Gud

  • - JEG HAR ALLTID TRODD PÅ GUD!

    Det er den verdensberømte vitenskapsmannen Albert Einstein som sier dette. 
    Relativitetsteoriens far ble grundig mistolket når det gjaldt hans Gudstro. Han sier:

     

    "Den alminnelige forestilling om mitt angivelige ateistiske livssyn er en komplett misforståelse.

    Mennesker som har gitt seg i kast med mine vitenskapelige teorier har enten forstått dem dårlig eller fullstendig misforstått hva jeg har sagt. Resultatet er blitt at de har spredd 
    vrangforestillinger om at jeg skulle være fiendtlig innstilt til religionen.


    Jeg tror tvert i mot på en personlig Gud og kan med god samvittighet si at jeg aldri et eneste minutt av mitt liv har hyllet en ateistisk livsanskuelse.

     

    Allerede som ganske ung student forkastet jeg 1880 årenes vitenskapelige innstilling, og jeg finner så vel Darwins som Haeckels og Huxleys teorier som ubehjelpelig foreldet.

     

    Og om de fleste representanter for den sanne vitenskap kan sies å være enige om at vitenskapen ikke er noen fiende av religionen.

     

    For mitt eget vedkommende er jeg overbevist om at uten religionen ville menneskeheten befinne seg på et langt lavere utviklingstrinn. Religionen har vært selve drivkraften til menneskenes framdrift."

     

  •  

     

     

     

    INNLEDNING

     

     

     

    Den hebraiske Bibelen (Tanákh i den jødiske tro,Det gamle testamente i den kristne tro) karakteriserer Gud ved følgende egenskaper: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff….» (2 Mosebok 34:6–7)

     

    Vi kan få øye på Gud i Hans skaperverk – naturen. Men dette er ikke nok dersom vi skal lære Ham å kjenne. Derfor har Han åpenbart seg på en måte som vi mennesker kan forstå, gjennom Skriften og gjennom sin Sønn Jesus Kristus.

     

    Den åpenbaring Skriften gir av Gud er mangetydig. Gud viser oss mange sider ved seg selv, slik at vi skal forstå noe av ”høyden, dybden, bredden og lengden” i Hans vesen og planer.

     

    All åpenbaring av Gud forutsetter at Han er til. Guds eksistens blir ikke trukket i tvil eller forsvart noe sted i Bibelen. Skriften tar det for gitt at Gud er til og at vi vet dette. Det er en selvfølge! Salme 53:2 sier:

     

    ”Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud.”

     

    Og i 1 Timoteus 6:16 leser vi:

     

    ”…Han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, Han som intet menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen.”

     

    Det nye testamente gir oss en svært viktig beskrivelse av Gud ved å åpenbare at Gud ble menneske og var Gud fullt ut i personen Jesus Kristus, og at Jesus senere sendte Den Hellige Ånd. I dette åpenbarer Gud seg som noe som man se og ta på, og som kan snakke og oppføre seg som et menneske, samtidig som Han forblir utenomjordisk og usynlig. Vi møter altså en Gud som er aktivt tilstedeværende og som griper inne i historien, via sin perfekte frelsesplan for alle mennesker – sin sønn Jesus Kristus.

     

     

     


    1. GUD ER ALLE TINGS SKAPER

     

     


    Den aller første setningen i Bibelen lyder slik: ”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden..."
    (1 Mosebok 1:1)

     

    I dette første kapittelet i Bibelen møter vi Gud som den store Skaperen. "For Han talte, og det skjedde, Han bød, og det sto der." (Salme 33:9)

    Gud skapte alt etter sin egen vilje. Alt som er skapt av Gud er godt, og verden ble skapt i perfekt harmoni.

     

    ”Og Gud så alt det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.” (1 Mosebok 1:31)

     

    “Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få lovprisningen og æren og makten. For du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje ble de til og ble de skapt.”(Åpenbaringen 4:11)

     

    "Hvem har målt havet med sin hule hånd og himmelen med utspente fingrer? Hvem samlet jordens mold i målekar, veide fjellene med vekt og haugene på skålevekt?" (Jesaja 40:12)

     

    “Jeg har gjort jorden, og menneskene på den har jeg skapt. Mine hender er det som har utspent himmelen, og hele dens hær har jeg latt stå fram.”(Jesaja 45:12)

    Men syndefallet forvrengte Guds skaperverk, fordi menneskene overga råderette over jorden til djevelen. Dette gjorde Satan til "denne verdens gud".

     

    “For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.”(2 Korinter 4:4)

     

    Helt fra begynnelsen, har djevelens hensikt og ”yrke” vært å stjele, å drepe og å ødelegge. Men Guds yrke er å skape liv - liv i overflod.

     

    “Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.”(Johannes 10:10)

     

    Gud er selveste Skaperen - i fortid, nåtid og fremtid! Han driver fortsatt med å skape - fordi dette er Guds natur! Bl.a. driver Han og gjør i stand en ny himmel og en ny jord – hvor rettferdighet bor.

    For hvert sekund som går, skaper Gud milliarder av nye celler - i planter, dyr og mennesker. Hver gang vi ser på himmelen og naturen, skuer vi inn i et stort vitnesbyrd om Guds storhet og allmakt!

     

    “Spør bare dyrene, de skal lære deg. Spør himmelens fugler, de skal si deg det. Eller tal til jorden, og den skal lære deg, og havets fisker skal fortelle deg det. Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det. Det er han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd.”(Job 12:7-10)

    Og hver gang en kvinne blir gravid, er det et guddommelig skaperinngrep som bare Gud kan utføre!

     

    “Har ikke han som skapte meg i mors liv, skapt også dem? Har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?”(Job 31:15)

     

    “Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene.”(Jeremia 1:5)

     

    “Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.” (Salme 139:13-16)

     

     

     

     

    2. GUD ER ALLMEKTIG

     

     

     

     

    ”Jeg er Gud Den Almektige, vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig.”(1 Mosebok 17:1)

     

    ”Og jeg hørte likesom lyden av en stor skare, og som lyden av mange vann, og som lyden av sterke tordendrønn, som sa: Halleluja! For Gud Herren, Den Allmektige regjerer som konge!”(Åpenbaringen 19:6)

     

    "Å, Herre min Gud, du har skapt himmel og jord med din store kraft og din utstrakte arm. Ingen ting er umulig for deg." (Jeremia 32:17)

     

    At Gud er allmektig, gjelder hele treenigheten. Derfor sier også Jesus i Matteus 28:18…

     

     ”Meg er gitt all makt i himmel og på jord!”

     

    Guds allmakt betyr imidlertid ikke at Gud gjør hva som helst, hvor som helst og når som helst. Han handler i overensstemmelse med sin karakter, sitt vesen, sitt råd, sin hensikt, sin vilje, sine ord og sine løfter. Innenfor Guds råd og vilje finnes det derfor begrensninger. En av disse er at Gud kan ikke gå imot sitt Ord og sin egen plan og vilje.

     

    Guds allmakt samvirker med Hans evige hensikt, og da kan det noen ganger virke som om Han ikke er allmektig. Men dersom en ser alt fra Guds synsvinkel og i evighetens perspektiv, da ser man at Han hele tiden har hatt full kontroll.

     

     

     

     

    3. GUD ER ALLE STEDS NÆRVÆRENDE

     

     

     

     

    Guds nærvær er over alt. Det finnes ikke et sted man kan skjule seg for Gud.

     

    Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast.”(Salme 139:7-10)

     

    “…enda Han ikke er langt borte fra en eneste av oss. For i Ham er det vi lever og rører oss og er til…”(Ap gjerninger 17:27-28)

     

     

     

     

    4. GUD ER EVIG

     

     

     

    Gud har alltid eksistert. Han er den selveksisterende. Han er fra evighet til evighet. Det er ingen som har skapt Gud. Han har alltid vært, og forblir til evig tid!

     

    "Før fjellene ble født, og du skapte jorden og jorderike - ja, fra evighet til evighet er du, Gud." (Salme 90:2)

     

    "Fast står din trone fra gammel tid, fra evighet er du." (Salme 93:2)

     

     

     

     

    5. GUD VET ALT

     

     

     

    Gud vet alt, kjenner alt og forstår alt.

     

    “Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge - se Herre, du vet det alt sammen.”(Salme 139:1-4)

     

    “Og ingen skapning er skjult for Ham. Alt ligger nakent og bart for Hans øyne som vi skal stå til regnskap for.”(Hebreerne 4:13)

     

    "For selv om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og vet alt." (1 Johannes 3:20)

     

     

     

     

    6. GUD ER HELLIG

     

     

     

    “For jeg er Herren deres Gud, og dere skal hellige dere. Dere skal være hellige, for jeg er hellig. Dere skal ikke gjøre dere selv urene ved noe av det kryp som rører seg på jorden. For jeg er Herren, som førte dere opp fra landet Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig.”(3 Mosebok 11:44-45)

     

    Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet.”(Jesaja 6:3)

     

    Gud er hellig. Det betyr at Han err en, skinnende ren tvers igjennom! Dette betyr også at Han er adskilt fra alt urent. Intet urent kan nå fram til Ham eller røre ved Ham. Derfor kan heller intet syndig menneske berøre Ham. Gud er ulastelig og fullkommen.

     

     

     

     

    7. GUD ER VÅR FAR

     

     

     

    “Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor er vi da troløse mot hverandre, så vi vanhelliger våre fedres pakt?”(Malaki 2:10)

     

    Gud er far til alle mennesker. Jesus underviste sine disipler at Gud er vår sanne Far. Han lærte dem å påkalle Gud som en far som alltid er nær.

     

    “Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen.” (Matteus 23:9)

    For det jødiske folk, var Guds navn noe svært hellig - et navn de kunne aldri nevne eller uttale. Derfor tiltalte de Ham som "Abraham, Isak og Jakobs Gud",eller ofte kalte de Ham "Herren Gud".

     

    Derfor kom det som et stort sjokk for dem å høre Jesus omtale Gud som "far".

     

    “Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Vær ikke som dem! For deres Far vet hva dere trenger til før dere ber ham. Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.”(Matteus 6:7-9) 

     

    “Og derfor forfulgte judeerne Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat. Men Jesus sa til dem: Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider. Derfor sto da judeerne ham enda mer etter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud.”(Johannes 5:16-18)

    Gud er en barmhjertig far. Han har omsorg for sine barn.

    David hadde et nært far og sønn forhold til Gud. Han snakket om Gud som sin far, akkurat som Jesus gjorde.

    “Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.” (Salme 103:13)

    Gud er "Lysenes Far", og all god og fullkommen gave kommer fra Ham.

    “All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.”(Jakob 1:17)

    I lignelsen om den bortkomne sønn forklarer Jesus på en veldig klar og tydelig måte at Gud er en far av kjærlighet, omsorg, medfølelse og rettferdighet. Han har omsorg for alle sine barn, uansett hvor mislykket de føler de er. Gud elsker oss ikke på grunn av hva vi sier og gjør, nei - han elsker oss på tross av det!

    Jesus fortalte en historie som på en utmerket måte beskriver Guds rause faderhjerte.

    “Og han sa: En mann hadde to sønner. Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv. Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød. Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen ga ham noe.

    Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult. Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke verdig lenger til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine. Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen. Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade. 

    Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være. Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake. Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham! Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.”(Luk 15:11-32)

    Guds Ord sier at vi er blitt Guds barn, og dermed har vi fått ”barnekårets ånd” i våre hjerter, som roper Abba Far, det betyr Pappa!

    “Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!”(Romerne 8:15)

     

     

    8. GUD ER EN RETTFERDIG DOMMER

     

     

    “Herren holder dom over folkene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min uskyld, som er hos meg.”(Salme 7:9)

    “Men Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom. Han dømmer verden med rettferdighet, han feller dom over folkene med rettvishet. Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider. De som kjenner ditt navn, stoler på deg, for du har ikke forlatt dem som søker deg, Herre.”(Salme 9:8-11)

    Gud dømmer med rettferdighet i hvert tilfelle og i enhver situasjon. På grunn av syndefallet og syndens makt, må Gud noen ganger gjøre ting som vi ikke forstår.

    Men Gud straffer ikke uten å først gi en sjanse til å unnfly straffen. Noen ganger må han felle en dom når syndens mål er full. Vi må forstå at Guds natur er rettferdighet, og han må utøvesin egen rettferdighet. En viktig side i forhold til det, er å ta i tu med urett. 

    Historien om Sodoma og Gomorra er et veldig klart eksempel på dette.

    “Så brøt mennene opp derfra og tok veien mot Sodoma. Abraham gikk med dem for å følge dem på vei. Da sa Herren: Skulle jeg vel skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre? Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og i ham skal alle jordens folk velsignes. Jeg har utvalgt ham for at han skal befale sine barn og sitt hus etter seg at de skal følge Herrens vei og gjøre rettferd og rett, slik at Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham.” (1 Mosebok 18:16-19 og 29)

    Vi ser at Gud tok hensyn til Abrahams bønner. Dette betyr at vi gjennom bønn kan "forhandle" med Gud på vegne av vårt folk og deres synder! Bibelen kaller dette å gå i forbønn for sitt folk.

    “Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rive bort den rettferdige sammen med den ugudelige? Kanskje er det femti rettferdige i byen. Vil du da rive dem bort? Vil du ikke bære over med stedet for de femti rettferdiges skyld som kunne være der? Det være langt fra deg å handle på dette vis og slå i hjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme måte som den ugudelige. Slikt være langt fra deg! Skulle ikke all jordens dommer gjøre rett? Da sa Herren: Dersom jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld. Abraham svarte da og sa: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske. Kanskje kunne det mangle fem på de femti rettferdige? Vil du da ødelegge hele byen på grunn av disse fem? Han sa: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner førtifem der. Men han fortsatte å tale til ham, og sa: Kanskje det finnes førti der. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de førtis skyld. Han sa da: Å, Herren må ikke bli vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti der. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det hvis jeg finner tretti. Da sa han: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Kanskje der finnes tjue. Han svarte: For de tjues skyld skal jeg ikke ødelegge den. Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gangen til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: For de tis skyld vil jeg ikke ødelegge den. Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham. Og Abraham vendte hjem igjen.” (1 Mosebok 18:23-33)

    Hva hadde skjedd om Abraham hadde fortsatt å forhandle? Hva om Abraham hadde spurt om 5 rettferdige, hadde Gud godtatt dette?

    Vi ser mange eksempler i Bibelen på at Gud virkelig tar hensyn til denne typen bønn!

     “Men da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet folket seg om Aron og sa til ham: Kom, lag en gud for oss, en som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss opp fra landet Egypt - vi vet ikke hva det er blitt av ham. Da sa Aron til dem: Ta gullringene som konene, sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom til meg med dem! Da tok alt folket gullringene ut av ørene og kom til Aron med dem. Han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Så sa de: Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt! Da Aron så dette, bygde han et alter for den og lot utrope: I morgen er det høytid for Herren! Dagen etter sto de tidlig opp og ofret brennoffer og bar fram fredsoffer. Folket satte seg ned for å ete og drikke og sto opp for å leke.

    Da sa Herren til Moses: Skynd deg og stig ned! Ditt folk, som du har ført opp fra landet Egypt, har gjort en skammelig ting. De har allerede veket av fra den veien jeg bød dem å vandre! De har gjort seg en støpt kalv, den har de tilbedt og ofret til og sagt: Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt. Og Herren sa til Moses: Jeg har holdt øye med dette folket og sett at det er et hardnakket folk. La nå meg få råde, så min vrede kan bli opptent mot dem, og jeg kan ødelegge dem. Så vil jeg gjøre deg til et stort folk. 

    Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre! Hvorfor skal din vrede bli opptent mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med veldig hånd? Hvorfor skal egypterne si: Til ulykke har han ført dem ut. Han ville slå dem i hjel i fjellene og utrydde dem fra jorden! Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk! Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel. Til dem har du sagt og sverget ved deg selv: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen. Og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi deres ætt, de skal eie det til evig tid. Så angret Herren det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk.”(2 Mosebok 32:1-14)

    Her står det faktisk at Gud angret. Det vil si: Han ombestemte seg, da Han hørte Moses sine forbønner.

    “…og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land. Nå skal mine øyne være opplatt og mine ører merke seg den bønn som stiger opp fra dette stedet.”(2 Krøniker 7:14-15)

    Gud er ingen kynisk dommer, som bare vil dømme folk rett til helvete!

    Helvete, ildsjøen (Gehennah) ble laget for Satan og hans falne engler. Dette forferdelig sted er ikke ment for mennesker. Men Guds rettferdighet krever dom over synd. Bibelen sier at syndens lønn er døden, og dette betyr evig fortapelse i helvete.

    For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.” (Romerne 6:23)

    Hva vi trenger å forstå er at Gud er kjærlighetens Gud, som gir oss et alternativ til pine og evig død. Gud elsket oss så høyt at Han sendte sin enbårne sønn (det beste og mest dyrebare Han hadde) for å ta dommen og straffen som du og jeg skulle hatt!

    “For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.”(Johannes 3:16-17)

    Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.”(Jesaja 53:5)

    Folk som lar djevelen forbli herre i livet deres vil virkelig ende i helvete. Bibelen legger ikke skjul på dette. Men de som takker ja til Guds tilbud om frelse gjennom Jesus, blir frelst fra vreden og kommer ikke for dommen.

    Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.” (Johannes 5:24)

    “Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.”(Romerne 5:8-10)

    Så Gud er ikke ond dommer, men Han må i sin rettferdighet trekke konsekvensene av de valgene vi gjør. Så det store spørsmålet er: Hva gjør du med Jesus?

     


    9. GUD ER KJÆRLIGHET

     

     

    Gud er ikke bare full av kjærlighet. Han er kjærlighet!

    Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.”(1 Johannes 4:8)

    Det betyr at kjærligheten er den motiverende faktor og selve kjernen i Guds personlighet og vesen.

    Det betyr også at Gud åpenbarer, definerer og viser oss hva kjærlighet egentlig er. Det greske ordet som Bibelen bruker om kjærlighet, er agape. Dette ordet beskriver en selvoppofrende kjærlighet, som gir uten betingelser.

    Selve beviset på Guds kjærlighet er at Gud sendte oss sin egen enbårne sønn, for å dø i vårt sted og sone våre synder. Jesus er beviset på hvor høyt Gud elsker oss!

    Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.”(1 Johannes 4:9-10)

     

     

    10. GUDS NAVN VISER OSS HVEM GUD ER

     



    1) Theos – (gresk
    θεός), betyr "Gud". Derav ordet teologi, som betyr ”læren om Gud”.

    2) Gud - Ordet eller navnet GUD er indogermansk, og betyr "den vi påkaller". 

    3) Adonai - Israels folk, Hebreerne, brukte ikke vår benevnelse på Gud, men omtalte Ham som Adonai, som betyr Herren (eller også ”den herskende Herre”).

    Ordet er et flertallsord, og det bekrefter læren om en treenig Gud. Dette var det mest alminnelige navnet på Gud blant jødene.

    Da sa Abram: Å Herre (Adonai) Herre (YHWH), hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort. Den som skal overta mitt hus, er Elieser fra Damaskus.” (1 Mosebok 15:2)

    Den greske varianten av Herre, er Kyrios. Dette finner vi mye i Det Nye Testamente, samt i den greske oversettelsen av GT, Septuaginta.

    3) El - hebraisk og betyr "makt" eller "styrke". Gud blir ofte omtalt i Bibelen som "den sterke".

    4) Elohim - hebraisk og betyr ”skaper” og ”livgiver”.

    Oftest oversettes det med”skaperen". Dette er det første av Guds allminnelige navn som kommer til syne i Skriften. Det brukes allerede i Bibelens åpningsvers. Dette navnet på Gud gjentas svært ofte i Skriften, og det er kun Guds paktsnavn, YHWH, som forekommer oftere.

    Det er bemerkelsesverdig at navnet Elohim er en flertallsform. Likevel følges det vanligvis av et entallsverb. Dette bekrefter læren om Gud som en treenig Gud. Et av de klareste eksemplene er 1 Mosebok 1:26, som sier:

    Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, og over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden.”

    Her er ordet Gud (Elohim) i flertallsform, mens verbet sa, er i entallsform.

    Vi tar med enda et eksempel:

    Josva sa til folket: Dere vil ikke makte å tjene Herren, for han (entall) er en hellig Gud (Elohim, flertall). En nidkjær Gud (Elohim, flertall) er han (entall), han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder.”(Josva 24:19)

    Vi finner også gjentatte ganger uttrykket “Herren (entall) er Gud (flertall)” i Bibelen.

     

    5) El Elyon– hebraisk og betyr ”Den høyeste Gud”.

    Gud er høyt hevet over alle andre. Han har absolutt kontroll over både himmel og jord. Intet og ingen er høyere enn Ham.

    “Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud. Han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, han som eier himmel og jord. Og lovet være Den Høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd! Og Abram ga ham tiende av alt.”(1 Mosebok 14:18-20)

     

    6) El Shaddai - hebraisk og betyr "Den allmektige Gud".

    Dette er en tittel som Gud først bruker i sitt møte med Abraham. Da Abraham var 99 år, åpenbarte Gud seg for ham og sa: ”Jeg er Gud den allmektige (El Shaddai); vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig.”(1 Mosebok 17:1)

    Jeg åpenbarte meg for Abraham, Isak og Jakob som Gud Den Allmektige (El Shaddai). Men ved mitt navn Herren var jeg ikke kjent av dem.” (2 Mosebok 6:3)


    7) El Olam– hebraisk og betyr ”den evige Gud”.

    Det betyr også ”den Gud som er tilgjengelig”. Vi kan aldri komme i den situasjon at vi overrasker Gud. Gud ser enden helt fra begynnelsen. Han mister ikke kontrollen, men er i stand til å håndtere enhver situasjon.

    Abraham plantet en tamarisk i Be’er-Sjeba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds (El Olam) navn.”(1 Mosebok 21:33)

    Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud (El Olam) som skapte jordens ender. Han blir ikke trett, han blir ikke utmattet, hans forstand er uransakelig.”(Jesaja 40:28)

     

    8) El Roi– hebraisk og betyr ”den Gud som ser”.

    Gud ser alt. Det nytter ikke å gjøre noe bak Hans rygg. For den ulydige er Guds nærvær en dom, men for den utstøtte er det et tilbud om nåde.

    Og Herren som talte til henne, kalte hun ved navnet: «Du er Gud, den som ser.» For hun sa: Har jeg her virkelig fått se ham som ser meg? Derfor kaller en kilden Lakai Ro’is brønn. Den ligger mellom Kadesj og Bered.”(1 Mosebok 16:13-14)

     “Fra himmelen skuer Herren ned, han ser alle menneskenes barn. Fra det stedet hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden. Han er den som har skapt deres hjerter - alle sammen, og han gir akt på alle deres gjerninger.”(Salme 33:13-15)

     

    9) El Rechum– hebraisk og betyr “den barmhjertige Gud” eller“den Gud som viser medlidenhet”.

    For Herren din Gud er en barmhjertig Gud (El Rechum). Han skal ikke slippe deg og ikke la deg gå til grunne. Han skal ikke glemme pakten med dine fedre som han stadfestet med ed.” (5 Mosebok 4:31)

    "Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, enda vi har satt oss opp mot ham." (Daniel 9:9)

     

    10) El Nose– hebraisk og betyr “den Gud som tilgir”.

    Gud er en tilgivende Gud.

    Herre, vår Gud, du svarte dem. En tilgivende Gud (El Nose) var du for dem, men også en hevner over deres gjerninger.”(Salme 99:8)

     

    11) El Channum– hebraisk og betyr “den nådige Gud”.

    Gud er full av nåde.

    Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke helt ende på dem og forlot dem ikke. For du er en nådig og barmhjertig Gud.”(Nehemja 9:31)

    Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.”(Salme 103:8)

     

     

     

    11. GUDS PAKTSNAVN - YAHWEH (YHWH)

     

     

     

    Guds egennavn er YHWH (mest sannsynligvis Yahweh, men skrives også som Jehovah). Navnet er hebraisk og betyr "Jeg er".Gud ER i går, i dag og til evig tid. Han er uforanderlig Gud. Dette er Guds spesifikke paktsnavn, og det ble ofte uttalt sammen med et tilleggsnavn, som omtaler en bestemt side ved Guds karakter. Vi kommer tilbake til dette.

    Disse 4 bokstavene kalles for ”tetragrammaton”, og er det eneste personnavnet på Gud, som vi kjenner.

    “Da sa Moses til Gud: Men når jeg nå kommer til Israels barn og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere! - og de så spør meg: Hva er hans navn? - Hva skal jeg da svare dem? Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER (YHWH) har sendt meg til dere. Så sa Gud til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid. Det skal de kalle meg fra slekt til slekt.”(2 Mosebok 3:13-15)

    I flere bibeloversettelser har man valgt å oversette Yahweh med store bokstaver, slik: HERREN. Dersom det f.eks står ”Herren HERREN”, så er gjerne navnet med små bokstaver Adonai, mens det med store bokstaver er Yahweh.

    Over alt hvor Patriarkene (Abraham, Isak, Jakob) reiste et alter for å påkalle Herren, påkalte de Herrens navn, Yahweh. (1 Mosebok 12:8 ; 13:4 og 26:25)

    Ved å åpenbare sitt personlige navn på denne måten, gir Gud sine barn en fullmakt og en garanti. Navnet representerer nemlig Guds egen garanti for at Han vil holde alle sine løfter og være den Han har sagt at Han vil være for dem som stoler på Ham.

    Paulus trakk faktisk ut alt som dette paktsnavnet innebærer, da han skrev følgende til de kristne i Filippi:

    ”Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.”(Filipperne 4:19)

    Vi tar også med oss et ord fra profeten Jeremia:

    ”Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren (Yahweh): Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk.”(Jeremia 31:33)

    Dette paktsnavnet brukes sammen med en rekke titler, som ytterligere beskriver Guds karakter og vesen. Disse titlene, hvor navnet Yahweh forekommer, har forbindelse med de opplevelser av utfrielse som Guds folk har hatt. Gjennom disse titlene lærer vi bedre å kjenne hvem Gud er og hva Han gjør for og ved sitt folk.

    Vi skal ta for oss åtte slike titler:

    1) Yahweh Tsidkenu – Herren vår rettferdighet.

    Denne betegnelsen brukes kun av Jeremia, og det på to måter:

    a) Den kommende Messias:

    “Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt. Dette er det navnet som han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet (Yahweh Tsidkenu).”(Jeremia 23:5-6)

    b) OmJerusalem, setet for Messias’ Herredømme:

    “I de dager skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt, og dette er det navn hun skal kalles med: Herren, vår rettferdighet (Yahweh Tsidkenu).”(Jeremia 33:16)

    Dette navnet beviser veldig sterkt at Jesus er Gud, i og med at Guds eget personnavn brukes på Ham. Også Paulus skriver at Kristus er vår rettferdighet.

    For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.”(1 Korinter 1:30)

     

    2) Yahweh Mekaddischem – Herren, vår helliggjører.

    Denne betegnelsen er nært knyttet til den forrige tittelen vi så på. Vi finner tittelen brukt i forbindelse med Sabbatsbudet og loven forøvrig:

    Og Herren sa til Moses: Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal dere holde, for det er et tegn mellom meg og dere fra slekt til slekt, for at dere skal vite at jeg er Herren som helliger dere (Yahweh Mekaddischem).”(2 Mosebok 31:12-13)

    Dere skal hellige dere og være hellige, for jeg er Herren deres Gud. Dere skal ta vare på mine lover og holde dem. Jeg er Herren, som helliger dere (Yahweh Mekaddischem).”(3 Mosebok 20:7-8)

     

    3) Yahweh Jireh - ”Herren ser”eller ”Herren tar hånd om”.

    Vi har allerede sett at El Roi betyr ”den Gud som ser”. Men det er i betydningen at man ikke kan skjule noe for Gud. Her har vi en helt annen betydning. Yahweh Jireh betyr Herren ser, i betydning at Han ser til oss oss og tar hånd om oss.

    Etter at Abraham hadde ofret bukken som Gud hadde sørget for, i stedet for sønnen Isak, leser vi at han påkalte Herrens navn på fjellet Moria.

     “Abraham så da opp, og se - bak ham var det en vær som hang fast etter hornene i et kjerr. Abraham gikk da bort og tok væren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin sønn. Og Abraham kalte dette stedet: Herren ser (Yahweh Jireh). Derfor blir det sagt den dag i dag: På Herrens berg skal han la seg se.”(1 Mosebok 22:13-14)

    Abrahams uttalelse her ”Herren ser” kan også oversettes ”Herren vil ta hånd om” Her er navnet Yahweh Jirehbrukt. Det er ingen motsetning i dette, i og med at det hebraiske ordet inneholder en dobbel betydning av syn og omsorg.

    Gud ser enhver situasjon og åpenbarer seg i den ved å sørge for oss og møte våre behov.

     

    4) Yahweh Shalom– Herren vår fred.

    Dette var det navn som Gideon satte på alteret han reiste i Ofra, da Guds engel forsikret ham om at Israel ville bli befridd fra de inntrengende midianittene.

    “Da Gideon så at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Herre! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt. Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø. Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det: Herren er fred (Yahweh Shalom). Det står ennå den dag i dag i Abieser-ættens Ofra.”(Dommerne 6:22-24)

    Gud gav ikke bare sitt folk løfte om utfrielse fra fiendens angrep, gjennom sin pakt. Gud sørget for noe som var enda viktigere – nemlig at de kunne ha fred med Ham.

    Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit.”(Jesaja 26:3)

    Fred i hjerte, sinn og samvittighet er et resultat av Jesu forsoningsverk. Han døde for at vi skulle oppnå dette. Når vi rettferdiggjøres ved tro, ved å ta imot Jesus som vår frelser og Herre, føres vi inn i et rett forhold til Gud. Da har vi også fred med Gud!

    Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.”(Romerne 5:1)

     

    5) Yahweh Nissi– Herren vårt seiersbanner.

    Etter at Gud i ørkenen hadde sørget for at Israel vant over amalekittene (det skjedde ved Refidim) bygde Moses et alter på stedet og kalte det Herren er mitt banner (Yahweh Nissi). (2 Mosebok 17:15)

    Gud gir sitt folk seier. Vi seirer ved Ham og Han er vårt seiersbanner!

    Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! Bygg, bygg veien, rens den for stein, løft et banner for folkene!”(Jesaja 62:10)

    Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.”(Romerne 8:37)

     

    6) Yahweh Rafa– Herren vår lege.

    Ved Mara, der det bitre vannet ble søtt ved et guddommelig inngrep, åpenbarer Gud seg som den Gud som helbreder.

    Han sa: Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, dersom du gir akt på hans bud og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på deg noen av de sykdommene som jeg la på egypterne. For jeg er Herren, din lege (Yahweh Rafa).”(2 Mosebok 15:26)

    Moses var den førse i Bibelen til å pakalle Guds navn for fysisk helbredelse. Det var i tilfellet med Mirjam, da hun ble spedalsk.

    Da ropte Moses til Herren og sa: Å Gud, helbred henne!”(4 Mosebok 12:13)

    Fra da av kunne Herren tilbes som den Gud som leger alle våre sykdommer!

    “Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som tilgir all din synd, som leger alle dine sykdommer.”(Salme 103:7) 

     

    7) Yahweh Rohi - Herren vår hyrde.

    ”Herren er min hyrde (Yahweh Rohi), jeg mangler ingen ting…”(Salme 23:1)

    Dette bildet av Gud som en hyrde som vokter sin hjord finner vi flere steder i Salmene, (Salme 80:2 ; 95:7 ;100:3). Jesaja trøstet de jøder som var i eksil med den forsikring av Herren skal vokte sin hjord som en hyrde.

    Som en hyrde skal han vokte sin hjord. I sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem. De får som har lam, skal han lede.”(Jesaja 40:11)

    Esekiel gir oss det samme bilde av Gud som en hyrde:

    “For så sier Herren Herren: Se, jeg kommer og vil spørre etter min hjord og se til dem. Som en hyrde ser til sin hjord på den dagen han er iblant sine spredte får, slik vil jeg se til mine får og redde dem fra alle de stedene hvor de ble spredt den dagen det var skyer og skodde. Jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene og føre dem til deres eget land. Og jeg vil røkte dem på Israels fjell, i dalene og på alle de stedene i landet hvor de bor. På en god beitemark vil jeg la dem beite, på Israels høye fjell skal deres havnegang være. Der skal de hvile på en god havnegang, og på en fet beitemark skal de beite på Israels fjell. Jeg vil selv være hyrde for min hjord og selv la den hvile, sier Herren Herren. De fortapte vil jeg oppsøke, og de bortdrevne vil jeg føre tilbake, og de nedbrutte vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke. Men det fete og det sterke vil jeg ødelegge. Jeg vil røkte dem slik som rett er.”(Esekiel 34:11-16)

    Dermed er det heller ingen tilfeldighet at Jesus også beskriver seg som den gode   hyrde, som gir sitt liv for fårene. Det er jo særlig i sin Sønns skikkelse at Gud har vist seg som Yahweh Rohi – Herren vår hyrde.

    Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.”(Johannes 10:11)

     

    8) Yahweh Sebaot– Hærskarenes Gud.

    Denne tittelen på Gud nevnes først i forbindelse med helligdommen i Silo, der Elis sønner tjente som prester.

    Denne mannen dro år etter år opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud (Yahweh Sebaot), i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.”(1 Samuel 1:3)

    Dette navnet var også Davids kamprop i striden mot Goliat.

    David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds (Yahweh Sebaot) navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han som du har hånet.”(1 Samuel 17:45)

    Den Gud som har kommandoen over alle himmelens hærskarer, er selvsagt i stand til å forsvare og utfri sitt folk.

    Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.” (Salme 46:8)

  • 1Kor 13:4-8: ”Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

    Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt”.

     

    Kjærlighet - et tema som mange er opptatt av

    Kjærligheten er ett av de tema som er blitt gjort mest svulstig og pompøst i den moderne tid. Ordet kjærlighet er fra å være handlinger gått over til å bare bli følelser. Alle som har prøvd seg på å preke om emnet kjærlighet har merket seg hvor utrolig vanskelig det er å snakke om. Det er blitt ett luftig, dottete og rosa uttrykk som vanskelig lar seg fange i en Guddommelig setting. Med dagens standard angående løfter blir kjærligheten noe som kan erstattes og forandres i takt med våre ustabile relasjoner. Ett menneske kan i løpet av sitt liv love troskap og kjærlighet til opptil flere personer gjennom både samboerskap og ekteskap. Kjærligheten er i ferd med å miste sin opprinnelige betydning.

    For noen år siden fikk jeg flere gode samtaler med min bestefar. Han vokste opp i en liten bygd. De som levde der arbeidet enten i skogen eller på ett lite gårdsbruk med noen kyr og sauer. Alle kjente alle. Ikke mange forlot bygda for skole eller annet arbeid. Da jeg spurte om hvordan det hadde seg at han giftet seg med min bestemor sa han bare: ”Ja, det var jo ikke mang å velge i. Det ble jo ho!, men æ blei jo gla ti ho etterkvart!” I de siste årene de hadde sammen både viste han og uttrykte sin kjærlighet til henne på ulike vis.

    I vårt vestlige samfunn er dessverre kun den sanselige og erotiske kjærligheten verdsatt i ekteskapet. Det sanselige og begjærlige er satt i høysete for vår måte å drifte det ekteskapelige på. Om disse ting ikke får sin tilmålte plass etter vår mening, ser vi ingen grunn til å forsette samlivet vårt. Til og med i kristne sammenhenger er det blitt slik at når ”kjærligheten er død” er du fri til å gjenoppta ett nytt samliv og ekteskap med en ny partner. Kirken i vår kultur har dessverre mistet potesialet for å la Gud gjenopprette. Guds allmektighet er inntakt i vår tro så lenge det gjelder å få en velsignelse eller en helbredelse, men med engang det gjelder ett forhold ser vi kun begrensninger og en vanskelig partner.

     I våre områder av verden har vi sett ned på det som har med arrangerte ekteskap å gjøre. Men i mange kulturer verden over er det betydelig vektlagt at ekteskap har med en ordning som omfatter ikke bare de to som er gift, men derimot hele familien, samfunnet, religionen og tradisjonene. I både muslimske og jødiske tradisjoner er oppfyllelsen av ekteskapet plikter og ordninger nøye overvåket av familiene. Vi kjenner til jomfruelighet, ektepakter og ikke minst brudepenger. Vi har i vår moderne fremstilling av disse ting forkastet alle andre idealer og erstattet det med kun vår egen tilfredsstillelse. Alle disse momenter som vi kjenner fra arrangerte ekteskap er blitt kastet på båten, men det er interessant å se at de oppfyller en bestemt hensikt som er med å trygge familiene, barna og ikke minst selve ekteskapet.

    Fortellingen om min bestefar er kun en illustrasjon på at ofte så tror vi det er det sanselige kjærligheten som bærer ekteskapet. Det er derimot feil. Den erotiske sanselige kjærlighet skal opphøre, noen den også i perioder innenfor ekteskapet gjerne gjør. Vi vet jo at dette får sin prøve under omstendigheter med barn, arbeid og oppdragelse i familien. Når arbeid og karriere må vike plassen for hjemlige sysler tærer det på forholdets kvalitet. Når sjelen ønsker å få utfolde seg, men må tøyles med barneskrik, matlaging og en mann som ønsker å få tilfredstilt sine behov. Gjerne kommer man over denne perioden, men lider skipbrudd på troen når denne tiden opphører og vakuumet når barna blir større oppstår. Så denne sanselige kjærligheten vil ikke kunne bære et forhold frem til fullendelse.

    Det er et tankekors at vi i vesten alltid starter i den andre enden. Vi oppsluker de sensuelle parter av et forhold først. Det er veldig ofte den seksuelle tilfredsstillelsen som er det første som møter ett par i dag, også i menigheten. Dette fører til en forestilling om at denne handlingen er det viktigste, men det er feil.

     

    Agape – Guds syn på kjærlighet

    Johannes 15,13: Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.

    Evangelisten Johannes konsentrerer kjernen av Guds budskap med denne setningen. Dette er nettopp det som kjennetegner Guds kjærlighet utøst til menneskene. Han gir sitt liv for oss. Jesus sitt forsoningsverk er grunnlagt på at Han gav sin sønn den enbårne for at hver og en som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

    La oss se litt på det som står i Jesaja 53:3-11. Her kommer Guds kjærlighet til uttrykk på den klareste måte:

    "Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.

    Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn. Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham?

    De gav ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn. Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha framgang ved hans hånd. Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære."

    Den moderne verden er ikke innstilt på denne kanalen når det kommer til kjærlighet. Når nytelse, begjær og selvutfoldelse er i sentrum, vil ikke Jesus ord om den agapiske kjærlighet komme igjennom. Den representerer det motsatte av verdens visdom.

    Guds kjærlighet overgår vår forstand. Han elsket oss så høyt at Jesus gav sitt liv for oss. Den ultimale kjærlighetserklæring vist Gud oss med sin sønn hengende på korset. Hans venner sviktet, familien trakk seg unna, Peter fornektet og Judas bedro han. Mens alle andre feilet, syndet og forsvant brast Guds hjerte for oss. Vår synd knuste Jesus. Fornedrelsen av min og din synd trakk Jesus ned til den mørkeste avgrunn. Likevel da første dagen i uka opprant møtte han sine med omsorg, tilgivelse og gjenoppretting. Guds kjærlighet til oss setter samme de ødelagte deler av vårt liv.

    Som Fredrik Wisløff skriver i boken Med Ham til Golgata: ”Det var umulig for Jesus både å redde seg selv og frelse de andre. Offeret var nødvendig. Hvetekornet måtte falle til jorden og dø om det skulle bære noe frukt. Og her dør det. Frukten er de manges frelse. Derved at Jesus ikke steg ned av korset viste Han seg som Gud sønn. Han frelste ikke seg selv, men hele verden. En slik Messias forstod ikke menneskene, men en slik Messias var det menneskene trengte. Og slike mennesker er det verden og ekteskapene trenger i dag. Frelser jeg meg selv fra lidelsen, kan jeg ikke redde andre. Ditt offer er de andres frelse!

  • Jesus sa: ”Gud skal du tilbe!” Så har altså Jesus, som og er en del av guddommen, sammen med deg og meg en felles Gud, som vi gjør oss mer trygg på ved å kalle ”Fader” eller ”Far” om du vil. Men hvorfor skal man gi Gud navn som gjør ham tryggere og nærere å tilbe? Kanskje fordi vi aldri bruker tid til å undersøke hvem han er? La oss se på noen av de uttrykk som blir beskrevet i bibelen:

    ”Gud er min hjelper”, ”Gud er for meg”, ”Gud er min borg”, ”Alene i håp til Gud”, ”Gud er min frelse”, ’”Gud er sol og skjold”, ”Gud er barmhjertig” er noen sitater som er hentet fra Salmenes bok i Gamle Testamentet. Her leser jeg ikke om den onde gud som kun sitter og venter på å straffe den som ikke får det til. Tvert imot ser jeg i sitatene over at han er min hjelper som er for meg! Føler jeg meg truet på livet, enten det er vonde tanker jeg strir med, eller det er mennesker som ikke er snill med meg, så er han min borg. I en slik situasjon kan jeg føle meg alene, og da er Gud mitt eneste håp. Han er min frelse, og mitt evige håp.

    Hvis vi forflytter oss til det Nye Testamentet kan vi ved det mest kjente vers i bibelen slå fast at han attpåtil elsker meg. ”For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin sønn...”. Det var Gud som i sin kjærlighet ofret sin eneste sønn! Man kan da spørre: ”Er Gud i mot oss?” Nei, han er absolutt ikke ute etter å ta ”rotta” på synderen, men å vise barmhjertighet, gi nåde, og peke på Jesus sitt frelsende under på Golgata.

    Takk din Fader for alt! Har du ingen ting å takke for, kan du kanskje be til ham om å få noe å takke for! For jo mer du i dine tanker gir rom for Skaperen, Faderen, jo mer vil han fylle deg med solens varme i ditt sinn og være ditt skjold der du måtte være.

    Gud velsigne deg! 

  • Innledning

    Fariseernes hat brakte Jesus på korset. Jesu henrettelse var historiens største justismord. Det var "det feigeste mord på en sendemann, det skitneste attentat som noensinne opprørere har gjort mot en god far for fedrelandet."

    Men hva gjorde Gud?

    "Han har forvandlet det djevelske og gemene opprøret mot sin person til et sonoffer til frelse for disse opprørerne! Han har svart på dette neveslag mot sitt hellige ansikt med et forsonende kjærlighets kyss. Vi gjorde mot ham det verste vår ondskap kunne gjøre; men Han gjorde mot oss det beste hans godhet kunne gjøre, og begge disse ting hendte på samme tid." - [Gerdtell, Eilenburg 1908]

    Og på denne måten ble korset i samme øyeblikk til det frelsende vendepunkt i menneskenes historie.

    Vi skal i dette bibelstudium se på Korsets betydning for Gud, Kristus og betydningen for alle menneskers frelse.

    Alle bibelsitater er hentet fra Norsk Bibel 88´.

    I. Korsets betydning for Gud

    Korset er den største begivenhet i frelseshistorien, enda større enn oppstandelsen. For korset er seieren, oppstandelsen og triumftoget, men seieren er enda viktigere enn triumftoget, selv om det siste er en nødvendig følge av det første. Oppstandelsen betyr at seieren blir åpenbar og den betyr den korsfestedes triumf. Seieren var fullkommen på Golgata. DET ER FULLBRAKT! (Johannes 19,30)

    A. Korset er det høyeste uttrykk for Guds kjærlighet

    For der ga livets Herre til døden det han elsket høyest, sin enbårne sønn, skapningens mellommann og arving.

    "For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham." - Kolosserne 1,16f

    "Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye." - Hebreerne 1,3

    Herren Kristus døde på korset. Han som er før alle ting, og alt består ved ham. I Kristus er alt blitt skapt, hver en stjerne som kretser i bane i universet, hver en liten mygg som danser i solskinnet.

    "Da han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser." - Hebreerne 2,10

    Sannelig: "Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere." - Romerne 5,8.

    Men vi skal se i neste avsnitt at samtidig som korset er det høyeste uttrykk for Guds kjærlighet, også er det største bevis på Guds rettferdighet.

    B. Korset er det største bevis på Guds rettferdighet

    For der sparte verdens dommer ikke engang sin egen sønn for å vise sin rettferdighet.

    I alle de århundrer som var gått før Golgata, hadde Gud, på tross av mange dommer i enkelte tilfeller, allikevel aldri straffet synden hundre prosent. Det ble da slik, at hans rettferdighet til slutt syntes tvilsom nettopp på grunn av hans tålmodighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort(Rom 3,25).

    "Etter at Gud har båret over med uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg." - Ap.gj. 17,30

    At Gud, i fortiden, hadde båret over med uvitenhets tider i sin langmodighet var fordi han så frem til korset, og all tilgivelse i fremtiden er rettferdig bare fordi Gud ser tilbake på korset.

    "Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort. Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus." - Romerne 3,25f

    "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." - 1. Johannes 1,9

    Selve korset er det som sammenfatter overbærelsen i fortiden (Rom 3,25), dommen over nåtiden (Joh. 12,31) og nåden over fremtiden (Rom 5,8f). Derfor er Guds rettferdighet for første gang åpenbart i evangeliet og der alene (Rom 1,17).

    "Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud." - 2. Korinter 5,21

    C. Gjennom korset blir Guds rikdom større på den mest vidunderlige måte

    "du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud." - Johannes´ Åpenbaring 5,9f

    De som nå er vunnet for Gud, er et folk til eiendom(1. Pet 2,9), et eiendomsfolk(Titus 2,14). Det er selvsagt ikke slik at den rikdom som er vunnet ved korset, i og for seg betyr at Guds herlighet blir større, for Gud er og blir uendelig, men i og med menigheten har han et instrument og et organ som han kan åpenbare sin herlighet gjennom. Allerede nå i vår tid er denne menighets oppgave ikke bundet til jorden, men allerede i denne tid skal Guds mangfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen(Ef. 3,10f). Derfor bror og søster, la din ånd heve seg fra hverdagen i denne verden! I deg skal maktene og myndighetene i himmelen få vite noe om din Guds visdom. La ditt hjerte hvile ved Gud den allmektiges trone, han som er min og din far!

    "Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd." - Kolosserne 3,1

    II. Korsets betydning for Kristus

    A. For Kristus og Gud er korset:

    1. den høyeste anerkjennelse av Guds herredømme; for Sønnen ble lydig til døden - ja, døden på korset(Fil 2,8).

    2. den mest fullkomne tro på Gud; for enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led(Hebreerne 5,8) og ble troens opphavsmann og fullender (Heb 12,2).

    3. det endelige og avgjørende offer for Guds velbehag; for han ga seg selv for oss som en gave og et offer, en velbehagelig duft for Gud(Ef. 5,2).

    4. det endelige og gyldige vilkår for at Guds kjærlighet kan bestå evig. Derfor elsker faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen (Joh. 10,17).

    B. Og for Kristus personlig, så er korset for ham:

    5. veien til å herliggjøre hans kjærlighet og makt, veien til hans stilling som seierherre, veien fra han var i Faderens favn(Joh 1,18) til han satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene (Fil 2,9; Heb 2,9; 8,1); og videre

    6. veien til å eie en gjenløst menighet,veien fra at hvetekornet var alene gjennom døden, til det ble herliggjort og bar frukt.

    "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt." - Johannes 12,24

    Bare på denne måten kunne frelsens høvding bli fullendt.

    "Da han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser." - Hebreerne 2,10

    Bare på denne måten kunne Kristus bli den førstefødte blant mange brødre

    "For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre." - Romerne 8,29

    Bare på denne veien kunne han vinne sin fylde, menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

    "Alt la han under hans føtter, og ga ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle." - Efeserne 1,22f

    Selvsagt, som guddommelig personhadde Kristus ikke noen vinning av korset. Kristus, det herliggjorte menneske i himmelen, er ikke merguddommelig og er personlig ikke merherlig enn før han ble kjød. Han sier jo selv: Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til! (Joh. 17,5). Men som gjenløserog som den siste Adam(Rom 5,12-21; 1 Kor 15,45) har Kristus likevel vunnet seg en opphøyelse, nettopp det navn som er over alle navn, det som hvert kne skal bøye seg for i himmelen, på jorden og under jorden.

    "Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." - Filipperne 2,9-11

    C. Og til sist, med hensyn til Kristi forhold til osser korset:

    7. det største uttrykk for Guds sønns kjærlighet.Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den(Ef 5,25; Ef 5,2; Gal 2,20). Sin pinefulle død på korset gjorde han til en livets kilde for oss og har altså svart på vår motsigelse og vårt hat med frelsende kjærlighet.

    På denne måten blir Satans mest opplagte "seier" til hans største og mest avgjørende nederlag og Jesu mest opplagte "nederlag" til hans største og mest triumferende seier.

    III. Korsets betydning for vår frelse

    Å legge ut hele Jesu Kristi gjerning på Korset, vil her bli for langt med hensyn på vår frelse. Men det som er målet er å få et lite innblikk og kanskje nye tanker angående Korsets betydning for vår frelse.

    A. Den enkeltes frelse

    For den enkelte er korset to ting: grunnvollen under rettferdiggjørelsen. Og nårvi da i vår fortid blir gjort ulastelig rettslig (juridisk) sett, blir korset grunnvollen under vår helliggjørelsenår vi i nåtid står under korsets makt, etisk sett.

    "For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning" - 1. Korinter 1,30

    Vi kan altså se av dette vers at Kristus er blitt for oss visdom fra Gud, vår rettferdighet, og deretter vår helliggjørelse, og så til slutt vår forløsning når Jesus kommer å henter de som venter på ham. Vi skal nå se på korset som grunnvoll under den enkeltes rettferdiggjørelse og helliggjørelse.

    1. Grunnvollen under rettferdiggjørelsen.

    Vår synd må legges på ham (Jes 53,5), han må bære den i de vårt sted (1 Pet 2,24; Heb 9,28) for at vi skal dø bort for synden og leve for rettferdigheten (1 Pet 2,24; 2 Kor 5,21).

    Synden kom inn i verden ved fallet, altså én historisk enkelhendelse (1 Mos 3; Rom 5,12ff).

    "Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle - for vel var det synd i verden før loven kom, men der det ikke er noen lov, blir synden ikke tilregnet." - Romerne 5,12f

    På samme måte må også synden tas bort av stedfortrederen ved en enkelhendelse, nemlig den enestående rettshandling1) på Golgata (Rom. 5, 18).

    "Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet." - Romerne 5,18f

    Når da syndens vesen gjør slik at skapningen blir skilt fra Skaperen, altså i at den blir skilt fra livets kilde, og dermed ender med døden, så må også frelseren på grunn av det gå inn under denne døds dom og på den måten, ved sin død, gjøre det mulig at livet blir gjenopprettet. 

    1) Gresk: dikaióma,("en rettshandling"). Dette greske ordet er forskjellig fra dikaiósyne som betyr "rettferdighet" som en egenskap. Frelsen er ikke vunnet oss ved rettferdigheten (dikaiosyne) i Jesu hellige jordiske liv, men ved den "rettshandling" at Jesus lydig led døden.

     

    "uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt" - Hebreerne 9,22

    Bare på denne måten kunne han ved døden gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen(Heb 2,14; 1 Kor 15,21f).

    Frelsen må gjennom døden. Denne menneskenes største fiende(1 Kor 15,26), blir gjort til frelsesmiddel,og det som er syndens fortsettelse og straff (Rom 6,23),må bli den frelsende vei ut frasynden (Ef 2,16) 2).

     

    2) Det vil si: Jesu død dreper døden. Vi kan sammenligne det med kopperslangen i ørkenen:

         4. Mos 21,4-9; også David som slo Goliat i hjel med Goliats eget sverd: 1. Sam 17,51

     

     

    Dette er frelsens logikk. Med faste røtter og uangripelig står den der i Guds frelsesplan. Bibelens "blodteologi" (Heb 9,22) med den korsfestede Kristus som sitt sentrum (1 Kor 2,2; Gal 3,1) er og blir frelsens klippe.

    Riktignok er den for mange en snublestein og en anstøtsklippe (1 Pet 2,8; Jes 8,14; Rom 9,33) og et tegn som overalt blir motsagt (Apg 28,22; Luk 2,34; Matt 21,42). Men for de gjenløste er det den levende hjørnestein, den utvalgte og dyrebare, som er den sikreste grunnvoll (1 Pet 2,6; Jes 28,16; Salme 118,22).

    Jesus er veien, sannheten og livet. Og ingen kommer til Faderen uten vedham (Joh 14,6)

    For de frelste er korset:

    2. Grunnvollen under helliggjørelsen

    Herren, Jesus Kristus, døde på korset for at vi ikke skulle behøve å komme på korset. Dette er den siden ved hans død som utelukker oss og er vårt rettsgrunnlag; dette er det forløsende ved Golgata.

    Og likevel: Han døde der på korset for at vi sammen med ham på tross av dette,at vi ikke skulle behøve å komme på korset,skulle komme på korset. Dette er den siden ved hans død som inneslutter oss og er vårt etiskegrunnlag; dette er det forpliktende ved Golgata. Vi er forent (Rom 6,5) med den korsfestede og står i organisk forbindelse med ham ved likheten med hans død.

    Vi er etterfølgere, korsbærere (Matt 10,38), og likesom han, hvetekorn som bare kan vinne livet ved å dø.

    "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt." - Joh 12,24

    Vi er korsfestet med Kristus (Gal 2,19).

    a) Verden omkring osser død for oss ved den korsfestede. Den er ved korset korsfestetfor oss og vi for verden.

    "For ved det (Kristi kors) er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden" - Galaterne 6,14

    b) Verden i osser også med på korset.

    "Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden" - Rom 6,6

    c) Verden under osser fullstendig beseiret ved korset.

    For "Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset" - Kol 2,15

    og til sist:

    d) Verden over osser nåde og velsignelse for oss ved korset; for lovens forbannelse er gjort til intet.

    "Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre." - Galaterne 3,13

    Det skyldbrevet som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, det tok han bort i det han naglet det til korset.

    "Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset." - Kolosserne 2,14

    Det som han gjennomgikk på Korset, har den troende opplevd i og med ham (Rom 6,5ff).

    - Hans død er vår død

    - Hans grav er vår grav

    - Hans oppstandelse er vår oppstandelse

    - Hans ulastelighet er vår ulastelighet

    - Hans herlighet er vår herlighet

    - Hans plass hos Faderen er vår plass

    Vi kan streve med å kunne være hellige og ulastelige for Gud, men klarer det så dårlig. Vi makter ikke å være det som vi gjerne vil være. Og ved synet på dette forsvinner freden og gleden.

    MEN i stedenfor å bli motløs, miste fred og glede, så kan vi STOLE på Herren Jesus. Han har gjort det. DET ER FULLBRAKT!

    B. Den frelse som gjelder alle

    Også for hele menneskeheten er det inntrådt noe fullstendig nytt ved korset, og det er

    når det gjelder det indre - loven er oppfylt,

    når det gjelder det ytre - alle folk har adgang til frelsen,

    når det gjelder alle forhold - den korsfestede er Seierherre over alt.

    1. Loven er oppfylt

    "Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle." - Matteus 5,17

    "Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår." - Galaterne 4,4f

    Når det gjelder det indre forhold betyr korset at alle mosaiske offer er oppfylt i ham (Heb 10,10-14), og dermed at loven i det hele settes ut av kraft (Heb 7,18).

    Men når det er slik, er Kristus ved korset blitt lovens ende (Rom 10,4) og altså borgsmann for en bedre pakt (Heb 7,22), nemlig for den nye pakt (Matt 26,28), og ved den skal de som er kalt, få den evige arv som var lovt (Heb 9,15-17).

    "Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning." -Hebreerne 9,12

    Men ved at det levittiske prestedømme er oppløst, er også det «forreste telt» borte (Heb 9,8). Forhenget i templet revnet (Matt 27,51), veien inn i det Aller-helligste er fri (Heb 9,8; 10,19-22), og hele Guds folk er et kongerike av prester (1 Pet. 2,9; Åp 1,6).

    2. Alle folk har adgang til frelsen

    Men er loven oppfylt og man ikke er under loven, men i Ånden(Gal 5,18), så gjelder dette også i det ytre. Helt til korset kom var loven som Israels tuktemester til Kristus (Gal 3,24), det gjerde som skilte jødene fra hedningefolkene (Ef 2,14).

    "Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet. Og han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd." - Efeserne 2,14-18

    Hedningene var uten lov (Rom 2,12) og fremmede for paktene med deres løfte (Ef 2,12).

    Mellom disse to var det en spenning, et slags frelseshistorisk fiendskap (Ef 2,14f), som ikke tillot at de som var langt borte fikk komme sammen med dem som var nær ved. Men nå er Kristus vår fred. Ved at han oppfylte loven, har han fjernet gjerdets skillevegg mellom jødene og hedningene og ved korset knyttet begge sammen i ettlegeme, sin menighet, og forsonet dem med Gud (Ef 2,13-16).

    "Det var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet." - Efeserne 3,5f

    Lovens oppfyllelse ved Kristi død betyr derfor, at det løftet som ble gitt Abraham, bryter gjennom det gjerde som Moseloven dannet (1 Mos 12,3; Gal 3,13f), at frelsen ikke lenger begrenses til Israel, men også gjelder hedningefolkene.

    "Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg" - Johannes 12,32

    3. Den korsfestede er Seierherre over alt

    Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut - Johannes 12,31

    Nettopp ved korset seirer den døende (Åp 5,5). Nettopp ved korset har han avvæpnet myndighetene (Kol 2,14f). Nettopp ved døden gjorde han til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen (Heb 2,14). Derfor roper han i triumf: Det er fullbrakt!(Joh 19,30).

    Jorden skalv ved Herrens død (Matt 27,51), og solen mistet sin glans (Luk 23,44f). For korset er Guds store nei til synden, den som har herjet på jord og i himmel (Joh 12,31).

    Den dag verden går under, skal jorden bli rystet (Hag 2,6; Heb 12,26f). Solen skal skamme seg (Jes 24,23); månen skal ikke lyse mer og stjernene blekne, og jord og himmel skal vike bort for den store hvite trone (Åp 20,11). Men nettopp da skal en ny og hellig verden stige frem fra den tilintetgjorte gamle verden, for grunnelementene i den ble nok oppløst i flammehavet, men de skal da tre frem i herliggjort form. Likesom alt ved tidens ende vil ha gjennomgått sin død og sitt "Golgata", så skal det også like etter for korsets skyld oppleve sin oppstandelse og sin påskemorgen. Dette er den profetiske meningen som ligger i solformørkelsen og jordskjelvet i det øyeblikk Jesus døde på Golgata.

    4. Korset fra evighet til evighet

    På denne måten ser vi korset overalt:

    Korset i evigheten - Lammet som forut var kjent før verdens grunnvoll ble lagt.

    "For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende."- 1. Peter 1,18-20

    Korset i fortiden - Getsemane (Matt 26,36-46), Gabbata (Joh 19,30), Golgata (Joh 19,17)

    Korset i nåtiden - den korsfestede Kristus som det levende grunntema for vår egen forkynnelse.

    "For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet." - 1. Korinter 2,2

    Korset i fremtiden - han skal være konge i det åpenbare

    "La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." - Filipperne 2,5-11

    Korset i herligheten - budskapet om Lammet som grunnvollen under den himmelske stad:

    "Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler." - Johannes´ Åpenbaring 21,14

    og midt på tronen, Lammet selv som gjenstand for tilbedelse:

    "Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, sto det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden. Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd. Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, - det er de helliges bønner. Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden." - Åp 5,6-10

izmir escort izmir escort ankara escort ankara escort altyazılı porno travesti porno rus porno