Frelse

  •  
     
     
     
    Det var en gang en stor togbro som strakte seg over en bred elv. Denne broen var slik laget at den kunne dreies sidelengs, så det var fri passasje for skip på begge sider av den når den sto sånn. Mesteparten av tiden sto den akkurat slik, parallelt med elvebredden. Men på visse tider hver dag kom det tog, og broen ble snudd sidelengs til den lå på tvers av elven så togene kunne krysse den. 
     
    En mann var ansatt til å passe på dette, og han satt i ett lite skur på den ene siden av elven og manøvrerte broen frem og tilbake og sørget for at den ble låst på plass til skinnegangen på begge sider. 
     
    En kveld satt han og ventet på det siste toget for dagen, og imens han kikket ut gjennom det svinnende dagslyset, så han frontlysene på toget. Han ventet til det var så nær som forskriftene sa det skulle være før broen ble svingt på plass, og snudde så broen. Da han dro i spaken som skulle låse skinnene fast til broen på hver side, oppdaget han til sin skrekk at den ikke virket. Hvis broen ikke var sikret i hver ende, ville den slenge fram og tilbake når toget kjørte ut på den, og toget ville spore av og ut i elven. Dette toget var et passasjertog med mange mennesker om bord.
     
    Han lot broen bli stående på tvers av elven, og skyndte seg over til den andre siden. Der var det en lang spak han kunne dra i for å sikre broen manuelt, men han måtte holde den godt fast mens toget passerte. Han kunne høre buldringen fra toget nå, og han tok tak i spaken og dro i den mens han lente seg bakover med hele kroppsvekten for å holde mekanismen låst. Livene til mange mennesker var avhengige av denne mannens krefter.
     
    Da hørte han en stemme komme gjennom mørket fra den siden der skuret sto, som fikk blodet til å gå kaldt gjennom årene hans: “Pappa! Hvor er du?”
     
    Hans fire år gamle sønn var på vei over broen for å se etter ham. Hans første tanke var å rope til barnet sitt: “Løp! Løp!”, men toget var for nær, de korte små bena kunne aldri klare å rekke over broen i tide. Mannen holdt nesten på å slippe spaken for å løpe å redde sønnen sin, men han innså at han aldri ville rekke tilbake til spaken i tide. Enten måtte menneskene på toget dø, eller sønnen hans.
     
    Han tenkte seg om et øyeblikk før han tok sin beslutning. Toget kom stødig og hurtigere susende, og ingen om bord i det så den lille knuste kroppen, som skånselløst ble slengt ned i elva av det dundrende toget. Heller ikke så de den stakkars, hulkende mannen som fremdeles klynget seg til spaken lenge etter at toget hadde passert. De så ham ikke da han gikk sakte hjemover, saktere enn han noen gang hadde gått, for å fortelle sin kone hvordan han hadde ofret sønnen sin.
     
    Hvis du kan fatte følelsene som for igjennom denne mannens hjerte, kan du kanskje begynne å forstå følelsene som vår Far i himmelen hadde, da Han ofret sin egen Sønn for å sikre broen mellom oss og Ham. Er det så rart at Han fikk jorden til å skjelve og himmelen til å mørkne da Sønnens Hans døde? Hvordan tror du Han føler det når vi suser igjennom livet uten å ofre en tanke på det som Jesus gjorde for oss? Når var det du sist takket Ham for at Han ofret sin Sønn?
     
    “For så har Gud elsket verden, at Han gav Sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham ikke skal fortapes, men ha evig liv.” (Johannes 3:16)
     
    Hvorfor var Frelseren villig til å lide for oss? Klarer vi å fatte den grad av lidelse Han gjennomgikk for oss? Dette gjorde han for deg! Så DU ikke skal fortapes men ha evig liv!
  •  

    INNLEDNING

     

    “Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes. Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen (Golgata). Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side. Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem. Folket sto og så på. Men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv dersom han er Messias, Guds utvalgte. Også soldatene hånet ham. De kom bort til ham og rakte ham eddik. Og de sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv! Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!”(Lukas 23:32-43)

    I dag vil jeg ta deg med til historiens sentrum. Vi skal se nærmere på denne hendelsen, som fant sted på Golgata. Her leser vi at tre kors ble reist. Jesus Kristus hang på korset i midten, mellom to kriminelle.

    Og vi leser at korset i midten skiller disse to kriminelle for tid og evighet.
    Den ene av de kriminelle går fortapt, mens den andre blir frelst og får evig liv. Dermed skilles de to, ikke bare der og da – men for evig. Korset i midten skiller dem…

    Dette er historien om deg og meg. Vi har alle en eller annen tilknytning til disse tre kors. På samme måte som livene til disse to forbryterne var avhengig av ham som hang på korset i midten, er også våre liv totalt avhengig av det samme korset. Det midterste korset avgjør om vi vil få evig liv eller ikke!

    Opp gjennom historien har millioner av mennesker fått sine liv forvandlet på grunn av denne scenen. Derfor vil vi ha en titt på disse tre korsene og se på hvilket budskap de forteller oss...

     



    1. JESU KRISTI KORS

     


    La oss først ta en titt på dette verdensberømte korset i midten. Her henger Jesus. Historien bekrefter at Han virkelig har levd, og like mye at Han ble korsfestet og døde.
     

     

    Men hvorfor ble Jesus korsfestet? Han gjorde bare gode ting! Han helbredet de syke, befridde mennesker fra onde ånder, vakte opp døde, tilgav synder, hjalp mennesker i nød og forkynte om Guds rike. I 3,5 år hadde Han kun gått omkring og gjort velgjerninger.

     

    “og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.”(Ap gjerninger 10:38)

    Hvordan kunne de finne på å korsfeste en så god mann?

     


    A: Menneskenes harde hjerter

     

    Jesu Kristi kors forteller oss hvordan menneskets forhold til Gud er. I lyset av dette korset ser vi hvordan menneskene er i sine hjerter.

     

    “For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.”

    (Matteus 15:19)

    Ondskapen i mennesket kommer fra dypet av deres hjerter. Mennesket er en fallen skapning, atskilt fra livsfellesskapet med Gud. Uten Jesus Kristus hvert menneske underkuet!

     

     

    Enten du vet det eller ikke, er du en slave uten Jesus! Menneskeheten har vendt ryggen til Gud og tror de er frie! Men de er lenket! Ikke på hendene og føttene, men i deres hjerter!

     

    De er bundet av syndens makt!

     

    “For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden. Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden.”(Romerne 7:14-21)


    Her forklarer Paulus hvordan han, før han møtte Jesus, prøvde å behage Gud ved å gjøre gode ting. Men han klarte ikke det, fordi syndens makt ble for sterk.
     
    Slik er det med det falne menneske. Syndens makt setter så sterk preg på vår oppførsel og levemåte at vi ikke lenger er i stand til å gjøre de riktige tingene. Vi klarer ikke å gjøre Guds vilje.

    Men la oss komme tilbake til spørsmålet: Hvorfor drepte de Jesus?


    La meg først fortelle deg noe. Det stemmer ikke med Bibelen å si at det er finnes noe godt på bunnen av hvert menneske - som folk bruker å si. Du ser at Jesus selv sa at det ondes opphav ligger i hjertedypet hos menneskene.
     

    Deres syndige natur tålte altså ikke nærværet av Ham som var ren, rettferdig og god.

     

    B: Guds frelsesplan

     

    Men i dette korset finnes frihet for alle mennesker. Gjennom Kristi kors Gud har rakt ut sin hånd til alle mennesker.

     

     “For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.”(Johannes 3:16-17)


    Jesus kom for å dø. Korsfestelsen var en beslutning som Gud allerede hadde tatt i evighetens morgen.

    Jesus døde til fastsatt tid for ugudelige.

     

    “For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig - skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.”(Romerne 5:6-10)

    Korset sier: "Slik bedømmer Gud synd..." Hvis du virkelig vil vite hvor alvorlig synd er i Guds nærhet, så ta en titt på Golgata og se Jesus - Guds enbårne Sønn - når han betaler for våre synder med sitt eget liv!

    Jesus måtte ofre seg selv under Guds egen dom, for å ta bort menneskehetens synd. Guds rettferdighet krevde døden, og Jesus måtte betale hele summen. Selv om Han var Guds enbårne Sønn, måtte Han betale hele prisen. Det var ingen lett vei å gå!

    Du skjønner, Jesu Kristi kors er selve frihetsstedet for deg og meg! Og hva slags frihet snakker vi om? Jo, frihet fra syndens makt! Jesus døde i vårt sted. Han tok på seg vår skyld og straff.

     

    Og ved det, ble vi frikjent!

     

    “For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.” (Romerne 8:2) - Eksempelet med tyngdeloven...

     

    Se for deg at du blir ført inn i en rettssal? Du er anklaget for høyforræderi, med følge av en rekke andre straffbare handlinger. Bevismaterialene blir lagt fram en for en. Alle anklagene er krystallklare, og du har ingen ting å si til ditt forsvar. Så du står der helt taus, uten noen mulighet til å forsvare deg selv.

     

    Så retter dommeren sin anklagende finger mot deg og roper ut: "skyldig!"

     

    Men i samme øyeblikk går døren opp og en majestetisk høyreist mann skrider fram og stiller seg rett foran dommeren. Mannen sier noen veldig merkelige, men kraftige ord: "Jeg kom hit for å ta denne personens plass. Jeg vil ta denne personens dødsstraff, og du lar ham gå ut som en fri mann... "

     

    Så plutselig, i et øyeblikk av nåde, er du fri! Det var nøyaktig dette som skjedde på Golgata...

     

    “Hvem trodde det budskapet vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som fra en rot i tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

    Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn. Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? De ga ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn. Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha fremgang ved hans hånd. Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære.Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere - han som bar manges synd, og han ba for overtredere.” (Jesaja 53)

    Kan du se Jesus mens han henger der på korset?

    Husk at han var helt uskyldig! Men kan du se hvordan han lider?

    • Kan du se naglene i hans hender?
    • Kan du se naglene i hans føtter?
    • Kan du se tornekronen som ble presset inn i hodet hans?
    • Kan du se spydet som ble stukket inn i kroppen hans?
    • Kan du se menneskemengden som forbannet ham, og hånet ham?
    • Kan du se smerten, frykten, sulten, tørsten, ensomheten og hans problemer med å puste?

    Bibelen sier at Jesus kunne tilkalt legioner av engler, og de ville komme å hjelpe ham i et øyeblikk! Men vet du hva som bandt Jesus til korset? Hans kjærlighet til deg og meg!! Uten Jesu stedfortredende død ville vi være evig fortapt!

    Men her henger han, i stedet for deg og meg. Det var vi som skulle sonet denne straffen. Vi fortjente den – ikke Jesus!

    Vi kan ikke fatte hva Han måtte holde ut der på korset. Men Han holdt ut smertene og pinen fra piskeslagene, naglene, tornekronen, såret fra spydstikket, sulten, angsten, ensomheten, forakten….

    Alt dette holdt Jesus ut, for å føre deg tilbake til Gud og Himlenes Rike!

     

    2. DEN FRELSTE SYNDERS KORS

     

    La oss vende tilbake til Lukas, 23 kapittel og denne scenen som utspant seg på Golgata. Her sto altså de tre kors.

    Situasjonen for de to kriminelle var helt lik. De var begge dømt til døden for sine forbrytelser.
    De var under samme dom - skyldig til døden!

    På samme måte er også vi dømt til et liv borte fra Gud, på grunn av våre synder.
    Dette er sannheten om hvert menneske. Vi er alle skyldige for Herrens åsyn!

    “Hva da? Har vi noe fortrinn? Nei, slett ikke! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd, som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud.Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste.”(Romerne 3:9-12)

    “…For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds ære.”(Romerne 3:22-23)

    Syndens lønn er døden! Og dette er en åndelig død – en evighet adskilt fra den levende Gud!

    For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
    (Romerne 6:23)

    Men "den frelste synders kors" forteller om Guds nåde. Fordi der synden var stor, ble nåden enda større!

    Under sitt liv på jorden tok Jesus seg av mange mennesker. Han forbarmet seg over dem som de var, uten å dømme dem. Og kan du se, han behandlet også denne kriminelle mannen på akkurat samme måte! Ja, ble i det hele tatt noen villigere mottatt av Jesus enn nettopp ham?

    Kan du forstå dette? Her henger denne kriminelle, trolig en morder og en tyv. Nå henger han kun noen meter fra Jesus. Hele hans liv hadde han ikke gjort annet enn å synde. For bare noen minutter siden, hadde han selv vært med og hånet Jesus!

    Men i neste øyeblikk, blir han frelst! Slik er nåden!

    “På samme måte spottet også yppersteprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og de sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.”(Markus 15:31-32)

    Jeg skal fortelle deg noe veldig viktig. Du blir ikke frelst ved å gjøre gode gjerninger!! Si meg: "Hvor mange gode gjerninger kunne denne kriminelle gjøre for å bli frelst?"

    Svar: Ingen! Det var for sent!

    Her han hang på korset, og hans hender og føtter var ikke engang i stand til å bevege seg! Han hadde brukt både sine hender og sine føtter i syndens tjeneste, og til forbrytelser. Nå var de fastnaglet, og han kunne ikke gjøre en eneste siste god gjerning.

    Ingen var mer fattige på gjerninger enn hva denne forbryteren var. Om frelsen ikke hadde vært helt og holdent av nåde, uten gode gjerninger, hvordan kunne så denne forbryteren blitt frelst?

    “For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.”(Efeserne 2:8-9)

    Men hans to viktigste organer var fremdeles frie! Hans hjerte var ikke bundet, heller ikke munnen!

    “For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.”(Romerne 10:9-10)

    Øynene, ørene, munnen og hans hjerte var frie. På denne måten klarte han å se, høre, snakke og tro!

    Og dette var nok for ham til å ta en beslutning for Kristus, til å avgjøre hans liv etter døden. Tvers igjennom sin store syndebyrde, får han derfor møte Guds kjærlighet og nåde.

    På samme måte som denne kriminelle mannen kom til Herren, har alle frelste gjennom alle tider kommet til Jesus. For ”Hver den som påkaller Herrens navn, skal frelst!”
    (Romerne 10:13)

    Denne forbryteren påkalte Jesus, og ble frelst!

    3. DEN FORTAPTE SYNDERS KORS

     

    La oss nå vende oss mot den andre kriminelle. Han hang også kun noen meter fra Jesus. Han hadde samme mulighet og evne til å bekjenne Jesus som sin frelser.

    Begge disse forbryterne hadde altså det samme utgangspunkt. De hadde den samme dom, samme skyld, samme skam – og samme valg for evigheten.

    De var like i sin stilling innfor den levende Gud, akkurat som også du og jeg er det. Ingen av oss er noe bedre eller dårligere stilt enn noen andre. Vi har det samme utgangspunkt uten Jesus, men også den samme mulighet med Jesus!

    Du skjønner, denneforbryteren trengte ikke gå fortapt! Han kunne blitt frelst, akkurat på samme måte som den første forbryteren ble.

    Tenk på dette: Han så på den viktigste scenen i menneskehetens historie. Han var der da det skjedde, så nær Frelseren. Og du vet, Jesus elsket også denne kriminelle - like mye som den andre. Frelseren elsket dem begge like høyt...

    Så spørsmålet blir: ”Hvorfor gikk denne forbryteren fortapt, mens den andre ble frelst?”

    Også denne mannen var en synder, og akkurat som andre syndere hadde han den samme muligheten til å bli frelst. Det er nåde nok for alle - alle som mottar!

    Jesus døde på korset for denne mannen også. Men denne kriminelle var gjenstridig og ville ikke tro. Den første forbryteren anerkjente at han var en synder, bekjente den eneste frelser - og ble frelst.

    Men denne mannen kastet bort det viktigste øyeblikket i livet sitt ved å avvise den eneste sanne frelser og redningsmann!

    Mens den første forbryteren sa: ”Herre, kom meg i hu…”, så sa denne forbryteren: Dersom du er Gud Sønn, da frels både deg selv og oss.”

    Bibelen sier at ”Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir Han nåde.” (Jakob 4:6)

    Dette ordet ”dersom” avgjorde hans framtid. Dette ene ordet skilte dem for evig.

    De to kriminelle mennene var like i synd og omstendigheter. Men de var ulike i deres personlige forhold til Jesus Kristus. Her skiltes de...

    På denne hårfine odd er det at hele menneskeheten skilles! Fordi det er det bare ett spørsmål som betyr noe:


    - Har du tatt imot Jesus Kristus?
           ELLER
    - Forkastet du Jesus Kristus?

     

    La oss repetere litt. Hva ser vi når vi betrakter de tre korsene på Golgata?

    1) Han som henger i midten, vår frelser Jesus Kristus, døde for synden.

    2) Den ene forbryteren vendte om og ba Herren inderlig om å være ham nådig. Herren hørte hans bønn og sa: "I dag skal du være med meg i paradis." Han døde fra synden og fikk liv i Kristus.

    3) Den andre forbryteren døde i synden. Selv om han var så nær livets Herre, døde han i synden uten å bli frelst.

    Guds hemmlighet her i verden er et kors. Det er et kors som symboliserer en kjærlighet som ikke kan sammenlignes med noe annet. En Gud som gav sin egen sønn - av bare nåde og velvilje.

    "For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft." (1 Korinter 1:18)



    4. VALGET ER DITT!

      

    Nå er det opp til deg hva du vil gjøre med Jesus. Du har hørt evangeliet i dag, og det er ditt valg...

    Det er ditt valg om du vil gjøre som denne siste forbryteren, han som kastet bort sitt dyrebareste øyeblikk i livet med vantro, gjenstridighet og spott.

    Eller du kan velge å erkjenne din stilling. Du er evig fortapt uten en frelser. Guds rettferdighetskrav dømmer deg, fordi du har syndet og lever adskilt fra Gud.

    Men du kan ta imot sannheten om at Jesus tok din skyld og din straff, for at du skal leve for Ham.

    Du kan velge å tro at du blir frelst og får et nytt liv ved at du inviterer Jesus som Herre i ditt liv.

    “For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.”(Romerne 10:9-10)

    Tørr du ta dette steget? Vil du gi ditt liv til Jesus, og love å adlyde Ham og leve for ham?

    Valget er ditt!!

  •  

    Profetien (Han skal...)

    Oppfyllelsen

    Opphøyes (52,13)

    Fil 2,9

    Mishandles gjennom lidelse (52,14; 53,2)

    Mark 15,17; 19

    Sørge for en forsoning ved blod (52,15)

    1. Pet 1,2

    Forkastes av mange (53,1; 3)

    Joh 12,37f

    Bære våre synder og smerter (53,4-5)

    Rom 4,25; 1. Pet 2,24f

    Være vår stedfortreder (53,6; 8)

    2. Kor 5,21

    Frivillig ta vår skyld og straff (53,7-8)

    Joh 10,11; 19,30

    Begraves i en rik manns grav (53,9)

    Joh 19,38-42

    Frelse dem som tror på Ham (53,10-11)

    Joh 3,16; Apg 16,31

    Dø for overtrederne (53,12)

    Mark 15,27f; Luk 22,37

     
     
     
     
  •  
     
     
     
     
    INNLEDNING
     
     
     
    Bibelen sier at det å bli en kristen er å bli "født på ny".
     
    "Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike." (Johannes 3:3)
     
    Videre snakker man om at det å være en kristen er å være en "ny skapning i Kristus Jesus".
     
    "Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er borte, se, alt er blitt nytt."              (2 Korinter 5:17)  
     
    - Hva menes med dette?
    - Hvorfor snakker Bibelen om dette?
    - Hvordan blir man født på ny og en ny skapning?
     
    Vi skal se nærmere på hva Bibelen sier om dette, og starter like godt med å se på hva det å bli født på ny ikke er.
     
     
     
     
     
    1. HVA SOM IKKE FØDER OSS PÅ NY
     
     
     
     
    a) Religiøse handlinger
     
     
    "For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning." (Galaterne 6:15)
     
    Å bli født på ny er ikke knyttet til religiøse handlinger, sakramenter, seremonier og ytre ritualer. Du blir ikke frelst gjennom kirkebesøk, nattverd, skriftemål eller andre ytre handlinger.
     
    Omskjærelsen var i Det Gamle Testamente selve paktstegnet mellom Israels folk og Gud. Alle jødiske guttebarn ble omskåret.
     
    Denne omskjærelsen var å sammenligne med de ulike sakramenter som man finner i dag, slik som dåp, nattverd, skriftemål osv. Men Bibelen lærer oss at ingen ytre handlinger kan frelse oss eller føde oss på ny.
     
     
     
    b) Dåp i vann
     

    Bibelen viser oss at selv ikke dåpen gir billett til himmelen. Det er ikke slik at man blir født på ny ved å la seg døpe. Riktignok er dåpen er veldig viktig lydighetshandling og Gud tar det som en selvfølge at man blir døpt etter man har kommet til tro på Jesus.
     
    Men leser vi litt om de første kristne i Apostlenes Gjerninger, ser vi gjentatte ganger at folk tok imot Guds Ord, kom til tro og ble de døpt.
     
    "De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler." (Ap gjerninger 2:41)
     
    Først tok de imot Guds Ord, og ble de døpt. Å ta imot Guds Ord vil si at man åpner seg for det. Da skjer det en indre omvendelse og man blir født på ny. Vi skal komme nærmere tilbake til hva dette er, men vi ser her at frelen kom før dåpen.
     
    "Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi? Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. De bad ham da bli hos dem noen dager." (Ap gjerninger 10:44-48)
     
    Her ser vi at Den Hellige Ånd falt på disse og de begynte å tale i tunger. Er det mulig å bli døpt med Den Hellige Ånd uten å være frelst og født på ny? Jeg tviler på det!
     
    Det var Guds Ord som stakk dem i hjertet, slik at de åpnet seg og ble fylt av DenHellige Ånd. Deretter ble de døpt. Altså ble de først født på ny, og så døpt.
     
    Det er altså ingen frelse i selve dåpen, men man kan heller si at dåpen er en naturlig følge av frelsen.
     
     
     
    c) Gode gjerninger
     
     
    Gode og rettferdige gjerninger kan heller ikke føde oss på ny. Bibelen maner oss til gode gjerninger, og det legges mye vekt på hvordan vi lever våre liv. Men det er likeverl ingen frelse i gode gjerninger.
     
    "Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret, frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sitt miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på." (Titus 3:4-7)
     
    "Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Kristus malt for øynene som korsfestet! Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?" (Galaterne 3:1-3)
     
    Vi kan ikke tekkes Gud ved lovgjerninger eller ved å "prøve å gjøre så godt vi kan". Det er heller ikke nok å prøve å holde de ti bud! Vi klarer det nemlig ikke!
     
    "For da vi var i kjødet, gjorde loven at de syndige lidenskapene ble vakt til live i lemmene våre, så vi bar frukt for døden. Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven. Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære. Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, men uten loven er synden død. Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død. For synden brukte budet til å bedra og drepe meg. Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt. Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig." (Romerne 7:5-13)
     
    God moral og gode gjerninger har aldri ført noe menneske til himmelen, og det kommer heller aldri til å gjøre det. Vi tror selvsagt på at kristne skal leve et ordentlig liv og vi forkynner at man skal bære frukter som er evangeliet verdig. Men siden vi som syndige mennesker ikke har mulighet til å nå opp til Guds standard i oss selv, kan ingen bli frelst og født på ny ved noen menneskelig handling!
     
    Likevel er det en merkelig læresetning som har sneket seg inn i sinnet på mange mennesker. Den lyder omtrent slik: "Man får prøve å gjøre så godt man kan. Så kan ikke Gud kreve noe mer enn det." 
     
    Men de gode gjerningene gir ingen billett til himmelen. Istedet kommer de som en frukt av at man er blitt en kristen og født på ny! Man gjør altså ikke gode gjerninger for å bli frelst, man gjør gode gjerninger fordi man er frelst!
     
    "For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg." (Efeserne 2:8-9)
     
     
    d) Den kristne religionen
     
     
    Den kristne religionen kan heller ikke frelse deg. Du lurer kanskje på hva jeg mener nå? Jo, jeg prøver å si at troen på Gud fører deg ikke til himmelen!
     
    "Jo, men det sier da Bibelen klart", sier du kanskje. Men gjør den det? Bibelen forteller at selv djevelen og de onde ånder tror, og de skjelver. Men de kommer ikke til himmelen!
     
    At du har en gudstro eller religiøs tro, føder deg ikke på ny og fører deg ikke til himmelen. Det er mange mennesker som tror at de er frelst bare fordi de går på møter i en kirke/menighet. De leser i Bibelen og synger kristne sanger. Man har sin kristne religion, som består av kristne salmer og sanger, andakter, møter og gudstjenester. Men dette er bare religiøs utøvelse, og fører ikke til himmelen, dersom man ikke har tatt imot Jesus!
     
    Disse har aldri sagt: "Jesus, kom inn i mitt liv. Ta over styringen. Frels meg og rens meg i ditt blod. Jeg gir mitt liv til deg!"

    Det er viktig å forstå at den kristne religionen ikke kan føde deg på ny eller føre deg til himmelen! Det finnes ingen kirke eller menighet som frelser deg. Det er viktig med kirker og menigheter, men det er kun JESUS som kan føde deg på ny og føre deg til himmelen!
     
     
     
     
    2. HVA DET ER Å BLI FØDT PÅ NY
     
     
     
    a) Vi består av ånd, sjel og kropp
     
     
    Vi mennesker er skapt med en ånd, en sjel og en kropp.
     
    "Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!" (1 Tessaloniker 5:23)
     
    Vår menneskelige ånd (gresk: pnevma) er det samme som det Bibelen kaller for vårt hjerte og vårt indre menneske. Et ufrelst menneske har en syndig natur i sin ånd. Menneskets ånd (hjerte) er underlagt syndens makt og produserer derfor syndige handlinger.
     
    "For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott." (Matteus 15:19)
     
    "For da vi var i kjødet, ble de syndige lyster vekket ved loven, og de virket slik i våre lemmer at vi bar frukt for døden." (Romerne 7:5)
     
    "Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre." (Efeserne 2:1-3)
     
     
     
    b) Den nye fødsel er en åndelig fødsel
     
     
    Når et menneske tar imot Jesus og blir frelst, kommer Den Hellige Ånd og føder ens ånd på ny. Derfor er det å bli født på ny en åndelig fødsel.
     
    "Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny." (Johanes 3:6-7)
     
    "Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden." (Romerne 6:6)
     
    Vårt gamle menneske er vår gamle ugjenfødte ånd. Den ble korsfestet med Kristus. 
     
    "For livets Ånds lov har i Kristus frigjort meg fra syndens og dødens lov." (Romerne 8:2)
     
    "Guds Ånd vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn." (Romerne 8:16)
     
    Å bli født på ny kan sammenlignes med en hjertetransplantasjon! Gud tar bort det syndige hjertet (den gamle ugjenfødte ånd) og gir deg et nytt hjerte (den pånyttfødte ånd) med Guds egen natur!
     
    "Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem." (Esekiel 36:26-27)
     
    Gud tar altså bort steinhjertet, med alt det vonde, og gir deg et nytt hjerte - fylt av Hans kjærlighet og fred. Å bli født på ny betyr derfor å bli helt ny på innsiden!
     
     
     
     
    3. HVORFOR BLI FØDT PÅ NY?
     
     
     
    Den første og viktigste grunnen til at vi trenger å bli født på ny, er at Bibelen sier at alle har syndet og kontakten med Gud er brutt.
     
    "...alle har syndet og står uten ære for Gud." (Romerne 3:23)
     
    Videre sier Bibelen at syndens lønn er døden! Dette taler om en åndelig død, adskilt fra Gud for evighet.
     
    "For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre." (Romerne 6:23)
     
    Men her kommer Gud inn og skaper et nytt menneske i deg. Gud gjør noe med "fabrikken" (synderen) og ikke bare "produktet" (syndene).
     
    La oss si at man fikk vedtatt i Stortinget at alkoholmisbruket i Norge skulle stoppes. Da hadde det ikke vært nok å bare knuse alle flasker med øl, vin og sprit i butikkene. Nei, vi måtte også ha tatt oss av alle fabrikkene som produsere alkoholvarene, og stenge disse.
     
    I dette tilfellet er det vi som er fabrikkene, mens våre syndige gjerninger er spritflaskene. Gud lar altså det gamle syndige mennesket dø, slik at vi kan bli født på ny som et rettferdig menneske!
     
    "Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden. For den som er død, er befridd fra synden. Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham. Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham. For døden han døde, den døde han for synden, én gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud." (Romerne 6:2-10)
     
    "Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg." (Galaterne 2:20)
     
    I frelsen blir du frifunnet og kommer ikke for dommen. Gud har tilgitt deg. Du er benådet! Gud lar deg få starte på nytt igjen!
     
    "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet." (Johannes 5:23)
     
    "Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse." (Kolosserne 1:13-14)
     
    Å bli født på ny handler altså om å bli reddet fra en evig fortapelse. Guds egen Ånd kommer og føder deg på ny, og deretter gir Gud deg frelsesvisshet og løfte om evig liv!
     
    "Og dette er vitnesbyrdet, at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn." (1 Johannes 5:11-13)
     
     
     
    4. HVORDAN BLI FØDT PÅ NY?
     
     
     
    a) Alt er gjort ferdig fra Guds side
     
    "For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." (Johannes 3:16-17)
     
    Dette er evangeliets kjerne. Alt er gjort ferdig fra Guds side. Men vi trenger å høre dette, og tro det!
     
     
    b) Erkjenn din stilling innfor Gud
     
     
    "Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." (1 Johannes 1:8-9)
     
    "Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg." (Lukas 15:18)
     
     
    c) Ta imot frelsen ved å bekjenne Jesus som Herre i ditt liv
     
     
    "For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse." (Romerne 10:9-10)
     
    Dette er alt som trengs for å bli født på ny! Du må høre evangeliet forkynt, så må du tro på det og se deg selv som en synder som trenger frelse. Deretter bekjenner du med din munn det som du tror i ditt hjerte - at Jesus kom og døde for dine synder og sto opp igjen til din rettferdiggjørelse.
     
    Gud velsigne deg, i det du tar dette skrittet og blir født på ny! Velkommen inn i Guds familie!
     
     
     
     
  • Jeg kjenner en selger som på en uke solgte 7 biler. Dyre biler! Om han hadde fått lønn pr. bil han solgte, ville han denne uken fått mye lønn. Var jeg sjefen hans ville jeg sagt: ”Dette har du fortjent!” Firmaet ville øket sin omsetning betraktelig, og bunnlinjen i firmaets fortjeneste ville nyte godt av det.

    For dem som prøver å oppnå ”aksept” hos Gud, prøve å leve et ”syndfritt” liv, og på den måten sanke et ”Dette har du fortjent” hos Gud, har allerede fått sin lønn, den lønn andre ser frem til å få i himmelen en gang. Man vil gjerne ha aksept med en gang, høre at Gud er fornøyd! Da får du ikke lønn fordi Gud er nådig, men fordi du selv synes du fortjener det? Bilselgeren har sikkert ikke tid til å vente til Himmelen med å få lønn, selvsagt ikke! Men prøv å overføre det til våre liv, inne i oss, i vår relasjon til Gud. Du kan aldri utføre et arbeide som gir deg fri adgang til lønningsposen i Himmelen. Den får du bare fordi Gud er god med deg, han gir oss nåde uansett hvor god eller dårlig vi er, alle er vi like for Gud!

    Hvis du har sagt ja til Jesus og tror på det han gjorde for deg, kan du leve i denne nåden forklart over. Han tok din synd med seg opp på Korset, og slettet din synd og skyld. Ved å TRO på det blir du frelst! Slik skriver Paulus i Rom. Kap. 4, vers 5: ”Den derimot som ikke har gjerninger, (dvs. gjort seg fortjent til lønnen) men TROR på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin TRO tilregnet som rettferdighet!”

    Er du rettferdiggjort, (dvs. sagt ja til Jesus, og tror på ham) så er du fri fra din syndeskyld, du er renset, du er ren. Takk Jesus for det!

    Gud velsigne deg! 

  •  

    Er det slik at dersom man en gang har tatt imot Jesus og blitt det vi kaller ”frelst”, så er man for alltid frelst, uansett hvordan man lever og hva man skulle finne på senere i livet?

     

    Det finnes en lære som går ut på at dersom man en gang er blitt et Guds barn, kan man siden aldri bli noe annet, uansett hva man skulle klare å rote seg borti senere i livet. Selv om man havner ordentlig ut å kjøre, i et syndefullt liv, så har man fortsatt billetten til himmelen i orden, ifølge denne læren. Man mener at dersom man engang har blitt frelst og født på nytt, så er man et Guds barn for evig og alltid og kan ikke bli noe annet.

     

    En fraksjon av de som forfekter denne læren vil også hevde at dersom en person har virkelig fallt ifra Gud og lever i synd, så har denne personen aldri virkelig vært frelst og et Guds barn.

    Det er to nøkkelord eller overskrifter som vi kan bruke på denne læren. Det ene er tesen ”Engang frelst, alltid frelst!”  og det andre er uttrykket "Evig sikkerhet".

     

    Mange tror denne undervisningen, men er dette sant? Når vi har tatt imot Jesus som vår personlige frelser, kan vi fortsette å leve som verden, i åpenlys synd og likevel forbli frelst?”For dersom din sønn blir kriminell,sier man, slutter han jo ikke å være din sønn. Og slik er det med Gud også.”Videre sies det at dersom man en gang har blitt skrevet inn i Livets Bok, så kan man ikke bli ”skrevet ut” igjen.

     

    Læren om «Én gang frelst, alltid frelst», som også kalles for «evig sikkerhet», har altså vært gjenstand for stor diskusjon. Men hva sier Bibelen om dette?

     

     

     

    1. ARGUMENTER SOM DENNE LÆREN BYGGER PÅ

     

     

    La oss starte med å se litt på hvilken argumentasjon denne læren bygger på. Dersom man ikke finner argumenter fra Bibelen, ville det jo ikke engang være noen vits i å bry seg om saken. Men skriftsteder finner man så absolutt. Spørsmålet blir dermed hvordan dette skal tolkes og hvordan argumentene harmonerer i forhold til summen av Guds Ord.

     

    ”Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast.”(Salme 119:160)

     

    Følgende skriftsteder er de mest brukte for å underbygge læren om ”en gang frelst, alltid frelst”:

     

    " Sannelig, sannelig sier jeg dere: den som hører mitt ord, og tror på Ham som har sendt meg, han har evig liv og skal ikke komme til dom, men er gått over fra døden til livet.”(Johannes 5:24)

     

    Her argumenterer man med det faktum at Jesus sier at den som hører Hans Ord og tror, har evig liv. Men dersom du tror på Kristus i dag og får “evig liv”, men mister troen i morgen –  og dermed også mister ditt “evige liv”. Hvordan kunne så det livet du fikk være “evig”? Du mistet det jo! Da var det aldri "evig" til å begynne med i det hele tatt! Derfor kan man si at dersom du mister dette livet så ville løftene om evig liv i Bibelen være feil.

     

    Det er sant at et evig liv er et liv som aldri opphører. Det er jo derfor det heter evig liv. Men Jesus sier her at den som hører Hans Ord og tror, har evig liv. Men dersom du ikke tror lenger, hva da. Det evige liv eksisterer fortsatt. Det kan aldri opphøre, men du har det ikke lenger. Det evige liv finnes der, men du har ikke del i det.

     

    " Jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet gå fortapt. Heller ikke skal noen rive dem ut av min hånd. Min far som har gitt dem til meg, er større enn alle. Og ingen er i stand til å rive dem ut av Min Fars hånd."(Johannes 10:28-29)

     

    Riktignok, ingen kan rive dem ut av Jesu hånd, men de kan selv sette seg utenfor Jesu hånd. Jesus sier også her at de skal aldri i evighet gå fortapt. Dette er sant – den som har evig liv vil aldri i evighet gå fortapt. Men den som ikke har dette livet lenger, kan likevel ende i fortapelsen.

     

    Tenk litt på Judas. Har vi noe belegg for å si at han aldri var en ekte Jesu disippel? Jeg tror ikke vi kan påstå det. Judas må ha vært en ekte disippel fra starten av, likesom de andre 11. Men evangeliene avslører at han trodde ikke lenger, og dermed gikk han i djevelens snarer. Han endte opp med kallenavnet ”fortapelsens sønn”, men fra begynnelsen av hans disippelperiode var det nok ikke slik.

     

    “Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?”(Romerne 8:33-35)

     

    Det er sant at verken trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller sverd kan skille oss fra Kristi kjærlighet. Ingen andre mennesker kan heller skille oss fra Kristi kjærlighet. Men vi kan selv gjøre det, ved å forlate den og fornekte den.

     

    "For jeg er overbevist om at verken liv eller død, verken engler eller demoner, verken nåtid eller framtid eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noe annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus - vår Herre " (Romerne 8:38-39)

     

    Dette er et fantastisk løfte som Gud har gitt oss, og det bør inspirere oss alle. Men står det her at når en person er født på ny, så er det umulig for ham å gå seg bort og gå fortapt? 

     

    Faktisk så taler ikke dette verset om frelse og evig liv i det hele tatt! Nei, dette verset snakker om Guds ubetingede kjærlighet til mennesket, ikke om ubetinget frelse. Frelsen er nemlig betinget!

     

    Vi kan også legge merke til at ordet "synd" ikke er inkludert på listen over ting som ikke er i stand til å skille oss fra Guds kjærlighet. Igjen, det er ingen ytre påvirkning som kan skille oss fra Guds kjærlighet. Det er kun en selv som kan velge å ta imot Guds kjærlighet eller å avvise den. 

     

    «Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, alt er blitt nytt.» (2 Korinter 5:17).

     

    Her sier man at en kristen er en ny skapning. Du er født på nytt, og kan ikke bli ”den gamle skapningen” igjen. Den nye skapningen kan ikke dø.

     

    Men kan ikke den nye skapningen dø? Hva skjer dersom en nyfødt baby aldri blir matet. Kan den da dø? Visst kan den det!

     

    “Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene - dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.”(1 Peter 1:3-5)

     

    Det er riktig at vi blir holdt oppe ved Guds makt. Men det står også at vi blir holdt oppe ved tro. Dersom man mister denne troen, eller fornekter denne, blir man da fortsatt holdt oppe?

     

     

     

    2. FRELSEN ER IKKE BETINGELSESLØS!

     

     

     

    De fleste løfter i Guds Ord har en betingelse. Hvis vi oppfyller betingelsene tilhører løftene oss. Dette gjelder også løftet om frelse.

     

    Vi har mange skriftsteder som beviser dette. Vi tar med oss noen av dem:

     

    "Ikke enhver som sier til meg, Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje." (Matteus 7:21)

     

    Ser du betingelsen? Man må gjøre vår himmelske Fars vilje for å komme inn i himlenes rike. Er det å gå bort fra Gud og leve i opprør mot Ham forenlig med Guds vilje? Nei! Dermed kommer heller ikke et slikt menneske inn i himlenes rike!

     

    «Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, skal bli frelst." (Matteus 10:22)

     

    Ser du betingelsen? Kun den som holder ut til enden, skal bli frelst!

     

    "Men den som holder ut til enden, skal bli frelst." (Matteus 24:13)

     

    Samme betingelse. Kun den som holder ut blir frelst. Holde ut i forhold til hva? Ikke falle fra! Holde fast ved Jesus og Guds Ord.

     

    "For så har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." (Johannes 3:16)

     

    Ser du betingelsen? Tilmed Bibelens mest kjente vers har en betingelse! Det er hver den som tror som ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Den som ikke tror lenger, har heller ikke lenger evig liv!

     

    "For dersom du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst." (Romerne 10:9)

     

    Ser du betingelsen? Man må bekjenne med sin munn at Jesus er Herre, og tro i sitt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde. En som ikke lenger tror dette, og heller ikke bekjenner dette, er ikke lenger frelst.

     

    "Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som som: utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet. , godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke". (Galaterne 5:19-23)

     

    Her ser vi at betingelsen for å arve Guds rike er at man vandrer i Ånden, slik at Åndens frukt kommer fram. Den som lever etter kjødet skal ikke arve Guds rike.

     

    "For av nåde er dere frelst, ved tro, og det ikke av dere selv, det er Guds gave." (Efeserne 2:8)

     

    Her tar mange feil, i det de bruker dette skriftstedet som "bevis" på at "alt er av bare nåde". Ja, det er av nåde og ikke ved gjerninger. Men det er likevel også ved tro at vi blir frelst. Uten tro er man ikke lenger frelst.

     

    ”Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, om dere bare blir ved i troen...” (Kolosserne 1:21-23)

     

    Ser du betingelsen? Om dere bare blir ved i troen.

     

    I 1 Timoteus 1:19 skriver Paulus om noen som, ved å kaste fra seg en god samvittighet, har lidt skipbrudd på troen. Hva er så dette? Intet annet enn det samme som å falle fra den levende Gud.

     

    "Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss." (2 Timoteus 2:12)

     

    Her ser vi at dersom vi fornekter Herren, så kommer også Han til å fornekte oss. Dermed stemmer ikke sammenligningen med at en kriminell sønn fortsatt er sønn selv om han er kriminell. En som fornekter sin far, er ikke lenger en sønn.


    ”Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik. For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet. (Hebreerne 3:12-14)

     

    Ser du betingelsen også her? Så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet.

     

    "Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone." (Åpenbaringen 2:10)

     

    Hvem får livets krone (= evig liv)? Kun de som holder ut hele livet og er tro like til de dør!

     

     

     

    3. ER DET MULIG Å FALLE FRA OG DERMED MISTE SIN FRELSE?

     

     

     

    Denne læren sier at dersom en kristen faller fra for godt, så var han/hun aldri i virkeligheten frelst. Men stemmer dette? Finner vi eksempler i Bibelen på mennesker som startet bra, men mistet sin frelse? Ja, det gjør vi!

     

    I GT er jo kong Saul det klassiske eksempelet på dette. Ingen kan si at ikke Saul var ”frelst” i begynnelsen av sin tjeneste. Et annet eksempel er kong Ussia, som startet så bra men falt senere i livet. Vi leser om kong Ussia i 2. Krøniker 26.

     

    Men dette er jo gammeltestamentlige eksempler, sier du kanskje? Finnes det så eksempler i Det Nye Testamente? Ja, det gjør det definitivt! Judas kan jo trekkes fram, for han må ha vært en sann disippel fra starten av.

     

    Frafall henger sammen både med konkrete synder, vranglære, sløvhet og åndelig søvn. Under disse overskriftene kan mange ting i menneskelivet være med. Det er viktig å vite at alt som strider mot og kolliderer med Guds Ord, er en potensiell fare for troen.

     

    Jesus kommer med noen uttalelser som gir oss den konklusjon at også NT taler om at det går an å falle fra, og i endens tid skal mange gjøre nettopp dette.

     

    ”Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre.”(Matteus 24:10)

     

    Var disse aldri frelst? Jesus sier at de skal falle fra. Et frafall er et fall fra noe. Et frafall fra kristen tro forutsetter at man har vært en troende.

     

    ”La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme….”(2 Tessaloniker 2:3)

     

    Her sier Paulus at det vil komme et frafall i den siste tid. Skal man kunne falle fra, så må man først ha vært i troen – altså frelst.

     

    "Men Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer." (1 Timoteus 4:1)

     

    Her ser vi at det var noen som var i troen, men så falt de fra og holdt seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Altså går det an å miste sin frelse. (Som en parentes kan man jo spørre om ikke en slik lære som "engang frelst, for alltid frelst" nettopp er demoners lærdommer fra forførende ånder?)

     

    «Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.» (Hebreerne 3:12)

     

    Man kan altså være en bror, og så falle fra den levende Gud.

     

    "Det hadde vært bedre for dem om de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så igjen vendte bort fra det hellige bud som var overgitt til dem. Det er gått med dem som det sanne ordspråk sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og et nyvasket svin velter seg i sølen." (2 Peter 2:21-22)

     

    Her må vi se hva det faktisk står! Peter sier rett ut at det hadde vært bedre for dem om de ikke hadde kjent rettferdighetens vei. Altså hadde det vært bedre om de aldri var frelst! Hva skjer med mennesker som aldri er/blir frelst? De går evig fortapt! Dersom det ikke var mulig for en kristen å miste sin frelse og gå evig fortapt, så kan det ikke sies at det er bedre å ikke kjenne rettferdighetens vei enn å kjenne den og så vende seg seg bort fra den. Uansett må jo det å bli frelst som gjennom ild være bedre enn å ende opp i fortapelsen!

     

    Men Peter sier altså at det hadde vært bedre om de aldri hadde kjent rettferdighetens vei. Dette må bety at en person som vender seg bort fra rettferdighetens vei, ikke har noen bedre framtid i møte enn en som aldri var frelst! De går begge evig fortapt!

     

    "Den som seirer, skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal visst ikke utslette hans navn av livets bok, men jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler." (Åpenbaringen 3:5)

     

    Her ser vi at det er mulig å få sitt navn slettet ut av Livets Bok. For at et navn skal kunne slettes fra Livets Bok, må det først ha stått der. Altså må man først ha vært frelst, men så mistet sin frelse.

     

    "Og dersom noen tar bort noe fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets bok og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok." (Åpenbaringen 22:19) 

     

    Igjen ser vi at det er mulig å få sit navn slettet fra Livets Bok. Altså er det mulig å miste sin frelse!

     

     

     

    4. JESU LIGNELSER

     

     

     

    Om vi leser de lignelser som Jesus fortalte, så vil vi fort finne at de avviser en lære som sier "en gang frelst, for alltid frelst". Vi skal derfor ta med oss tre av disse lignelsene, for å se at Jesus lærte noe helt annet enn det denne læren sier.

     

     

    a) Lignelsen om såmannen

     

    "Da det nå strømmet mye folk sammen, og de dro ut til ham fra landsbyene, sa han i en lignelse:En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. - Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre! Men disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå.Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt.Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet."(Lukas 8:4-15) 


    Det er flere ting vi bør merke oss ved denne lignelsen. For det første ser vi at man må "vokse opp og bære frukt" for å bli frelst. De tre første gruppene, de ved veikanten, de på steingrunn og de blandt torner og tisler, vil ikke bli frelst.

     

    De ved veikanten ble bedratt av djevelen og de fikk aldri mulighet til å bli frelst, selv om de hadde hørt Ordet.

    De på steingrunn tar imot Ordet med glede og tror for en stund. Dette betyr altså at de må ha blitt frelst og født på ny! Men de hadde ingen rot i seg, så i prøvelsens stund faller de fra. Dette er et sterkt bevis på at det går an å miste sin frelse! Det er kun én gruppe som bevarer sin frelse, og det er de som bærer frukt.

     

     

    Denne undervisningen av Jesus er meget klar og utvetydig. Det går alstå an å ha en frelsende tro for en tid, for så å miste denne og dermed også miste sin frelse!

     

     

    b) Det sanne vintre

     

    Et annet svært interessant skriftavsnitt er Jesu lignelse om Vintreet i Johannes 15. La oss se på denne lignelsen.

     

    “Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.” (Johannes 15:1-6)

     

    Her skal vi legge nøye merke til flere ting. Jesus sier at hver gren som ikke bærer frukt blir tatt bort. Men det var en gren på treet, altså må den ha hatt liv i seg. Kan du se det?

     

    Videre sier Jesus at nøkkelen er å bli i Ham, så blir Han i oss. Men vers 6 gir oss en alvorlig advarsel, samtidig som vi her får et klart bevis på at det går an for en frelst å falle i fra og bli kastet på ilden. Om noen ikke blir i Ham, da kastes han ut som en grein og visner. Slike grener vil regelrett dø. Deretter blir de kastet på ilden.

     

    Kan vi få klarere tale enn dette her? Jesus snakker om de som ikke blir i Ham. Men for å ikke forbli (remain på engelsk) i Ham, så er forutsetningen at du først var i Ham. En som aldri var frelst og dermed aldri hadde evig har jo aldri vært i Ham. Da kan man heller ikke forbli i Ham! Kan du se det?

     

     

    C) Den gode og den dårlige forvalter

     

    "Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid?Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier!Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme! - og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg,da skal denne tjenerens herre komme en dag da han ikke venter det og i en time som han ikke vet. Og han skal hogge ham ned og gi ham del med de vantro." (Lukas 12:42-46)
     
    Jesus forklarer her hvordan en forvalter kan miste sin lønn og til slutt få del sammen med de vantro. Dette er det samme som å miste sin frelse! Tjeneren her, var en troende, men ble straffet sammen med de vantro.

     

     

     

    5. NIKOLAITTENES LÆRE?

     

     

    "Og skriv til engelen for menigheten i Pergamum: Dette sier Han som har det tveeggede skarpe sverd: Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Og du holder fast ved mitt navn. Du fornektet ikke min tro, heller ikke i de dager da Antipas var mitt trofaste vitne, han som ble slått i hjel hos dere, der hvor Satan bor. Men jeg har noen få ting imot deg: Du har noen der som holder fast ved Bileams lære, han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn - å ete avgudsoffer og drive hor. Slik har også du noen som på samme vis holder fast ved nikolaittenes lære. Omvend deg! Ellers kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med min munns sverd. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit sten, og på stenen er et nytt navn skrevet som ingen kjenner uten den som får det." (Åpenbaringen 2:12-17)

     

    Menigheten i Pergamum var særlig utsatt for en sekt og deres lære, nikolaittenes lære, som vi også hører om i forbindelse med Efesusmenigheten.

    Denne sektens lære var farlig for menigheten, da den stikk imot Guds ord, talte frihet for kjødets lyst, idet den hevdet at det kjødet foretok seg ikke kunne besmitte ånden og den enkeltes forhold til Gud og Hans frelse. Altså en "syndenes tillatelse", noe som faller hykleren i smak, han som gjerne vil fritas for syndens følger, men ikke for synden i seg selv.

    Men det som var særlig farlig i deres lære, var deres gnostisisme, - dette at det krevdes et bestemt indre lys, åpenbaring, for å forstå Guds vei rett, og at det bare var enkelte utvalgte som fikk dette, - noe som åpnet menigheten for "paver" og falske apostler.

    Nikolaittenes lære er beslektet med Bileam. Nikolaittene var en sekt som man mener ble oppkalt etter en diakon som heter Nikolaus. De lærte en falsk kristen frihet, der en ikke var så nøye med avgudsoffer og hor, og som hadde en falsk lære om kristent fellesskap.

     

    Dette begynte å gjøre seg gjeldende i Pergamum. Det var ikke bare eiendommer de skulle ha felles, men alt skulle de ha felles. De gikk så langt at de lærte at man kunne ha felles hustruer. Dette førte til hor, til synd mot det sjette bud. Bileams lære gikk nettopp ut på dette at når det ikke gikk å forbanne Israel, så gav han rådet til at man heller forførte dem med avgudsdyrkelse og hor.

     

    Nikolaittene mente at ”kjødets urenhet ikke påvirket sjelens renhet.” (The deeds of  the flesh do not affect the purity of the soul, and consequently have no bearing on salvation.) De tolket Guds nåde som en tillatelse til å være likeglade med syndige vaner. Deres lære forfektet at syndige tanker, mentalitet, handlinger og liv, (altså aktiv synd), ikke påvirket frelsen. Evangeliet, mente de, tilbød en teknisk, teologisk og ”åndelig” frelse, hvor Gud erklærte mennesker rettferdige, uten å gjøre noe i eller med dem.

     

    De hevdet videre at denne ”Guds handling” utenfor mennesket, ikke behøvde å vise seg i liv og vandel. På den måten ble lovens krav satt ut av spill for de som var frelst. De mente også at denne frelsen var kontraktbundet fra Guds side, slik at den aldri kunne brytes.

     

    Når vi i dag benytter uttrykker ”èn gang frelst alltid frelst,” menes nøyaktig det samme som Nikolaittene forkynte. Nåtidens teologer skriver ofte om en ”forinsic” frelse, som betyr at det frelsende forholdet er ordnet utenfor oss og i Guds åndelige system eller sfære, og ikke behøver å uttrykke seg i den frelstes liv. Dette vil være en oppfatning som var i full harmoni med det Nikolaittene sto for og som Jesus sier han hater og Bibelen derfor advarer mot.

     

    La oss derfor ikke bli sløvet til en falsk sikkerhetsfølelse og sette frelsen vår på spill, men heller gjøre som Paulus formaner oss i Filipperbrevet.

     

    ”Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven – ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere.”(Filipperne 2:12)

  • Det fortelles om en berømt smed i middelalderen at han var blitt grepet og kastet i et fengselshull. Han kom på den tanke at han ville søke å rømme fra fengselet. Han begynte å undersøke lenken som han var bundet med for om mulig å oppdage en brist på den som kunne gjøre det lettere å få den i stykker. Men forgjeves! Av et merke på lenken fant han ut den var hans egen tilvirkning, det hadde alltid vært hans stolthet at ingen noensinne kunne få brutt en lenke som han hadde smidd. Og nå var han bundet i sin egen lenke!

    Det er på samme måte med synderen. Hans egne hender har smidd den lenke som binder ham, en lenke som ingen mennesklig hånd kan bryte i stykker. Det er bare en vei til frelse. Bare Jesus kan bryte lenkene, Jesus alene! Søk hans hjelp i din nød! "Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri." (Joh. 8,36)

  • En vel ansett sakfører hadde et eneste barn, en datter, 16 år gammel. Hun var sin fars lys og glede. Han syntes å leve kun for henne. Moren var en kristen og lærte sitt barn at Jesus var den eneste vei til frelse, men faren var vantro og sa til datteren at hun ikke måtte tro Bibelen, og at vi kunne komme til himmelen uten Jesus.

    Datteren elsket begge to, og de var begge hennes kjærlighet verdig. Men da faren fortalte henne om en vei, og moren en annen vei, forstod hun ikke hvilken som var den rette. Det var ikke å undres over at hun i 16 årsalderen ikke var troende.

    Men så ble hun veldig syk. Det ble funnet ut at hun kom til å dø etter kort tid. Hun tenkte på sin sjel og himmelen, men kunne ikke avgjøre om mors vei eller fars vei var den rette å velge.

    En dag, da hennes far var i værelset på sykehuset, sa hun til ham så alvorlig: "Far, jeg skal dø. Jeg ønsker at min sjel skal bli frelst. Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? Mor har lært meg at den eneste vei til frelsen er Jesus Kristus. Du har lært meg at vi kan bli frelst uten Jesus. Her er to helt forskjellige veier, og de kan ikke begge være riktige. Hvilken av dem er den rette? Tiden er kommet, da jeg må velge en av disse veier. Hva skal jeg gjøre far? Skal jeg ta mors vei, eller skal jeg ta din?"

    Den sterke mann var dypt rørt. Han skjulte sitt ansikt i sine hender og gikk frem og tilbake i værelset i den dypeste nød. Etter en stund kom han til sengen. Han tok sin datters bleke, tynne hånd i sin, kysset den kjærlig og badet den i sine tårer, idet han sa, langsomt, men alvorlig: "Min kjære datter, velg mors vei"....

  •  

    Både jøder og hedninger har felles forståelse av forløsningen i Messias. Det vil være korrekt å beskrive de første jødekristne som en retning innen jødisk tradisjon og tro. Som vi skal se på underbygger både jødiske skrifter, men også de oldkirkelige tekster, denne klare sammenhengen mellom troen på en jødisk forløsning og troen på vår kirkes forløsning i Kristus.

    Den samme prosess av hellenisering som jødedommen gjennomgikk, fikk også kirken bli en del av. Vi kan godt si felles skjebne, felles trøst. Beklageligvis har kirken og synagogen glemt sine felles røtter og glemt sitt brorskap. Faktum er imidlertid at skal den jødiske tro eller den kristne kirke overleve, må disse brødre igjen skape blodsbånd. Kristen vekkelse vil være den eneste garantisten for jødisk eksistens i en verden som stadig ser historien gå i sykluser med antikirkelige holdninger og antisemittiske handlinger.

    Denne felles forløsning gjenspeiles ved at man i synagogen ber Kaddishbønn om at forløsning må komme i vår tid. Samtidig som mange av de kristne bønner bekrefter at de jødekristne tanker angående forløsning, frelse og gjenopprettelse helt klart var jødiske tanker som rabbinerne utarbeidet.

    Må hans store Navn blir opphøyet og helliget,
    Guds store navn.
    I en verden som Han skapte etter Sin vilje!
    Han vil etablere Sitt rike og må hans frelse
    blomstre og hans Salvede være nær. Gjennom hele livet ditt, og under dagene for all Israels hus,
    raskt og veldig snart!
    Amen.

    Og Lukas sin sitering av bønnen kalt ”Fader Vår” 11:2

    Fader vår, du som er i himmelen.
    Helliget vorde ditt navn.
    Komme ditt rike. Skje din vilje,
    som i himmelen, så og på jorden.

    Den første menighet bestod ifølge evangeliene og Apostlenes gjerninger utelukkende av jøder som trodde på Jesus, samt noen få fromme hedninger. Den apostoliske kirken fra Jerusalem så på seg selv som en forlengelse av den jødiske tro og levesett. De møttes daglig i Templet til bønnens time, leste fra de jødiske skrifter og ba sine lærte jødiske bønner. At Jesus hadde stått opp ble en naturlig del av deres jødiske tro. De første Jesustroende jøder hadde heller ingen intensjoner om å bringe evangeliet ut til sine hedenske naboer, før Peter i Apostlenes gjerninger 10 opplever at hedninger ikke er urene, men skal ha del av Guds evangelium:

    Han ser himmelen åpnet, og noe som kommer dalende ned. Det så ut som en stor linduk som ble senket ned på jorden etter de fire hjørnene. "På den var det alle slags firføtte dyr og jordens kryp og himmelens fugler. Og en røst kom til ham: Stå opp, Peter, slakt og et! Men Peter svarte: På ingen måte, Herre! Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent." (Apostlenes gjerninger 10:12-14)

    Den jødiske lære har imidlertid også innlemmet de hedenske folkeslagene i den hebraiske frelsestanken! Torahen påpeker at frelsen skal komme fra jødene. Torahen sitt budskap ble gitt til hele menneskeheten. Før Torah ble gitt til Israel gav Gud den til de andre nasjonene, men de avslo den - forteller historien gjennom jødiske skriftlærde ved Shabbai og Yitro. (Enc.Judca)

    Jesaja 55:5 "Se, folk du ikke kjenner, skal du kalle. Hedningefolk som ikke kjenner deg, skal løpe til deg, for Herrens, din Guds skyld og for Israels Helliges skyld. For han herliggjør deg."

    Og Mika 4:2 "Mange hedningefolk skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem."

    I sin bok «Rabbinic Judaism» sammenstiller forfatteren Jacob Neusner ulike fortolkninger av rabbinernes syn på de hedenske folkene. Neusner konkluderer med at Israel bærer ett særskilt ansvar for folkene utenfor. Når jødene tilfredsstilte Gud ble også Gud nådig mot hedningene. På tross av at hedningene ikke har del i den kommende verden vil de bli en del av den ved å holde seg til Torah. «De vil bli frelst!» sier Neusner. Ikke nok med det, men hedningene har tirret Gud slik at de blir sett på som en del av Israel også verdig å bli prester for Gud. Neusner konkluderer med at hedningene via Torah får samme stilling i for Gud som jødene hadde fra begynnelsen!

    Maimonides var en av de få jødiske filosofene som også hadde stor innflytelse på den ikke-jødiske verden — både innenfor kristendommen og innenfor islam. Ennå i dag er han blant de mest respekterte av alle jødiske filosofer. Et mye brukt munnhell blant jøder i middelalderen var «Fra Mose (med Toráen) til Moses (Maimonides) har det ikke vært noen slik Moses.» Maimonides var uten sammenligning den mest innflytelsesrike personen i jødisk tenkning i middelalderen. Maimonides hevdet at kristendommen var ”Preparatio Messianica” – en forberedelse til den messianske æra.

    Maimonides siterte Sefanja 3:9 "Da vil jeg gi folkene nye, rene lepper, så de påkaller Herrens navn og tjener ham med ett sinn."

    Jfr. Mitch Glaser i sin artikkel ”The critique of The Two Covenant Theory”. Paulus bekrefter nettopp denne tanken om de lange frelseshistoriske tanker som jødedommen bygger sine tanker på i Romerbrevet kapittel 3:

    "Eller er Gud bare jødenes Gud? Er Han ikke også hedningenes Gud? Jo, også hedningenes."

    Jakob (Jesu bror og leder i Jerusalem menigheten) bekrefter i Apostlenesgjerninger 15 hvordan Gud utså hedningene:

    "Og da de hadde holdt opp å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre! Hør på mig: Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn. Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet: Derefter vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter oppbygge, og jeg vil igjen oppreise den, for at alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningfolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette som er kjent av ham fra evighet av. Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det tungt for dem av hedningene som omvender sig til Gud."

    Det er også interessant at flere bibelforskere og levende kristne ser at Paulus ikke har laget noen ny religion han heller. Paulus forsetter i Romerbrevet: Gud er Én, Han som rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen*.(* hedningene får del i den samme tro.) Setter vi da loven ut av kraft ved troen? Langt ifra! Tvert imot stadfester vi loven. Rom 4,1-3:Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet? eller: Abraham, vår far (stamfar) etter kjødet har oppnådd? For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han jo noe å rose seg av, men ikke for Gud. For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.

    Paulus understreker her at hedningene er på samme nivå som Abraham. Han oppnådde sin troens hvile utelukket pga sin tro. Abraham levde uten Torah, men som Hebreerbrevet beskriver 11,13:

    Alle disse døde i tro, uten å ha fått det som løftene talte om. Men de hadde sett det langt borte og stolte på det*. De hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

    Derfor påpeker Paulus at Torah ikke forandrer Guds frelseshistoriske linje, men at Jesus gir de bortkomne hedninger enda en mulighet til å bli podet inn på frelsestreet. Torah står ikke i veien, men den er behjelpelig inntil Jesus forsoning på Golgata. Derfor er ikke spørsmålet om det er ett nytt evangelium, men heller at Torah blir inkarnert i Guds kjød gjennom Jesus. Ingen av de tidligste rabbinske lærde forstod det slik at Jesu lære stod i konflikt med Torahens lære gjennom Moses. Jesus i rabbinsk lys blir sett på en som «renser» lufta og setter Torah i ett riktig lys. I løpet av århundrene siden Moses mottok Guds Ord på Sinai har fortolkingen av Torah variert med de som tolket det.

    Jesus påpeker dette i Matt 5:33:

    Igjen har dere hørt at det er sagt til de gamle*: “Du skal ikke sverge falskt, men du skal holde dine eder for Herren.” Men Jeg sier dere: «Sverg ikke i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone, 35 eller ved jorden, for den er Hans fotskammel, heller ikke ved Jerusalem, for den er den store Konges stad».

    «De gamle» blir av John Lightfoot’s kommentarer til Nye Testamentet fra Talmud og Hebraisk beskrevet med de som tok seg av tolkingen av Torah. Jesus fortar her ingen direkte sitat fra Torah’en. Jesus ønsker å føre forkynnelsen av Torah tilbake til der den hørte hjemme. Moses var jo selv opptatt av hjertets holdning, men Jesus bekrefter jo at det var pga av de hårde hjerter til folket at budene ble fortolket i forskjellige retninger. Skilsmisse ble antatt av de forskjelligste årsaker nettopp på grunn av menneskenes uforsonlige hjerter.

    Mens Torah lærer forsoning, bot og bedring med hverandre ble fortolkningene snarere en mulighet til å slippe omvendelse, forsoning og ansvarliggjøring av sine gjerninger. Utfordringen for Israel er jo nettopp at de også er en nasjon som skal leve etter Guds Ord. Ikke alle levde med Torah som en rettesnor i livet. Makabeertiden viser jo nettopp at mange jøder faktisk ønsker å bli lik verden og ikke måtte leve så intens etter Guds bud og ordninger. Disse som ikke etter hjertet ønsket å følge Guds forordninger i nasjonen føler raskt at Torah blir en belastning og byrde for deres liv.

    Slik er det også for oss troende som ikke lever i troen, men prøver å fullbyrde den gjennom egne gjerninger. Loven blir for oss for tung å bære og vi begjærer heller ett liv uten Guds ord. Denne perioden fra Davids storhetstid frem til Juda Makkabi fører til ett frafall og ett folk som ikke opplever Guds styrke i sine indre liv. De får ett begjær etter å heller assimileres enn å stå opp imot frafallet gjennom opprettholdelse av Torah.

    1. Makkabeer bok 1,11: På den tiden trådte det frem en gruppe israelitter som ikke rettet seg etter Guds lov. De fikk mange med seg i det de sa: «La oss gå å slutte oss en pakt med hedningfolkene omkring oss. For helt siden vi skilte lag med dem, har ulykke rammet oss». Folk syntes godt om forslaget, og noen av dem ble så ivrige at de gikk til kongen, som gav de tillatelse til å følge hedensk lov og skikk. De bygde ett idrettsanlegg i Jerusalem, slik det var skikk og bruk hos hedningfolkene. De lot seg også operere for å skjule sporene etter omskjærelsen og de flat fra den hellige pakt. De blandet seg med hedningene og gav seg ondskapen i vold.

    Flere tekster tyder på at jødene i århundrene før Jesus hadde blitt et folk som ble mer orientert rundt de samfunnsstrukturene enn om hjertes holdning til Torah. Tolkningen av Torah ble mer en politisk tale for å holde sammen ett samfunn , enn en ådelig forkynnelse for å berøre menneskers hjerter. Under utgravningene av Essernes samfunn i Qumran på 50-tallet fant beduinene en rull som i dag kalles for Tempelrullen. De fant faktisk to kopier av disse. Det er en tale antakelig skrevet av en Esseer-prest som hadde god kjennskap til Templet og dets ordninger. Nettopp i denne rullen finnes en nytolking av 5.Mosebok 21,22 angående korsfestelse.

    Når en mann har en synd på sig som fortjener døden, og han blir avlivet og derefter hengt på et tre, 23 så skal hans døde kropp ikke bli natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag; for forbannet av Gud er den som blir hengt; og du skal ikke gjøre ditt land urent, det som Herren din Gud gir deg til.

    Men i tolkingen som ble funnet i Qumranhulen blir det lagt inn ett aspekt til.

    «Hvis en mann forråder mitt folk, overgir det til en fremmed nasjon og handler mot mitt folk, da skal du henge han på treet slik at han dør. På to eller tre vitners ord skal han late livet, og de skal henge ham på treet. Hvis en mann har gjort en synd det er dødsstraff for, fordi han har flyktet til hedningefolkene og forbannet mitt folk, Israels barn, da skal du henge ham også på et tre slik at han dør». (Tempelrullen 60,6-13)

    Nå er ikke lengre oppgjør for den enkeltes synd viktig, men fortolkerne legger i nasjonens anliggende også. Det bygger under det at jødene i denne perioden har blitt mer opptatt av at nasjonen og folket i sin helhet skulle være satt i stand. Enkelt menneskenes hjerte i forhold til Torah har dermed blitt satt i skyggen enn tidligere. Denne utviklingen bekreftes av den sterke Helleniserings prosessen som jødene blir utsatt for i tiden før Kristus. Samfunnet, byene og de nye måtene å knytte verden sammen på når også det jødiske samfunnet. Men troen flyttes fra menneskets hjerte til en orientering rundt nasjonens ve og vel.

    Vi kan se at dette er en slags hendelse som peker forut sin tid og blir gjentatt av menigheten når det 300-400 år senere kjemper mot presset til å bli ett stats anliggende isteden for en levende tro på grasrot planet. Derfor er det ingen konflikt mellom Torah og Kristus. Jesus oppfyller loven gjennom sitt liv som forbilder for oss, men Han legger til den dimensjon som Abraham fikk del av nettopp gjennom troen. Jesus ønsker igjen å peke på flisen i ditt eget øye, enn å se bjelken i din brors. Jesu forkynnelse bryter dermed ikke med Torah, men med fortolkerne og samfunnets intensjoner om hva som er rent eller urent. Men det kan se ut som at denne utviklingen også skjer hos flere rabbinere i denne tiden enn Jesus. Jesus forkynnelse og vektlegging på hjertes holdning finnes også hos andre jødiske forkynnere.

    Den jødiske rabbi Hillel som levde omtrent fra år 50 f.kr til ca 10 e.kr lærte noe som ligger svært nært det vi kjenner som Jesus sine taler. ”Det du skyr selv, skal du ikke gjøre mot din neste. Gå bort og lær det! Jacob Neusner bekrefter i sin bok ”Jødedommen i den første kristne tid” at Hillel som fariseer blir oppfattet av kristne i dag som en lovrytter og forvansker av Guds Ord. Men Neusner mener til motsetning at Hillel innførte en ”nåde” forståelse av skriftene og innførte en ydmykhets vei som vi kjenner fra Jesus sine taler på Saligprisningsberget. Hillel sa: ”Vær ikke sikker på deg selv før din dødsdag”, ”Den som bruker kronen, skal gå til grunne”, ”Døm ikke din neste før du selv kommer i hans sted”. Også Rabbi Akiva sier at hele Torah kan sammenfattes i ett bud. «Du skal elske din neste som deg selv!» . Historien og Akiva og hans kone illustrerer også ydmykhetens vei som de måtte vandre. Rakels offer for at Akiva skulle lære Torah.

    Akiva arbeidet som gjeter for rikmannen Kalba Savua i Jerusalem. Da datteren Rakel så at det var noe spesielt ved Akiva, selv om han ikke var kravstor på egne vegne, sa hun, “Jeg er villig til å forlove meg med deg, hvis du vil studere Tora i en Tora-skole.” Akiva samtykket, og hun forlovet seg med ham i hemmelighet. Da faren hørte hva hun hadde gjort, kastet han henne ut av huset og sverget at hun ikke skulle arve noe av hans eiendom. Rakel dro avgårde og giftet seg med Akiva. De var så fattige at de måtte sove i en høylåve. Snart insisterte Rakel, “Du må dra til en Tora-skole!” Han dro, og i tolv år satt han i Tora-skolen under rabbi Elieser og rabbi Josva. Imens ventet Rakel hjemme i byen.

    Etter disse årene vendte han hjem som en stor rabbi, og ble fulgt av tolv tusen disipler. Så fikk han høre en nabo si til Rakel, “Hvor lenge vil du leve som om du var enke?” – “Gjerne i tolv år til, hvis min mann ville lytte til meg.” Dermed forsto Akiva at han hadde hennes tillatelse til å studere videre. Etter enda tolv år kom han tilbake, denne gangen med fireogtyve tusen disipler. Og alle dro ut for å møte ham. Også hans hustru dro ut for å møte ham i sine fattigslige klær.

    Naboene rådet henne til å låne finere klær så hun kunne se mer presentabel ut, men hun svarte ‘Den rettferdige kjenner sjelen til hvert av sine dyr’ (Ordspr 12,10). Da hun kom nær Akiva, bøyde hun seg ned og ville kysse hans føtter. Hans disipler ville skyve henne til side, men rabbi Akiva ropte til dem, “La henne være! Alt jeg er – og det dere er – tilhører egentlig henne.” Rakels far hørte at en stor rabbi var kommet til byen, og tenkte, “Jeg vil besøke ham, kanskje denne mannen kan sette meg fri fra eden jeg sverget.” Da Kalba Savua kom til Akiva, spurte Akiva ham, “Ville du ha avgitt den erklæringen hvis du visste at hennes ektemann kom til å bli en betydelig mann?” Faren svarte, “Hvis han hadde lært seg en traktat i Misja, ja endog bare et eneste bud, så ville jeg ikke ha gjort det.” – “Jeg er din datters ektemann,” sa Akiva. Faren falt ned for ham og kysset rabbi Akivas føtter. Og han ga ham halvdelen av alt han eide. (b. Ketuvot 62b-63a, b. Nedarim 50a).

    Så Gud lærte også farrisseerne, som kristenheten idag demoniserer, å ydmyke og bøye sine hjerter uten at Kristus hadde kommet. Jesus står i en tradisjon og fører forkynnelsen videre fra de jødiske vismenn frem mot det som noen århundre senere skulle bli betegnet som klassisk kristendom.

    Moderne jødiske Jesusforskere innehar også ett syn på Jesus som potensial for å forløse verden gjennom sin lære. David Flusser nekter å sette ett skille mellom den historiske og teologiske Jesus. Flusser sier:

    Jeg innrømmer åpent at jeg personlig kan identifisere meg med Jesus jødiske verdensanskuelse, både politisk og moralsk, og tror at innholdet av Jesus lære og den tilnærming han omfavnet har potensial til å forandre og unngå det verste av ondskap og lidelse.

    Konflikten mellom det vi kan kalle kirke og synagoge skapes ikke gjennom de store frelseshistoriske linjer gitt av Gud gjennom sitt Ord, men snarere i den kristne kirkes oppfatning av at Kirken er ett nytt konsept som Gud har utarbeidet for å frelse verden. Nei, denne linje hadde Gud lagt lenge før kirken ble en institusjon. Gud ønsket ikke at Jesus skulle skape ett skille mellom folkeslagene, men Han skulle forsone folkene.

    Rabbinsk jødedom var inntil islam en meget misjonerende religion. Historisk ble ingen hedningfolk nektet adgang til Gud pga sitt ikke-jødiske blod. Lukas forteller jo om den fromme hedningen som betalte hele synagogen i Kapernaum fordi han elsket dem slik. Det viser seg jo senere at disse fromme hedninger som vandret etter Guds ord (uten å omskjære seg) ble en ressurs i den jødekristne religion og det ble faktisk kjempet om deres sjeler slik at de fikk deres gunst enten i synagogen eller i kriken ettersom hvem som fikk favør.

  •  

     

    INNLEDNING

     

     

    I Hebreerbrevets kapittel 6 kommer brevets forfatter med en kort oppramsing av de grunnsannheter som av de fleste regnes for å være selve grunnvollen i den kristne tro og lære. La oss se på avsnittet:

     

    "La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Krisus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom." (Hebreerne 6:1-2)

     

    Her sier forfatteren at han vil gå videre, for å undervise om dem faste føde. Dette ser vi også av de forutgående versene i slutten av kapittel 5.

    Vi har undervist en del fast føde også her på siden. Vi kan nevne artikler som "Jesu blod", "Kristi Kors", "Blodspakten" osv. Dette er artikler som tar oss dypere inn "bak forhenget", slik at vi kan se hva som skjedde i Jesu forsoning. Om vi leser både Hebreerbrevet og Paulus' brever, ser vi at den faste føde har å gjøre med det som Jesus gjorde i forsoningen. Overnevnte artikler anbefales derfor.

     

    Men her i starten av kapittel 6 ramses selve grunnvollen opp. Det er svært viktig at vi som kristne kjenner godt til denne grunnvollen, og at den er solid forankret i våre liv og i menighetens lære.

     

    Hva er så den kristne grunnvollen? Jo den listes jo opp her:

     

    1. Omvendelse fra døde gjerninger

    2. Tro på Gud

    3. Lære om dåp

    4. Lære om håndspåleggelse

    5. Oppstandelse fra de døde

    6. Den evige dom

     

    Når det gjelder emnet "tro", kan vi anbefale artikkelen "Guddommelig Tro". Når det gjelder emnet "dåp" kan vi anbefale artikkelen "Den Bibelske Dåp". Når det gjelder emnet "håndspåleggelse" kan vi anbefale artikkelen "Guddommelig Helbredelse" og artikkelen "Åndens gaver - nådegavene". Når det gjelder emnet "Oppstandelse fra de døde" kan vi anbefale artikkelen "Menighetens Bortrykkelse".

     

    Artikler som "Den nye fødsel", "Den bibelske nattverd", "Rettferdiggjort", "Et fungerende bønneliv""Guds menighet", "Guds Ord - livets brød" og "Sinnets fornyelse" hører også med til undervisning om den kristne grunnvollen.

     

    Da gjenstår fortsatt to emner, som vi kanskje ikke har gått grundig nok inn på. Det er emnene "omvendelse fra døde gjerninger" og "evig dom".

     

    La oss nå gå inn og se hva Bibelen lærer om omvendelse fra døde gjerninger...

     

     

     

    1. HVA ER OMVENDELSE?

     

     

     

    Omvendelse er et ord som hyppig går igjen i evangeliene. Men hva betyr ordet?

     

    "I de dager stod døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken. Han sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!"(Matteus 3:1-2)

     

     

    a) Metanoeo - En forandring av tankelivet

     

    Det mest brukte greske ordet for omvendelse, er ordet metanoeo (met-an-oh-eh-oh). Ordet meta betyr "etter", mens ordet noeo betyr "å tenke".

     

    Det greske ordet metanoeo betyr dermed: En forandring av sinnet, til det bedre, å angre, en forandring i erkjennelsen.

     

    Dette ordet er brukt 56 ganger i NT.

     

    Guds Ord taler mye om dette at omvendelsen fører til en forandring av tankelivet. Våre tanker og sinn påvirkes av denne verden, og denne verden ligger i det onde. Derfor trenger vi å la Guds Ord og Hans Ånd få lov til å prege våre tanker, slik at de forvandles til å samstemme med Guds eget Ord.

     

    "Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn." (Ap gjerninger 3:19)

     

    "Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne." (Romerne 12:2)

     

    "Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud."(Kolosserne 3:1-3)

     

     

    b) Strepho - å snu seg 

     

    Det greske ordet strepho betegner selve handlingen "å snu seg". Ordet taler om en endring av kurs, en helomvending.

     

    "Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, komme dere slett ikke inn i himlenes rike." (Matteus 18:3)

     

    Her brukes ordet strepho. Ordet er brukt 18 ganger i NT.

     

     

    c) Epistrepho - å snu seg mot

     

    Det greske ordet epistrepho er brukt 38 ganger i NT. Ordet betyr "å snu seg mot" eller "å vende seg mot". Det uttrykker at man vender seg mot noe.

     

    "...og mange av Israels barn skal han omvende til Herren deres Gud." (Lukas 1:16)

     

    "Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre." (Lukas 22:32)

     

    "Mens nå Peter dro omkring fra sted til sted, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda. Der fant han en mann som het Æneas, som hadde ligget åtte år til sengs fordi han var lam. Og Peter sa til ham: Æneas, Jesus Kristus helbreder deg! Stå opp og re sengen din! Og straks sto han opp. Og de så ham, alle som bodde i Lydda og Saron. Og de omvendte seg til Herren." (Ap gjerninger 9:32-35)

     

    "Og Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til troen og omvendte seg til Herren." (Ap gjerninger 11:21)

     

     

    d) Apostrepho - å snu seg fra

     

    Det greske ordet apostrepho blir brukt 10 ganger i NT. Ordet betyr "å snu seg fra noe" eller "å vende seg fra noe". Ordet brukes mest i betydningen å vende seg fra Herren. Det tales altså om frafall.

     

    "De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr." (2 Timoteus 4:4)

     

    Men vi finner også et skriftsted hvor det tales om å vende seg bort fra sine synder.

     

    "Det var til dere Gud først sendte sin tjener, da han oppreiste ham for å velsigne dere når hver av dere omvender seg fra sine onde gjerninger." (Ap gjerninger 3:26)

     

    Ut fra disse fire ordene kan vi konkludere med at omvendelse har å gjøre med en korrigering av sinnet (tankelivet). Derfor brukes ordet metanoeo, som taler om nettopp dette. Det er altså en bevisst handling, et valg. Videre ser vi at omvendelsen taler om å vende seg bort i fra synden og til Gud. Her brukes for det meste ordet epistrepho, som taler om å vende seg til.

     

    Omvendelse handler mest om hva vi vender oss mot - altså hvor vårt fokus er. Vi skal ikke være så opptatt av hva vi vender oss fra, men mest hva vi vender oss mot. En omvendelse til Gud kommer alltid av at Gud kaller. Det er ikke vi som søker Gud, men Gud som søker oss.

     

    Omvendelse handler ikke bare om at en ufrelst synder vender seg til Gud og opplever frelsen i Jesus Kristus. Omvendelse handler også om at en kristen omvender seg fra ting i sitt liv som ikke er til Guds behag.

     

    Det kan ikke forekomme noen omvendelse til Gud og Hans rike, uten at budskapet er forkynt og trodd på. Deretter må vedkommende vende seg fra et liv i synd og til Jesus. Det er dette Jesus taler om når Han sier "omvend dere og tro på evangeliet." Evangeliet har nemlig en kraft som gir den omvendte et nytt liv!

     

    "Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se alt er blitt nytt." (2 Korinter 5:17)

     

    "Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. Men bli fornyet i ders ånd og sinn. Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten." (Efeserne 4:22-24)

     

     

     

     

    2. JESU OMVENDELSESFORKYNNELSE

     

     

     

    Det er mange som har et bilde av Jesus som om Han gikk rundt og var så mild og snill at Han ikke konfronterte synd og ugudelighet. Man får nok med seg at Jesus talte hardt til Fariseerne og de skriftlærde, men så lar man det være med det. Man tenker noe slikt som: "De religiøse hyklerne ble satt på plass, men alle andre ble kun møtt med mildhet."

    Nå er Jesus igår, idag og til evig tid den samme. Han både var og er både mild og kjærlig. Men Han er også streng og sylskarp i mange av sine uttalelser. Vi skal se litt nærmere på noen av dem.

     

    "På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileere som Pilatus hadde drept, så blodet deres hadde blandet seg med blodet av slaktofrene som de bar fram. Han svarte og sa til dem: Mener dere at disse galileere var syndere framfor alle andre galileere, siden de har lidt dette? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måte. Eller de atten som tårnet ved Siloa falt ned over og drepte - mener dere at de var skyldige framfor alle mennesker som bor i Jerusalem? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis." (Lukas 13:1-5)

     

    Jesus taler her profetisk om de ødeleggelser som skulle ramme Jerusalem mindre enn førti år senere - i år 70. Bare en alvorlig og dyptgående omvendelse kunne hindret Jerusalems ødeleggelse. Den omvendelsen kom aldri. Jesus forutså dette, og glattet ikke over det alvorlige i dette budskapet.

     

    Det er mulig at de galileere det er tale om, hadde brutt romersk lov under en pilgrimsreise til Jerusalem. Dermed ble de drept med sverd. Det samme skulle da skje med hele folket, under general Titus sitt felttog i år 70. I det andre eksemplet taler han profetisk om alle bygninger som skulle ødelegges under Jerusalems beleiring og fall i år 70.

     

    Vi tar med oss enda et eksempel på skarpheten i Jesu omvendelsesbudskap.

     

    "Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det viil koste, om han har nok til å fullføre det med? Ellers kan det hende han får bygd grunnmuren, men ikke er i stand til å fullføre. Da vil alle som ser det, begynne å spotte ham og si: Denne mann begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre!" (Lukas 14:27-30)

     

    Jesus vil ikke ha disipler som ikke regner med omkostningene ved å følge Ham. En sann omvendelse til Jesus og Hans evangelium innebærer forsakelse. Det koster!

     

     

     

    3. Å TA OPP SITT KORS 

     

     

     

    Sann omvendelse handler om å ta opp sitt kors. Det taler om en daglig omvendelse.

     

    "Da sa Jesus til sine disipler: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel." (Matteus 16:24).

     

    Her er det ikke snakk om Jesu kors, men disippelens eget kors. Det handler om å fornekte seg selv, ikke bare i form av at man lider fysisk, men i form av at vi lider for andre mennesker. Å bære korset er det samme som at man uttømmer sitt liv for Guds rike. Man lever for andre enn seg selv.

     

    Det er klart at å tilhøre Jesus betyr mer enn å bare tro på ham. Mange kristne i dag gir ganske enkelt Jesus sin "stemme." Deres holdning er "Jeg stemte på Jesus. Det gjør meg til et medlem av hans parti." Men med en gang de har avgitt sin stemme, så går de bort og glemmer alt som har å gjøre med hans Herredømme over sitt liv.

     

    Jesus sier at å tilhøre hans menighet betyr mye mer enn det. Det betyr å forplikte seg på å følge ham. Og det innbefatter et liv i selvfornektelse og å ta opp et kors. Dette er noe en må velge å gjøre hver eneste dag.

     

    Å ta opp sitt kors innebærer at man er så innviet for Jesus at man er villig til å følge Ham i døden!

     

    "Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det." (Matteus 10:37-39).

     

    Omvendelse innebærer også at man slutter å leve for seg selv, men lever for Kristus.

     

    "Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppsto for dem." (2 Korinter 5:15)

     

    "Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg, og gav seg selv for meg." (Galaterne 2:20)

     

     

     

    4. OMVENDELSE FRA DØDE GJERNINGER

     

     

     

    Vi leste om omvendelse fra døde gjerninger. Hva er døde gjerninger? 

     

    Det grunnleggende budskapet i Kristi lære er å omvende seg fra døde gjerninger og så tro på Gud. Døde gjerninger er alt som vi gjør i egen kraft for å prøve å tilfredsstille Guds krav. Lovens vei er døde gjerninger. Kristi lære er at vi må omvende oss fra Lovens vei og bare tro på evangeliet.

     

    Frelsen og det nye livet i Kristus er ikke grunnlagt på noen egne gjerninger og hva vi kan gjøre, men alene på hva Kristus har gjort for hele verden i sitt fullbrakte verk på korset.

     

    ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. ” (Efeserne 2:8-9)

     

    Ingen "døde" eller egne gjerninger kan frelse noe menneske. De gjerningene vil aldri bli akseptert av Gud. Uansett hvor religiøse mennesker er og hvor mange ”Fader Vår” de ber, vil gjerningenes vei alltid forbli død som frelsesvei. Bare det Kristus alene har gjort for oss og som vi mottar av nåde ved troen på Han, er bra nok. Det er kun når vi påkaller Navnet Jesus at vi blir frelst.

     

    "For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." (Romerne 10:13)

     

    Og når Gud anvender oss, så har vi heller ikke noe å rose oss av, Guds Ord sier at det er ferdiglagte gjerninger, som Gud har lagt ferdig på forhånd for at vi skulle vandre inn i dem.

     

    "For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem." (Efeserne 2:10)

     

    Dermed blir det slik at intet menneske kan rose seg, men Gud får ære i alle ting i Kristus Jesus!

    "Omvend meg du, så blir jeg omvendt! Du er jo Herren min Gud." (Jeremia 31:18b)

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

izmir escort izmir escort ankara escort ankara escort