti bare stille!Så sa Elia til ham: Bli her! For Herren har sendt meg til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.
    Så gikk de begge av sted.Og femti av profetenes disipler gikk av sted og ble stående rett imot dem langt borte. Men selv sto de begge ved Jordan.Da tok Elia kappen sin og rullet den sammen og slo på vannet. Det skilte seg til begge sider, og de gikk begge over på det tørre.Da de nå var gått over, sa Elia til Elisja: Si hva du ønsker jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg! Elisja sa: La meg få en dobbel del av din ånd!
    Han svarte: Det er en stor ting du ber om. Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det du ber om, ellers får du det ikke.
     
     
    Mens de så gikk og talte sammen, kom det brått en ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre. Og Elia for i stormen opp til himmelen.Da Elisja så det, ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mer. Da tok han fatt i klærne sine og rev dem i to stykker.
    Så tok han opp Elias kappe som var falt av ham. Og han vendte tilbake og sto ved Jordans bredd.
    Og han tok Elias kappe, som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Slik slo også Elisja på vannet, så det skilte seg til begge sider, og han gikk over.Profetenes disipler i Jeriko som sto rett imot ham, så ham, og de sa: Elias ånd hviler over Elisja. Og de kom imot ham og bøyde seg til jorden for ham."
    (2 Kongebok 2:1-15)

     

    Her møter vi tre forskjellige typer og grupper av troende (kristne). Vi har...:

    1. Elias - den gamle læremesteren blant profetene
    2. Elisja - den unge profeten
    3. Profetdisipler (profetflokker, profetskoler)

    Disse tre gruppene er et godt bilde av ulike typer kristne som vi finner rundt oss i dag. Vi finner de som har levd et langt liv med Herren, og vi finner de som er spedbarn i troen. Vi har både de som har sett tidligere vekkelser, og de som kommer til å bringe vekkelse til fremtidige generasjoner.

    La oss derfor ta en titt på disse versene, for å se hva det har å si oss i dag...



    1. ELIAS – DEN GAMLE PROFET OG LÆREMESTER

     

    Elias var den gamle mester og lærer blant profetene. Han var en mann med mye erfaring, akkurat som en far for dem. Men nå var han gammel og mett av dager. Han hadde lagt bak seg et langt liv og en lang tjeneste i Guds rike. Han hadde sett og opplevd mye, og derfor var han full av visdom og åndelig tyngde. Han var virkelig var en åndelig far for disse profetdisiplene.

    Vi kan lære mye av dette eksemplet på disippelskap. Først av alt er det viktig å holde oss nær slike folk som Elias, bare for å lytte og lære av deres erfaringer. Vi må lære å holde oss nær dem som holder seg nær til Gud - og leve i nært forhold til Ham.

    Vi trenger å lære av "de som kjenner Ham som er fra begynnelsen..."

     

     "Jeg skriver til dere, barn, fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld.Jeg skriver til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg skriver til dere unge, fordi dere har seiret over den onde.Jeg har skrevet til dere, barn, fordi dere kjenner Faderen. Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde." (1 Johannes 2:12-14)

    Også her møter vi tre ulike grupper av kristne. Dette taler ikke først og fremst om fysisk alder, men om åndelig modenhet:

    1. Barna: Disse kjennetegnes ved at de kjenner Faderen. Man har altså blitt født på nytt og et Guds barn. Man fryder seg over Ordet om korset og de grunnleggende sannheter i Guds Ord.

    2. De unge: Disse kjennetegnes ved at de har fylt seg med Guds Ord. Guds Ord blir i dem og de har seiret over den onde.

    3. Fedrene: Disse kjennetegnes ved at de kjenner Ham som er fra begynnelsen. Uttrykket vitner helt klart om en sterkere og dypere gudskjennskap enn å "bare" kjenne Faderen.

    Våre nasjoner trenger slike åndelige fedre og mødre, som virkelig har rett hjerte for folket. Åndelige fedre er slike som har dypere kunnskap om Guds karakter og vesen. De kjenner mer av Guds personlighet og hjerte. De har blitt forent med Guds tanker!



    2. PROFETDISIPLENE

     

    Profetdisiplene levde i en sterk åndelig miljø. De ble vitner til sterke mirakler og åndelige opplevelser. De hadde også  profetiske gaver - alle av dem, slik at de visste at noe spesielt var i ferd med å skje. De visste alle at Elias skulle forlate dem, og at Gud ville finne en arvtager - som skulle få salvelsen til å fortsette arbeidet i fotsporene til den gamle profeten. De forsto at dette var dagen da Gud ville peke ut en ny leder blant dem.

    Du skjønner, profetdisiplene hadde all den kunnskapen som de trengte for å forstå deres kall, og fra det - handle på rett måte. Faktisk kunne Gud ha pekt ut hvem som helst av dem til å bli den utvalgte. Salvelsen som Elias hadde var tilgjengelig for alle av dem! Men vi lærer fra dette at Gud ser etter villige hjerter!

    I stedet for å si til Gud: "Herre, her er jeg - bruk meg...", ble de bare "sittende på gjerdet" og se på alt - uten å gjøre noe. De visste hva de burde gjøre, men de gjorde ingenting! Og på grunn av dette gikk de glipp den salvelse som Gud hadde for dem...

    Vi ser den samme historien i dag. Det er for mange troende som bare "sitter på gjerdet" uten å gjøre noe. De tar ikke del i det ansvaret vi alle har i Guds rike. De er "åndelige tilskuere". Men vi må forstå at tro er handling!

    De som "sitter på gjerdet" i våre menigheter, vet nøyaktig hva som bør gjøres for å forbedre arbeidet i menigheten. Og de forteller alle hva de mener om pastoren, ledelsen og arbeidet i menigheten. Men i stedet for å gjøre noe med det, blir de bare "meningskristne", som kritiserer pastoren, evangelisten, ledelsen og alle som prøver å gjøre noe for Guds rike. Du vet, det er mye lettere å bli en "åndelig tilskuer" enn en "åndelig arbeider".

    Derfor ser vi at denne gruppen av kristne (profetdisiplene) fortsatt er den samme. De vil ikke blomstre, og kommer ikke inn i det kall Gud har for dem. Hvorfor? Fordi de har en feil holdning og en feil motiv i sine hjerter...



    3. ELISJA – DEN UTVALGTE

     

    La oss nå se på Elisja. Det er mye mer spennende å studere ham enn disse profetdisiplene.

    Elisja var en ung mann uten noen erfaring. Men han var veldig engstelig for å tjene Gud. Derfor holdt han seg nær den gamle profeten - for å lytte, se og lære.

    Elisja ble kjent som "han som vasker profetens føtter". Han valgte å holde seg nær Elias, for å lære å bli en tjener etter Guds eget hjerte. Og du kan si at tiden Elisja brukt med Elias var "forberedelsestiden" for denne unge profeten.

    Elisja holdt nær til den gamle profeten Elias fordi han hadde et hjerte for folket. Han så alle behov og lidelse blant folket i Israel. Han levde i et samfunn av:
    - Synd
    - Begjær
    - Avgudsdyrkelse
    - Hor og utroskap
    - Vold
    - Fattigdom
    - Forvirring

    Men Elisja hadde et hjerte av kjærlighet og medfølelse. Han elsket sitt eget folk og ønsket å se dem oppleve den frihet og fred som bare Gud kan gi. Han visste at det eneste som kunne frelse dette folket, var den Ånd som hvilte over den gamle profeten!

    Derfor ville han ha tak i denne salvelsen - koste hva det koste ville! Du ser at Elisja hadde et hjerte som slo for andre mennesker, og ikke bare for seg selv. Han hadde rett holdning og hjerte-motiv. Derfor fikk han virkelig Elias' salvelse - i dobbel porsjon!

    Elisja ble Guds instrument til sitt eget folk i sin egen generasjon. Han mottok stafettpinnen fra tidligere generasjoner, og han fullførte sitt løp!

    "Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." (2 Timoteus 4:7-8)