Helbredelse

  •  

     

     

     

    INNLEDNING

     

     

     

    På Golgata og i Jesu forsoningsverk skjedde det en fantastisk "byttehandel" mellom Jesus og oss. Jesus tok vår skyld og vår straff. Han tok vår plass og samtidig gav Han oss sine himmelske velsignelser og rettigheter.

     

    Jesus ble det vi var og vi ble det Han var. Han var det vi skulle slippe å være og Han bar det vi skulle slippe å bære.

     

    Vi skal gå nærmere inn på rekkevidden av denne "byttehandelen" og se på hva Jesus egentlig har tilveiebrakt for oss.

     

     

     

     

    1.  GJORT TIL SYND SÅ VI SKULLE FÅ GUDS RETTFERDIGHET!

     

     

     

     

    ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.”( 2Korinter 5:21) 

     

    Jesus ble det vi var, og vi ble det Han var! Han ble gjort til synd for oss (dvs. tok på seg våresynder og ble et syndoffer i vårt sted) for at vi i Ham skulle få Guds rettferdighet!Kan du se det? Jesus hadde Guds egen rettferdighet, mens vi hadde syndens fortærende byrde og anklage over oss.

     

    Men Jesus tar på seg våre synder. Han tar synden og straffen i vårt sted! Og så gir Han oss den rettferdighet som han selv hadde!! Vi har dermed fått GUDS RETTFERDIGHET gjennom Jesus Kristus!!

     

    Guds rettferdighet = den rettferdighet som Gud selv har! Jeg vet dette får det til å knake i tankene, men faktum er at dette gjør oss like rettferdige som Gud selv er!!

     

    Dette kan få de fleste til å steile, men vi må bøye oss for at Guds Ord faktisk sier dette. Men hemmeligheten til dette ligger ikke i vår "egenrettferdighet", men i det faktum at Jesus er vår rettferdighet.

     

    ”For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.”(1 Korinter 1:30)

     

    ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.”(Romerne 5:1)

     

    Gud har dermed kledd oss i "rettferdighetens klær" og·satt oss i "rettferdighetens tjeneste".

     

    “For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod. Denne tilliten har vi til Gud ved Kristus. Vi er jo ikke selv i stand til å tenke ut noe på egen hånd. Det er Gud som gjør oss i stand til det, han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. Selv dødens tjeneste, som bygde på bokstaver hugget i stein, var omgitt av en slik herlighet og glans at israelittene ikke klarte å se på ansiktet til Moses. Så klart strålte det, enda glansen tok slutt. Hvor mye klarere stråler ikke da glansen fra Åndens tjeneste? For hadde fordømmelsens tjeneste en herlig glans, så må den rettferdighetens tjeneste stråle med en enda rikere glans. Ja, det som den gang strålte så klart, har nå helt mistet sin glans. For nå stråler en herlighet som er så uendelig mye klarere. Men når det som tok slutt, strålte så herlig, hvor mye herligere er ikke da glansen av det som består?”(2 Korinter 3:3-11)

     

    I Kristus framstår vi som hellige og ulastelige for Gud!

     

    ”For i ham (Krisus) har han (Gud) utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.”(Efeserne 1:4)

     

    ”Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, har Gud nå forsont med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir…”(Kolosserne 1:21-23)

     

    Legg merke til hva som står her. Gjennom frelsen blir vi av Jesus framstilt for Gud som hellige, ulastelige og ustraffelige! Men det er en betingelse, nemlig at vi "blir ved i troen, grunnfestet og faste..." Vi må derfor kjenne til vår posisjon gjennom korset, og leve ut fra denne posisjonen.

     

    Dette betyr at den rettferdige kan stå i Guds nærhet uten følelse av skyld og skam, som om synd aldri har eksistert!

    Men dette er selvsagt Gudsverk, ikke vårt eget.

     

    ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.”(Efeserne 2:8-9)

     

    ”For det er Gud som virker i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.”(Filipperne 2:13)

     

    Vi skal også legge merke til at disse versene sier at dette er noe som Gud har gjort. Det er ikke noe som vi skal få når vi kommer til himmelen. Vi står i denne posisjon nå!

     

    ”Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann.” (Hebreerne 10:19-22)

     

    Vi fortjente ikke å bli satt i denne posisjon, men vi ersatt i den, kun på grunn av nåde! Derfor har vi nå gjennom Jesu blod fått fred med Gud. Vi er av Gud erklært rettferdige! Og den som er rettferdiggjort, eier Guds fred!

     

    Vi skal se på et veldig viktig poeng her. Bibelen taler alltid om den troende som "den rettferdige". Og det slås fast flere steder at den rettferdige skal leve ved tro!

     

    ”For i det (evangeliet) åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.”(Romerne 1:17)

     

    ”Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdigeskal leve ved tro.”(Galaterne 3:11)

     

    ”En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere…”(1 Timoteus 1:9)

     

    ”Men den rettferdige skal leve ved tro. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham.”(Hebreerne 10:38)

     

    “Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.”(Jakob 5:16)

     

    Dette er bare et utvalg av de skrifstedene dette nevnes. Det står den rettferdige, ikke den syndige eller synderen!

    Det går ikke an å være synder og rettferdig samtidig! Bibelen viser oss at enten er du en synder, eller du er en rettferdig! Ja, Bibelen viser oss, med all ønskelig tydelighet, at da vi ble frelst gikk vi over fra å være syndere til å erklæres rettferdige for Gud! Så enten er du en synder (ufrelst), eller så er du en rettferdig (frelst). Den rettferdige er nemlig ingen synder lenger!

     

    ”Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden.” (Romerne 5:8-9)

     

    Vi VAR syndere, men nå ER vi rettferdige for Gud!

     

    Bibelen viser oss at det er UMULIG å være både synder og rettferdig på en gang - eller "frelste syndere", som noen kaller det. I Guds Ord finner vi at disse to tilstandene, frelst og synder, er direkte motpoler!

     

    ”For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.”(Romerne 5:19)

     

    ”For den som er død er rettferdiggjort fra synden. Men døde vi med Kristus, da tror vi også at vi lever med ham.”(Romerne 6:7-8)

     

    ”Slik skal dere også regne dere som døde fra synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.”(Romerne 6:11)

     

    ”Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten.”(Romerne 6:18)

     

    Bevisstheten om synd er borte for den som er renset i Jesu blod. Nå har vi istedet fått bevissthet om rettferdighet!

    “Ellers hadde de vel holdt opp med å bære fram offer? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd.”(Hebreerne 10:2)

     

    Vi er "de rettferdiges menighet", og kan dermed ikke gå rundt og bekjenne oss som syndere. Syndere skal nemlig ikke bli stående i de rettferdiges menighet!

     

    ”Derfor skal de ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.” (Salme 1:5)

     

    Jeg er altså ikke noe "arme syndige menneske som har krenket Gud med tanker, ord og gjerninger og kjenner den onde lyst i mitt hjerte..."Gud har jo tatt ut steinhjertet, og gitt oss et nytt hjerte (ny ånd) som ikke kjenner synd! Om jeg skulle kjenne den onde lyst, så er det i mitt kjød– men det kan aldri være i mitt hjerte!

     

    ”Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta ut steinhjertet fra deres kropp og gi dere et kjøtthjerte i stedet.”(Esekiel 36:26)

     

    Vi er omskåret med Kristi omskjærelse, som er å sammenligne med en hjertetrasplantasjon. Jeg tenker ikke da på hjertet som den fysiske blodpumpen som pumper blod rundt i kroppen. Bibelen omtaler hjertet som drivkraften din, ditt indre menneske, din ånd.

     

    ”I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender. Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse…”(Kolosserne 2:11)

     

    Og i Romerne forklarer Paulus at denne omskjærelsen er hjertets omskjærelse i ånden.

     

    ”…og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven…”(Romerne 2:28)

     

    Menneskets ånd - vårt indre menneske - den nye skapningen, kan ikke synde fordi den er født av Gud!

     

    ”Dere vet at han (Jesus) er åpenbaret for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. Hver den (den nye skapningen – vår ånd) som blir i ham, synder ikke. Hver den (indre menneske, ugjenfødt ånd) som synder, har ikke sett ham eller kjent ham. Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den (den nye skapningen – vår ånd) som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom han (Jesus) er rettferdig. Den (indre menneske, ugjenfødt ånd) som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at Han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. Hver den som er født av Gud (den nye skapningen – vår ånd), gjør ikke synd, fordi Guds sæd (natur) blir i ham. Han (den nye skapningen – din ånd) kan ikke synde, fordi han er født av Gud. På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den (indre menneske, ugjenfødt ånd) som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud…” (1 Johannes 3:5-10)

     

    Som kristne kan vi ikke leve i synd. Da ville vår ånd (den nye skapningen) "dø" og ikke lenger ha noe samfunn med Gud. Vi ville dermed bli frafallne.

     

    Det hender derimot at en kristen faller i synd. Da er det vårt kjød som har fristet oss til å synde, ikke vår ånd. Vi har en daglig kamp mot kjødet, fordi det ikke er født på ny. Derfor må vi selv korsfeste kjødet (drepe kjødets gjerninger) hver dag. Vi må altså la oss dominere av ånden, ikke av kjødet.

     

    ”Derfor brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden dreper kjødets gjerninger, skal dere leve.”(Romerne 8:12-13)

     

    Det er altså forskjell på det å leve i synd og det å falle i synd. En blir som kjent ikke en fisk fordi om man faller i vannet. Fisken lever i vannet. En blir heller ikke en hest om man går inn i en stall. Hesten bor i stallen. På samme måte blir man heller ikke en synder fordi man faller i synd. Synderen lever i synd.

     

    Å si at vi fortsatt er syndere, etter at vi har tatt imot frelsens gave og blitt erklært rettferdige av Gud, er det samme som å si at Jesu forsoningsverk ikke var bra nok! Det var altså ikke nok at Jesus tok din og min plass, bar våre synder på korset og døde for oss! Det var heller ikke nok at Han oppsto til vår rettferdiggjørelse! Dersom vi fortsatt er syndere må det jo kreves noe mer for at vi skal kunne bli stående i Guds nærvær. Ser du at dette blir et hån imot Guds verk – som om forsoningen ikke var bra nok?

     

    Men nå vil noen si at Johannes også skriver at ”Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.” og to vers lengre ned: ”Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi Ham til en løgner, og Hans Ord er ikke i oss.” (1 Johannes 1:8 og 10)

     

    Hva så med dette? Vi har nettopp påstått at vi ikke lenger er syndere, men her sier Johannes at om vi sier at vi ikke har synd så bedrar vi oss selv. Han sier også at dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi Gud til en løgner! Det virker jo som om disse to tingene står imot hverandre. Hvordan skal vi så forstå dette? 

     

    Javisst stemmer det at vi fortsatt synder av og til. Noen av oss mer, og noen mindre. Men synder - det gjør vi! Det er jo også dette Johannes sier. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi Jesus til en løgner! Selv om det er lenge siden sist du gjorde en synd, så er det ingen tvil om at du har syndet, og du kommer ganske sikkert til å gjøre det igjen! 

    Men hva da når en kristen begår synder? Hva skjer da?

     

    ”Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.” (1 Johannes brev 2:1-2)

     

    Her ser vi at det normale for en kristen er at man IKKE synder. ”Dette har jeg skrevet til dere for at dere IKKE skal synde. Men OM noen synder….”

     

    Det normale når man kjører bil er å holde seg på veien. Men OM noen kjører i grøfta, da kan man tilkalle hjelp fra ”NAF”, ”Falken” eller ”Viking Redningstjeneste”. Slik er det også med deg som en kristen.

     

    ”Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” (1 Johannes brev 1:9)

     

    Dette er Guds sikkerhetsnett for oss, da vi jo er skrøpelige mennesker. Og da må vi selvsagt ikke si at vi ikke har syndet, men straks bekjenne våre synder og ydmyke oss for Gud. Så vil Jesu blod rense oss fra all synd!

     

    Javel, men hva da med fortellingen om fariseeren og tolleren? Gir ikke det en real advarsel mot å skryte av å være rettferdig?

     

    «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»  (Lukas 18:10-14)

     

    Dette avsnittet bekrefter faktisk det vi har snakket om! Fariseeren bygde ikke på Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, men på sin egen rettferdighet og sine egne gjerninger.

     

    Tolleren derimot, kom ydmykt og bekjente seg som en synder. Derfor ble han frelst der og da, og GIKK HJEM RETTFERDIG! Han var ingen synder lenger! (vers 14)

     

    La oss nå, i lyset av budskapet om rettferdighet, se nærmere på Romerbrevets kapittel 7. Dette er kanskje det mest misforståtte kapitlet i hele Det Nye Testamente, fordi mange har trodd at Paulus her taler om en kristen (frelst) som kjemper en håpløs kamp mot synden. Men jeg vil prøve å bevise ut fra Guds Ord at kapitlet derimot beskriver den kamp et menneske får når det forsøker å leve rettferdig i egen kraft - under loven.

     

    Omtrendt 30 ganger nevner kapitlet ordene ”jeg” og ”meg”, mens ordet ”loven” nevnes over 40 ganger. ALTSA BESKRIVES ET INDIVID SOM KJEMPER UNDER LOVEN!

     

    Jeg vil trekke opp 4 bevis for at Paulus ikke beskriver en kristen i dette kapitlet:

     

    1. Vi er IKKE under loven (vers 4 og 6)

    2. Vi er IKKE solgt til synden (vers 14)

    3. Vi er IKKE lenger i kjødet (vers 5) (Romerne 8:9)

    4. Paulus beskriver sin egen barndom og oppvekst.

     

    Han starter i sin egen barndom, før han kjente loven, og tar oss med til det punktet hvor han innser at han er en synder. I resten av kapitlet beskriver Paulus sin egen frustrasjon og kamp da han som en from jøde ønsker å gjøre det gode, men strever under loven og syndens makt.

     

    (Romerne 7:22 kan forklares av Romerne 2:14-15) 

     

     

     

     

    2.  FORLATT AV GUD SÅ VI FOR ALLTID SKULLE LEVE I GUDS NÆRHET!

     

     

     

     

    ”Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”(Matteus 27:46)

     

    Hvorfor ble Jesus forlatt av Gud? Aldri før hadde Jesus vært borte fra Guds nærhet. Dette var det absolutt verste Jesus kunne oppleve - å ikke lenger leve i Faderens nærhet og ikke lenger kjenne Guds salvelse, velsignelse og velbehag hvile over seg.

     

    Jesus hadde jo levd i Guds nærhet fra evighet av. Han hadde tilmed lekt foran Guds åsyn. 

     

    “Herren bar meg fram som sitt første verk, før hans gjerninger i fjerne tider. Fra eldgammel tid ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til. Jeg ble født da dypene ikke fantes og de vannrike kildene ikke var til. Før fjellene var satt på plass, før høydene ble jeg født. Han hadde ennå ikke laget jorden og marken og landjordens første støvkorn. Jeg var der da han grunnfestet himmelen og risset opp himmelranden over dypet, da han ga kraft til skyene der oppe og kildene i dypet fikk styrke, da han satte grense for havet så vannet stanset der han befalte, da han risset opp jordens grunnvoller. Jeg var byggmester hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. Jeg lekte på hans vide jord og gledet meg med menneskene.”(Ordspråkene 8:22-31)

     

    Men her på korset var det mørkt, kaldt, vondt og ensomt. Og en tung djevelsk atmosfære fyllte stedet.Da hele menneskehetens syndebyrde og skyld ble lagt på Jesus, måtte Gud vende seg bort fra Ham. Denne følelsen var det verste Jesus kunne oppleve. Dette var mye verre enn naglene, tornekronen og piskeslagene. Ja det var verre enn all den torturen Jesus opplevde. Nå ble Han overlatt til ensomhet, angst og smerte – ja, til dødens veer.

     

    ”Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg!”(Salme 51:13)

     

    Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød? Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, jeg roper om natten og får ikke ro. Men du er Den hellige, som troner over Israels lovsang. Til deg satte fedrene sin lit, de stolte på deg, og du fridde dem ut. De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme. Men jeg er en mark og ikke en mann, spottet av mennesker, foraktet av folk. 

     

    Alle som ser meg, håner meg, vrenger leppene og rister på hodet: «Han har overgitt seg til Herren, la ham fri ham ut og redde ham, siden han har glede i ham!» Du dro meg fram fra mors liv, du gjorde meg trygg ved hennes bryst. Fra jeg ble født, er jeg kastet på deg, fra mors liv er du min Gud. Vær ikke langt fra meg, for nøden er nær, og det er ingen som hjelper. Store okser samler seg om meg, stuter fra Basan flokker seg rundt meg. De sperrer opp gapet mot meg lik en løve som brøler og river i stykker. 

     

    Jeg renner bort som vann, alle mine bein er løsnet. Hjertet er som voks, det smelter i meg. Munnen er tørr som et potteskår, tungen er klistret til ganen. Du legger meg ned i dødens støv. Hunder samler seg om meg, en flokk av voldsmenn omringer meg. De gjennomborer mine hender og føtter. Hvert bein i kroppen kan jeg telle. De stirrer, de ser på meg. De deler klærne mine mellom seg og kaster lodd om min kjortel. Men du, Herre, vær ikke langt borte, min styrke, skynd deg og hjelp meg!”(Salme 22:2-20)

     

    Dette måtte Jesus oppleve for at du og jeg aldri noengang skulle oppleve å være forlatt av Gud. Jesus ble forlatt av Gud for at du og jeg alltid skulle leve i Guds nærhet!  

     

    “Herre, du ransaker meg og du vet – du vet om jeg sitter eller står, langt bortefra kjenner du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. Hvor skulle jeg gå fra din Ånd, hvor kunne jeg flykte fra ditt åsyn? Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der. Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast.”(Salme 139:1-10)

     

    Faderen og Sønnen har tatt bolig i deg ved Den Hellige Ånd, slik at du for alltid kan leve i Guds nærvær og ha samfunn med Gud! Du har derfor "helkontinuerlig selskap" med Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd!

     

    ”Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mine ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.”(Johannes 14:23)

     

     

     

     

    3.  FANGET FOR AT VI SKULLE VÆRE FRI ALL FANGENSKAP!

     

     

     

     "Vakten og høvedsmannen og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham. De førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest dette året." (Johannes 18:13-14)

     

    Jesus ble her en fange. Han hadde aldri latt seg fange før. De hadde prøvd å fange Ham flere ganger, tilmed prøvd å styrte Ham utfor et stup, men uten å klare det. 

     

    Men her lot Jesus seg fange fullstending. Senere ble Han naglet til korset, neten uten evne til å bevege seg i det hele tatt!

    Hvorfor lot Jesus seg fange?

     

    "En av dem som var sammen med ham, grep sverdet sitt, trakk det og hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham øret. Da sa Jesus til ham: «Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. Tror du ikke jeg kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler? Men hvordan skulle da skriftene oppfylles, de som sier at dette må skje?» I samme stund sa Jesus til flokken: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver. Dag etter dag satt jeg og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke! Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles.»" (Matteus 26:51-56)

     

    Her sier Jesus at dette måtte skje, for at skriftene skulle oppfylles. Jesus måtte nemlig la seg fange, for at du og jeg for alltid skulle være løst og fri fra all fangenskap! Enten det er åndelig fangenskap, sjelelig (psykisk) fangenskap eller kroppslig (fysisk) fangenskap!

     

    Jesus ble den fangen jeg og du skulle slippe å være, for at vi skulle få Hans frihet!

     

    "Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren." (Lukas 4: 18-19)

     

    "Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk." (Galaterne 5:1)

     

     

     

    4.  GJORT TIL FORBANNELSE SÅ VI SKULLE LEVE I GUDS VELSIGNELSE!

     

     

     

    "Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus og for at vi ved troens skulle få Ånden som det var gitt løfte om."  (Galaterne 3:13-14)

     

    Jesus ble en forbannelse for vår skyld, for at vi skulle få leve i Abrahams velsignelse og for at vi skulle få Den Hellige Ånd.

     

    Men hva var denne "lovens forbannelse" for noe? Hva var dette som Jesus kjøpte oss fri fra?

     

    Om vi slår opp i 5 Mosebok 28, finner vi et helt kapittel som omhandler både lovens velsignelse og lovens forbannelse. I de 14 vers kan vi lese om alle de velsignelser som følger den som holder Guds bud. Men deretter, fra vers 15 og ut kapittelet kommer alle de forbannelser som  skulle ramme de som ikke gjør det. Alle disse forbannelsene har Jesus kjøpt oss fri fra! Jesus kjøpte oss fri fra all form for forbannelse, for å gi oss velsignelser i rikelig mål.

     

    "Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus." (Efeserne 1:3)

     

    "Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?" (Romerne 8:32)

     

    "For så mange som Guds løfter er, i ham (Jesus) har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, til Guds ære." (2 Korinter 1:20)

     

    "Slik har vi fått de største og mest dyrebare løfter. Ved dem skulle dere få del i guddommelig natur når dere har sluppet unna forfallet, som kommer fra lystene i verden." (2 Peter 1:4)

     

    Dermed er vi også løst fra slektsforbannelser og alle andre mulige slags forbannelser! Vi er ikke kalt til å drive å rote i fortiden til mennesker og deres familier, for å prøve å finne ut om noen kastet en forbannelse som vi må løse dem fra. Dette kan kanskje ha effekt på ufrelste mennesker, som ikke har den beskyttelse over sine liv som frelsen gir. Men Jesus brøt forbannelsen en gang for alle! Du er velsignet!

     

     

     

    5.  JESUS BLE FATTIG SÅ VI SKULLE FÅ HANS RIKDOM!

     

     

     

    "For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike." (2 Korinter 8:9)

     

    Her får vi virkelig se konsekvensene av denne "korsets byttehandel". Forsoningens rekkevidde er grenseløs stor. Det som står å lese mellom linjene her, er at fordi Jesus manglet alt da Han hang der på korset, så skal ikke du behøve å mangle noen ting!

     

    Jesus er din hyrde. Han har tatt alle dine mangler og all din fattigdom, for at du skal leve i Guds rike velsignelse!

     

    "Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han styrker min sjel. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like foran mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider." (Salme 23)

     

    "Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus." (Filipperne 4:19)

     

    "Gled deg i Herren, så skal han gi deg det ditt hjerte begjærer." (Salme 37:4)

     

    Nå vil det selvsagt være noen som drar dette alt for langt, og vi ser idag at det såkalte "prosperity-evangeliet" ofte sporer helt av. Det er ikke slik at Gud er en "kelner" som vi bare kan knipse med fingeren til. Dersom man tenker at vi bare kan "tro Gud for" flotte hus, luksusbiler, flere hytter ved sjøen og på fjellet, luksusbåter og mange millioner i banken - da har man sannelig misforstått dette budskapet helt!

     

    Derimot er budskapet om at Jesus ble fattig, et budskap til de fattige. Jesus tok din og min fattigdom, slik at vi alltid skal ha det vi trenger til. Vi skal ikke mangle noe. Herren er vår hyrde og vi mangler ingen ting.

     

    Det er derfor Jesus også sier at vi ikke skal bekymre oss for hva vi skal spise, eller hva vi skal drikke, eller hva vi skal kle oss med.

     

    "Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere - dere lite troende? Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!" (Matteus 6:25-33)

     

     

     

    6.  JESUS BLE HJEMLØS SÅ VI ALLTID SKULLE HA ET STED Å BO!

     

     

     

    "Jesus sier til ham: Revene har huler, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på." (Matteus 8:20)

     

    Mange som leser dette, vil ha det til at Jesus var hjemløs da Han vandret her nede. Men dette stemmer jo ikke. Han hadde jo et hjem i Nasaret, der Han hadde vokst opp hos sin mor Maria og Josef og sine brødre. Vi leser også at han ofte tok inn i huset til Marta, Maria og Lasarus i Kapernaum.

     

    "Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme." (Markus 2:1)

     

    Likevel sier altså Jesus at Menneskesønnen har ikke engang en pute å hvile sitt hode på. Men når var det Jesus hadde det slik? 

     

    Jo, vi må se at det var på korset at Jesus opplevde alt dette! Da ble Jesus hjemløs, for at du og jeg alltid skulle ha en seng å sove i! Et hjem og et sted å bo inngår faktisk i hele forsoningsbudskapet!

     

    Men vi kan også nevne enda mer, for det stopper ikke her. På korset var Jesus:

    -sulten, for at du og jeg aldri skal mangle mat!

    - tørst, for at du og jeg aldri skal mangle drikke!

    - naken, for at du og jeg aldri skal mangle klær!

    - ensom og forlatt, for at du alltid kan ha selskap med både Gud og medmennesker! 

     

     

     

    7. JESUS BAR VÅRE SYKDOMMER SÅ VI SKULLE VÆRE FRISKE!

     

     

    "Hvem trodde budskapet vi fikk? For hvem ble Herrens arm åpenbart? Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over. Han var foraktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle få fred, og ved hans sår har vi fått legedom

     

    Vi gikk oss alle vill som sauer, vi vendte oss hver til sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen. Etter fengsel og dom ble han tatt bort. Men hvem i hans tid tenkte på at han ble utryddet av de levendes land fordi mitt folks lovbrudd rammet ham? Da han var død, fikk han sin grav blant urettferdige og hos en rik, enda han ikke hadde brukt vold og det ikke fantes svik i hans munn.

     

    Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Når hans liv er gitt som skyldoffer, skal han se etterkommere og leve for evig. Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil. Etter sin nød skal han se lys, han skal mettes ved sin innsikt. Min rettferdige tjener skal rettferdiggjøre de mange, han har båret deres skyld. Derfor gir jeg ham del med de mange, med de mektige deler han bytte, fordi han tømte ut sitt liv til døden og ble regnet blant lovbrytere. Han tok på seg de manges synd og ble rammet i stedet for lovbrytere." (Jesaja 53)

     

    Mange har misforstått versene 2, 3 og 10. Her kan det jo se ut som om Jesus var ofte syk og at plager stadig rammet Ham. Det kan se ut som om Han fikk rundt med et frastøtende utseende.

     

    Men sannheten er at Jesus hadde en perfekt skikkelse og et vakkert utseende. Djevelen klarte aldri å kaste noen som helst sykdom eller forbannelse på Jesus. Jesus sto imot alle angrep fra djevelen - også sykdommer! Jesus hadde et så stort overskudd av helse, liv og kraft at alle som rørte ved Ham ble friske. Han hadde også en slik "jernhelse" at Han ofte tilbrakte hele natten i bønn, i stedet for å sove.

     

    Så Jesus gikk så aldeles ikke rundt og var syk og skrøpelig.

     

    Men på korset tok Jesus frivillig på seg all verdens sykdommer og plager, for at vi skulle slippe å bære dem! Det var på korset Jesus led, var slått med sykdom og var et frastøtende syn for andre mennesker.

     

    "Likesom mange var forundret over deg - så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarn." (Jesaja 52:14)

     

    Grunnen til at Jesus så så ille tilredt ut, var at Han i tillegg til piskeslagene, tornekronen, naglene og  fysiske slag og spark - også måtte oppleve at all verdens sykdommer og plager ble lagt på Ham! Kan du tenke deg for en påkjenning! Kan du tenke deg hvordan Han så ut?

     

    Men dette var på korset. Og det var for oss Han utholdt dette.

     

    "Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt." (1 Peter 2:24)

     

    Jesus tok både vår synd og våre sykdommer på seg. Ved Hans sår har vi fått legedom! Dette er hva syke mennesker trenger å se!

     

    La meg stille deg et spørsmål: Hvis Jesus virkelig bar dine sykdommer på korset, hvorfor skal også du bære dem? Jeg mener, hvis jeg betalte en av dine regninger, da ville vel ikke du gå og betale den samme regningen - ville du? Det ville være dumt av deg...

     

    På samme måte blir det unødvendig tungt for deg å bære en sykdom som Jesus allerede har båret for deg! Du må se at Jesus har tatt bort din sykdom! Jesus ikke bare døde for deg slik at du kunne bli frelst og få evig liv. Han døde for at du skulle være frisk og leve i helse!

     


  •  

    INNLEDNING:

    “Jesus sa da til de judeerne som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.”
    (Johannes 8:31-32)

     

    Jesus sier at det er bare den sannhet som vi kjenner som setter oss fri. Derfor er det svært viktig at du kjenner sannheten. Sannheten vil ikke sette deg fri hvis du ikke kjenner den. Du vet, verden er full av bøker med all form for kunnskap, men de kan ikke hjelpe deg det minste hvis du ikke leser dem!

    Det er på nøyaktig samme måte med Guds Ord. Det ikke bare inneholder sannheten, men det er sannheten. Vi trenger å kjenne denne sannheten, slik at den får sette oss fri.

     

    “Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet.” (Johannes 17:17)

     

    Også når det gjelder spørsmål om guddommelig helbredelse, må vi ha vår fundament i Guds Ord. Vi kan ikke vite hva som er rett eller galt i forhold til guddommelig helbredelse, med mindre vi vet hva Guds Ord sier om det. La oss derfor gå inn i Guds Ord med et åpent sinn og åpent hjerte - for å se hva sannheten er om guddommelig helbredelse...

     



    1. GUD KAN HELBREDE!

     

     


    (1 Mosebok 1)
    Bibelen er en bok full av mirakler. Gud er miraklenes Gud. Helt fra skapelsen kan vi lese om hvordan Gud kan gjøre umulige ting! Ingenting er umulig for Gud. Gud kan!

     

    “Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud. Skulle noen ting være for vanskelig for meg?” (Jeremia 32:27)

     

    Det er ufattelig stort å tenke på hvordan Gud skapte hele verden med bare noen setninger! Hele livet er et stort under - et mirakel skapt av Gud. Tenk på hvordan Gud kunne se ned i det tomme hav og si: "Det vrimle av liv!” Og det ble så mye liv i havet at folk har skrevet millioner av bøker om livet i havet, og folk studere og tar sine doktorgrader bare av å forske på et lite område av alt liv som oppsto i havet!

    Men Gud så også på himmelen og sa: "Det vrimle av liv!" Det ble så mange fugler at mange mennesker farter rundt hele livet for å studere fugler, fuglearter og fuglefjell. Det var virkelig et stor overnaturlig mirakel da Gud skapte jorden. Han talte og det skjedde!

     

    “For han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der.” (Salme 33:9)

     

    Så skapte Gud mennesket, som selve kronen på verket! Tenk hvor fantastisk vi er skapt! Vi er et produkt av Guds mesterlige skaperevne og allmakt. Mennesket er et utrolig underverk, skapt i Guds bilde.

     

     “Og Gud Herren formet mennesket av landjordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.” (1 Mosebok 2:7)

     

    Når vi tenker på alt dette, forstår vi at Gud er mektig nok til å helbrede folk fra en hvilken som helst sykdom! Eller skulle det være lettere å fullføre skapelsen av jorden på seks dager, enn det er å helbrede oss fra våre sykdommer og smerter?

     

    Han som skapte oss, kan også reparere oss! Vi vet at enhver bilfabrikk kan fikse og reparere sine egne produkter. Skulle så Gudvære ute av stand til å reparere sitt eget ”produkt”? Gud kan helbrede oss fra hva som helst! Alt er mulig for Gud!

     

    “Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!”(Markus 10:27)

     

     



    2. GUD VIL HELBREDE!

     

     

     

     

    A: Vi må vite hva som er Guds vilje

     

     

    “Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dagen vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud.” (Kolosserne 1:9-10)

     

    Gud ønsker å fylle oss kunnskap om Hans vilje i all åndelig visdom og forstand. Du skjønner, det er ikke nok for oss å vite at Gud kan helbrede. Din tro kan ikke fungere på dette området med mindre du vet om Gud vil! Tro er full visshet, og man kan ikke ha full visshet før man vet.

     

    “Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.” (Hebreerne 11:1)

    Bibelen sier videre:  "... dersom vi ber om noe etter Hans vilje, da vet vi at Han hører oss." (1 Johannes 5:14-15)

     

    Vi må derfor vite om Gud ønsker å helbrede. Da først kan vi få våre bønneemner oppfylt hos Ham!

     

    Guds Ord forteller oss at når vi ber til Gud (f.eks. om helbredelse) må vi be og be i tro, uten tvil! Den som tviler kan ikke vente å motta noe fra Gud!

     

    “Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.” (Jakob 1:6-8)

     

    "Uten tro er det umulig å behage Gud, for den som kommer til Gud må tro at han er,til  og at han lønner dem som søker ham!" (Hebreerne 11:6)

    Derfor trenger du å kjenne svarene på følgende spørsmål:


    - Er det Guds vilje å helbrede deg?
    - Er det Guds vilje å helbrede enhver syk person?
    - Vil Gud bare helbrede noen utvalgte?
    - Eller vil ikke Gud helbrede noen i det hele tatt?

    Bibelen snakker mye om hvor viktig det er å lære å kjenne Guds vilje. Vi skal la oss bli forvandlet ved fornyelsen av sinnet, slik at vi kan bedømme hva som er Guds vilje. Dette inkluderer å vite hva som er Guds vilje når det gjelder guddommelig helbredelse!

     

    “Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.” (Romerne 12:2)

     

     


    B: Gud er vår lege

     


    Da Gud åpenbarte seg for Moses i den brennende busken, åpenbarte Han sitt navn. Dette er veldig interessant, for i Guds navn finner vi også Guds natur og personlighet.

     

    “Da sa Moses til Gud: Men når jeg nå kommer til Israels barn og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere! - og de så spør meg: Hva er hans navn? - Hva skal jeg da svare dem? Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere. Så sa Gud til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid. Det skal de kalle meg fra slekt til slekt.”(2 Mosebok 3:13-15)

     

    Legg merke til hva Gud sier i vers 14. Guds navn er "JEG ER" (på hebraisk: YHWH - YaHWeH).
    Gud er den samme i går, i dag og til evig tid. Hans navn og personlighet er alltid den samme.
    Gud er, og Han vil aldri forandre seg.

    I denne sammenheng er det veldig interessant å se at Gud også sier han er vår lege
    (2 Mosebok 15:26)

    "For Jeg er Herren din lege" (på gresk «Yahwe Rafa").
    - Yahwe: Guds namn = Jeg er Herren!
    - Rafa: Tillegsnamn = Din lege!


    Her utdyper Gud mer av sitt navn, og dermed Hans personlighet og natur! Han er en lege!

    Gud åpenbarte seg på denne måten til Israels folk, fordi han ville de skulle kjenne Hans natur som vår lege. Han er den evige lege for vår ånd, sjel og kropp!

     

    Har du noen gang hørt om en lege som ikke ønsker å helbrede de syke? Er det noen lege med all den kunnskap og evne, som sier nei til en syk person? Nei, enhver normal lege gjør sitt ytterste for at pasientene skal bli frisk igjen. Og Gud er den dyktigste, kjærligste og mest barmhjertige lege som finnes! Om det er noen lege som virkelig bryr seg om syke mennesker det er Gud vår Far!

    Men hva med egypterne? Vi leser i disse versene at Gud la sykdommer på egypterne - hva med det?

    Ja, vi leser at Gud førte sykdommer på egypterne, men de sto imot Gud og Hans folk Israel. Derfor måtte Gud straffe dem i den situasjonen! Men dette betyr ikke  dermed at Gud pleier å straffe sitt folk med sykdommer!

    Guds navn beskriver også Guds evige og uforanderlige natur. Gud åpenbarer sin vilje for sitt folk her, og den har aldri blitt forandret! Tror du Gud er mindre interessert i oss, hans egen menighet som er kjøpt av Jesu blod? Nei, aldri! Hvis Hans vilje for Israel var at de skulle leve et sunt liv, er det også Hans vilje for oss i dag!

     “I førti år forsørget du dem i ørkenen. De manglet ikke noe. Deres klær ble ikke utslitt, og føttene ble ikke hovne.” 
    (Nehemja 9:21)

     

    Siden Gud viste slik godhet og barmhjertighet på Israels barn i ørkenen, så hva med oss? Vi lever i den nye pakt - som hviler på enda bedre løfter!

     

    “Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.” (Hebreerne 8:6-7)

    Gud vil at vi skal forstå at han alltid jobber for oss, og ikke mot oss! Han er vår lege! Han driver med både åndelig, mental og fysisk helbredelse!

     

    “Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet. Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen. Herren handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte.” (Salme 103:2-6)

    - Åndelig helbredelse: "som tilgir all din synd”.
    - Sjelelig (mental) helbredelse: "metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen...”
    - Fysisk helbredelse: "som leger alle dine sykdommer."

    Vi ser de samme løftene i Det nye testamente. Paulus beskriver Guds omsorg for ånden, sjelen og kroppen.

    “Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det.” (1 Tessaloniker 5:23-24)

    Vi har enda sterkere eksempler fra Bibelen på at Gud er en barmhjertig og mesterlig lege. Han gjør mer enn bare å helbrede. Han ønsker å holde sykdom borte fra oss!

    “Dere skal tjene Herren deres Gud, og han skal velsigne ditt brød og ditt vann. Og jeg vil holde sykdom borte fra deg. Det skal ikke være noen kvinne i ditt land som føder i utide eller er ufruktbar. Dine dagers tall vil jeg gjøre fullt.” (2 Mosebok 23:25-26)  

    C: ALLE Guds løfter tilhører oss

     

    Kanskje du sier disse skriftstedene er ikke nok til å overbevise deg? Alle disse versene er i detGamle Testamentet, så hvordan kanvi bruke løfter som Gud ga til folket iIsrael?

    La oss se på noen vers fra Det Nye Testamentet, som forteller oss atalle Guds løfter tilhører oss i Jesus Kristus! 

    “For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som ble forkynt blant dere ved oss - ved meg, Silvanus og Timoteus - han er ikke ja og nei, men ja er det blitt i ham! For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.” (2. Korinter 1:19-20)

     “Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?” (Romerne 8:32) 

    “Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av listen.” (2 Peter 1:3-4) 

    “Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.” (Hebreerne 8:6)
     
     

    D: Gud er en god far


    Vel, disse versene er likevel ikke nok til å overbevise meg”, sier du kanskje? La oss da se på en annen viktig sak. Hva sier Bibelen om Guds ”farshjerte”?

    Først kan vi se at Gud har gitt alle som har tatt imot Jesus rett til å bli Guds barn.

    “Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” (Johannes 1:12)

    Hvordan er en god fars forhold til sine barn?
    Hvordan er din beste ønsker for dine barn?

    “Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt.” (3 Johannes vers 2)

    Er ikke dette hva alle gode foreldre ønsker for sine barn? Eller kjenner du noen foreldre som ønsker at deres egne barn skal være syk og ha smerter? Er kanskje du en slik far eller mor?

    Svaret er selvsagt: NEI!

    Likevel er det noen kristne som tror at Gudnoen ganger ønsker å straffe sine barn med sykdom, slik at vi ikke blir stolte og hovmodige og tenker for høye tanker om oss selv. De tror at Guds mening med sykdom er å prøve vår tro og holde oss ydmyke!

    Andre sier at sykdom er en velsignelse fra Gud, som lærer oss ”lidelsens vei” - slik at vi kan forstå andre som er syke!

    Men hva sier Jesus om dette? Hvordan skildrer Jesus Guds farshjerte?

    “Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for. Eller er det vel et menneske iblant dere som vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor mye mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!”(Matteus 7:7-11)

    Jesus sier at når selv vi som er onde, vet å gi gode gaver til barna, hvor mye mer skal deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber Ham (vers 9)

    Er det ikke Gud selv som har lagt ned farskjærlighet og det såkalte morsinstinkt i våre hjerter, slik at vi alltid gjør det beste for våre barn? Hvordan kan Gud være forskjellig fra dette, siden Han skapte osspå denne måten?

    “All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.” (Jakob 1:17)

    Kun gode gaver kommer fra Gud! En annen oversettelse sier at "det er ingen endring mellom lys og mørke i Ham..." Gud er ikke både god og ond. Han er bare god! 

    Og kom ikke å si at sykdom er en god ting! Hvorfor slåss da legevitenskapen mot det, hvis det er bra? Og hvorfor helbredet Jesus de syke, dersom sykdom er noe godt som kommer fra Gud? Jesus helbredet jo de syke overalt hvor Han kom. Jobbet Jesus imot Guds vilje? 

    “Hvor han kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke ut på torgene. De ba ham at de måtte få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.”  (Markus 6:56)

    “Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!” (Jesaja 5:20)

    Guds tanker for oss er bare gode tanker, ikke tanker av ondskap!

    “For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.” (Jeremia 29:11)

    Dersom sykdommer ikke er onde, så hva er ondt?


    E: Det er ikke Guds vilje som rår på jorden i dag

    Jesus forteller oss mere om Guds farshjerte og vilje for sine barn, da han lærte oss å be slik:
    "Fader vår, du som er i himmelen, La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen... " (Matteus 6:9-10)

    Vi skulle be om at Guds vilje må skje på jorden som i himmelen. Dette må bety at Guds vilje ikke skjer her nede! La oss stille oss selv noen spørsmål:

    - Er det noen som lider i himmelen?
    - Er det noe krig og vold i himmelen?
    - Er det noe sykdom og smerte i himmelen?
    - Er folk ensomme og fulle av frykt i himmelen?
    - Er det noen barn som blir drept av bomber i himmelen?                                                                                                   
    - Blir små barn påkjørt av biler, busser og tog i himmelen?

    Svarene er enstemmige: NEI, NEI, NEI!

    Så da kan heller ingen av disse tingene være i samsvar med Guds vilje! Siden Guds vilje rår i himmelen, og vi skulle be om at det skal bli likeledes på jorden, må jo det bety at ingen sykdom og ingen smerter er Guds vilje! Det er ikke bra i Guds øyne at folk er syke og lider med frykt og smerte. Gud er en god Gud!

    Vi må forstå at det er djevelen som styrer denne kalde, grådige og voldelige verden! Det er djevelens vilje som rår her nede - ikke Guds vilje. Satan er "denne verdens gud".
     

    “For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.” (2 Korinter 4:4) 

    Er det Gud som driver og forblinder de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet? Lar Han sin enbørne sønn, det dyrebareste Han eide, komme og dø for alle mennesker – for samtidig å forblinde de vantro, slik at de ikke kan ta imot?

    NEI! Det er klart at denne verdens gud, ikke er Himmelens Gud. Det står jo også gud med liten ”g”. Det er altså djevelen som er denne verdens gud.

    “Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre.” (Efeserne 2:1-3)

    Hadde Guds vilje rådet på jorden, trengte vi ikke å be!!

    Derfor søker Gud etter et folk som tror og ber, og dermed frigjør Guds vilje på jorden! Vi trenger å forstå at tro og bønn forløser Guds vilje!

    “…og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.” (2. Krøniker 7:14)
     


    3. GUDS VILJE ER ÅPENBART GJENNOM JESUS

     


    A: Jesus har vist oss hvem Faderen er

    "Ingen har noensinne sett Gud. Men den enbårne Sønn, som sitter ved Faderens høyre hånd, har vist oss hvem han er. " (Johannes 1:18)

    Ved å studere Jesu liv og tjeneste, kan vi danne oss et godt bilde av hvordan Gud er og hvem Han er. Dette vil også hjelpe oss å forstå hvordan Gud ser på sykdom og helbredelse.

    Jesus la sine egne tanker og meninger til side og levde et liv i full innvielse, total overgivelse og dedikasjon til sin Far.

    “For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg.” (Johannes 6:38)

    Jesus gjorde bare ting som Faderen viste Ham. Dette betyr athver god gjerning Jesus gjorde var en direkte åpenbaring av Guds vilje!

    “Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der, og visste at han hadde vært syk i lang tid. Han sa da til ham: Vil du bli frisk? Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg. Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta båren din og gå! Og straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.

    Men det var sabbat den dagen. Judeerne sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og du har ikke lov til å bære båren. Men han svarte dem: Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta båren din og gå! De spurte ham: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta den og gå? Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var. For Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var mye folk til stede. Senere fant Jesus mannen i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg. Mannen gikk bort, og han fortalte til judeerne at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

    Og derfor forfulgte judeerne Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat. Men Jesus sa til dem: Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider. Derfor sto da judeerne ham enda mer etter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud. Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså. For Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere. For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.

    Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv. Og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er menneskesønn. Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst. Og de skal komme ut, - de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg. (Johannes 5:5-30)

    Hele Treenigheten var forent i Jesu tjeneste.

    “og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.”
    (Ap gjerninger 10:38)

    Her ser vi svært tydelig Guds vilje. Grunnen til at Jesus helbredet alle menneskene var at Gud var med Ham! Gud hadde salvet Jesus med Den Hellige Ånd. Hele treenigheten var involvert!

    Overalt hvor Jesus kom, skjedde det samme: han helbredet all sykdom blant folk! Dette skjedde overalt  hvor Jesus kom: i byene, i landsbyene, på de støvete veiene - ja hvert et sted Jesus passerte!

    Hvor han kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke ut på torgene. De ba ham at de måtte få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.” (Markus 6:56)

    Disse ordene sikter ikke bare til en bestemt hendelse eller en unntakssituasjon i departementet Jesu tjeneste. Nei, dette er en generell beskrivelse av Jesu tjeneste! Dette var "Jesu varemerke” – og er det samme den dag i dag!

    Legg merke til at alle som rørte ved ham, ble helbredet! Det var ingen form for utvelgelse.
    Jesus sa aldri: "Jeg kan helbrede ham, jeg kan helbrede de der borte også, men jeg vil ikke helbrede deg". Han gikk aldri gjennom folkemengden for å velge bare de som var "nok hellig" for å bli helbredet! Nei, helbredelsen fløt fritt til alle som trengte den. Det var tilmed ”selvbetjening på mirakelkraften”!

    Rett etter at Jesus ble døpt av Johannes (døperen) i elven Jordan, forkynner han hvorfor han er kommet. Dermed erklærer Han hensikten med sitt komme og virke.

    “Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.” (Lukas 4:18-19)

    Hva var ”ingrediensene” som Jesus lister opp her:
    - Frelse og velsignelse (forkynne evangeliet for fattige)
    - Helbredelse (for blinde at de skal få syn)
    - Befrielse (forkynne for fanger at de skal få frihet, sette undertrykte fri)
    - Frelse og tilgivelse (forkynne et nådens år fra Herren)

    Jesus beskriver også Hans kall og tjeneste veldig tydelig til disiplene av døperen Johannes.

    “Og Johannes’ disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av disiplene sine til seg, og han sendte dem til Herren for å spørre: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til deg og sier: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Nettopp da helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og til mange blinde ga han synet. Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes det som dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde reises opp, og evangeliet forkynnes for fattige, og salig er den som ikke tar anstøt av meg.”(Lukas 7:18-23)

    - De blinde ser
    - De lamme går
    - De spedalske renses
    - De døve hører
    - De døde står opp
    - Evangeliet blir forkynt blant de fattige

    Legg merke til at Jesus var midt i sin gjerning med å helbrede de syke mens han talte disse ord. Så Johannes 'disipler kunne både se og høre...

    Jesus sier noe svært alvorlig i vers 23: "... og salig er den som ikke tar anstøt av meg."
    Dette betyr at hvis du tar anstøt av helbredelser og mirakler – da tar du anstøt av Jesus selv!
    Hvordan kan du elske en person mens du samtidig forakter hans måte å handle på, eller hva han står for? Det er skrevet mer enn 40 ganger i de fire evangeliene at Jesus helbredet allesom var syke eller besatte av onde ånder!

    Tror vi på dette? Er Jesus den samme i dag, eller har Han forandret seg?

    Da han gikk ned fra fjellet, fulgte mye folk ham. Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du gjøre meg ren. Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren! Og straks ble mannen renset for sin spedalskhet.”(Matteus 8,1-3)

    Her ser vi en spedalsk mann som kom til Jesus for å bli helbredet. Denne mannen visste at Jesus kunne helbrede, så spørsmålet var om Han ville?

    Svaret fra Jesus skulle kaste bort hver liten tvil: "Jeg vil! Bli renset!"
    Hvis Jesus var villig til å helbrede denne spedalske, vil Han helbrede alle syke,
    for Gud gjør ikke forskjell på folk!

    “For Gud gjør ikke forskjell på folk,”(Romerne 2:11)

    “Og dere herrer: Gjør likedan mot dem, så dere lar være å bruke trusler. Dere vet jo at både de og dere selv har den samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk.”(Efeserne 6:9)
     

    B: Hvordan så Jesus på sykdom - Hvordan omtalte Han helbredelse?

    La oss først ta en titt på hvordan Jesus snakket om sykdom:

    “En sabbat holdt han på å lære folket i en av synagogene. Og se, det var en kvinne der som hadde hatt en vanmaktsånd i atten år. Hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa til henne: Kvinne, du er løst fra din vanmakt. Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud. Da tok synagogeforstanderen til orde - han var harm fordi Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide på, kom derfor på dem og bli helbredet, og ikke på sabbaten. Men Herren svarte ham og sa: Hyklere! Løser ikke hver av dere oksen eller eselet fra krybben på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk i atten år, skulle ikke hun bli løst av dette båndet på sabbatsdagen?” (Lukas 13:10-16)

    Jesus kaller her sykdom for en vanmakt - en lenke fra Satan. Legg merke til at Jesus sa det var Satan som hadde bundet henne, og ikke Gud!

    SYKDOM er ikke fra Gud, men fra djevelen!

    Satan er en tyv, som kommer til å stjele, drepe og ødelegge - men Jesus kom for å gi oss liv, og liv i overflod! Kan du se den store kontrasten?

    “Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.”(Johannes 10:10)

    Derfor, aldri la djevelen stjele ditt liv eller din helse fra deg!
     
    Bibelen beskriver også situasjonen av å være syk som å være "underkuet av djevelen".

    “og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.” (Ap gjerninger 10:38)

    Så sannheten er at Satan er den som legger sykdom på mennesker, mens Gud er den som helbreder og sette mennesker fri!

    Noen mennesker, også kristne, prøve å fremstille det motsatte bilde av hva vi leser i dette verset. De sier at Gud kan legge sykdom på oss for å tukte oss og gjøre oss ydmyke. Men når Gud helbreder folk og forløser mirakler i dag, blir de gjerne skeptiske og sier at også djevelen kan utføre mirakler.

    Vel, da gjør man Gud til den som undertrykker oss, og djevelen til den som helbreder! Det er helt motsatt av hva dette skriftstedet sier!

    Det er all god gave som kommer fra Himmelen, fra Lysenes Far. I Ham er det ingen skiftende skygge . Gud er ikke både ond og god!

    “All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.”(Jakob 1:17)

    Er sykdom en god gave?

    Så hva vil du tro: Bibelen eller noen skeptikere? Valget er ditt...   
     

    La oss nå ta en titt på hvordan Jesus taler om helbredelse:

    Så gikk han videre og kom til synagogen deres. Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd. Og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? Det var for å få noe å anklage ham for. Men han sa til dem: Hvem blant dere som har en sau, ville vel ikke gripe fatt i den og dra den opp, dersom den falt ned i en grøft på en sabbat? Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Så er det da tillattå gjøre godt på sabbaten. Så sier han til mannen: Rekk hånden ut! Og han rakte den ut, og hånden ble frisk igjen som den andre. Men fariseerne gikk ut og la planer mot ham om å få ryddet ham av veien. Men da Jesus fikk vite det, dro han bort derfra. Mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.” (Matteus 12:9-15)

    "... Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten."

    Jesus taler om helbredelse som "å gjøre godt". Det var helt uaktuelt å la denne mannen forbli i sykdommen sin - selv om det var på sabbaten! Jesus er ikke en av dem som nøler og vente til neste dag.

    Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte. Der var det en mann med en vissen høyrehånd. De skriftlærde og fariseerne voktet på Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, for å finne noe å anklage ham for. Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram! Og han reiste seg og kom fram. Jesus sa da til dem: Jeg spør dere: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge det? Han så omkring på dem alle og sa til mannen: Rekk hånden ut! Han gjorde det, og hånden hans ble frisk.” (Lukas 6:6-10)

    Jesus snakket om helbrede de syke som "å gjøre godt” og å unnlate å helbrede som "å gjøre ondt". Han snakker om helbredelse som "å redde liv", mens han kaller det motsatte handlingen "å ødelegge liv". Kan du finne den mer tydelig uttalt fra Jesu egen munn?

    Så hvis Gud er den som gjør folk syke, mens Jesus gikk rundt og helbredet folk, så er
    jo Guds rike kommer i strid med seg selv! Og hvordan kan et rike i strid med seg selv bli stående?

    “Men han visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Men om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Be’elsebul jeg driver de onde åndene ut! Men er det ved Be’elsebul jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de være deres dommere! Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da er jo Guds rike kommet til dere.”(Lukas 11:17-20)

    De var overmåte forundret og sa: Han har gjort alle ting vel! Han gjør det så at både de døve hører og de stumme taler.” (Markus 7:37)

    Alle som så Jesus "in action" snakket om hans gjerninger som gode gjerninger! Skulle det være annerledes i dag? Er ikke helbredelse fortsatt en god gjerning?



    C: Jesus ber oss følge i Hans fotspor


    "Den som sier at han blir i Ham, han er også skyldig til å vandre slik Han vandret..." (1 Johannes 2:6)

    I 1978 oversettelsen står det: ”Den som sier at han er i Ham, må leve slik Jesus levde…”
    Vi må leve på samme måte som Jesus levde her på jorden og gjøre de samme tingene som Han gjorde. Vi vet at helbredelse var noe av det viktigste i Jesu tjeneste. Hvis vi leser de fire evangeliene, ser vi at det var to ting som Jesus gjorde mer enn alle andre ting:

    1)   Han underviste om Guds rike!

    2)   Han helbredet de syke!

    Vi må gjøre det samme hvis vi sier vi blir i Ham!

    “Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerningene jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far.” (Johannes 14:12)

    Jesus befaler sine disipler til å gjøre de samme gjerninger som Han gjorde. Jeg mener, dette er virkelig kraftig kost! Dette inkluderer å forkynne evangeliet, helbrede de syke, kaste ut demoner, undervise, bønn, tilbedelse, hjelpe de fattige etc.

    Noen kristne har noen store ideer om hva disse "større gjerninger" er. Jeg tror vi bør først begynne å gjøre de samme gjerninger som Jesus gjorde, fordi de er virkelig sterke og store nok! Den dagen vi har gjort like mye som Han gjorde, da kan vi kanskje tenke på hva de ”større gjerninger” er…..

    Vi er kalt til å helbrede de syke - i Jesu navn!

    “Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende. Og en mann som hadde vært lam fra mors liv av, ble båret dit. Hver dag la de ham ved den tempeldøren som kalles Den fagre, for at han skulle be dem som gikk inn i templet, om almisse. Da han så Peter og Johannes på vei inn i templet, ba han om en almisse. Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! Han så da oppmerksomt på dem i håp om å få noe av dem. Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå! Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler, og han sprang opp og sto og gikk omkring. Og han fulgte dem inn i templet, hvor han gikk omkring og sprang og lovpriste Gud. Og hele folket så ham gå omkring og love Gud.” (Ap gjerninger 3,1-9)

    Det du har, det skal du gi! Peter og Johannes hadde ikke sølv eller gull. Men de hadde kontakt med Jesus, og de var fulle av Guds kraft! Dette har også vi, og vi må gi det til lidende mennesker.

    Helbredelse er en del av misjonsbefalingen. Vi skal legge hendene på de syke, og de skal bli helbredet!

    “Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.” (Markus 16:15-18)

    Er ikke dette sterke nok bevis for at Gud ønsker å helbrede alle?
     

    Hvis det var slik at Gud bare ønsket å helbrede noen, kunne vi ikke ta sjansen på å be for de syke i det hele tatt. Hva om vi ba for noen av dem Gud ikke ønsker å helbrede?... Tenker vi oss om, finner vi ut hvor dåraktige slike tanker er... 

     

     

    4. HELBREDELSE ER INKLUDERT I FORSONINGEN!

     

    A: Forbilder fra den gamle pakt


    La oss ta en titt på noen forbilder på Forsoningen fra Det Gamle Testamentet.

    “Så slaktet de påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene ble gjort til skamme, så de helliget seg og førte fram brennoffer til Herrens hus. De stilte seg på sin plass, som det var foreskrevet dem, etter Guds mann Mose lov. Og prestene stenket blodet som levittene rakte dem. For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg. Derfor utførte levittene slaktingen av påskelammene for alle dem som ikke var rene, så de kunne hellige dem for Herren. For en mengde av folket, mange fra Efra’im og Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset seg, men åt påskelammet uten å akte på det som var foreskrevet. Men Hiskia ba for dem og sa: Herren, som er god, vil tilgi hver den som har vendt seg av hele sitt hjerte til å søke Gud Herren, sine fedres Gud, selv om han ikke er ren slik som helligdommen krever det. Og Herren bønnhørte Hiskia og helbredet folket.” (2 Krøniker 30:15-20)

    Gud helbredet folket fordi de hadde ofret Påskelammet. Dette er et bilde på Forsoningen. Vi vet at Jesus ervårt Påskelam, som ble ofret for vår skyld!

    “Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!” (Johannes 1:29)

    “…For vårt påskelam er slaktet, Kristus.” (1 Korinter 5:7)

    Vi har enda et bilde på Forsoningen fra Det gamle testamente.

    “Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han vil ta slangene bort fra oss! Og Moses ba for folket. Da sa Herren til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en merkestang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve. Så laget Moses en kobberslange og satte den på en merkestang. Og når en slange hadde bitt noen, og han så på kobberslangen, ble han i live.”(4 Mosebok 21:7-9)

    Gud helbredet alle som "så på" Kobberslangen. Dette er et åndelig forbilde på å se på Jesus. Når vi i tro ser på Jesus, vil vi bli helbredet! Kobberslangen symboliserte Jesu legeme opphengt på korset. Våre helbredelse, både åndelig, sjelelig og fysisk, kommer fra en åpenbaring av Jesus og identifisering med Ham korsfestet!

    Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.”(Johannes 3:14-15)

    Kanskje du nå vil si at disse versene taler om frelse og evig liv, og ikke om guddommelig helbredelse? Ja det er sant nok, men da vet du ikke hva frelse og evig liv egentlig er! Hvis vi ser på oversettelsen av det greske ordet "Soteria" som ordet frelse er oversatt fra, vil vi få en ny åpenbaring om hva sann frelse er:

    Frelse (gresk: Soteria) betyr å berge liv, redde fra fare, frelse fra sykdom og pest, bevares hel og intakt. Roten av ordet kan oversettes med å bevares hel, frisk og uskadd...” (Kilde: Studiebibelen).



    B: Jesaja 53!


    Hva må vårt fokus være på når vi ser på Jesus for å bli helbredet?

    Å, det er så enkelt - men også så sterkt: Vi må se at våre sykdommer ligger på Jesus der Han henger på korset!

    La oss derfor gå inn i de viktigste kapittelet i hele Bibelen når det gjelder åpenbaring om guddommelig helbredelse...

    “Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.” (Jesaja 53:4-5)

    Jesus tok både vår synd og våre sykdommer på seg. Ved Hans sår har vi fått legedom! Dette er hva syke mennesker trenger å se!

    “han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt.” (1 Peter 2:24)

    La meg stille deg et spørsmål: Hvis Jesus virkelig bar dine sykdommer på korset, hvorfor skal også du bære dem? Jeg mener, hvis jeg betalte en av dine regninger, da ville vel ikke du gå og betale den samme regningen - ville du? Det ville være dumt av deg...

    På samme måte blir det unødvendig tungt for deg å bære en sykdom som Jesus allerede har båret for deg! Du må se at Jesus har tatt bort din sykdom! Jesus ikke bare døde for deg slik at du kunne bli frelst og få evig liv. Han døde for at du skulle være frisk og leve i helse!

    Kristne trenger å virkelig se dette, slik at de kan motta sin helbredelse og ta tilbake alt hva djevelen har stjålet fra dem! Israels folk fikk "se" sine sykdommer ligger på Kobberslangen. På samme måte blir vi helbredet mens vi se våre sykdommer ligge på Jesus!

    Gjennom Kobberslangen fikk de både tilgivelse for sine synder og helbredelse for legemet. Vi har fått det samme gjennom Jesus - det er alt inkludert i forsoningen!

    “Da det var blitt kveld, brakte de til ham mange som var besatt av onde ånder, og han drev åndene ut med et ord. Og alle som var syke, helbredet han, for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier: Han tok på seg våre plager og bar våre sykdommer.” (Matteus 8:16-17)

    Det er noen kristne som mener Jesaja 53 bare taler om "åndelig legedom". Men fra dette skriftstedet ser vi veldig tydelig at Jesus bar våre fysiske sykdommer, slik at vi kunne være fysisk helbredet ved Hans sår!

    Vi vet at Jesus helbredet folk fra fysiske sykdommer da Han vandret her nede, og Han er i går, i dag og til evig tid den samme...

    "Hva er lettest å si til den lamme, dine synder er tilgitt, eller å si: Stå opp, ta båren din og gå?" (Markus 2:9)

    - SVAR: Det er det samme! Begge ting er inkludert i den samme pakken fra himmelen - forsoningen!