Josef

  • "Ved tro tenkte Josef, før han døde, på Israels barns utgang, og han gav forskrifter om hva de skulle gjøre med hans ben." (Hebreerne 11:22)
     
     
    Josef tilhørte generasjonen etter Jakob, og stadfester det vi tidligere har sett når det gjelder Guds spesielle velsignelse over denne familien. Men historien om Josef berører noe mer. Den er et meget oppmuntrende og trosstyrkende eksempel på at Gud får sin vei, uansett omstendigheter!
     
    Gud begynte å tale til Josef allerede da han var en liten gutt, og gav ham drømmer og visjoner om framtiden. Da han fortalte sine drømmer til brødrene, så det lenge ut som bare det motsatte av det han hadde drømt, skjedde. Han hadde jo drømt at brødrene skulle komme og bøye seg for ham, men istedet solgte de ham som slave til Egypt! Og senere, da han kom i Potifars hus, skjedde det ting som til sist gjorde at han endte opp i fenglsel! Snakk om å ha omstendighetene imot seg!
     
    Men Josef bevarte drømmen i sitt hjerte, og holdt fast på sin tro og tillit til Gud. Dermed begynte helt umulige ting å skje, og Gud snudde omtstendighetene, slik at de kom i Josefs favør!
     
    Det er spennende å se hvilket kall Josef hadde til å være en leder. Dette slo ut både hos Potifar, og i fenselet. Josef hadde lederegenskaper utenom det vanlige, og han var fyllt av Guds visdom. Dette førte til at Potifar til slutt overlot hele sin virksomhet til Josef. Potifar gjorde ikke annet enn å spise sin egen mat, alt det andre var det Josef som tok hånd om. Og da Josef kom i fengsel, ble han til slutt fengselsdirektør! Han er den eneste jeg har hørt om som har vært både fange og fengselsdirektør på samme tid! Josef drev nemlig hele virksomheten i fengselet, og fengselsdirektøren gjorde ikke annet enn å spise sin egen mat.

    Dette var Josefs spesielle kall og salvelse til å være leder som slo ut og hjalp ham, uansett omstendigheter. Han endte faktisk opp som "Statsminister" i Egypt! Det var kun selveste Farao (kongen) som sto over ham!

    Mange tenker at deres drømmer aldri ble realisert fordi  de andre ikke forstår betydningen av deres kall, eller fordi pastoren og lederskapet ikke vil slippe dem til. Men Josef er beviset på det motsatte! Hans kall fungerte under de mest utrolige omgivelser, fordi Guds salvelse og visdom brøt fram og banet vei, uansett motstand, forfølgelser og ytre omstendigheter.

    Til slutt kom Guds dag, da drømmen skulle oppfylles. Josef ble leder i hele Egypt, og brødrene kom og bøyde seg for ham, slik han hadde drømt.
     
    Dette er en kraftig oppmuntring for enhver som bærer på en drøm i sitt hjerte, en visjon som Gud har lagt der. Guds drøm vil alltid gå i oppfyllelse, om du vandrer i tro og lydighet mot Ham og Hans Ord...
  •  

     

    INNLEDNING

     

     

     

    Historien om Josef er en av Bibelens mest kjente og kjære fortellinger. Hans liv er et forbilde for oss, samtidig som det er et profetisk blikk på Jesus Kristus mer enn 1900 år før Frelseren ble født! Bibelen gir en nesten sammenhengende skildring av Josef fra 17-års-alderen og fram til hans død.

     

     

    Josef var patriarken Jakobs nest yngste sønn, og yndlingskonen Rakels første sønn. Vi leser om hans fødsel i 1 Mosebok 30:22-24, men den egentlige historien om hans liv starter i 1.Mosebok 37. Da er Josef 17 år gammel, og han bor sammen med sin far og sine søsken i Kanaans land. Hans mor Rakel var død. Hun døde da hun fødte Benjamin, Josefs yngre bror.

     

     

     

    1. STORDRØMMEREN

     

     

    “Da Josef var sytten år gammel, gjette han buskapen sammen med brødrene sine. Ung som han var, gjette han i lag med sønnene til Bilha og Silpa, farens koner. Og Josef gikk til faren med det onde han hørte om dem. Israel hadde Josef kjær fremfor alle sine sønner, fordi han var hans alderdoms sønn. Han hadde latt gjøre en sid kappe til ham. Men da brødrene hans så at faren holdt mer av ham enn av brødrene, la de ham for hat og kunne ikke tale vennlig til ham.

     

    En gang hadde Josef en drøm som han fortalte brødrene sine. Da hatet de ham enda mer. Han sa til dem: Vil dere høre en drøm som jeg har drømt? Vi holdt på med å binde kornbånd midt ute på åkeren. Da reiste kornbåndet mitt seg opp og ble stående oppreist. Og se, kornbåndene deres stilte seg rundt omkring det, og de bøyde seg for mitt kornbånd. Da sa brødrene hans til ham: Skal du kanskje være konge og herske over oss? Siden hatet de ham enda mer for hans drømmer og for hans ord.

     

    Og han drømte enda en annen drøm og fortalte den til sine brødre. Han sa: Nå har jeg drømt enda en drøm! Se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg. Da han fortalte dette til sin far og til sine brødre, skjente faren på ham og sa: Hva er det nå for en drøm du har hatt? Skal vi virkelig komme - jeg og din mor og brødrene dine, og bøye oss til jorden for deg? Hans brødre var misunnelige på ham, men hans far bevarte dette i sitt minne.”(1 Mosebok 37:2-11)

     

    Josef var høyt elsket av sin far, og faren fikk laget en fargerik kjortel til sin sønn. Da brødrene så dette mislikte de det, og de begynte å hate sin yngre bror. Bedre ble det ikke da Josef fortalte dem om sine drømmer, blant annet om hvordan deres kornbånd bøyde seg for hans.

     

    Var det slik at deres bror skulle komme til å herske over dem? De var misunnelige og hatet ham enda mer enn før. Heller ikke Jakob likte sønnens drømmer, men vi leser likevel at han bevarte dette i sitt minne.

     

    En dag sendte Jakob sin sønn Josef av sted for å se til sine brødre og småfeet som de gjetet. Da brødrene så han bestemte de seg for å drepe ham. Men hans bror Ruben klarte å redde hans liv. I stedet kastet de Josef ned i en tom brønn. Da det litt senere kom noen handelsreisende fra Midjan forbi, foreslo Juda at de kunne selge Josef til disse. På den måten ville han spare hans liv. Og midjanittene kjøpte Josef for tjue sekel sølv, før de dro videre til Egypt med varene sine.

     

    Etter at brødrene hadde solgt Josef, slaktet de en geitekilling og dyppet kjortelen hans i blodet. Slik fikk de sin far til å tro at Josef trolig var blitt drept av et vilt dyr. Og Jakob sørget tungt og lenge over sin sønn. (1 Mosebok 37:12-35)

    Men i Egypt solgte midjanittene Josef til Potifar, som var hoffmann og øverstkommanderende for Faraos livvakt. (vers 36)

     

     

     

     

    2. FRA LIDELSE TIL ÆRE

     

     

     

     

    Josef ble solgt som slave til egypteren Potifar, og vi leser at "Herren var med Josef, og han ble en mann som hadde framgang"(1 Mosebok 39:2).

     

     

    Da Potifar så at Josef lykkes med alt det han gjorde, satte han ham til å være tilsynsmann for hele sitt hus og alt han eide. Og på grunn av Josef velsignet Gud Potifars hus.

     

    Men Potifars hustru hadde kastet sine øyne på Josef, som var "vakker av skikkelse og utseende"(1 Mosebok 39:6).

     

    Han avslo hennes tilnærmelser og sa til henne : "Hvordan kan jeg da gjøre en så stor ondskap og synde mot Gud?"(1 Mosebok 39:9)

     

     

    Likevel fortsatte hustruen å friste Josef. En dag da hun grep fatt i ham, rev han av seg kappen og rømte fra henne. Hun kom med falske anklager mot ham, at han hadde kommet for å ligge med henne, og viste fram kappen som bevis. Da Potifar hørte dette kastet han Josef i fengsel.

     

    Men også i fengselet var Gud med Josef og "lot ham finne velvilje i fangevokterens øyne"(1 Mosebok 39:21).

     

     

    Snart fikk han ansvar for alle de andre fangene. Vi leser at uansett hva Josef gjorde, så lot Herren det lykkes for ham!

     

    To av fangene som Josef fikk ansvar for hadde vært hoffmenn hos kong Farao, men hadde blitt fengslet etter å ha syndet mot kongen. Den ene hadde vært baker og den andre hovmester ved slottet. En natt i fengselet hadde begge disse hver sin drøm om seg selv, og drømmene gjorde dem mismodige, da de ikke kunne tyde dem. De fortalte drømmene sine til Josef, som med Guds hjelp tydet drømmene deres.

     

     

    Tydningen av hovmesterens drøm var at han om tre dager skulle gjeninnsettes i sitt embete, mens bakerens drøm betød at han om like mange dager skulle henrettes. Det gikk akkurat slik Josef hadde sagt, men hovmesteren glemte å nevne Josefs sak for kongen, og han ble sittende i fengselet.

     

    Så gikk det to år til, og nå var det Farao selv som hadde en drøm, ja to drømmer, som gjorde ham urolig. Men ingen av hans vismenn kunne tyde drømmene. Da husket hovmesteren på Josef, som hadde tydet hans drøm, og han fortalte kongen om dette. Farao sendte da bud på Josef, som får høre hva kongen har drømt.

     

     

    Deretter tyder han drømmene, som begge har samme betydning, nemlig at det etter syv år med overflod i Egypt skal komme syv år med hungersnød. Han ber kongen om å bruke de gode årene til å forberede seg på de magre årene, så ikke folket skal lide nød, og gir råd om hvordan dette kan gjøres.

     

    Da kongen hørte dette, forstod han at ingen hadde slik visdom som Josef, og han satte ham til å være nest etter seg selv og styre over hele Egypt. Han ble hva vi i dag ville kalle landets statsminister.

     

     

    Josef, som til da hadde blitt sveket av sine egne, løyet på og uskyldig fengslet, ble nå i stedet opphøyet som leder for en hel nasjon! Han hadde gått fra fornedrelse og lidelse til opphøyelse og ære, noe som også beskrives i Salme 105:17-22.

     

     

    “Da sendte han en mann i forveien for dem, til trell ble Josef solgt. De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern, inntil den tiden kom da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld. Da sendte kongen bud og løslot ham, herskeren over folkeslag ga ham fri. Han satte ham til herre over sitt hus og til styrer over alt det han eide, for at han skulle binde kongens stormenn etter sin egen vilje og lære hans eldste visdom.”

     

    I dette, som mye annet, er han et klart forbilde på vår Herre og frelser Jesus Kristus.

     

    Josefs tro hadde blitt utfordret og satt på prøve mer enn en gang. Og Bibelen lærer oss nettopp at den prøvde tro er kostelig og dyrebar.

     

    “Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, nødvendigvis har sorg i mange slags prøvelser. Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull - som jo lutres ved ild - skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.”(1 Peter 1:6-7)

     

     

     

     

    3. JOSEF MØTER SINE BRØDRE

     

     

     

     

    Josef brukte de syv overflodsårene godt, og da hungersnøden kom over verden hadde de rikelig med brød i Egypt. Fra mange land dro de nå til Egypt for å kjøpe korn, og blant dem som kom var også Josefs egne brødre. De kjente ikke igjen sin bror, men han kjente dem. Over flere kapitler i 1.Mosebok skildres det dramatiske møtet mellom Josef og brødrene.

     

    Josef kjente straks igjen sine brødre da de kom til Egypt for å kjøpe korn, og han "husket drømmene han hadde hatt om dem"(1 Mosebok 42:9). Han hadde jo drømt hvordan de bøyde seg for ham, og nå ble dette til virkelighet.

     

     

    Men Josef ville ikke avsløre sin identitet på dette tidspunktet, og sa til brødrene at han mistenkte dem for å være spioner. Han bad brødrene om å ta med seg sin yngste bror, Benjamin, når de kom tilbake neste gang. Det skulle bevise at de snakket sant, og at de ikke var spioner. Og Simeon skulle være fange i Egypt til de kom tilbake med Benjamin.

     

    Jakob ville først ikke la Benjamin dra med sine brødre til Egypt, men brødrene våget ikke å reise tilbake uten ham. Til sist tvang hungersnøden Jakob til å la dem fare. Det neste møtet mellom brødrene og Josef ble om mulig enda mer dramatisk enn det første. Det startet med et festmåltid, men endte opp med at Benjamin ble anklaget for tyveri av Josefs sølvbeger. Det hele var imidlertid satt i scene av Josef selv, som nå kunne si at brødrene kunne dra hjem, men at Benjamin måtte bli igjen som hans slave. Dette kunne ikke brødrene godta. De visste hvilken sorg deres far ville få om han nå også mistet Benjamin.

     

    Til sist klarte ikke Josef å beherske seg lenger. Han gav seg til kjenne for sine brødre.

     

    “Da kunne ikke Josef lenger legge bånd på seg for alle dem som sto hos ham, og han ropte: La alle gå ut fra meg! Og det var ingen til stede da Josef ga seg til kjenne for brødrene sine. Han brast i gråt, og gråt så høyt at egypterne hørte det. Og de hørte det i faraos hus. Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Er min far ennå i live? Men brødrene hans maktet ikke å svare ham noe, så forferdet sto de der foran ham. Da sa Josef til brødrene: Kjære, kom hit til meg! Og de kom bort til ham. Han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. Men vær nå ikke bekymret eller urolige fordi dere solgte meg hit! Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg hit i forveien for dere. Nå har vi hatt to hungersår i landet, og ennå kommer det fem år da det verken skal pløyes eller høstes. Men Gud sendte meg i forveien for dere, fordi han ville at det skulle være en rest av dere på jorden, og for å holde dere i live så det ble en stor frelse. Så er det da ikke dere som har sendt meg hit, men Gud. Han har satt meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til å styre hele landet Egypt.”(1 Mosebok 45:1-8)

     

    Her leser vi at brødrene stod skrekkslagne foran hans ansikt og Josef selv gråt høylydt. Men i stedet for å hevne seg på sine brødre, som hadde sveket ham og solgt ham som slave, sa han til dem : "Nå skal dere ikke sørge eller være harme på dere selv fordi dere solgte meg hit. For Gud sendte meg foran dere for å berge liv"(vers 5). Det var ikke dere som sendte meg hit, sier han, men Gud.

     

    Så bad han dem om å dra hjem og hente deres far, Jakob, og han inviterte ham med hele sin familie til å bosette seg i Egypt, i landet Gosen. For hungersnøden ville enda vare i fem år til. Med kongelige vogner og rikelig med forsyninger dro så brødrene hjem igjen til Kanaan.

     

     

     

    4. ISRAEL DRAR TIL EGYPT

     

     

     

    Da Jakobs sønner kom tilbake fra Egypt med nyheten om at Josef var i live, og at han hersket over hele Egypt, ville ikke Jakob tro det. Han hadde levd så lenge med løgnen om at sønnen var død, at han nå ikke kunne tro det han hørte. Han var like kald i sitt hjerte. Men da han fikk høre alt det Josef hadde sagt til dem, og fikk se vognene han hadde sendt med dem fra Egypt, livnet den gamle mannen til.

     

     

    "Dette er stort!" sa Israel. "Josef, sønnen min, lever ennå! Jeg vil reise og se ham før jeg dør" (1 Mosebok 45:28)

     

    Så dro Jakob av sted med hele sin store familie. I et nattlig syn taler Gud til ham, og Jakob er lydhør og sier : "Her er jeg"(1 Mosebok 46:2).

     

     

    Han får et løfte fra Gud om at Han vil gå med Israel til Egypt, og at han der skal bli til et stort folk. Gud lover også at Han skal føre sitt folk hjem igjen til Kanaan. Jakob var 130 år gammel da han bosatte seg i Egypt. Med sønner, døtre og barnebarn talte familien 70 personer, utenom alle ektefellene.

     

    Etter 22 år møtte Josef sin far igjen. Det ble et gripende møte, og Josef "kastet seg om halsen hans og gråt lenge på skulderen hans"(1 Mosebok 46:29).

     

    Jakob levde 17 år i Egypt. Før han døde velsignet han Josef sine sønner, Efraim og Manasse, og Efraim ble satt først, enda han var yngst av de to (1 Mosebok 48).

     

     

    I neste kapittel leser vi om hvordan Jakob velsignet og profeterte over alle sine sønner, og de mektige ordene han talte over Josef står i 1 Mosebok 49:22-26.

     

     

    “Et skudd av et fruktbart tre er Josef, et ungt frukttre ved kilden, greinene skyter over muren. De egger ham og skyter på ham, de forfølger ham - bueskytterne! Men fast og sterk er hans bue, hans hender og armer er raske - styrket ved hans hender som er Jakobs Veldige, av ham som er hyrden, Israels Klippe. Din fars Gud, han skal hjelpe deg. Den Allmektige skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet der nede, med velsignelser av bryst og morsliv. Din fars velsignelser stiger høyt opp over mine forfedres velsignelser, de når opp til de evige høyders grense. De skal komme over Josefs hode, på kronen av hans hode, han som er fyrste blant sine brødre.”

     

    Han kalles blant annet for "et ungt frukttre ved kilden", og for "fyrste blant sine brødre"!

     

    Før Jakob døde befalte han sine sønner om å gravlegge ham på familiegravstedet i Kanaan, hvor hans fedre og konen Lea var gravlagt. Og "de førte ham til Kanaan og gravla ham i hulen på Makpela-marken, øst for Mamre, det jordstykket Abraham kjøpte av hetitten Efron for å ha til gravsted"(1 Mosebok 50:13). Deretter dro de tilbake til Egypt.

     

     

     

     

    5. JOSEF HADDE EN KRISTUSLIK KARAKTER

     

     

     

     

    Når vi leser historien om Josef kan vi ikke unngå å legge merke til hans mange gode karaktertrekk. Han hadde en "Kristuslik" karakter, og blir dermed også et sterkt forbilde for oss. Guds Ord sier jo:

    "La dette sinn være i dere, som også var i Kristus Jesus"(Filipperne 2:5).

     

    For å understreke hva vi mener, skal vi ta med noen få eksempler på Josef sin karakter, sammenlignet med hva Bibelen sier om Jesus Kristus :

     

    • Hans kjærlighet til sin far, slik vi blant annet ser i 1 Mosebok 46:29. Om Jesu kjærlighet til Far, se Johannes 14:21.
    • Hans tilgivende sinnelag mot sine brødre, sammenlign 1 Mosebok 50:15-21 med Lukas 23:33-34.
    • Hans rene liv, 1 Mosebok 39:9. Om Jesus leser vi at han var uten synd, se Hebreerne 4:15 og 1 Peter 2:21-23.
    • Hans tillit til Gud, 1 Mosebok 41:1. Om Jesu tillit til sin Far, se bl.a. Johannes 11:41-42.
    • Han gav Gud ære, 1 Mosebok 45:8. Jesus gjorde det samme, se Johannes 17:4.

    Etter farens død er det tydelig at Josefs brødre frykter hans hevn for alt det onde de har påført ham. Men Josef ser det på en annen måte, og sier :

     

     

    "Men dere, dere tenkte ut ondt mot meg. Men Gud har tenkt det til det gode, for å gjøre det som det er i dag, og å berge livet til mange mennesker(1 Mosebok 50:20).

     

    Derfor skal de ikke frykte, sier han, og "han trøstet dem og talte vennlig til dem"(1 Mosebok 50:21).

     

    Helt til sin død hadde Josef en urokkelig tillit til Gud, og talte med sine brødre om at Gud en dag skulle se til sitt folk og føre dem hjem til Kanaans land. Han tok det løfte av dem at når dette skjedde, så skulle de også ta hans ben med til hjemlandet og gravlegge ham der.

     

    Så døde Josef i Egypt, i en alder av 110 år. Før han døde fikk han se sin sønn Efraims barn helt til tredje ledd, og barna til Makir, Manasses sønn, "ble også oppfostret på Josefs knær"(1 Mosebok 50:23).

     

     

     

    6. JOSEF – ET FORBILDE PÅ JESUS

     

     

     

    Hvordan kan det som hendte med Josef tale om noe som skulle skje med Jesus Kristus, når det er cirka 1900 år mellom disse hendelsene? Forklaringen finner vi i Lukas 24:27

     

    “Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham.”

     

    Her er noen eksempler som viser at Josef sitt liv peker fram mot vår Frelser Jesus Kristus :

     

    • Josef var elsket av sin far (1 Mosebok 37:3). Jesus var elsket av sin Far (Johannes 3:35).
    • Josef ble sendt til sine brødre (1 Mosebok 37,13). Jesus ble sendt til sine egne (Johannes 1:11).
    • Josef var lydig og villig (1 Mosebok 37:13). Det samme var Jesus (Hebreerne 10:7).
    • Josef var hatet av brødrene (1 Mosebok 37:4). Jesus ble hatet uten grunn (Johannes 15:25).
    • Josef ble avkledd (1 Mosebok 37:23) Det samme ble Jesus (Johannes 19:23).
    • Josef ble solgt til Egypt (1 Mosebok 37:28). Jesus ble solgt av Judas (Matteus 26:14-15).
    • Josef ble fristet, men stod i fristelsen (1 Mosebok 39:7-12). Jesus seiret i fristelsen (Lukas 4:1-13).
    • Josef ble uskyldig dømt (1 Mosebok 39:10-20). Det samme ble Jesus (Johannes18:38).
    • Josef sonte straffen sammen med to andre, og en av disse ble reddet (1 Mosebok 40:1 og 22). Jesus ble korsfestet sammen med to røvere, og en av dem ble frelst (Johannes 19:18 og Lukas 23:39-43).
    • Josef ble fengslet (1 Mosebok 39:20). Jesus ble lagt i graven (Johannes 19:41-42).
    • Josef kom opp fra fangehullet (1 Mosebok 41:14). Jesus stod opp fra graven (Johannes 20:1-16).
    • Josef ble opphøyet til den øverste i riket ved siden av Farao (1 Mosebok 41:40). Jesus ble opphøyet til Faderens høyre hånd i det høye (Hebreerne 1:3).
    • Josef fikk all makt i Egypt (1 Mosebok 41:41). Jesus fikk all makt i himmel og på jord (Matteus 28:18).
    • Josef fikk navnet Sofnat Paneah, som betyr "Verdens frelser". Han reddet den daværende verden fra sultedøden (1 Mosebok 41:44-45). Jesus fikk sitt navn, som betyr "Verdens frelser" (Matteus 1:21). Han kom for å redde oss fra en evig fortapelse.

    I Stefanus sin tale i Ap. gjerninger 7 finner vi historien om Josef gjengitt i en kortversjon.

     

    “Og patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham. Han fridde ham ut av alle hans trengsler, og ga ham nåde og visdom for faraos, egypterkongens øyne. Og han satte ham til høvding over Egypt og over hele sitt hus. Så kom det hunger over hele landet Egypt og Kana’an. Det ble stor nød, og våre fedre fant ikke noe å mette seg med. Men da Jakob fikk høre at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre dit, først én gang. Den andre gangen ga Josef seg til kjenne for sine brødre, og farao fikk kjennskap til Josefs slekt. Josef sendte da bud og kalte til seg sin far Jakob og hele sin slekt, syttifem sjeler. Så dro Jakob ned til Egypt, og han døde, han og våre fedre. De ble ført til Sikem og lagt i den graven som Abraham kjøpte av Hamors barn i Sikem for en kjøpesum av sølv.”

     

  •  

    GUDS EVIGE KJÆRLIGHET TIL SITT FOLK ISRAEL

    "Fra det fjerne har Herren åpenbaret seg for meg: Ja, med evig kjærlighet har Jeg elsket deg. Derfor har Jeg latt min miskunn mot deg vare ved." (Jeremia 31:3)

    Historien fra 1. Mosebok kap. 37 - 48, om Josef, forteller om den evige kjærlighet Gud har til sitt folk. Ikke bare som nasjon, men også til enkeltmennesket. Det er en reise som starter med et ungdommelig overmot og brødrenes sterke trang til å sette Josef på plass. Brødrene blir rammet av Kains synd – misunnelse og deres slag rammer nesten Josef med døden, men «ikke ett ben blir knust».

    På tross av den lidelse som Josef opplever får han det vitnesbyrd at Jakob, Josefs Far, har han mer kjær enn de andre brødrene. Dette minner oss om Guds store kjærlighet til sin Sønn Jesus. Jesus er Guds elskede Sønn.

    Det er mektig å lese om Guds store frelsesplan for sitt folk. Hendelser som i starten ser ut til å være tilfeldig og uten evig inngripen, viser seg å være en gudommelig interaksjon i historien.

     

     

    HISTORIEN OM JOSEF - EN PROFETI OM ISRAELS FRAMTID

    "For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, så dere ikke skal være kloke i egne øyne, nemlig at forherdelse har rammet en del av Israel inntil fylden av hedningene er kommet inn." (1 Korinter 11:25)

    Josef er denne hemmeligheten som blir Israel til frelse inn i fremtiden! Akkurat som Gud har latt menigheten være i skjul for Israel i nesten 2000 år, ser vi nå at flere av Israels stammer ser de evangeliske kristne som den største velsignelsen for Israel gjennom historien. Rabbinere og det offisielle Israel innser nå oftere at Messias i form av Yeshua er kimen til frelse for Israel.

    I 1.Mosebok 45 sier Josef til sine brødre: "Jeg ber dere, kom nærmere!" Da kom de nærmere. Så sa han: "Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. Men nå skal dere ikke sørge eller være harme på dere selv fordi dere solgte meg hit. For Gud sendte meg foran dere for å berge liv. For nå har det vært to år med hungersnød i landet, og det vil fremdeles gå fem år til uten at noen får pløyd eller høstet. Gud sendte meg foran dere for å bevare en rest for dere på jorden, og for å berge livet deres gjennom en stor utfrielse." (1 Mosebok 45:4-7)

    I en tid etter 2.verdenskrig har vi sett kirken prøve å gjøre opp sine antisemittiske synder i forhold til Israel. Menigheten har, som Josef, prøvd å lokke sine medbrødre som vi er podet inn på med ordene: "Jeg ber dere, kom nærmere!» Guds ultimate forsoningsprosjekt Israel og menigheten, Stammene og Hedningene skal i følge Bibelen kysse hverandre og anerkjenne, åpenbare og elske hverandre. Jesus skal bli overhyrden som åpenbarer seg og forener de to flokkene.

    Forut for dette sender Gud sin frelsesåpenbaring til hedningene, slik at de skal kunne gå foran og berge liv. Den store Jakobs trengsel som beskrives av profetene i den ytterste tid skal ikke enda engang viske Israel av kartet. Derimot skal menigheten støtte Israel og ikke vike fra hennes side og livene skal berges gjennom en stor utfrielse når Herren åpenbarer seg på Oljeberget og derfra skal regjere sammen med sitt folk...

  • 21Derfor bør en av de mennene som fulgte med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, 22like fra han ble døpt av Johannes til den dagen han ble tatt opp fra oss - en av disse mennene bør sammen med oss være vitne om hans oppstandelse. 23Så stilte de fram to: Josef, som ble kalt Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias. 24Og de ba og sa: Herre, du som kjenner alles hjerter! Vis oss hvem av disse to du har utvalgt 25til å få del i denne tjeneste og apostelgjerning som Judas forlot for å gå til sitt eget sted. 26Så kastet de lodd mellom dem. Loddet falt på Mattias, og han ble regnet som apostel sammen med de elleve. - Apg. 1,21-26

     

    Denne mann var i likhet med Mattias en av dem som hadde stått Mesteren og hans apostler nær under Jesu virksomhet. Det er også antatt at Barsabbas var en av de sytti disipler.

    Etter Jesu oppstandelse finner vi ham naturlig nok i Jerusalem, hvor han sammen med Mattias hadde intatt sin plass i den første "lille krets" av troende. Han var en disippel som apostlene meget godt kunne tenkte seg ville være skikket til å bli valgt til Apostel, men loddet falt ikke på ham.

     

    I NT er heller ikke Josef Barsabbas nevnt utenom hans kanditatur som apostel. Heller ikke i kirkens overlevering finnes det stort mye spor etter ham. Men det fortelles allerede tidlig i det andre århundre som synes å være sann, nemlig at denne mann ved en anledning skulle ha blitt tvunget til å drikke gift, men uten å bli skadet ifølge Jesu løfte.

     

    Denne manns egentlige navn var Josef. Barsabbas betegner ham som sønn av Sabbas. Dessuten førte han et romersk tilnavn, Justus = den rettferdige.

     

    I Ap. gj. er det nevnt en person til som var sønn av Sabbas, nemlig Judas Barsabbas (Apg. 15,22). Det er ikke umulig at denne Sabbas kan være den som far til Josef, slik at Judas og Josef ville bli brødre. Vi vet imidlertid for lite til at spørsmålet kan avgjøres.