Korset

  •  

     

     

    1. HVA ER EN BLODSPAKT?

     

     

     

    ”Men fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde, må han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i hans øyne. Ham tilhører æren i all evighet! Amen.”(Hebreerne 13:20-21)

     

    En pakt er en overenskomst mellom to eller flere mennesker. Man har så forpliktet seg til å handle og leve etter denne overenskomsten. Det Gamle Testamentes ord for pakt, er det hebraiske ”Berith”. Direkte oversatt betyr det: "å skjære slik at blod utgytes." Forklaringen på dette finner vi allerede i Edens have.

     

    ”Og Herren Gud gjorde kapper av skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem.” (1. Mosebok 3:21)

     

    Da menneskene hadde forbrutt seg mot Gud, lot Han et uskyldig dyr dø i deres sted, for "syndens lønn er døden". Å synde mot Gud kvalifiserer til å miste livet! Men offerdyrets skinn skulle nå dekke over deres fysiske nakenhet, likesom dyrets blod skulle dekke over deres "åndelige nakenhet". Og gjennom dyrets blod ble tilgivelse gitt.

     

    DETTE VAR DEN FØRSTE BLODSPAKT MELLOM GUD OG MENNESKER!

     

    Deretter finner vi det samme igjen i fortellingen om Kain og Abel:

     

    "...Abel bar fram et offer, han gav av de førstefødte lammene i saueflokken.......og Herren så til Abel og hans offer..."  (1 Mosebok 4:2-5)

     

    Gud så ikke til Kains offer, fordi DET VAR BARE ET STEDFORTREDENDE LIVS BLOD SOM KUNNE DEKKE OVER MENNESKETS SYNDER!

     

    Kain visste også dette, men han vegret seg for å adlyde Gud, idet han mente at produktet av hans arbeid burde være nok. Av dette ser vi at helt fra begynnelsen av, var en pakt i Guds øyne identisk med en blodspakt. Blodet kunne ikke erstattes med frukten av menneskets egnegjerninger!

     

     

     

     

    2. PAKTENS FORM OG INNHOLD

     

     

     

    En blodspakt kan ikke oppheves. De som inngår en slik pakt, må love å gi sitt liv, sin lojalitet og sin beskyttelse til hverandre for alltid - til døden skiller dem ad. Vi skal se nærmere på dette...

     

    ”Etter Davids samtale med Saul ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel. Jonatan fikk ham kjær som sitt eget liv. Samme dag tok Saul ham til seg, han lot ham ikke mer få vende tilbake til sin fars hus. Og Jonatan gjorde en pakt med David, fordi han hadde ham kjær som sitt eget liv. Jonatan tok av seg den ytterkappen han hadde på, og ga den til David, likeså krigsklærne sine, ja, også sverdet og buen og beltet. Så dro David ut. Han bar seg klokt at i alt det Saul satte ham til. Saul satte ham over krigsmennene sine, og han var vel likt av hele folket, også av Sauls tjenere.” (1. Samuel 18:1-5)

    Israels folk hadde et helt spesielt ritual ved inngåelsen av en blodspakt. Når to jødiske menn møttes i en slik pakt, skjedde dette etter en bestemt seremoni, i ni ulike faser. Og alle disse rituelle handlingene peker fram mot Jesu Forsoning på korset.

     

    1.  Man byttet kappe med hverandre.

    Kappen symboliserte personen/eieren. Gjennom denne handlingen sa man: "Jeg stiller mitt liv og min eiendom til din disposisjon." Dette peker fram mot Forsoningen. Jesus døde og gav sitt liv for oss. Vi døde fra oss selv og lever for Ham.

     

    2.  Man byttet belte med hverandre.

    Dette beltet tjente ikke til å holde buksene oppe, men til å holde på våpnene; kniven, buen, pilene og sverdet. Symbolsk sett gav man hverandre alt som representerte styrke og muligheten til å beskytte hverandre.

     

    Man sa gjennom denne handlingen: "Den som angriper deg, angriper også meg. Jeg vil kjempe med deg. Jeg skal hjelpe deg og beskytte deg med alt som står i min makt. Jeg gir min styrke til deg. Om noen kommer imot deg, forplikter jeg meg til å kjempe med deg."

     

    ”Herren er min styrke og mitt skjold. Til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg blir hjulpet. Derfor fryder mitt hjerte seg, og jeg vil prise ham med min sang. Herren er deres styrke. Han er et frelsens vern for sin salvede.” (Salme 28:7-8)

     

    3.  Man skar et dyr på langs, slik at det ble delt i to like halvdeler.

    Disse stykkene la man så med ryggsiden mot hverandre, men med plass imellom for paktspersonene. Disse to stykkene symboliserte en mur av blod på begge sider, med de to paktspersonene i midten. Disse sto så rygg mot rygg mellom dyrets halvdeler.

     

    På denne måten sa man til hverandre: "Jeg dør bort fra meg selv. Jeg gir opp mine egne rettigheter. Jeg lever ikke bare for meg selv lenger, jeg lever for deg."

     

    Dette er et forbilde på at KRISTUS DØDE OG LEVER FOR OSS OG I OSS!

     

    ”Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.” (Galaterne 2:20)

     

     ... Og VI LEVER FOR GUD!

     

    ”Og Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. For de lever alle for ham.” (Lukas 20:38)

     

    ”For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. For om vi lever, så lever vi  for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi  Herren til.” (Romerne 14:7-8)

     

    4.  Man gikk i et "åttetall" innimellom de blodige stykkene.

    Denne "åttetallsvandringen" symboliserer evigheten. Man møttes deretter på midten, ansikt til ansikt.

     

    Man sa dermed til hverandre: "Denne pakten er evig. Vår vandring sammen varer helt til døden skiller oss ad. Om jeg dør før du dør, er mine etterkommere forpliktet til å føre pakten videre. Og om du dør før jeg dør, er jeg forpliktet til å møte dine etterkommeres behov - så sant det står i min makt."

     

     

    (Gifteringen er egentlig et symbol som innehoder det samme budskap som denne åttetallsvandringen).

     

    Deretter uttalte de forbannelser over seg selv om de ikke innfridde sine pakts- forpliktelser. De pekte på det blodige dyret som var blitt delt i to deler og sa: "Slik må Gud gjøre med meg om jeg noensinne bryter denne pakten."

    Denne evighetsvandringen peker fram mot Golgatapakten, som er en evig pakt

     

    ”Men fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde, må han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i hans øyne. Ham tilhører æren i all evighet! Amen.”  (Hebreerne 13:20-21)

     

    5.  Man holdt opp sin høyre hånd, skar en liten rift midt i håndflaten, og tok hverandre i hendene. Mens blodet ble blandet, sverget de hverandre troskap.

    De beseglet pakten med blodet fra sine egne hender. Dette peker fram mot at Jesu hender ble naglet fast for vår skyld.

     

    6.  Man byttet navn eller fikk et tillegg i navnet sitt.

    (Som ved giftemål). På denne måten sa man: "Du er en del av meg og jeg er en del av deg." Jesus har gitt oss et nytt navn gjennom Forsoningen. Men dette er det bare Han selv som kjenner.

     

    ”Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er et nytt navn skrevet som ingen kjenner uten den som får det.” (Åpenbaringen 2:17)

     

    7.  Man varmet kniven i flammen, og beseglet sine sår (i håndflaten) med kniven. De bar nå merket i sine hender så lenge de levde.

    Dette var et evig minnesmerke etter blodspakten. Dette merket skulle minne om paktens ansvar, forpliktelser og rettigheter.

     

    Men dette var også et vitnesspyrd for andre om at man ikke var alene, men hadde en paktspartner. Den som ville røre en som var paktsmerket, måtte regne med å komme i konflikt med en som var sterkere og mektigere enn den første. Jesu naglemerkede hender er et evig paktsmerke om Forsoningen på Golgata.

     

    Når Jesus ser på sine hender, minnes Han de løfter som er knyttet til pakten.

     

    8.  Så spiste man et "paktsmåltid".

    Som regel var dette brød og vin, med en symbolsk betydning. Som i Herrens nattverd representerte brødet kroppen og vinen blodet. Man ble på denne måten "ett" med hverandre.

     

    ”Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brødet.”  (l Korinter l0:17)

     

    9.  Til slutt reiste man opp et minnesmerke på paktstedet.

    Dette kunne være en haug med steiner, eller tre som ble plantet osv.

     

    Dette kan sammenlignes med å "reise en bauta" over noen.

    JESU KRISTI KORS ER VÅRT EVIGE MINNESMERKE!

     

     

     

     

    3. SYNDEFALLETS KONSEKVENSER

     

     

     

     

    Før vi går videre i dette studiet om Blodspakten, trenger vi å se litt på hvilke konsekvenser syndefallet fikk for menneskene.

     

    ”Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og verne den.” (l Mosebok 2:15)

    Da Gud skapte mennesket for den verden Han hadde gjort i stand for dem, "...tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden FOR Å DYRKE OG PASSE HAGEN..."

     

    Dette innebar at Gud gav mennesket kongelig makt og full kontroll over det som var Hans henders verk. Adam REGJERTE på jorden. Gud hadde gitt ham evner og autoritet til å gjøre dette.

     

    ”Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, og over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne* skapte han dem. Og Gud velsignet dem og Gud sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden, og legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden.”(l Mosebok l:26-28)

    Gud hadde skapt Adam i sitt eget bilde, lite ringere enn seg selv, og kront ham med ære og herlighet.

     

    ”Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der - hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham!  Du gjorde ham lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du ham. Du gjorde ham til hersker over dine henders verk, alt la du under hans føtter: Sauer og okser, alle sammen, ja, også markens ville dyr, himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier.”(Salme 8:4-9)

     

    Man kan illustrere dette med at Gud står og ser seg selv i speilet, og ut av speilet kommer Adam! Mennesket ble skapt så nært opp til sitt mønsterbilde og opphav som det bare kunne komme. Den eneste, og store, forskjellen er at Gud er Evig og Allmektig.

     

    Men Satan, Guds fiende, var ikke uvirksom. Gjennom slangen lyktes han i å få Adam og Eva til å spise av den forbudte frukten. Gud hadde nemlig gitt Adam et bud, ET ENESTE VILKÅR for at livsfellesskapet med Gud skulle opprettholdes.

     

    Gud hadde sagt: "Adam, du kan ete av hvert et tre i hagen. Men den dagen du spiser av det treet der (Kunnskapens tre), skal du DØ."  (1 Mosebok 2:16-17)

     

    Adam spiste, men han døde ikke!Heller ikke Eva døde! Hadde Gud lurt dem? (1 Mosebok 3)

     

     

    Nei, Adam døde virkelig. Han døde åndelig! Han døde bort fra livsfellesskapet med sin skaper_ Før syndefallet levde Adam og Eva i harmoni med Gud. De hadde Guds liv i sin ånd, og kunne ha fellesskap med Gud i ånden.

     

    Du skjønner, mennesket er en åndelig skapning! Dyrene ble skapt uten ånd. Gud sa bare "... det vrimle av..." da Han skapte dyrene. Men da Gud skapte mennesket, blåste Han livets ånd i hans kropp - og Adam ble en levende sjel. (Kombinasjon av kropp og ånd = levende sjel).

     

    ”Og Gud Herren formet mennesket av landjordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.”  (1. Mosebok 2:7)

     

    Mennesket består av tre deler; en ånd, en sjel og en kropp.

     

    ”Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!”  (1 Tessaloniker 5:23)

     

     

    • Bibelen sier at Gud er ånd.

     

    ”Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.”  (Johannes 4:24)

     

    •  Vi er skapt i Guds bilde. Når Bibelen da forteller Gud er ånd, må dette bety at også vi er ånd.

     

     ”Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.” (1 Mosebok 1:27)

     

    •  Det som er født av Ånd er ånd.

     

     ”Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.”(Johannes 3:6)

     

    • Gud er ånd, Han føder deg på ny, fordi også du er en åndelig skapning!

     

    • Ditt indre menneske er ditt egentlige jeg.

     

     ”Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag.” (2. Korinter 4:16)

     

    Her ser vi at dine virkelige ressurser ligger i det indremennesket! Mens ditt legeme eldes og brytes ned, er din ånd evig og fornyes dag for dag. Kroppen er en kun en bolig som du (dvs. din ånd) bor i.

     

    ”Vi vet jo at om det teltet vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen. Og mens vi er her, sukker vi, fordi vi lengter etter å bli overkledd med vår bolig fra himmelen. For så sant vi er ikledd den, skal vi ikke bli funnet nakne. Vi som er i dette teltet, sukker under byrden. For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet. Men han som har satt oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant. Derfor er vi alltid frimodige, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren. For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse. Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren. Derfor setter vi også vår ære i - enten vi er hjemme eller borte - å være ham til behag.” (2 Korinter 5:1-9)

     

    Her ser vi flere klare bevis på det vi påstår. Når vår kropp eldes og dør, er vi fortsatt evighetsskapninger, og vår ånd lever evig i himmelen. Vår ånd vil så bli overkledd med en himmelsk bolig, dette er herlighetslegemet.

     

    Vi (dvs. vår ånd) som er i denne hytten (vår kropp) sukker under byrden (forgjengeligheten, alderdommen, kroppens skrøpeligheter). Vi ser fram imot det punktet der vi (vår ånd) ikke lenger blir avkledd (vi dør), men blir overkledd av herlighetslegemet.

     

    Se på en ting til: Når vi (dvs. vår ånd) er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren.Vi (dvs. vår ånd, det indre mennesket) vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren. Hvorfor? Jo fordi du er en åndelig skapning, men bor i et legeme.

     

    Vi har enda et bibelavsnitt, hvor også Peter beskriver dette på samme måte. 

     

    ”Men jeg mener det er riktig, så lenge jeg er i denne hytten, å vekke dere ved påminnelse. Jeg vet jo at min hytte brått skal legges ned, som også vår Herre Jesus Kristus varslet meg. Men jeg vil med iver arbeide for at dere alltid etter min bortgang skal kunne minnes dette.”  (2 Peter 1:13-15)

     

    Kroppen din er bare en hytte som du (dvs. din ånd) bor i mens du er på jorden!

     

    "For likesom LEGEMET ER DØDT UTEN ÅND, slik er også troen død uten gjerninger."(Jakob 2:26)

     

    Legemet er død uten ånd! Det er i DIN ÅND livsgrunnlaget ligger. Med andre ord betyr dette at DU LEVER UT FRA DIN ÅND!

     

    ”Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke mye mer bøye oss for åndenes Far, så vi kan leve?” (Hebreerne 12:9)

     

    Gud er åndenes Far, dvs. vi kontakter Gud i vår ånd. Sier ikke Bibelen at "vi" er Guds barn?

     

    ”Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” (Johannes 1:12)

     

    Hvem er "alle dem som tok imot Ham"? Jo, vår ånd. Vi tar imot Guds Ånd i vår ånd, og vi er Guds barn.

     

    ”Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.” (Romerne  8:16)

     

    Siden dette ikke er et bibelstudium om ånd, sjel og kropp, så bør det holde med disse bibelversene. Men vi ser ut fra dette at Adam og Eva virkelig dødeda de syndet. De mistet Guds liv i sin ånd, og begynte å leve ut fra sin sjel (sansekunnskapen).

     

    "Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte (sansekunnskap) at de var nakne..."  (1 Mosebok 3:7)

     

    Men syndefallet førte også med seg mye annet enn åndelig død. Adam gav praktisk talt jorden til djevelen. (Husk; den du adlyder, blir din herre). Slik ble det altså ryddet vei for djevelens planer og verk på jorden. Synd, hat, vold, krig, sykdom, død, sorg, fattigdom, nød og undertrykkelse kom inn i verden. Hele verden kom under forbannelse.

     

    ”Vi vet at vi er av Gud. Men hele verden ligger i det onde.” (1. Johannes 5:19)

     

    La oss før vi går videre, kort oppsummere syndefallets innvirkning på vår ånd, vår sjel og vår kropp, ut fra 1. Mosebok 3:

     

     

     1. Menneskets ånd dør og mister livet i Gud. (vers 3)

     

    2.Menneskets sinn og sjelsliv blir forvrengt. (vers 6 og 7) - Menneskets bilde av Gud blir forandret fra trygghet til frykt. (vers 8-10)

     

    3. Menneskets kropp kommer under forgjengelighet. Vi eldes og dør. Kroppen blir utsatt for sykdom. Kvinnen føder med smerte, sliter med menstruasjon osv. (vers 16-1 9)

     

     

     

     

    4. GUD GIR LØFTE OM FORSONING

     

     

     

    ”Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.”   (1 Mosebok 3:15)

     

    Gud overlot ikke Adam og Eva til et evig liv i mørke. Nei, Han vendte seg til deres bedrager og sa: "Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen." Med disse ordene gjorde Gud det klart at en "ny Adam" skulle komme ned til jorden. Han skulle ta makten fra Satan, selv om det innebar lidelse og død.

     

    ”Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.”  (1 Johannes 3:8)

     

     Men Gud gjorde noe mer. Han lot synderen (Adam og Eva) leve! Selv om syndens lønn er døden (og vi har allerede sett at de døde åndelig), fikk de leveved at et uskyldig dyr måtte gi sitt liv og sitt blod, istedet for Adam og Eva. Dette var en løftespakt i blod. En løftespakt om en FORLØSER som skulle komme for å beseire Satan og gi mennesket tilbake sin åndelige posisjon og herlighetsglans.

     

    Men for at Gud skulle kunne befri mennesket, og atter innsette dem i sin kongelige rolle på jorden, måtte synden sones! Gud måtte finne en som var rettferdig, som var villig til å utøse sitt rene blod frivillig, og sone Adams og Evas og hele verdens synd!

     

    Gud måtte på en måte "starte på nytt", og sende en ny Adam til jorden. Denne andre Adam måtte være en som ikke falt når djevelen fristet. Han måtte være villig til å bli gjort til en forbannelse for vår skyld og på den måten FØRE OSS TILBAKE TIL GUD.

     

    Men hvordan skulle Gud gjøre dette? Han kunne ikke på en lovlig måte skape den nye Adam av jord på marken, slik som den første Adam ble skapt.

     

     ”Å? Men har ikke Gud lov til hva Han vil”, sier du kanskje? Jo, men vi må forstå at Gud binder seg til sitt eget ord!

    Gud gav jo jorden til mennesket, og mennesket overgav den videre til djevelen. Så hvis Gud skulle skape en ny Adam av jorden, måtte Han først ta jorden tilbake med makt. Jorden var jo under forbannelse. l denne forbindelse er det interessant å se at selv ikke Jesus benyttet seg av anledningen til å ta jorden med makt. Jesus ble fristet av djevelen til å falle ned og tilbe ham.

     

    ”Djevelen førte ham da opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa til ham: Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikenes herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare ville falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt. Men Jesus svarte og sa til ham: Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.” (Lukas 4:5-8) 

     

    Hva var det Jesus skulle få? Jo, alle verdens riker og herlighet! Vær klar over at hvis ikke djevelen hadde vært herre over disse rikene, villeikkedette vært en sann fristelse. Men djevelen eide virkelig disse rikene, og Jesus hadde en helt annen måte å beseire djevelen på enn å la seg friste...

     

    Men tilbake til poenget... Gud hadde gitt råderetten over jorden til mennesket, og vi gav den videre til djevelen. Derfor var det mennesket som måtte røve tilbake denne "eiendomsretten". Gud måtte derfor få kontakt med mennesket igjen, og dette på en "lovlig måte”. Gud måtte finne et menneske som Han kunne inngå en paktmed.

     

    Du skjønner, menneskene på jorden hadde "rett" til å være her. Jorden er jo skapt for mennesker. Gud måtte derfor finne seg en PAKTSPARTNER blant menneskene, slik at alt som tilhørte det mennesket også skulle tilhøre Gud. Om Gud fikk en slik "rett" gjennom en PAKT, skulle Han kunne virke her nede på jorden på en helt "lovlig" måte.

     

    Vi her se at Gud forplikter seg til å handle etter sitt Ord. Derfor bryter Han ikke sine løfter eller de "åndelige lover".

     

    Vi skal derfor se at Gud inngår en pakt med Abraham, og får et paktsfolk - Abrahams barn...

     

     

     

    5. GUD INNGÅR PAKT MED ABRAM

     

     

     

    ”Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes

    Så dro Abram av sted, som Herren hadde sagt ham, og Lot dro med ham. Abram var syttifem år da han dro ut fra Karan. Abram tok med seg Sarai, sin kone, og Lot, sin brorsønn, og all den eiendom som de hadde samlet, og de folk de hadde fått i Karan. De dro ut for å reise til Kana’ans land, og de kom til Kana’ans land. Og Abram dro gjennom landet til stedet Sikem, til Mores terebintelund. Kana’aneerne bodde den gang i landet.

    Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Og han bygde der et alter for Herren som hadde åpenbart seg for ham. Derfra flyttet han til fjellet øst for Betel, og han slo opp teltet sitt mellom Betel i vest og Ai i øst. Han bygde der et alter for Herren og påkalte Herrens navn. Abram dro så videre mot sydlandet.”  (1 Mosebok 12:1-9)

    Abrams familie bodde i et fremmed land. De levde blant avgudsdyrkere. De bodde i byen Ur i Kaldea - et sted nær Babylon. Folket her tilba månen. (En månetilbeder sa en gang til en kristen misjonær at månetilbedelse var av gode grunner mere riktig enn soltilbedelse: "Månen lyser jo om natten når det er mørkt og man trenger lys. Den dumme sola derimot, lyser jo bare om dagen, når det allerede er lyst."). Ut fra et slikt miljø kalte Gud Abram.

     

    Abram fikk beskjed om å forlate sitt land, og dra til et land som Gud ville vise ham. Gud sa ikke hvor Abram skulle gå, men Gud krevde at Abram likevel skulle gå og være villig til å stole på Guds ledelse.

     

    Etter hvert kom Abram til Kanaans land, hvor Herren åpenbarte seg og sa: "...din ætt vil Jeg gi dette landet..." (vers 7) Men Abram gikk og grublet på det Gud hadde sagt og kunne ikke fatte det. Og da Herren åpenbarer seg på nytt, benytter Abram seg av muligheten til å spørre Gud hva Han egentlig mente.

     

    ”Etter at dette var skjedd, kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold. Din lønn skal være meget stor. Da sa Abram: Å Herre Herre, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort. Den som skal overta mitt hus, er Elieser fra Damaskus. Og Abram sa: Meg har du ikke gitt barn, og se, en som er født i mitt hus, skal arve meg. 

    Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Denne mann skal ikke arve deg, men den som skal utgå av ditt eget liv, han skal arve deg. Han førte ham utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli. Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet. Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra kaldeernes Ur for å gi deg dette landet til eiendom. Da sa han: Herre Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det? 

    Da sa han til ham: Bring meg en tre års gammel kvige, en tre års gammel geit, en tre års gammel vær, en turteldue og en dueunge. Så hentet han alt dette til ham. Han skar dyrene midt over, og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre. Men fuglene skar han ikke over. Rovfugler slo ned på de døde kroppene, og Abram jaget dem bort. Og det skjedde, da solen var ved å gå ned, at en dyp søvn falt over Abram. Se, redsel og et stort mørke kom over ham. Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal trelle for folket der, og de vil bli undertrykt og plaget i fire hundre år. Men jeg vil også dømme det folket som de skal trelle for, og deretter skal de dra ut med mye gods. Men du skal fare til dine fedre i fred, du skal bli begravet i en god alderdom. I det fjerde slektledd skal de komme tilbake hit. For ennå har ikke amorittene fylt sin ondskaps mål. 

    Og det skjedde, da solen var gått ned og mørket kom, se, da var der en rykende ovn, og luende ild for fram mellom offerstykkene. Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elven, floden Frat, kenittenes, kenisittenes og kadmonittenes, hetittenes, ferisittenes og refa’ittenes, amorittenes, kana’aneernes, girgasittenes og jebusittenes land.”(1 Mosebok 15)

    Abram spurte Gud fra et oppriktig hjerte: "Hva er det du vil meg. Jeg går jo barnløs bort, uten noen annen arving enn Elieser fra Damaskus." Husk at Gud talte nå med et ærlig menneske, som ville ha et ærlig svar. Det er lov til å stille Gud ærlige spørsmål. Abram spurte - og Gud gav et klart og detaljert svar.

     

    Abram tok imot svaret og gjorde nøyaktig som Gud hadde sagt. Han gjorde til og med mer enn hva Gud hadde sagt. Han skilte stykkene fra hverandre, for HAN FORSTO AT GUD TALTE PAKTSPRÅK!

     

    Men denne pakten som ble inngått var egentlig ikke noen ny måte for Gud å omgås mennesker. Dette var bare en fortsettelse av den LØFTESPAKT som ble inngått med Adam og Eva, da Herren lot et stedfortredende offerdyrs blod dekke over menneskets synd og samtidig gav løftet om en FORLØSER.

     

    Men denne pakten med Abram var likevel spesiell, fordi ET FOLK begynte å bli til. Dette var et PAKTSFOLK, et folk som var født i Guds plan, et folk som FORLØSEREN skulle komme fra.

     

    Vi skal se nærmere på det symbolske innholdet i denne pakten. Gud sa: "Abram, jeg er ditt skjold og ditt vern; din lønn skal bli meget stor." For Gud er dette et annet uttrykk for å si: "Her et min KAPPE og mitt BELTE!" Gud hadde ingen fysisk kappe å tilby Abram, men ettersom kappen representerte personen som eide den, så betyr dette at GUD GAV SEG SELV TIL ABRAM!

     

    Gud sa: "Abram, her har du meg. Jeg er din skaper og Gud. Jeg tilbyr meg selv, alt hva Jeg er og hva Jeg har. Jeg er ditt skjold og din lønn. Jeg gir deg min hellighet og min rettferdighet. Jeg gir deg mitt liv, og LOVER DET EN BLODSPAKT KREVER dersom du aksepterer denne pakt med meg. Jeg skal stride for deg og beskytte deg. Om noen angriper deg, så angriper de MEG. Dine kamper er også mine. Din ætt skal bli til en velsignelse for hele verden. Jeg vil velsigne deg og ut fra deg - skape et stort folk."

     

    Men her oppstår et problem. Et juridisk problem, som strider imot de åndelige lover. Hvordan kan egentlig den skapte inngå en pakt med selve skaperen? Hvordan kunne egentlig et vanlig menneske, som en svak synder, stille seg ansikt til ansikt med Den Evige mellom kjøttstykkene - og foreta "paktsvandringen” (i åttetall) mellom dem? Og hva med alt det andre som hørte med ved inngåelsen av en pakt?

     

    Hvordan kunne Abram i sin urenhet inngå en pakt med Den Evige og Allmektige Gud i all sin renhetog herlighet? Hva hadde Abram å tilby Gud personlig?

     

    Jeg håper du kan følge meg i dette åndelige resonnement, idet jeg understreker at vi nå kommer til å forlate "melken" og gå litt dypere inn i "den faste føden". Min bønn er likevel at Den Hellige And skal levendegjøre Ordet så klart for oss at også denne delen av dette viktige budskapet kan bli "fordøyelig" for deg.

     

    ”Om dette har vi mye å si som også er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt sløve til å høre. For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde. For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn. Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt. La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom.”(Hebreerne 5:11 – 6:2)

    Hvordan kunne Abram være en verdig paktspartner for Den Evige? Ikke kunne han "redde Gud ut av en vanskelig situasjon". Om så Abram hadde eid alle jordens skatter og ofret dem til Gud, ville det allikevel ikke gjort ham til en verdig pakts- partner for Herren. Det eneste Abram kunne tilby Gud var sin tilbedelse! Dette er et åndelig prinsipp. VI kan heller ikke tilby Gud noe annet enn vår hengivenhet og tilbedelse.

     

    Derfor måtte Guddommen ordne denne pakten på egen hånd!

     

    ”Og det skjedde, da solen var ved å gå ned, at en dyp søvn falt over Abram. Se, redsel og et stort mørke kom over ham. Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal trelle for folket der, og de vil bli undertrykt og plaget i fire hundre år. Men jeg vil også dømme det folket som de skal trelle for, og deretter skal de dra ut med mye gods. Men du skal fare til dine fedre i fred, du skal bli begravet i en god alderdom. I det fjerde slektledd skal de komme tilbake hit. For ennå har ikke amorittene fylt sin ondskaps mål. Og det skjedde, da solen var gått ned og mørket kom, se, da var der en rykende ovn, og luende ild for fram mellom offerstykkene. Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elven, floden Frat.”(1 Mosebok 15:12-18)

    Legg merke til vers 17. Bare en som var renkunne være en paktspartner for Gud. Derfor var det noen som tok Abrams plass og vandret den evige "åttetallsvandringen" med Gud. Det var "Den andre Adam" som tok Abrams plass!! 

     

    DENNE PAKTEN BLE ALTSA INNGÅTT MELLOM GUD OG JESUS! JESUS TOK ABRAMS PLASS OG INNGIKK EN PAKT SOM BLE OPPFYLLT PA GOLGATA!

     

    Jesus bekrefter selv dette, idet Han refererer til denne hendelsen i Johannesevangeliet.

     

    ”Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg.”  (Johannes 8:56)

     

    ABRAM SÅ JESU KRISTI DAG! Han så inn i selve forsoningen! Vi vet jo at Jesus er den evige mellommann mellom Gud og mennesker.

     

    ”For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.”(1 Timoteus 2:5)

     

    Om det skulle inngås en pakt mellom Gud og mennesker, måtte jo hovedpersonen, forløseren og mellommannen være der! Det var jo Jesus som skulle betale den endelige prisen for at Gud og mennesker kunne forenes. PAKTEN BLE DERFOR SLUTIET MELLOM GUD OG JESUS KRISTUS! Jesus var den eneste som kunne være stedfortreder for Abram i pakten med Gud!

     

    Og her kommer et annet veldig viktig poeng inn i bildet. Vi vet ut fra det vi har sett angående blodspakter og paktspråk, at alle ufødte barn i Abrams ætt var innbefattet i denne pakten. Og hvem er Abrahams ætt? Jo, ALLE SOM TROR!!!

     

    ”For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet. For dersom de som holder seg til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig og løftet satt ut av kraft. For loven virker vrede. Men der det ikke er noen lov, der er det heller ikke noe lovbrudd. Derfor fikk han løftet ved tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro. Han er jo far til oss alle, slik det står skrevet: Til far for mange folkeslag har jeg satt deg. Han er vår far i Guds øyne - den Gud som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til. 

     

    Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli. Uten å bli svak i troen tenkte han på sitt eget legeme, som alt var utlevd - han var jo snart hundre år - og på at Saras morsliv var utdødd. Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han ga Gud ære. Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre. Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet. Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det ble tilregnet ham. Det er skrevet også for vår skyld som skal få rettferdigheten tilregnet, vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble gitt for våre overtredelser og reist opp til vår rettferdiggjørelse.”  (Romerne 4:13-25)

     

    ”Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.” (Galaterne 3:26-29)

     

    Dermed ser vi hvor stor betydning denne pakten har for Guds menighet idag!

     

    Men tilbake til denne pakten mellom Gud og Abram. Vi vet at dyrene som ble delt opp og ofret, var symbolske representanter for dem som inngikk pakt med hverandre. Ofrene var skyggebilder av Jesus Kristus, som skulle komme som Guds Lam og borta verdens synd!

     

    ”Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!”  (Johannes 1:29)

    Vi ser senere at Gud åpenbarer seg for Abram igjen. Denne gangen beseglerGud den pakten Han har inngått med Abram, og som et tegn på denne blodspakten får Abram et nytt navn, nemlig Abraham.

     

     

    ”Da Abram var nittini år gammel, åpenbarte Herren seg for ham og sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige, vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig. Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre din ætt overmåte tallrik. Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa: Se, jeg slutter min pakt med deg, og du skal bli far til en mengde folk. Ditt navn skal ikke mer være Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør deg til far for en mengde folk. Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar, jeg gjør deg til mange folk, og konger skal utgå fra deg. Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt - en evig pakt. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg. Jeg vil gi til deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana’ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud. Så sa Gud til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg gjennom sine slektledd.”(1 Mosebok 17,1-9)

    Vi har allerede sett at i en blodspakt var det vanlig at man endret på sine navn, slik at det fremgikk at man tilhørte hverandre. På hebraisk skriver man Guds navn uten vokaler: J H V H. Dersom man nå tar de tre første bokstavene i Abram (ABR), og legger til de to siste i Jehovah (AH), får du ABRAH. Hvis vi nå fullfører med de to siste bokstavene i Abram (AM), får vi navnet ABRAHAM = Far til mange folk.

     

    Med navnebyttet fulgte både autoritet og et løfte. Gud skiftet også navn, idet Han fra nå av kalte seg ABRAHAMS GUD (senere også Abraham, Isak og Jakobs Gud).

     

    ”Så sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud…”  (2. Mosebok 3,6)

     

     

     

     

    6. GUD SETTER ABRAHAM PÅ PRØVE

     

     

     

     

    Abraham og Gud hadde nå en pakt med hverandre. Dette var en bindende pakt, beseglet med blod. Gud hadde nå lovlig rett til å plassere en NY ADAM på jorden. Dette fordi Gud som paktspartner, eide de samme rettigheter som Abraham hadde på jorden. Derfor kunne Gud nå bruke Abrahams ætt i kjødet*, Israel, til å gjøre istand en kropp til den andre Adam. (*Vi er Abrahams ætt i Anden).

     

    Guds plan var å sende sin egen sønn, og Han visste at dette var nødvendig. Da tiden var inne ble Jesu kropp formet i Marias morsliv av Den Hellige And. Guds eget liv fløt i Jesu kropp, fordi Han var sendt av Gud som den nye Adam.

    Men før vi går videre på dette punktet, er det nok en viktig ting vi må ha med oss fra denne blodspakten mellom Gud og Abraham. Blodspakten krevde jo total overgivelse fra begge parter. Om Gud nå krevde at Abraham skulle ofre sin eneste sønn, ville han gå med på det?

     

    ”En tid etter dette skjedde det at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg. Da sa han: Ta nå din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak. Dra til Moria-landet og ofre ham der som brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si deg. Så sto Abraham tidlig opp om morgenen og lesste på eselet, og tok med seg to av tjenesteguttene, og Isak, sin sønn. Han kløvde ved til brennofferet, og ga seg så på vei til det stedet Gud hadde sagt ham. 

    På den tredje dagen da Abraham så opp, fikk han øye på stedet langt borte. Da sa Abraham til tjenesteguttene: Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten går dit opp for å tilbe, og så kommer vi tilbake til dere. Så tok Abraham veden til brennofferet og la den på Isak, sin sønn. Selv tok han ilden og kniven i hånden, og så gikk de sammen, de to. Da tok Isak til orde og sa til sin far Abraham: Du far! Og han sa: Ja, gutten min! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet? Abraham svarte: Gud vil selv se seg ut lammet til brennofferet, min sønn! Så gikk de videre sammen, de to. De kom da til stedet Gud hadde sagt ham. Der bygde Abraham alteret og la veden til rette. Så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret, oppå veden. Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.

    Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - og han svarte: Ja, her er jeg! Da sa han: Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg. Abraham så da opp, og se - bak ham var det en vær som hang fast etter hornene i et kjerr. Abraham gikk da bort og tok væren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin sønn. Og Abraham kalte dette stedet: Herren ser. Derfor blir det sagt den dag i dag: På Herrens berg skal han la seg se.

    Herrens engel ropte så for andre gang til Abraham fra himmelen, og han sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette, og ikke sparte din sønn, din eneste sønn, så vil jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal ta sine fienders porter i eie, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlød mitt ord.” (1 Mosebok 22:1-18)

    OM ABRAHAM IKKE HADDE GÅTT MED PÅ Å GI DETTE ALLER STØRSTE OFFERET, VILLE HAN HA VANÆRET OG OPPHEVET HELE PAKTEN MED GUD!!!

     

    Før Gud kunne sende sin sønn, måtte Abraham stilles overfor den samme prøven på evig troskap! Og dette var en uhyre vanskelig prøve for Abraham. Han var jo 100 år gammel, og alle de løftene Gud hadde gitt ham, handlet jo om denne sønnen - Isak.

     

    Tenk litt over hvilke tanker som måtte rase i Abrahams hode. Hvordan skulle Guds løfter innfris, hvis løftessønnen nå måtte ofres? l en alder av 100 år kunne Abraham knapt nok håpe på å bli far en gang til. For ikke å snakke om Sara...

    Vi må forstå at det var verre for Abraham å ofre sin eneste sønn enn å ofre sitt eget liv! Å frivillig gjøre seg barnløs i en så høy alder var et virkelig stort offer! Man betraktet da sitt eget liv som helt mislykket.

     

    Et ordtak på den tiden lød: "Himmelen venter ikke på den som savner en sønn." (Vi vet at dette ikke stemmer, men vi må forstå hvordan Abraham som barnløs ville bli omtalt og behandlet av sine omgivelser).

     

    Derfor skjønner vi at Abraham virkelig beviste sin evige trosskap mot Gud og den pakten som var inngått, ved at han besto denne prøven.

     

    ”Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve. Ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn, enda det var blitt sagt til ham: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Han tenkte at Gud også er mektig til å reise opp fra de døde. Han fikk ham også tilbake derfra, som et forbilde.”  (Hebreerne 11:17-19)

     

    Legg nøye merke til hva som står her: "...han regnet med at Gud endog har makt til å vekke opp fra de døde. DERFOR fikk han jo sønnen tilbake - i dette ligger et forbilde... "

     

    Hvilket forbilde er det snakk om her? Jo, la oss se nærmere på denne trosprøven i 1. Mosebok 22. Gud talte til Abraham "den førstedagen". Vers 3 sier at Abraham "dro av sted tidlig neste morgen". Og vers 4 sier at: "...PÅ DEN TREDJE DAGEN da Abraham så opp, fikk han øye på stedet langt borte..." Legg merke til uttryket "på den tredje dagen".

     

    I DISSETREDAGENE VAR ISAK ALLEREDE SOM DØD Å REGNE FOR ABRAHAM, PÅ SAMME MATE SOM JESUS VAR DØD I TRE DØGN FØR HAN OPPSTO IGJEN PÅ DEN TREDJE DAGEN!!!  

     

    Dette er det sterke forbildet som Hebreerbrevet nevner...

    Deretter sverget Gud sin trosskap til Abraham.

     

    ”Herrens engel ropte så for andre gang til Abraham fra himmelen, og han sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette, og ikke sparte din sønn, din eneste sønn, så vil jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal ta sine fienders porter i eie, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlød mitt ord.”(1 Mosebok 22,15-18)

     

    Dette er noe av det sterkeste Gud noensinne har sagt til noe menneske. Og Gud holder ALLTID sitt ord!

     

     

     

     

    7. PAKTEN MELLOM DAVID OG JONATAN

     

     

     

     

    ”Etter Davids samtale med Saul ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel. Jonatan fikk ham kjær som sitt eget liv. Samme dag tok Saul ham til seg, han lot ham ikke mer få vende tilbake til sin fars hus. Og Jonatan gjorde en pakt med David, fordi han hadde ham kjær som sitt eget liv. Jonatan tok av seg den ytterkappen han hadde på, og ga den til David, likeså krigsklærne sine, ja, også sverdet og buen og beltet.” (1 Samuel 18:1-4)

    Da Jonatan gav kappen sin sammen med sine krigsklær til David, var dette et ytre tegn på at han gav seg selv til David. Og da Jonatan gav sverdet, buen og beltet, forpliktet han seg til å forsvareog beskytte David på alle måter.

     

    Men dette var en vanskelig situasjon for både David og Jonatan, fordi Saul ved flere anledninger hadde prøvd å drepe David. Hver gang Saul så David, ble det sammenstøt og like ofte var det Jonatan som reddet sin venn David fra å gå i Sauls feller. Dette beviser at når man hadde inngått en blodspakt, døde man fra seg selv!

     

    Jonatan levde i en familie som hadde vendt seg fra Guds vilje, mens han selv på alle områder ville behage Gud og gjøre Guds vilje. Jonatans lojalitet var derfor rettet mot David, som levde i Guds vilje. 

     

    Men denne pakten skulle senere påvirke deres etterkommere, især Sauls ætt. Like etter  at pakten var inngått, fikk Jonatan en sønn som het Mefibosjet. Han ble født inn i Kong Sauls familie. Vi kan også tro at så lenge Saul og hans sønn Jonatan levde, ble Mefibosjet fostret på rett måte - som en prins.

     

    Men Jonatan fikk ikke leve så lenge. Han falt i striden sammen med sin far Saul. 

     

    ”Filistrene gikk til strid mot Israel, og Israels menn flyktet for filistrene. Det lå mange falne på Gilboa-fjellet. Filistrene forfulgte Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan og Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner. Og kampen ble hard der hvor Saul sto. Bueskytterne kom over ham, og ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg ned og fare ille med meg! Men våpensveinen ville ikke, for han var for redd. Så tok Saul sverdet sitt og styrtet seg i det. Da våpensveinen så at Saul var død, styrtet også han seg i sitt sverd og døde med ham. Slik døde Saul og hans tre sønner, hans våpensvein og alle hans menn på en og samme dag.” (1 Samuel 31:1-6)

     

    David ble svært bedrøvet, og sørget over dette.

     

    ”Da Saul var død, og David var vendt tilbake etter at han hadde slått amalekittene, slo han seg til i Siklag i to dager. Da hendte det den tredje dagen at det kom en mann fra Sauls leir med flerrede klær og med jord på hodet. Da han kom til David, kastet han seg ned på jorden for ham. David spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte ham: Jeg har flyktet fra Israels leir. Da sa David til ham: Hvordan er det gått, fortell meg det! Han svarte: Folket flyktet fra slaget, og mange falt og mistet livet. Saul og hans sønn Jonatan er også døde. 

     

    Da sa David til den gutten som kom og fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde? Gutten som kom med meldingen, svarte: Det falt seg slik at jeg kom opp på Gilboa-fjellet. Og der sto Saul og støttet seg på spydet sitt, mens vognene og hestfolket satte hardt inn på ham. Han snudde seg, og da han fikk se meg, ropte han på meg. Jeg svarte: Her er jeg. Så spurte han: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt. Da sa han til meg: Kom hit til meg og drep meg! For dødskrampen har grepet meg, men det er ennå liv i meg. Så jeg gikk bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke ville overleve sitt fall. Jeg tok kongesmykket som han hadde på hodet, og ringen han bar på armen, og tok dem med hit til min herre.

     

    Da tok David og flerret klærne sine. Det samme gjorde alle de menn som var hos ham. De klaget og gråt og fastet helt til om kvelden over Saul og hans sønn Jonatan, og over Herrens folk og over Israels hus, fordi de var falt for sverdet. Så spurte David gutten som var kommet med meldingen: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en amalekitt som er flyttet inn her. Da sa David til ham: Hvordan kunne du driste deg til å legge hånd på Herrens salvede, og drepe ham? Og David kalte på en av mennene sine og sa: Kom hit og hogg ham ned! Og han slo ham i hjel. Men David sa til ham: Ditt blod komme over ditt hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

    Og David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan. Han bød at Judas barn skulle lære sangen. Den heter Buen, og den er oppskrevet i «Den rettskafnes bok». 

    Din pryd, Israel, ligger drept på dine hauger. Å, at heltene skulle falle! Forkynn det ikke i Gat, meld det ikke på gatene i Asjkelon, for da ville filistrenes døtre glede seg, de uomskårnes døtre ville juble! Dere Gilboa-fjell! Måtte det ikke falle dugg eller regn på dere! Måtte der ikke være marker som bærer korn til offergaver! For der ble heltenes skjold flekket med blod, Sauls skjold ble ikke salvet med olje. Aldri vendte Jonatans bue tilbake uten blod fra de falne eller fett fra de mektige. Aldri kom Sauls sverd umettet hjem. Saul og Jonatan, elsket og avholdt i livet, ble heller ikke skilt i døden. Hurtigere var de enn ørner, sterkere enn løver.  Dere Israels døtre! Gråt over Saul som kledde dere vakkert i purpur, som satte smykker av gull på deres klær. Å, at heltene skulle falle i striden! Jonatan ligger ihjelslått på dine hauger. Hjertelig bedrøvet er jeg over deg, min bror Jonatan! Du var meg inderlig kjær. Din kjærlighet var mer dyrebar for meg enn kvinners kjærlighet. Å, at heltene skulle falle, og krigens våpen bli ødelagt!”  (2 Samuel 1)

    Da meldingen om Saul og Jonatans død nådde kongens hoff, ble det stor uro og forskrekkelse. Alle Sauls folk fryktet for sine liv nå, ettersom David skulle bli Sauls etterkommer på kongetronen. De hadde gjennom Saul fått den oppfatning at David var hoffets FIENDE, og at han sikkert kom til å drepe dem alle sammen så snart han fikk anledning til det.

     

    Så Sauls folk flykter dermed, i frykt for David. Og fostermoren som skulle ta hånd om Jonatans sønn, Mefibosjet, flyktet i all hast med den fem år gamle gutten. Men i alt hastverket under flukten, faller den lille gutten ned og blir lam.

     

    Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i begge føttene. Han var fem år gammel da meldingen om Saul og Jonatan kom fra Jisre’el, og den kvinnen som passet ham, tok ham og flyktet. Men idet hun skyndte seg av sted, falt han ned og ble lam. Hans navn var Mefibosjet.” (2 Samuel 4:4)

     

    Mefibosjet hadde sikkert fått høre at hans liv sto i fare dersom David ble konge. Da guttens far og farfar var døde, flyktet familien (med guttens ulykke som følge) til et sted som het Lo-Debar. Der levde de et langt fra kongelig liv, blant de fattigste i landet. Det måtte være svært ydmykende for en prins (som jo Mefibosjet egentlig var) å leve et så bortgjemt liv, og i tillegg være lam. Vi må her huske at folk som var lam ble behandlet som dyr på deen tiden. De var ingenting verd for samfunnet.

     

    Mefibosjet hadde nok også fått høre at dersom David fikk tak i ham, så måtte han dø. De hadde vel også fortalt ham at det var Davids skyld at hans far Jonatan var drept. De som sto Mefibosjet nærmest, hatet og fryktet David, og ville ikke på noen måte bli oppdaget av ham. Vi kan derfor forstå at også Mefibosjet følte frykt, bitterhet og hat mot David. Han visste jo ingenting om at han egentlig sto i en blodspakt med Kong David...

     

    Sannheten var at da Jonatan inngikk pakt med David, var også Mefibosjet og alle Jonatans etterkommere inkludert i pakten. Dette betydde at Mefibosjet uten fare kunne blitt værende i kongens slott. Men dette visste han jo ikke! Det ble holdt skjult for ham av de som hatet David mest. På denne måten ble Mefibosjet holdt borte fra sine "paktsrettigheter".

    Men David kunne ikke glemme pakten med Jonatan. Hver dag så han merket i den høyre hånden sin. Han kunne ikke på noen måte stille seg likegyldig til denne pakten. David måtte være tro mot Jonatans blod - og mot hans ætt.

     

    ”David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan gjøre vel imot for Jonatans skyld? Nå var det i Sauls hus en tjener som hette Siba. Han ble kalt til David, og kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Ja, din tjener heter så. Da sa kongen: Er det ikke ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kunne gjøre Guds miskunnhet mot ham? Siba svarte kongen: Det er ennå en sønn av Jonatan, en som er lam i begge føttene. Kongen spurte ham: Hvor er han? Siba svarte kongen: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar. Så sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs, Ammiels sønns hus i Lo-Debar. Og da Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, kom inn til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. Og David sa: Mefibosjet! Han svarte: Her er din tjener.”  (2 Samuel 9:1-5)

    Da budet kom til Mefibosjet i Lo-Debar om at det kom folk fra Davids hus, var han nok overbevist om at det han hadde fryktet mest, nå ville bli en virkelighet. David hadde altså fått greie på at han levde, og var nå på vei for å drepe ham! Men da Mefibosjet ble ført skjelvende fram for Kong David, fikk han i stedet høre vennlige og oppreisende ord!

     

    ”Og da Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, kom inn til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. Og David sa: Mefibosjet! Han svarte: Her er din tjener. David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil gjøre vel mot deg for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake hele den jordeiendommen Saul, din far, eide. Du skal alltid ete ved mitt bord. Da kastet han seg ned og sa: Hva er din tjener, at du lar ditt øye falle på en død hund som meg? Så kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som har tilhørt Saul og hele hans ætt, har jeg gitt til din herres sønn. Du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere. Dere skal høste inn for ham, så din herres sønn kan ha brød å spise. Men selv skal Mefibosjet, din herres sønn, alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere. Da sa Siba til kongen: Som min herre kongen befaler sin tjener, slik skal din tjener i alle måter gjøre. - David sa: Mefibosjet skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner. Mefibosjet hadde en liten sønn som hette Mika. Og alle som bodde i Sibas hus, var Mefibosjets tjenere. Men selv bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.” (2 Samuel 9:6-13)

    Sagt med litt andre ord, var Davids budskap dette: "Mefibosjet, jeg vet at du ikke fortjener dette og du kan heller ikke gjøre deg fortjent til det jeg nå gjør for deg - ikke om du så hadde arbeidet for meg i tusen år. Dette har ingenting med din egen verdighet å gjøre. Jeg gjør dette FORDI JEG INNGIKK EN BLODSPAKT MED DIN FAR JONATAN, SOM UTØSTE SITT BLOD FOR DEG ENNA FØR DU BLE FØDT. Se på dette merket i hånden min. Hver gang jeg ser dette merket, tenker jeg på din far og den pakten jeg inngikk med ham. På grunn av denne pakten skal du nå være som en sønn for meg. Jeg vil gi din arv tilbake og velsigne deg. Jeg tilgir deg, og nå er mitt hus også ditt hus. Du skal sitte ved mitt bord og være min adopterte sønn."

     

    Dette er et direkte bilde på hva Gud gjorde for oss gjennom Jesu Kristi Forsoning! Vi har ikke fortjent å bli Guds barn. Men GUD INNGIKK EN BLODSPAKT MED OSS GJENNOM JESUS KRISTUS, FØR VI BLE FØDT!

     

    Naglemerkene i Jesu hender minner Jesus om den pris Han måtte betale for vår frelse. Nå er vi Guds barn. Vi er "adoptert" av Gud! Fra å være "lammet" av synd, er vi nå blitt konger og prester for Gud.

     

    ”Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.” (1 Peter 2:9-10)

    ”For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor mye mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.” (Romerne 5:17)

     

    DET ER DETTE EVANGELIET HANDLER OM! DETTE ER BIBELENS "RØDE TRÅD"!

     

    Man kan nå tenke seg at Mefibosjet møtte på folk som ville fordømme ham og si: "Hvem tror du at du er? Hva gjør du her? Vi vet nok hva du gjorde i Lo-Debar. Vi vet nok hvilke tanker du har hatt om kongen. Du passer ikke inn her."

     

    Men etter hvert som Mefibosjet skjønte hvorfor han var i kongens hoff, kunne han snu seg og si: "Ja, dere har rett. Jeg har gjort nøyaktig det dere sier, og mere enn det. Jeg kan fortelle dere værre ting om dere vil høre det. Men dere skjønner at dette forholdet til Kongen bygger IKKE på hva jeg har gjort eller ikke gjort. Jeg står i denne stillingen nå, fordi Kong David og min far, Jonatan, sluttet en BLODSPAKT med hverandre..."

     

    Ser du hvilke paralleller dette har til evangeliet? Vi er frelst kun av nåde, ikke ved egne gjerninger eller mangel på disse...

     

    ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.” (Efeserne 2:8-9)

     

    Menneskenes situasjon idag minner mye om Mefibosjets situasjon i Lo-Debar. Selv om vi står i en blodspakt med Gud gjennom mellommannen Jesus Kristus, lever mange i "fryktens, angstens og bitterhetens Lo-Debar", istedet for å "leve og herske ved den ene - Jesus Kristus".

     

    Mange har, slik som Mefibosjet, gjennom djevelens løgner blitt "redd" Gud. Mange mennesker (til og med gode kristne) tror at Gud kommer for å straffe, hevne og til og med drepe. For et vrangbilde dette er i forhold til hva Guds Ord sier!

     

    ”Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og ha overflod.”  (Johannes 10:10)

     

     All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.” (Jakob 1:17)

     

    Sannheten er at Gud har, gjennom blodspakten med sin menighet, satt oss fri fra verdens "sprukne brønner".

     

    "Og du, i kraft av blodspakten med deg setter jeg fangene dine fri fra brønnen uten vann." (Sakarja 9:11)

     

    Vi behøver derfor å befeste oss i Guds Ord, slik at vi vet hvilken betydning Jesu Forsoning har for oss. La oss derfor se nærmere på Den Nye Pakt i Jesu blod...

     

     

     

     

    8. DEN NYE PAKT I JESU BLOD

     

     

     

    1. Getsemane

     

     

    ”Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg! Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 

     

    Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene. Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg.”(Matteus 26:36-46)

     

    Jesus hadde behov for å be, og Han ville at disiplene skulle våke sammen med Ham. Men Han hadde også behov for å være alene med Gud, og gikk derfor litt lengre inn i hagen. Denne gangen ba Han ikke på den trygge måten som Han hadde pleid å gjøre. Nei, Han ba under hard påkjenning, og ynket seg innfor Gud. Da Jesus etter en stund gikk for å se til disiplene, så de at Han svettet blod!

     

    ”Han har i sitt kjøds dager, med sterke skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.” (Hebreerne 5:7-8)

     

    Jesus visste hva det gjaldt. Han var menneskesønnen, og hadde på alle måter identifisert seg med menneskene.

     

    ”...han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset.” (Filipperne 2:6-8)

     

    Han visste også om menneskenes store gjeld til sin skaper, og det var kun Han som kunne betale denne skylden, fordi Han var hellig og feilfri. Men – Å hvilken pris det var!! Han skulle forløse menneskene ved å gi sitt eget liv for dem! Han måtte lide korsets utrolige smerte og "merkes med dødens merke".

     

    Vi må derfor "se" dette ved Den Hellige Ånds lys og åpenbaring. Man kan spørre seg hvorforJesus kom inn i en slik dødsangst? Var ikke alt forutbestemt før verdens grunnvoll ble lagt? Hadde ikke Jesus forlengst akseptert korsets vei?

     

    ”For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.” (Efeserne 1:4)

     

    hvorfor skulle da Jesus spørre Gud om dette "dødens beger" kunne tas fra Ham?

     

    Vi må forstå at allerede her i Getsemane trer Jesus inn i rollen som vårt offerlam! Jesus blir presentert for byrden av hele verdens synd! Det er ikke bare en sterk fysisk smerte, men også en ubeskrivelig åndelig smerte. Dette var en smerte som Jesus aldri før hadde kjent maken til. Vi må huske at Jesus hadde selv aldri gjort noe galt. Men her går Han inn i rollen som vår forløser, vårt "påskelam".

     

    Men skjedde ikke dette på korset da, spør du kanskje? Jo, det var på KORSET Jesus tok våre synder og avvepnet djevelen. Men det som skjedde i Getsemane var atden vei Jesus skulle gå, gjennom korset og graven, ble endelig akseptert!

     

    Det er riktig at dette var forutplanlagt og bestemt av Guddommen, før verdens grunnvoll ble lagt. Men her gjorde Jesus som menneske sin siste overgivelse til denne evige frelsesplan. Jesus hadde tidligere som SANN GUD overgitt seg til denne planen.

     

    Da sa jeg: Se, jeg kommer, i bokrullen er det skrevet om meg.Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.” (Salme 40:7-8)

     

    Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om meg - for å gjøre din vilje, Gud.” (Hebreerne 10:5-7)

     

    Men nå, ettersom Han hadde avkledd seg det guddommelige og blitt et menneske, måtte Han overgi seg til denne frelsesplan som SANT MENNESKE!!! (Vi må huske at Jesus omtales som både "sann Gud" og "sant menneske"). Jesus opplevde denne dødsangsten som SANT MENNESKE (Menneskesønnen) og ikke som SANN GUD (Guds sønn). Ser du forskjellen?

     

    ”For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.”  (1 Timoteus 2:5)

     

    Vi har allerede sett på de krystallklare versene i Filipperne 2, men repeterer de igjen:

     

    ”han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset.” (Filipperne 2:6-8)

     

    For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.”(1 Korinter 15:21-22)

     

    Derfor kan vi virkelig forstå hvorfor Jesus opplevde denne trosprøven så hard som evangeliene beskriver. Er det å undres over at et "menneske" gruer seg overfor en slik umenneskelig lidelse og prøve? For det var som MENNESKE Jesus kjempet denne kampen for oss!

     

    Men takk Jesus! Jan overgav seg i ett og alt til Faderens vilje! 

     

    ”For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg.” (Johannes 6:38)

     

    Og derfor ble denne byrden pålagt Jesus fra dette øyeblikk av. Og allerede her (i Getsemane) begynner det dyrebare Jesu blod å renne for vår skyld...

     

     

    2.  Fanget og dømt til døden

     

     

    De som hadde tatt Jesus til fange, førte ham til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet. Men Peter fulgte etter ham på avstand, helt til gårdsplassen hos øverstepresten. Der gikk han inn og satte seg sammen med vaktene for å se hvordan det hele ville ende. Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe falske vitneutsagn mot Jesus for å kunne dømme ham til døden. Men de fikk ikke noe på ham, enda mange sto fram og vitnet falskt. Til sist kom det fram to som sa: «Denne mannen har sagt: 'Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.'» 

     

    Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: «Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?» Men Jesus tidde. Øverstepresten sa da: «Jeg tar deg i ed ved den levende Gud. Si oss: Er du Messias, Guds Sønn?» Jesus svarte: «Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.» Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Nå har dere jo hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?» De svarte: «Han er skyldig til å dø.» Så spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene. Noen slo ham i ansiktet og sa: «Nå kan du være profet for oss, Messias. Hvem var det som slo deg?» (Matteus 26:57-68)

     

    Like etter blir Jesus grepet av soldater, etter at Judas hadde forrådt Ham. Så blir Jesus ført fram for Øverstepresten. Denne kalte sammen til en ulovlig domstol midt på natten, og Jesus ble dømt til døden. De skulle la Ham korsfestes fordi Han hadde "spottet Den Høyeste Gud, ved å påstå at Han var Messias - Guds sønn.

     

    Jesus ble så ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det,» svarte Jesus.  Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham, svarte han ikke et ord. Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke alt de vitner mot deg?» Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette, og landshøvdingen var svært forundret. Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket ønsket. 

     

    På den tiden hadde de en beryktet fange som het Barabbas. Pilatus spurte nå folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller den Jesus som kalles Messias?» For han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus. Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt for hans skyld.»

     

    Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og Jesus drept. Landshøvdingen tok igjen til orde og sa: «Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri?» De svarte: «Barabbas!» «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?» spurte Pilatus. Alle som én ropte: «Han skal korsfestes!» Han spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!»

     

    Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.» Og hele forsamlingen svarte: «La hans blod komme over oss og våre barn.» Da ga han dem Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet. 

     

    Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham. De kledde av ham og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og ga ham en stokk i høyre hånd. De falt på kne foran ham, hånte ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» Og de spyttet på ham, tok stokken og slo ham i hodet. Da de slik hadde hånt ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham.” (Matteus 27:11-31)

     

    Ettersom jødene ikke hadde lov til å korsfeste noen, førte de Ham til den romerske landshøvdingen, Pontius Pilatus. Og vi kjenner til hvordan de etterhvert fikk overtalt Pilatus til å dømme Jesus til korsfestelse. Men Pilatus kunne egentlig ikke finne Jesus skyldig til en slik straff. Han hadde helst sett at Jesus ble sluppet fri. Men prestene hadde egget opp folkehopen til å rope: "HAN SKAL KORSFESTES!"

     

    Glem ikke at Jesus gjorde dette for deg! HAN LOT SEG FANGE FOR AT DU SKULLE GA FRI! - HAN BLE DØMT FOR AT DU SKULLE BLI FRIKJENT - AV GUD!

     

     

    3. Korsfestet - i vårt sted

     

     

    Klokken ni om morgenen, den 14. april, ble Jesus ført til Golgatahøyden for å korsfestes.Korset ble lagt på skuldrene Hans, på samme måte som offerveden en gang ble lagt på skuldrene til Isak. Offeret bar selv offerveden. Deretter ble Jesus naglet til korset og korset ble reist opp.

     

    Men klokken tolv hendte det noe merkelig: Hele jorden ble formørket!

     

    ”Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time.” (Matteus 27:45)

     

    Det var her at "Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss, for at vi i HAM skulle få Guds rettferdighet". (2 Korinter 5:21)

     

    Gud lot skylden som vi alle hadde, RAMME HAM! STRAFFEN BLE LAGT PA JESUS FOR AT VI SKULLE HA FRED!!! (Jesaja 53)

     

    JESUS UTØSTE SITT BLOD OG GAV SITT LIV FOR VÅR SKYLD, SLIK AT VI KUNNE VINNE TILBAKE DEN POSISJON SOM MENNESKET HADDE FØR SYNDEFALLET. MEN DENNE POSISJON KAN VI KUN LEVE I VED A GJØRE JESUS TIL FRELSER OG HERRE I VÅRE LIV. FOR INGEN KOMMER TIL FADEREN UTEN VED JESUS! (Johannes 14:6) (Romerne 5:17)

     

    Dette er den store hemmeligheten med Blodspakten på Golgata.

     

    La oss se på Det Nye Testamentes ord for pakt, det greske ordet DIATHEKE. Det er nemlig dette ordet Jesus selv bruker for pakt.

     

    “For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.” (Matteus 26:28)

     

    Dette ordet har en helt annen betydning enn det ordet vi så fra Det Gamle Testamente, nemlig det hebraiske ordet BERITH. Dette ordet betydde en GJENSIDIG OVERENSKOMST, dvs. "like for like". Begge parter skulle gjøre alt for den andre. De hadde et gjensidigforpliktet ansvar overfor hverandre.

     

    Men Det Nye Testamentes ord for pakt, DIATHEKE, betyr en ENSIDIG PAKT der det bare er den ene parten som har noe å gi! DETTE ER DEN NYE PAKTEN l JESU BLOD, AT JESUS SLUTTET EN ENSIDIG PAKT MED MENNESKENE - AV BARE NÅDE!

     

     

    “For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.” (Efeserne 2:8) 

     

    Vi hadde ingenting å gi, bortsett fra en masse synd og skyld. Jesus hadde alt å gi, og det var bare Han som kunne betale vår enorme syndeskyld! Og dette kostet Jesus ALT...

     

    Vi må ikke dermed fornekte det vi allerede har påpekt. Nemlig at Guds pakt med Abraham har en direkte sammenheng med Jesu Blodspakt. Vi jo bevist at Abraham virkelig gav noe til Gud, idet han i sitt hjerte ofret sin eneste sønn (i sitt hjerte, ikke rent fysisk). Jamen, da var jo ikke Jesu pakt ensidig, sier du kanskje? 

     

    Jo, fordi Jesus var Abrahams stedfortreder innfor Gud, på samme måte som Han er din og min mellommann innfor Gud.

     

    “Og det skjedde, da solen var gått ned og mørket kom, se, da var der en rykende ovn, og luende ild for fram mellom offerstykkene. Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elven, floden Frat.” (1 Mosebok 15:17-18)

     

    “For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.”(1 Timoteus 2:5)

     

    Golgatapakten er en gjensidig pakt i den betydning at vi er korsfestet med Kristus og lever for Ham, mens Han lever for oss.

     

    “Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.” (Galaterne 2:20)

     

    Men den er enda mere en ensidig pakt, fordi vi aldri kunne gjøre oss fortjent til den. Frelsen er en Guds gave, av bare nåde. Jesus beskriver dette slik: "...dere har ikke utvalgt meg, men Jeg har utvalgt dere..." (Johannes 15:16)

     

     

    4. Vi har fått Guds type liv - gjennom blodspakten

     

     

    “Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere! Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham. Likesom den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som eter meg, leve ved meg. Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen - ikke slik som fedrene åt, og døde. Den som eter dette brødet, skal leve i evighet.” (Johannes 6:53-58)

     

    Når vi aksepterer den nye pakt i Jesu blod, innebærer det at vi blir delaktige i det samme slags liv som Jesus levde. Det greske ordet ZOE betyr: "evig liv" eller "Guds type liv". Gud elsket oss så høyt at Han sendte sin sønn til oss, for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt men ha (eie) evig liv.

     

    “For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” (Johannes 3:16)

     

    Dette livet er ZOE; Guds type liv!

     

    “Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.” (Johannes 5:24-26)

     

    Vi har fått del i guddommelig natur. Guds egen natur flyter på innsiden av oss!

     

    “Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten.” (2. Peter 1:3-4)

     

     

    5. Livet (sjelen) er i blodet

     

     

    ”For kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt dere det på alteret til å gjøre soning for deres sjeler. For blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er i det.” (3 Mosebok 17:11)

     

    Bibelen sier at menneskets liv er i blodet. Noen oversettelser bruker uttrykket "sjelen er i blodet". Begge deler er nok riktig. Den engelske King James oversettelsen fra 1611, som er en av de eldste og mest annerkjente oversettelser, sier: "For kjødets liv ER i blodet; og Jeg har gitt dere det på alteret til å gjøre soning for deres sjeler, for det ER blodet som gjør soning for sjelen."

     

    Vi har enda et bibelvers som taler om det samme. (1. Mosebok 9:4) "Bare kjøtt med dets sjel i, DET VIL Sl BLODET, skal dere ikke ete..." Her sier den samme King James oversettelsen: "Men kjøtt med livet i, som er BLODET derav, skal dere ikke spise."

     

    Dette forsterker bildet fra Golgatapakten enda mer. Da Jesus gav sitt blod, gav Han dermed sitt liv. Da Jesu blod rant ned på korset og på marken nedenfor, var det JESU EGET LIV SOM BLE UTTØMT! Vi kan også si at det var Jesu "sjel" som rant nedover korset. Da Jesus så gikk inn i Den Himmelske helligdom med sitt eget blod, var det samtidig Jesu liv eller Jesu sjel som ble frambrakt på det himmelske alter.

     

    ”Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det teltet som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor mye mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!”  (Hebreerne 9:11-14)

     

    ”For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod.I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.” (Hebreerne 9:24-26)

     

    La oss se på en ting til i denne forbindelse. Bibelen sier at blodet "taler". Først ser vi dette i forbindelse med at Abels blod ropte til Gud fra marken, etter at Kain hadde slått ham ihjel.

     

    ”Men han sa: Hva har du gjort? Røsten av din brors blod roper til meg fra jorden.” (1. Mosebok 4:10) ·

     

    Deretter ser vi at også Jesu blod taler, og det sterkere enn Abels blod.

     

    ”…til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.” (Hebreerne 12:24)

     

    Så blodet taler, fordi livet eller sjelen er i det.

    Men hvorfor taler Jesu blod sterkere enn Abels blod?

       * Abels blod skrek etter rettferdighet!

       * Jesu blod forkynner nåde over nåde!

     

     

        6.  Sann Gud og sant menneske

     

     

    ”Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike. Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.” (Matteus 26:26-30)

     

    Vi har allerede belyst dette poenget i forbindelse med det Jesus gjorde i Getsemane. Men vi trenger å gå litt dypere inn i dette. Da Jesus satt til bords og spiste paktsmåltidet sammen med disiplene, var Han der som den guddommelige Messias, og Han inntok derfor "Messiasplassen" ved bordet.

     

    Denne plassen pleide alltid å stå tom, ettersom den skulle minne jødene om den kommende Messias. Men Jesus inntok denne plassen fordi Han er Messias! Deretter tok Han brødet og drakk vin fra det beger som ingen kunne drikke av, fordi det var reservert for Messias. Dette begeret kalles "velsignelsens beger".

     

    ”Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme?” (1 Korinter 10:16)

     

    Jesus representerte her Gud overfor menneskene, og inngikk en pakt med oss som sann Gud (Guds Sønn).Men like etter dette gikk Jesus ut som sant menneske (Menneskesønnen), og betalte prisen for vår forløsning!

     

    Bare som Menneskesønnen var Han "dødelig" og berettiget til å ta vår straff. Derfor kunne også Gud opphøye Ham og gi Ham navnet over alle navn.

     

    ”...han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.” (Filipperne 2:6-11)

     

    Det ble altså inngått en pakt, en kontrakt mellom Gud og menneskeslekten gjennom Jesus Kristus. Som Sann Gud sluttet Han en pakt med oss, og som sant menneske sluttet Han en pakt med Gud! Jesus er mellommannen.

     

     

    7.  Pakten er evig og uoppsigelig

     

     

    “Derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt. For når det gjelder et testamente, er det nødvendig at det blir godtgjort at den som har opprettet det, er død.” (Hebreerne 9:15-17)

     

    Gjennom Jesu død, ble vi overrakt et testamente. Vi fikk den arv som var lovt ved at den vi skulle arve, døde. Testamentet (Guds Rike, med frelse og evig liv) ble først gyldig da Jesus døde for oss. Gud og menneskene ble nå forenet. Gud er nå vår Far og vi er Hans barn. Vi er kommet inn i Guds familie, der Jesus er vår bror og vi som tror er hverandres søsken...

     

    Denne pakten er evig og uoppsigelig! Gud har selv avlagt edpå at Han for alltid vil stå ved denne pakten. Vi kan derfor gjennom å lære denne pakten å kjenne, "vite hvor vi har Gud" og dermed bli trygg i Gud.

     

    “For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv - han hadde jo ingen større å sverge ved - og sa: Sannelig, jeg vil rikt velsigne deg og gjøre din ætt tallrik! Og da han slik hadde ventet tålmodig, oppnådde han det som var lovt. Mennesker sverger jo ved den som er større, og for dem er eden en stadfestelse som gjør slutt på all motsigelse. Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart sin uforanderlige vilje, bekreftet han det med en ed, for at vi skulle ha en sterk trøst ved to uforanderlige ting, som utelukker at Gud kunne lyve - vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det innerste, bak forhenget, der Jesus gikk inn som forløper for oss, han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.  (Hebreerne 6:13-20) 

     

    8.  Våre arverettigheter er knyttet til navnet Jesus

     

     

    “Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham.” (Romerne 8:16-17)

     

    Vi er Guds barn. Dermed er vi Guds "arvinger" og Kristi "medarvinger". Vi har fått alle Guds løfter gjennom Jesus.

    “Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?” (Romerne 8:32)

     

    “For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.” (2 Korinter 1:20)

     

    Alt det Gud lovte Noa, Abraham, Isak, Jakob, Moses, Josva, David, Salomo, Daniel, Peter, Paulus eller Johannes: ALT TILHØRER DEG GJENNOM JESUS KRISTUS! Å være i pakt med Gud Fader betyr at du ikke mangler noen ting! Gud sier til deg: "...Du er jo alltid hos meg. Alt mitt er ditt..."

     

    “Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt!” (Lukas 15:31)

     

    Vi kan lese noen helt fantastiske løfter i Det Gamle Testamente. 2 Mosebok 23:25-26 ; 5 Mosebok 28:1-14 ; Salme 1:1-4 ; Salme 23 ; Salme 91; Salme 103:1-13 ; Jeremia 29:11 ; Jeremia 31:3 og Sefanja 3:17 er noen eksempler. 

     

    Men la oss da ikke glemme at Den Nye Pakt er enda bedre og hviler på bedre løfter enn alle de herlige løfter vi finner i Det Gamle Testamente!

     

    “Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.” (Hebreerne 8:6)

     

    Men Jesus viser oss at nøkkelen til å tilegne seg alle disse løftene ligger i Jesu navn! Disse løftene ble jo gitt til Israels barn og tilhører egentlig dem.Likevel er det altså slik at også vikan få del i disse løftene – ja tilmed enda bedre løfter! Hvordan? Jo, vi må BE til Faderen i JESU NAVN!

     

    “Og på den dagen skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen.” (Johannes 16:23-24)

     

    Dette er paktsspråk! Navnet Jesus er paktsnavnet som gir oss adgang til paktsrettighetene, nemlig "all åndelig velsignelse i himmelen".

     

    “Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.” (Efeserne 1:3)

     

    Faderen holder ikke noe tilbake for den som kommer til Ham i Jesu navn. Vi kommer da på Jesu vegne, med Hans navn som Jesu egen fullmakt! Da er det som om Jesus selv kommer innfor Gud. Vi kommer nemlig i Jesu navn, dvs. på vegne av Jesus! Vi har fått denne nøkkelen, så la oss derfor anvende den til å låse opp døren til Blodspaktens skattekammer..

  •  

    INNLEDNING

     

    “Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes. Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen (Golgata). Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side. Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem. Folket sto og så på. Men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv dersom han er Messias, Guds utvalgte. Også soldatene hånet ham. De kom bort til ham og rakte ham eddik. Og de sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv! Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!”(Lukas 23:32-43)

    I dag vil jeg ta deg med til historiens sentrum. Vi skal se nærmere på denne hendelsen, som fant sted på Golgata. Her leser vi at tre kors ble reist. Jesus Kristus hang på korset i midten, mellom to kriminelle.

    Og vi leser at korset i midten skiller disse to kriminelle for tid og evighet.
    Den ene av de kriminelle går fortapt, mens den andre blir frelst og får evig liv. Dermed skilles de to, ikke bare der og da – men for evig. Korset i midten skiller dem…

    Dette er historien om deg og meg. Vi har alle en eller annen tilknytning til disse tre kors. På samme måte som livene til disse to forbryterne var avhengig av ham som hang på korset i midten, er også våre liv totalt avhengig av det samme korset. Det midterste korset avgjør om vi vil få evig liv eller ikke!

    Opp gjennom historien har millioner av mennesker fått sine liv forvandlet på grunn av denne scenen. Derfor vil vi ha en titt på disse tre korsene og se på hvilket budskap de forteller oss...

     



    1. JESU KRISTI KORS

     


    La oss først ta en titt på dette verdensberømte korset i midten. Her henger Jesus. Historien bekrefter at Han virkelig har levd, og like mye at Han ble korsfestet og døde.
     

     

    Men hvorfor ble Jesus korsfestet? Han gjorde bare gode ting! Han helbredet de syke, befridde mennesker fra onde ånder, vakte opp døde, tilgav synder, hjalp mennesker i nød og forkynte om Guds rike. I 3,5 år hadde Han kun gått omkring og gjort velgjerninger.

     

    “og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.”(Ap gjerninger 10:38)

    Hvordan kunne de finne på å korsfeste en så god mann?

     


    A: Menneskenes harde hjerter

     

    Jesu Kristi kors forteller oss hvordan menneskets forhold til Gud er. I lyset av dette korset ser vi hvordan menneskene er i sine hjerter.

     

    “For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.”

    (Matteus 15:19)

    Ondskapen i mennesket kommer fra dypet av deres hjerter. Mennesket er en fallen skapning, atskilt fra livsfellesskapet med Gud. Uten Jesus Kristus hvert menneske underkuet!

     

     

    Enten du vet det eller ikke, er du en slave uten Jesus! Menneskeheten har vendt ryggen til Gud og tror de er frie! Men de er lenket! Ikke på hendene og føttene, men i deres hjerter!

     

    De er bundet av syndens makt!

     

    “For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden. Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden.”(Romerne 7:14-21)


    Her forklarer Paulus hvordan han, før han møtte Jesus, prøvde å behage Gud ved å gjøre gode ting. Men han klarte ikke det, fordi syndens makt ble for sterk.
     
    Slik er det med det falne menneske. Syndens makt setter så sterk preg på vår oppførsel og levemåte at vi ikke lenger er i stand til å gjøre de riktige tingene. Vi klarer ikke å gjøre Guds vilje.

    Men la oss komme tilbake til spørsmålet: Hvorfor drepte de Jesus?


    La meg først fortelle deg noe. Det stemmer ikke med Bibelen å si at det er finnes noe godt på bunnen av hvert menneske - som folk bruker å si. Du ser at Jesus selv sa at det ondes opphav ligger i hjertedypet hos menneskene.
     

    Deres syndige natur tålte altså ikke nærværet av Ham som var ren, rettferdig og god.

     

    B: Guds frelsesplan

     

    Men i dette korset finnes frihet for alle mennesker. Gjennom Kristi kors Gud har rakt ut sin hånd til alle mennesker.

     

     “For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.”(Johannes 3:16-17)


    Jesus kom for å dø. Korsfestelsen var en beslutning som Gud allerede hadde tatt i evighetens morgen.

    Jesus døde til fastsatt tid for ugudelige.

     

    “For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig - skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.”(Romerne 5:6-10)

    Korset sier: "Slik bedømmer Gud synd..." Hvis du virkelig vil vite hvor alvorlig synd er i Guds nærhet, så ta en titt på Golgata og se Jesus - Guds enbårne Sønn - når han betaler for våre synder med sitt eget liv!

    Jesus måtte ofre seg selv under Guds egen dom, for å ta bort menneskehetens synd. Guds rettferdighet krevde døden, og Jesus måtte betale hele summen. Selv om Han var Guds enbårne Sønn, måtte Han betale hele prisen. Det var ingen lett vei å gå!

    Du skjønner, Jesu Kristi kors er selve frihetsstedet for deg og meg! Og hva slags frihet snakker vi om? Jo, frihet fra syndens makt! Jesus døde i vårt sted. Han tok på seg vår skyld og straff.

     

    Og ved det, ble vi frikjent!

     

    “For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.” (Romerne 8:2) - Eksempelet med tyngdeloven...

     

    Se for deg at du blir ført inn i en rettssal? Du er anklaget for høyforræderi, med følge av en rekke andre straffbare handlinger. Bevismaterialene blir lagt fram en for en. Alle anklagene er krystallklare, og du har ingen ting å si til ditt forsvar. Så du står der helt taus, uten noen mulighet til å forsvare deg selv.

     

    Så retter dommeren sin anklagende finger mot deg og roper ut: "skyldig!"

     

    Men i samme øyeblikk går døren opp og en majestetisk høyreist mann skrider fram og stiller seg rett foran dommeren. Mannen sier noen veldig merkelige, men kraftige ord: "Jeg kom hit for å ta denne personens plass. Jeg vil ta denne personens dødsstraff, og du lar ham gå ut som en fri mann... "

     

    Så plutselig, i et øyeblikk av nåde, er du fri! Det var nøyaktig dette som skjedde på Golgata...

     

    “Hvem trodde det budskapet vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som fra en rot i tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

    Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn. Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? De ga ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn. Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha fremgang ved hans hånd. Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære.Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere - han som bar manges synd, og han ba for overtredere.” (Jesaja 53)

    Kan du se Jesus mens han henger der på korset?

    Husk at han var helt uskyldig! Men kan du se hvordan han lider?

    • Kan du se naglene i hans hender?
    • Kan du se naglene i hans føtter?
    • Kan du se tornekronen som ble presset inn i hodet hans?
    • Kan du se spydet som ble stukket inn i kroppen hans?
    • Kan du se menneskemengden som forbannet ham, og hånet ham?
    • Kan du se smerten, frykten, sulten, tørsten, ensomheten og hans problemer med å puste?

    Bibelen sier at Jesus kunne tilkalt legioner av engler, og de ville komme å hjelpe ham i et øyeblikk! Men vet du hva som bandt Jesus til korset? Hans kjærlighet til deg og meg!! Uten Jesu stedfortredende død ville vi være evig fortapt!

    Men her henger han, i stedet for deg og meg. Det var vi som skulle sonet denne straffen. Vi fortjente den – ikke Jesus!

    Vi kan ikke fatte hva Han måtte holde ut der på korset. Men Han holdt ut smertene og pinen fra piskeslagene, naglene, tornekronen, såret fra spydstikket, sulten, angsten, ensomheten, forakten….

    Alt dette holdt Jesus ut, for å føre deg tilbake til Gud og Himlenes Rike!

     

    2. DEN FRELSTE SYNDERS KORS

     

    La oss vende tilbake til Lukas, 23 kapittel og denne scenen som utspant seg på Golgata. Her sto altså de tre kors.

    Situasjonen for de to kriminelle var helt lik. De var begge dømt til døden for sine forbrytelser.
    De var under samme dom - skyldig til døden!

    På samme måte er også vi dømt til et liv borte fra Gud, på grunn av våre synder.
    Dette er sannheten om hvert menneske. Vi er alle skyldige for Herrens åsyn!

    “Hva da? Har vi noe fortrinn? Nei, slett ikke! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd, som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud.Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste.”(Romerne 3:9-12)

    “…For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds ære.”(Romerne 3:22-23)

    Syndens lønn er døden! Og dette er en åndelig død – en evighet adskilt fra den levende Gud!

    For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
    (Romerne 6:23)

    Men "den frelste synders kors" forteller om Guds nåde. Fordi der synden var stor, ble nåden enda større!

    Under sitt liv på jorden tok Jesus seg av mange mennesker. Han forbarmet seg over dem som de var, uten å dømme dem. Og kan du se, han behandlet også denne kriminelle mannen på akkurat samme måte! Ja, ble i det hele tatt noen villigere mottatt av Jesus enn nettopp ham?

    Kan du forstå dette? Her henger denne kriminelle, trolig en morder og en tyv. Nå henger han kun noen meter fra Jesus. Hele hans liv hadde han ikke gjort annet enn å synde. For bare noen minutter siden, hadde han selv vært med og hånet Jesus!

    Men i neste øyeblikk, blir han frelst! Slik er nåden!

    “På samme måte spottet også yppersteprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og de sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.”(Markus 15:31-32)

    Jeg skal fortelle deg noe veldig viktig. Du blir ikke frelst ved å gjøre gode gjerninger!! Si meg: "Hvor mange gode gjerninger kunne denne kriminelle gjøre for å bli frelst?"

    Svar: Ingen! Det var for sent!

    Her han hang på korset, og hans hender og føtter var ikke engang i stand til å bevege seg! Han hadde brukt både sine hender og sine føtter i syndens tjeneste, og til forbrytelser. Nå var de fastnaglet, og han kunne ikke gjøre en eneste siste god gjerning.

    Ingen var mer fattige på gjerninger enn hva denne forbryteren var. Om frelsen ikke hadde vært helt og holdent av nåde, uten gode gjerninger, hvordan kunne så denne forbryteren blitt frelst?

    “For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.”(Efeserne 2:8-9)

    Men hans to viktigste organer var fremdeles frie! Hans hjerte var ikke bundet, heller ikke munnen!

    “For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.”(Romerne 10:9-10)

    Øynene, ørene, munnen og hans hjerte var frie. På denne måten klarte han å se, høre, snakke og tro!

    Og dette var nok for ham til å ta en beslutning for Kristus, til å avgjøre hans liv etter døden. Tvers igjennom sin store syndebyrde, får han derfor møte Guds kjærlighet og nåde.

    På samme måte som denne kriminelle mannen kom til Herren, har alle frelste gjennom alle tider kommet til Jesus. For ”Hver den som påkaller Herrens navn, skal frelst!”
    (Romerne 10:13)

    Denne forbryteren påkalte Jesus, og ble frelst!

    3. DEN FORTAPTE SYNDERS KORS

     

    La oss nå vende oss mot den andre kriminelle. Han hang også kun noen meter fra Jesus. Han hadde samme mulighet og evne til å bekjenne Jesus som sin frelser.

    Begge disse forbryterne hadde altså det samme utgangspunkt. De hadde den samme dom, samme skyld, samme skam – og samme valg for evigheten.

    De var like i sin stilling innfor den levende Gud, akkurat som også du og jeg er det. Ingen av oss er noe bedre eller dårligere stilt enn noen andre. Vi har det samme utgangspunkt uten Jesus, men også den samme mulighet med Jesus!

    Du skjønner, denneforbryteren trengte ikke gå fortapt! Han kunne blitt frelst, akkurat på samme måte som den første forbryteren ble.

    Tenk på dette: Han så på den viktigste scenen i menneskehetens historie. Han var der da det skjedde, så nær Frelseren. Og du vet, Jesus elsket også denne kriminelle - like mye som den andre. Frelseren elsket dem begge like høyt...

    Så spørsmålet blir: ”Hvorfor gikk denne forbryteren fortapt, mens den andre ble frelst?”

    Også denne mannen var en synder, og akkurat som andre syndere hadde han den samme muligheten til å bli frelst. Det er nåde nok for alle - alle som mottar!

    Jesus døde på korset for denne mannen også. Men denne kriminelle var gjenstridig og ville ikke tro. Den første forbryteren anerkjente at han var en synder, bekjente den eneste frelser - og ble frelst.

    Men denne mannen kastet bort det viktigste øyeblikket i livet sitt ved å avvise den eneste sanne frelser og redningsmann!

    Mens den første forbryteren sa: ”Herre, kom meg i hu…”, så sa denne forbryteren: Dersom du er Gud Sønn, da frels både deg selv og oss.”

    Bibelen sier at ”Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir Han nåde.” (Jakob 4:6)

    Dette ordet ”dersom” avgjorde hans framtid. Dette ene ordet skilte dem for evig.

    De to kriminelle mennene var like i synd og omstendigheter. Men de var ulike i deres personlige forhold til Jesus Kristus. Her skiltes de...

    På denne hårfine odd er det at hele menneskeheten skilles! Fordi det er det bare ett spørsmål som betyr noe:


    - Har du tatt imot Jesus Kristus?
           ELLER
    - Forkastet du Jesus Kristus?

     

    La oss repetere litt. Hva ser vi når vi betrakter de tre korsene på Golgata?

    1) Han som henger i midten, vår frelser Jesus Kristus, døde for synden.

    2) Den ene forbryteren vendte om og ba Herren inderlig om å være ham nådig. Herren hørte hans bønn og sa: "I dag skal du være med meg i paradis." Han døde fra synden og fikk liv i Kristus.

    3) Den andre forbryteren døde i synden. Selv om han var så nær livets Herre, døde han i synden uten å bli frelst.

    Guds hemmlighet her i verden er et kors. Det er et kors som symboliserer en kjærlighet som ikke kan sammenlignes med noe annet. En Gud som gav sin egen sønn - av bare nåde og velvilje.

    "For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft." (1 Korinter 1:18)



    4. VALGET ER DITT!

      

    Nå er det opp til deg hva du vil gjøre med Jesus. Du har hørt evangeliet i dag, og det er ditt valg...

    Det er ditt valg om du vil gjøre som denne siste forbryteren, han som kastet bort sitt dyrebareste øyeblikk i livet med vantro, gjenstridighet og spott.

    Eller du kan velge å erkjenne din stilling. Du er evig fortapt uten en frelser. Guds rettferdighetskrav dømmer deg, fordi du har syndet og lever adskilt fra Gud.

    Men du kan ta imot sannheten om at Jesus tok din skyld og din straff, for at du skal leve for Ham.

    Du kan velge å tro at du blir frelst og får et nytt liv ved at du inviterer Jesus som Herre i ditt liv.

    “For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.”(Romerne 10:9-10)

    Tørr du ta dette steget? Vil du gi ditt liv til Jesus, og love å adlyde Ham og leve for ham?

    Valget er ditt!!

  •  

     

     

     

    INNLEDNING

     

     

     

    På Golgata og i Jesu forsoningsverk skjedde det en fantastisk "byttehandel" mellom Jesus og oss. Jesus tok vår skyld og vår straff. Han tok vår plass og samtidig gav Han oss sine himmelske velsignelser og rettigheter.

     

    Jesus ble det vi var og vi ble det Han var. Han var det vi skulle slippe å være og Han bar det vi skulle slippe å bære.

     

    Vi skal gå nærmere inn på rekkevidden av denne "byttehandelen" og se på hva Jesus egentlig har tilveiebrakt for oss.

     

     

     

     

    1.  GJORT TIL SYND SÅ VI SKULLE FÅ GUDS RETTFERDIGHET!

     

     

     

     

    ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.”( 2Korinter 5:21) 

     

    Jesus ble det vi var, og vi ble det Han var! Han ble gjort til synd for oss (dvs. tok på seg våresynder og ble et syndoffer i vårt sted) for at vi i Ham skulle få Guds rettferdighet!Kan du se det? Jesus hadde Guds egen rettferdighet, mens vi hadde syndens fortærende byrde og anklage over oss.

     

    Men Jesus tar på seg våre synder. Han tar synden og straffen i vårt sted! Og så gir Han oss den rettferdighet som han selv hadde!! Vi har dermed fått GUDS RETTFERDIGHET gjennom Jesus Kristus!!

     

    Guds rettferdighet = den rettferdighet som Gud selv har! Jeg vet dette får det til å knake i tankene, men faktum er at dette gjør oss like rettferdige som Gud selv er!!

     

    Dette kan få de fleste til å steile, men vi må bøye oss for at Guds Ord faktisk sier dette. Men hemmeligheten til dette ligger ikke i vår "egenrettferdighet", men i det faktum at Jesus er vår rettferdighet.

     

    ”For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.”(1 Korinter 1:30)

     

    ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.”(Romerne 5:1)

     

    Gud har dermed kledd oss i "rettferdighetens klær" og·satt oss i "rettferdighetens tjeneste".

     

    “For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod. Denne tilliten har vi til Gud ved Kristus. Vi er jo ikke selv i stand til å tenke ut noe på egen hånd. Det er Gud som gjør oss i stand til det, han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. Selv dødens tjeneste, som bygde på bokstaver hugget i stein, var omgitt av en slik herlighet og glans at israelittene ikke klarte å se på ansiktet til Moses. Så klart strålte det, enda glansen tok slutt. Hvor mye klarere stråler ikke da glansen fra Åndens tjeneste? For hadde fordømmelsens tjeneste en herlig glans, så må den rettferdighetens tjeneste stråle med en enda rikere glans. Ja, det som den gang strålte så klart, har nå helt mistet sin glans. For nå stråler en herlighet som er så uendelig mye klarere. Men når det som tok slutt, strålte så herlig, hvor mye herligere er ikke da glansen av det som består?”(2 Korinter 3:3-11)

     

    I Kristus framstår vi som hellige og ulastelige for Gud!

     

    ”For i ham (Krisus) har han (Gud) utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.”(Efeserne 1:4)

     

    ”Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, har Gud nå forsont med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir…”(Kolosserne 1:21-23)

     

    Legg merke til hva som står her. Gjennom frelsen blir vi av Jesus framstilt for Gud som hellige, ulastelige og ustraffelige! Men det er en betingelse, nemlig at vi "blir ved i troen, grunnfestet og faste..." Vi må derfor kjenne til vår posisjon gjennom korset, og leve ut fra denne posisjonen.

     

    Dette betyr at den rettferdige kan stå i Guds nærhet uten følelse av skyld og skam, som om synd aldri har eksistert!

    Men dette er selvsagt Gudsverk, ikke vårt eget.

     

    ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.”(Efeserne 2:8-9)

     

    ”For det er Gud som virker i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.”(Filipperne 2:13)

     

    Vi skal også legge merke til at disse versene sier at dette er noe som Gud har gjort. Det er ikke noe som vi skal få når vi kommer til himmelen. Vi står i denne posisjon nå!

     

    ”Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann.” (Hebreerne 10:19-22)

     

    Vi fortjente ikke å bli satt i denne posisjon, men vi ersatt i den, kun på grunn av nåde! Derfor har vi nå gjennom Jesu blod fått fred med Gud. Vi er av Gud erklært rettferdige! Og den som er rettferdiggjort, eier Guds fred!

     

    Vi skal se på et veldig viktig poeng her. Bibelen taler alltid om den troende som "den rettferdige". Og det slås fast flere steder at den rettferdige skal leve ved tro!

     

    ”For i det (evangeliet) åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.”(Romerne 1:17)

     

    ”Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdigeskal leve ved tro.”(Galaterne 3:11)

     

    ”En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere…”(1 Timoteus 1:9)

     

    ”Men den rettferdige skal leve ved tro. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham.”(Hebreerne 10:38)

     

    “Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.”(Jakob 5:16)

     

    Dette er bare et utvalg av de skrifstedene dette nevnes. Det står den rettferdige, ikke den syndige eller synderen!

    Det går ikke an å være synder og rettferdig samtidig! Bibelen viser oss at enten er du en synder, eller du er en rettferdig! Ja, Bibelen viser oss, med all ønskelig tydelighet, at da vi ble frelst gikk vi over fra å være syndere til å erklæres rettferdige for Gud! Så enten er du en synder (ufrelst), eller så er du en rettferdig (frelst). Den rettferdige er nemlig ingen synder lenger!

     

    ”Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden.” (Romerne 5:8-9)

     

    Vi VAR syndere, men nå ER vi rettferdige for Gud!

     

    Bibelen viser oss at det er UMULIG å være både synder og rettferdig på en gang - eller "frelste syndere", som noen kaller det. I Guds Ord finner vi at disse to tilstandene, frelst og synder, er direkte motpoler!

     

    ”For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.”(Romerne 5:19)

     

    ”For den som er død er rettferdiggjort fra synden. Men døde vi med Kristus, da tror vi også at vi lever med ham.”(Romerne 6:7-8)

     

    ”Slik skal dere også regne dere som døde fra synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.”(Romerne 6:11)

     

    ”Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten.”(Romerne 6:18)

     

    Bevisstheten om synd er borte for den som er renset i Jesu blod. Nå har vi istedet fått bevissthet om rettferdighet!

    “Ellers hadde de vel holdt opp med å bære fram offer? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd.”(Hebreerne 10:2)

     

    Vi er "de rettferdiges menighet", og kan dermed ikke gå rundt og bekjenne oss som syndere. Syndere skal nemlig ikke bli stående i de rettferdiges menighet!

     

    ”Derfor skal de ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.” (Salme 1:5)

     

    Jeg er altså ikke noe "arme syndige menneske som har krenket Gud med tanker, ord og gjerninger og kjenner den onde lyst i mitt hjerte..."Gud har jo tatt ut steinhjertet, og gitt oss et nytt hjerte (ny ånd) som ikke kjenner synd! Om jeg skulle kjenne den onde lyst, så er det i mitt kjød– men det kan aldri være i mitt hjerte!

     

    ”Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta ut steinhjertet fra deres kropp og gi dere et kjøtthjerte i stedet.”(Esekiel 36:26)

     

    Vi er omskåret med Kristi omskjærelse, som er å sammenligne med en hjertetrasplantasjon. Jeg tenker ikke da på hjertet som den fysiske blodpumpen som pumper blod rundt i kroppen. Bibelen omtaler hjertet som drivkraften din, ditt indre menneske, din ånd.

     

    ”I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender. Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse…”(Kolosserne 2:11)

     

    Og i Romerne forklarer Paulus at denne omskjærelsen er hjertets omskjærelse i ånden.

     

    ”…og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven…”(Romerne 2:28)

     

    Menneskets ånd - vårt indre menneske - den nye skapningen, kan ikke synde fordi den er født av Gud!

     

    ”Dere vet at han (Jesus) er åpenbaret for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. Hver den (den nye skapningen – vår ånd) som blir i ham, synder ikke. Hver den (indre menneske, ugjenfødt ånd) som synder, har ikke sett ham eller kjent ham. Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den (den nye skapningen – vår ånd) som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom han (Jesus) er rettferdig. Den (indre menneske, ugjenfødt ånd) som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at Han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. Hver den som er født av Gud (den nye skapningen – vår ånd), gjør ikke synd, fordi Guds sæd (natur) blir i ham. Han (den nye skapningen – din ånd) kan ikke synde, fordi han er født av Gud. På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den (indre menneske, ugjenfødt ånd) som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud…” (1 Johannes 3:5-10)

     

    Som kristne kan vi ikke leve i synd. Da ville vår ånd (den nye skapningen) "dø" og ikke lenger ha noe samfunn med Gud. Vi ville dermed bli frafallne.

     

    Det hender derimot at en kristen faller i synd. Da er det vårt kjød som har fristet oss til å synde, ikke vår ånd. Vi har en daglig kamp mot kjødet, fordi det ikke er født på ny. Derfor må vi selv korsfeste kjødet (drepe kjødets gjerninger) hver dag. Vi må altså la oss dominere av ånden, ikke av kjødet.

     

    ”Derfor brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden dreper kjødets gjerninger, skal dere leve.”(Romerne 8:12-13)

     

    Det er altså forskjell på det å leve i synd og det å falle i synd. En blir som kjent ikke en fisk fordi om man faller i vannet. Fisken lever i vannet. En blir heller ikke en hest om man går inn i en stall. Hesten bor i stallen. På samme måte blir man heller ikke en synder fordi man faller i synd. Synderen lever i synd.

     

    Å si at vi fortsatt er syndere, etter at vi har tatt imot frelsens gave og blitt erklært rettferdige av Gud, er det samme som å si at Jesu forsoningsverk ikke var bra nok! Det var altså ikke nok at Jesus tok din og min plass, bar våre synder på korset og døde for oss! Det var heller ikke nok at Han oppsto til vår rettferdiggjørelse! Dersom vi fortsatt er syndere må det jo kreves noe mer for at vi skal kunne bli stående i Guds nærvær. Ser du at dette blir et hån imot Guds verk – som om forsoningen ikke var bra nok?

     

    Men nå vil noen si at Johannes også skriver at ”Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.” og to vers lengre ned: ”Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi Ham til en løgner, og Hans Ord er ikke i oss.” (1 Johannes 1:8 og 10)

     

    Hva så med dette? Vi har nettopp påstått at vi ikke lenger er syndere, men her sier Johannes at om vi sier at vi ikke har synd så bedrar vi oss selv. Han sier også at dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi Gud til en løgner! Det virker jo som om disse to tingene står imot hverandre. Hvordan skal vi så forstå dette? 

     

    Javisst stemmer det at vi fortsatt synder av og til. Noen av oss mer, og noen mindre. Men synder - det gjør vi! Det er jo også dette Johannes sier. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi Jesus til en løgner! Selv om det er lenge siden sist du gjorde en synd, så er det ingen tvil om at du har syndet, og du kommer ganske sikkert til å gjøre det igjen! 

    Men hva da når en kristen begår synder? Hva skjer da?

     

    ”Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.” (1 Johannes brev 2:1-2)

     

    Her ser vi at det normale for en kristen er at man IKKE synder. ”Dette har jeg skrevet til dere for at dere IKKE skal synde. Men OM noen synder….”

     

    Det normale når man kjører bil er å holde seg på veien. Men OM noen kjører i grøfta, da kan man tilkalle hjelp fra ”NAF”, ”Falken” eller ”Viking Redningstjeneste”. Slik er det også med deg som en kristen.

     

    ”Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” (1 Johannes brev 1:9)

     

    Dette er Guds sikkerhetsnett for oss, da vi jo er skrøpelige mennesker. Og da må vi selvsagt ikke si at vi ikke har syndet, men straks bekjenne våre synder og ydmyke oss for Gud. Så vil Jesu blod rense oss fra all synd!

     

    Javel, men hva da med fortellingen om fariseeren og tolleren? Gir ikke det en real advarsel mot å skryte av å være rettferdig?

     

    «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»  (Lukas 18:10-14)

     

    Dette avsnittet bekrefter faktisk det vi har snakket om! Fariseeren bygde ikke på Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, men på sin egen rettferdighet og sine egne gjerninger.

     

    Tolleren derimot, kom ydmykt og bekjente seg som en synder. Derfor ble han frelst der og da, og GIKK HJEM RETTFERDIG! Han var ingen synder lenger! (vers 14)

     

    La oss nå, i lyset av budskapet om rettferdighet, se nærmere på Romerbrevets kapittel 7. Dette er kanskje det mest misforståtte kapitlet i hele Det Nye Testamente, fordi mange har trodd at Paulus her taler om en kristen (frelst) som kjemper en håpløs kamp mot synden. Men jeg vil prøve å bevise ut fra Guds Ord at kapitlet derimot beskriver den kamp et menneske får når det forsøker å leve rettferdig i egen kraft - under loven.

     

    Omtrendt 30 ganger nevner kapitlet ordene ”jeg” og ”meg”, mens ordet ”loven” nevnes over 40 ganger. ALTSA BESKRIVES ET INDIVID SOM KJEMPER UNDER LOVEN!

     

    Jeg vil trekke opp 4 bevis for at Paulus ikke beskriver en kristen i dette kapitlet:

     

    1. Vi er IKKE under loven (vers 4 og 6)

    2. Vi er IKKE solgt til synden (vers 14)

    3. Vi er IKKE lenger i kjødet (vers 5) (Romerne 8:9)

    4. Paulus beskriver sin egen barndom og oppvekst.

     

    Han starter i sin egen barndom, før han kjente loven, og tar oss med til det punktet hvor han innser at han er en synder. I resten av kapitlet beskriver Paulus sin egen frustrasjon og kamp da han som en from jøde ønsker å gjøre det gode, men strever under loven og syndens makt.

     

    (Romerne 7:22 kan forklares av Romerne 2:14-15) 

     

     

     

     

    2.  FORLATT AV GUD SÅ VI FOR ALLTID SKULLE LEVE I GUDS NÆRHET!

     

     

     

     

    ”Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”(Matteus 27:46)

     

    Hvorfor ble Jesus forlatt av Gud? Aldri før hadde Jesus vært borte fra Guds nærhet. Dette var det absolutt verste Jesus kunne oppleve - å ikke lenger leve i Faderens nærhet og ikke lenger kjenne Guds salvelse, velsignelse og velbehag hvile over seg.

     

    Jesus hadde jo levd i Guds nærhet fra evighet av. Han hadde tilmed lekt foran Guds åsyn. 

     

    “Herren bar meg fram som sitt første verk, før hans gjerninger i fjerne tider. Fra eldgammel tid ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til. Jeg ble født da dypene ikke fantes og de vannrike kildene ikke var til. Før fjellene var satt på plass, før høydene ble jeg født. Han hadde ennå ikke laget jorden og marken og landjordens første støvkorn. Jeg var der da han grunnfestet himmelen og risset opp himmelranden over dypet, da han ga kraft til skyene der oppe og kildene i dypet fikk styrke, da han satte grense for havet så vannet stanset der han befalte, da han risset opp jordens grunnvoller. Jeg var byggmester hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. Jeg lekte på hans vide jord og gledet meg med menneskene.”(Ordspråkene 8:22-31)

     

    Men her på korset var det mørkt, kaldt, vondt og ensomt. Og en tung djevelsk atmosfære fyllte stedet.Da hele menneskehetens syndebyrde og skyld ble lagt på Jesus, måtte Gud vende seg bort fra Ham. Denne følelsen var det verste Jesus kunne oppleve. Dette var mye verre enn naglene, tornekronen og piskeslagene. Ja det var verre enn all den torturen Jesus opplevde. Nå ble Han overlatt til ensomhet, angst og smerte – ja, til dødens veer.

     

    ”Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg!”(Salme 51:13)

     

    Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød? Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, jeg roper om natten og får ikke ro. Men du er Den hellige, som troner over Israels lovsang. Til deg satte fedrene sin lit, de stolte på deg, og du fridde dem ut. De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme. Men jeg er en mark og ikke en mann, spottet av mennesker, foraktet av folk. 

     

    Alle som ser meg, håner meg, vrenger leppene og rister på hodet: «Han har overgitt seg til Herren, la ham fri ham ut og redde ham, siden han har glede i ham!» Du dro meg fram fra mors liv, du gjorde meg trygg ved hennes bryst. Fra jeg ble født, er jeg kastet på deg, fra mors liv er du min Gud. Vær ikke langt fra meg, for nøden er nær, og det er ingen som hjelper. Store okser samler seg om meg, stuter fra Basan flokker seg rundt meg. De sperrer opp gapet mot meg lik en løve som brøler og river i stykker. 

     

    Jeg renner bort som vann, alle mine bein er løsnet. Hjertet er som voks, det smelter i meg. Munnen er tørr som et potteskår, tungen er klistret til ganen. Du legger meg ned i dødens støv. Hunder samler seg om meg, en flokk av voldsmenn omringer meg. De gjennomborer mine hender og føtter. Hvert bein i kroppen kan jeg telle. De stirrer, de ser på meg. De deler klærne mine mellom seg og kaster lodd om min kjortel. Men du, Herre, vær ikke langt borte, min styrke, skynd deg og hjelp meg!”(Salme 22:2-20)

     

    Dette måtte Jesus oppleve for at du og jeg aldri noengang skulle oppleve å være forlatt av Gud. Jesus ble forlatt av Gud for at du og jeg alltid skulle leve i Guds nærhet!  

     

    “Herre, du ransaker meg og du vet – du vet om jeg sitter eller står, langt bortefra kjenner du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. Hvor skulle jeg gå fra din Ånd, hvor kunne jeg flykte fra ditt åsyn? Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der. Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast.”(Salme 139:1-10)

     

    Faderen og Sønnen har tatt bolig i deg ved Den Hellige Ånd, slik at du for alltid kan leve i Guds nærvær og ha samfunn med Gud! Du har derfor "helkontinuerlig selskap" med Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd!

     

    ”Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mine ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.”(Johannes 14:23)

     

     

     

     

    3.  FANGET FOR AT VI SKULLE VÆRE FRI ALL FANGENSKAP!

     

     

     

     "Vakten og høvedsmannen og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham. De førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest dette året." (Johannes 18:13-14)

     

    Jesus ble her en fange. Han hadde aldri latt seg fange før. De hadde prøvd å fange Ham flere ganger, tilmed prøvd å styrte Ham utfor et stup, men uten å klare det. 

     

    Men her lot Jesus seg fange fullstending. Senere ble Han naglet til korset, neten uten evne til å bevege seg i det hele tatt!

    Hvorfor lot Jesus seg fange?

     

    "En av dem som var sammen med ham, grep sverdet sitt, trakk det og hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham øret. Da sa Jesus til ham: «Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. Tror du ikke jeg kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler? Men hvordan skulle da skriftene oppfylles, de som sier at dette må skje?» I samme stund sa Jesus til flokken: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver. Dag etter dag satt jeg og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke! Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles.»" (Matteus 26:51-56)

     

    Her sier Jesus at dette måtte skje, for at skriftene skulle oppfylles. Jesus måtte nemlig la seg fange, for at du og jeg for alltid skulle være løst og fri fra all fangenskap! Enten det er åndelig fangenskap, sjelelig (psykisk) fangenskap eller kroppslig (fysisk) fangenskap!

     

    Jesus ble den fangen jeg og du skulle slippe å være, for at vi skulle få Hans frihet!

     

    "Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren." (Lukas 4: 18-19)

     

    "Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk." (Galaterne 5:1)

     

     

     

    4.  GJORT TIL FORBANNELSE SÅ VI SKULLE LEVE I GUDS VELSIGNELSE!

     

     

     

    "Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus og for at vi ved troens skulle få Ånden som det var gitt løfte om."  (Galaterne 3:13-14)

     

    Jesus ble en forbannelse for vår skyld, for at vi skulle få leve i Abrahams velsignelse og for at vi skulle få Den Hellige Ånd.

     

    Men hva var denne "lovens forbannelse" for noe? Hva var dette som Jesus kjøpte oss fri fra?

     

    Om vi slår opp i 5 Mosebok 28, finner vi et helt kapittel som omhandler både lovens velsignelse og lovens forbannelse. I de 14 vers kan vi lese om alle de velsignelser som følger den som holder Guds bud. Men deretter, fra vers 15 og ut kapittelet kommer alle de forbannelser som  skulle ramme de som ikke gjør det. Alle disse forbannelsene har Jesus kjøpt oss fri fra! Jesus kjøpte oss fri fra all form for forbannelse, for å gi oss velsignelser i rikelig mål.

     

    "Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus." (Efeserne 1:3)

     

    "Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?" (Romerne 8:32)

     

    "For så mange som Guds løfter er, i ham (Jesus) har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, til Guds ære." (2 Korinter 1:20)

     

    "Slik har vi fått de største og mest dyrebare løfter. Ved dem skulle dere få del i guddommelig natur når dere har sluppet unna forfallet, som kommer fra lystene i verden." (2 Peter 1:4)

     

    Dermed er vi også løst fra slektsforbannelser og alle andre mulige slags forbannelser! Vi er ikke kalt til å drive å rote i fortiden til mennesker og deres familier, for å prøve å finne ut om noen kastet en forbannelse som vi må løse dem fra. Dette kan kanskje ha effekt på ufrelste mennesker, som ikke har den beskyttelse over sine liv som frelsen gir. Men Jesus brøt forbannelsen en gang for alle! Du er velsignet!

     

     

     

    5.  JESUS BLE FATTIG SÅ VI SKULLE FÅ HANS RIKDOM!

     

     

     

    "For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike." (2 Korinter 8:9)

     

    Her får vi virkelig se konsekvensene av denne "korsets byttehandel". Forsoningens rekkevidde er grenseløs stor. Det som står å lese mellom linjene her, er at fordi Jesus manglet alt da Han hang der på korset, så skal ikke du behøve å mangle noen ting!

     

    Jesus er din hyrde. Han har tatt alle dine mangler og all din fattigdom, for at du skal leve i Guds rike velsignelse!

     

    "Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han styrker min sjel. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like foran mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider." (Salme 23)

     

    "Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus." (Filipperne 4:19)

     

    "Gled deg i Herren, så skal han gi deg det ditt hjerte begjærer." (Salme 37:4)

     

    Nå vil det selvsagt være noen som drar dette alt for langt, og vi ser idag at det såkalte "prosperity-evangeliet" ofte sporer helt av. Det er ikke slik at Gud er en "kelner" som vi bare kan knipse med fingeren til. Dersom man tenker at vi bare kan "tro Gud for" flotte hus, luksusbiler, flere hytter ved sjøen og på fjellet, luksusbåter og mange millioner i banken - da har man sannelig misforstått dette budskapet helt!

     

    Derimot er budskapet om at Jesus ble fattig, et budskap til de fattige. Jesus tok din og min fattigdom, slik at vi alltid skal ha det vi trenger til. Vi skal ikke mangle noe. Herren er vår hyrde og vi mangler ingen ting.

     

    Det er derfor Jesus også sier at vi ikke skal bekymre oss for hva vi skal spise, eller hva vi skal drikke, eller hva vi skal kle oss med.

     

    "Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere - dere lite troende? Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!" (Matteus 6:25-33)

     

     

     

    6.  JESUS BLE HJEMLØS SÅ VI ALLTID SKULLE HA ET STED Å BO!

     

     

     

    "Jesus sier til ham: Revene har huler, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på." (Matteus 8:20)

     

    Mange som leser dette, vil ha det til at Jesus var hjemløs da Han vandret her nede. Men dette stemmer jo ikke. Han hadde jo et hjem i Nasaret, der Han hadde vokst opp hos sin mor Maria og Josef og sine brødre. Vi leser også at han ofte tok inn i huset til Marta, Maria og Lasarus i Kapernaum.

     

    "Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme." (Markus 2:1)

     

    Likevel sier altså Jesus at Menneskesønnen har ikke engang en pute å hvile sitt hode på. Men når var det Jesus hadde det slik? 

     

    Jo, vi må se at det var på korset at Jesus opplevde alt dette! Da ble Jesus hjemløs, for at du og jeg alltid skulle ha en seng å sove i! Et hjem og et sted å bo inngår faktisk i hele forsoningsbudskapet!

     

    Men vi kan også nevne enda mer, for det stopper ikke her. På korset var Jesus:

    -sulten, for at du og jeg aldri skal mangle mat!

    - tørst, for at du og jeg aldri skal mangle drikke!

    - naken, for at du og jeg aldri skal mangle klær!

    - ensom og forlatt, for at du alltid kan ha selskap med både Gud og medmennesker! 

     

     

     

    7. JESUS BAR VÅRE SYKDOMMER SÅ VI SKULLE VÆRE FRISKE!

     

     

    "Hvem trodde budskapet vi fikk? For hvem ble Herrens arm åpenbart? Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over. Han var foraktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle få fred, og ved hans sår har vi fått legedom

     

    Vi gikk oss alle vill som sauer, vi vendte oss hver til sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen. Etter fengsel og dom ble han tatt bort. Men hvem i hans tid tenkte på at han ble utryddet av de levendes land fordi mitt folks lovbrudd rammet ham? Da han var død, fikk han sin grav blant urettferdige og hos en rik, enda han ikke hadde brukt vold og det ikke fantes svik i hans munn.

     

    Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Når hans liv er gitt som skyldoffer, skal han se etterkommere og leve for evig. Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil. Etter sin nød skal han se lys, han skal mettes ved sin innsikt. Min rettferdige tjener skal rettferdiggjøre de mange, han har båret deres skyld. Derfor gir jeg ham del med de mange, med de mektige deler han bytte, fordi han tømte ut sitt liv til døden og ble regnet blant lovbrytere. Han tok på seg de manges synd og ble rammet i stedet for lovbrytere." (Jesaja 53)

     

    Mange har misforstått versene 2, 3 og 10. Her kan det jo se ut som om Jesus var ofte syk og at plager stadig rammet Ham. Det kan se ut som om Han fikk rundt med et frastøtende utseende.

     

    Men sannheten er at Jesus hadde en perfekt skikkelse og et vakkert utseende. Djevelen klarte aldri å kaste noen som helst sykdom eller forbannelse på Jesus. Jesus sto imot alle angrep fra djevelen - også sykdommer! Jesus hadde et så stort overskudd av helse, liv og kraft at alle som rørte ved Ham ble friske. Han hadde også en slik "jernhelse" at Han ofte tilbrakte hele natten i bønn, i stedet for å sove.

     

    Så Jesus gikk så aldeles ikke rundt og var syk og skrøpelig.

     

    Men på korset tok Jesus frivillig på seg all verdens sykdommer og plager, for at vi skulle slippe å bære dem! Det var på korset Jesus led, var slått med sykdom og var et frastøtende syn for andre mennesker.

     

    "Likesom mange var forundret over deg - så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarn." (Jesaja 52:14)

     

    Grunnen til at Jesus så så ille tilredt ut, var at Han i tillegg til piskeslagene, tornekronen, naglene og  fysiske slag og spark - også måtte oppleve at all verdens sykdommer og plager ble lagt på Ham! Kan du tenke deg for en påkjenning! Kan du tenke deg hvordan Han så ut?

     

    Men dette var på korset. Og det var for oss Han utholdt dette.

     

    "Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt." (1 Peter 2:24)

     

    Jesus tok både vår synd og våre sykdommer på seg. Ved Hans sår har vi fått legedom! Dette er hva syke mennesker trenger å se!

     

    La meg stille deg et spørsmål: Hvis Jesus virkelig bar dine sykdommer på korset, hvorfor skal også du bære dem? Jeg mener, hvis jeg betalte en av dine regninger, da ville vel ikke du gå og betale den samme regningen - ville du? Det ville være dumt av deg...

     

    På samme måte blir det unødvendig tungt for deg å bære en sykdom som Jesus allerede har båret for deg! Du må se at Jesus har tatt bort din sykdom! Jesus ikke bare døde for deg slik at du kunne bli frelst og få evig liv. Han døde for at du skulle være frisk og leve i helse!

     

  • Korset ble brukt til å henrette folk. Det ble en smertefull, fornedrende og langvarig død for den det gjaldt. Derfor talte Jesus ikke mye og lenge fra korset, bare i korte setninger. Men alt han sa, har betydning. Vi snakker om sju ord fra korset. Hvert ord lærer oss noe om hvordan Jesus tenker, det speiler hans hjerte.



    1. Det første ordet fra korset taler om tilgivelse


     
    Lukas 23:34: «Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.» 

    Dette er det første av de syv ord som vi har fra Jesus da han hang på korset. Om han talte flere ord, vet vi ikke. Tre ord hadde han talt innen mørket senket seg over landet, innen den sjette time (= klokken tolv), og fire ord ved utløpet av den mørke periode.

    Det første ord han talte var henvendt til Faderen: «Far forlat dem, for de vet ikke hva de gjør!»  Dette ord ble sannsynligvis uttalt mens han lå utstrakt på marken, og soldatene var i ferd med å spikre ham fast til korset. 
     
    Da Peter var ung disippel, spurte han: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham – inntil sju ganger? Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju!» (Matteus 18:21–22). Jesus lærte at vi skulle være villige til å tilgi igjen og igjen, uten grenser.
     
    Å tilgi er ikke naturlig for oss. Tvert imot: Verden er full av hat og hevntanker. Pleie av hat og drømmer om hevn er ikke blitt mindre etter hvert.
     
    Jesus er helt annerledes. Han ba for dem som nettopp hadde spikret naglene gjennom hendene og føttene hans. Han ikke bare ba om at de måtte få forlatelse for denne urettferdige handlingen. Han unnskyldte dem og sa at de ikke visste hva de gjorde. 
     
    Her er noe som peker fremover. Gang på gang har du og jeg gjort ting som vi ikke visste rekkevidden av. Vi såret noen dypt, kanskje uten å vite det. Også slike misgjerninger kan omfattes av Jesu tilgivelse.
     
    Jesus fikk svar på bønnen sin før dagen var over. Vaktsjefen og noen andre soldater der ved korset sa: «I sannhet, dette var Guds Sønn!» (Matteus 27:54).



    2. Det andre ordet fra korset handler om frelse 



    Lukas 23:43: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!»
     
    Gjennom sine år hadde Jesus fått alle slags venner: Barn, kvinner og menn, unge og gamle, tollere og syndere. Enkelte mer enn antydet at han burde være forsiktig med hvem han knyttet seg til. Noen pleier sitt «image» ved å søke selskap med fint folk. Aldri var han sammen med så onde mennesker som i sin dødsstund. På korset ble Jesus ’klistret til’ to terrorister, han «ble regnet blant overtredere» (Jesaja 53:12).
     
    Denne forbryteren hadde kanskje tenkt: Hvem er denne som klarer å be for fiendene sine, for dem som hadde torturert ham? Hva er det med denne Jesus? Kanskje han virkelig har et evig rike han hersker over?
     
    Herren hadde sagt: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut» (Johannes 6:37).

    Nå ble Jesus og ordene hans satt på prøve. Mente han alvor, at til og med en forbryter kunne bli frelst? Han som antakelig fortjente dødsstraff, våget ikke mer enn å be om en tanke. Han fikk der og da løfte om et paradis. Det var ikke spørsmål om dyp kunnskap om frelsen eller andre betingelser. 

    Jesus sa: Velkommen! Paradiset har plass for en gangster som vender om. 

     

    Kan du forstå dette? Her henger denne kriminelle, trolig en morder og en tyv. Nå henger han kun noen meter fra Jesus. Hele hans liv hadde han ikke gjort annet enn å synde. For bare noen minutter siden, hadde han selv vært med og hånet Jesus!

     

    Men i neste øyeblikk, blir han frelst! Slik er nåden!

     

    “På samme måte spottet også yppersteprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og de sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.” (Markus 15:31-32)

    Jeg skal fortelle deg noe veldig viktig. Du blir ikke frelst ved å gjøre gode gjerninger!! Si meg: "Hvor mange gode gjerninger kunne denne kriminelle gjøre for å bli frelst?"

     

    Svar: Ingen! Det var for sent!

     

    Her han hang på korset, og hans hender og føtter var ikke engang i stand til å bevege seg! Han hadde brukt både sine hender og sine føtter i syndens tjeneste, og til forbrytelser. Nå var de fastnaglet, og han kunne ikke gjøre en eneste siste god gjerning.

     

    Ingen var mer fattige på gjerninger enn hva denne forbryteren var. Om frelsen ikke hadde vært helt og holdent av nåde, uten gode gjerninger, hvordan kunne så denne forbryteren blitt frelst?

     

    “For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.” (Efeserne 2:8-9)

    Men hans to viktigste organer var fremdeles frie! Hans hjerte var ikke bundet, heller ikke munnen!

     

    “For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.” (Romerne 10:9-10)

     

    Øynene, ørene, munnen og hans hjerte var frie. På denne måten klarte han å se, høre, snakke og tro!

     

    Og dette var nok for ham til å ta en beslutning for Kristus, til å avgjøre hans liv etter døden. Tvers igjennom sin store syndebyrde, får han derfor møte Guds kjærlighet og nåde.

    På samme måte som denne kriminelle mannen kom til Herren, har alle frelste gjennom alle tider kommet til Jesus. For ”Hver den som påkaller Herrens navn, skal frelst!” (Romerne 10:13)


    Denne forbryteren påkalte Jesus, og ble frelst!

     


    3. Det tredje ordet fra korset vitner om omsorg 



    Johannes 19:26–27: «Da nå Jesus så sin mor og den disippel som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn! Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.»
     
    Når vi tenker på livet vårt, skjønner vi at det er vevet av et dobbelt mønster. Ett er det ved livet vi er herre over, de valgene vi foretar. Det andre mønsteret veves av det som vi ikke styrer med. Det viser seg å dominere. Jo eldre vi blir, jo mer ser vi at vi ikke var så frie til å planlegge livet som vi trodde vi var.
     
    Maria var en våken og forventningsfull kvinne. Men hun fikk et underlig kall, å bli mor til Frelseren. Mange profeter vegret seg for å adlyde kallet fra Gud. Vi kan tenke på Moses og Jeremia. Jonas flyktet hals over hode. Maria stilte bare et spørsmål: Hvordan? Deretter var hun villig. Livets vev fikk et helt annet mønster.
     
    Simeons profeti ble oppfylt: «Men også din egen sjel skal et sverd gjennombore» (Lukas 2:35). Å se sin egen sønn henge på korset måtte være som et sverd i hjertet. 
     
    Jesus viste medynk med Maria. «Jesus så sin mor stå der.» Han visste hva det vil si å være enke og miste en sønn. Nå led Maria, enken fra Nasaret, det som enken fra Nain var blitt spart for.
     
    Johannes – den dypeste, mest modne av disiplene, skulle nå ta seg av Maria. Han skulle gjøre enkle hverdagstjenester og hjelpe en enke. Til gjengjeld fikk han et langt liv og ble forfatter først på sine gamle dager. Og for en forfatter!
     
    Jesus viser med sitt tredje ord på korset at han har omsorg for dem som har det vanskelig.



    4. Det fjerde ordet på korset handler om samfunn med Gud



    Matteus 27:46: «Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
     
    Dette er kanskje det aller merkeligste og helligste av de sju ordene. Jesus spør: Min Gud, hvorfor? Kan Gud forlate Gud? Hvorfor kan Faderen av evighet forlate sin egen kjære Sønn? Peter gir svaret i sitt første brev:

    «Han bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt» (1. Peter 2:24). 

     
    Fins det kun fire beretninger om korsfestelsen i Bibelen? Nei, jeg vil si at vi finner minst seks. For vi kan ta med Salme 22 og Jesaja 53.

    Salme 22 innledes slik: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» De som sto omkring korset kunne ikke se på ham annet enn som «plaget, slått av Gud og gjort elendig.» 

    Profeten Jesaja gir oss forklaringen: «Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom» (Jesaja 53:4–5). Her ser vi at Gud rammer Jesus for alle menneskenes synd. Jesus blir forlatt av Gud for at vi skal slippe å bli det. 

    «For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren» (Hebreerne 12:2). Jesu fjerde ord fra korset vitner om en Gud som lar sitt hjerte briste av bare kjærlighet til oss.



    5. Det femte ordet fra korset vitner om Jesus som menneske 



    Johannes 19:28: «Etter dette, da Jesus visste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster
     
    Mange timer var gått. Johannes hadde kanskje ført Maria bort. Mange andre hadde også forlatt stedet. Det ble ikke så dramatisk som de trodde.
     
    Da Jesus fortalte om sin tørst, beviste han at han virkelig var og er et menneske. Mange har ikke godtatt akkurat det. Gnostikerne sa: Gud kan ikke lide. Gud er høyt opphøyd over menneskelige behov. Ånden er god, det kroppslige er ondt. De mente å ære Gud ved å si dette. Men da gjorde de ham mindre enn han er. Vi ærer Jesus fordi han både er sant menneske og sann Gud. Tørsten viser hans fulle menneskelighet.
     
    Jesus vet konkret hva det vil si å lide. «For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer,» skriver Paulus (Romerne 8:22). Jesus kunne si fra om tørst og smerte. Han var ikke for stolt til å be om hjelp. Da kan du også gjøre det. Han forstår deg når du lider. Han er prøvd i alt, likevel uten å synde. 



    6. Det sjette ordet fra korset vitner om seier


     
    Johannes 19:30: «Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt
     
    Det omfattende storverket for å frelse oss var nå fullført. Det var et kvalitetsarbeid. Jesus hadde båret en kjortel vevd i ett stykke. Maria hadde laget den med stor dyktighet og omsorg. Hele livet hans var som ett helhetlig mesterverk. Til og med Pilatus måtte innrømme: Jeg finner ingen feil ved ham. Ikke noe var snurpet sammen. Nå var livets vev fullført. 
     
    Folk omkring ham sa: Stig ned av korset, så vil vi tro deg. Kanskje de hadde trodd på ham noen timer. Men han skulle lide døden for oss alle. Kjærligheten til oss bandt ham fast til korset. Derfor tror vi på ham. Han holdt ut og gjennomførte det som skulle gjøres.
     
    Nå var det fullført. Folket sa: Nå er han ferdig, over og ut. Men han sa: Det er fullført – selve frelsesverket. På gresk er det ett ord som rommer et hav av mening: Tetelestai- Det er fullbrakt.


    7. Det sjuende ord fra korset vitner om tillit 



    Lukas 23:46: «Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.»
     
    Jesus ropte med høy røst. Det var det siste han maktet å si. Hans første og siste ord fra korset var bønner.
     
    Salme 31:6 inneholder en kveldsbønn mødrene lærte barna sine, en godnattbønn. «I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.» I likhet med alle mennesker opplevde nok Jesus døden som den siste fiende. Men han var trygg og tillitsfull likevel.
     
    Denne tilliten til en god og kjærlig Far kan vi også ha når vi står overfor det å skulle dø. Da kan vi ta Jesu ord i vår egen munn. Den bønnen hører vår Pappa i himmelen. «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.»

     

  • Innledning

    Fariseernes hat brakte Jesus på korset. Jesu henrettelse var historiens største justismord. Det var "det feigeste mord på en sendemann, det skitneste attentat som noensinne opprørere har gjort mot en god far for fedrelandet."

    Men hva gjorde Gud?

    "Han har forvandlet det djevelske og gemene opprøret mot sin person til et sonoffer til frelse for disse opprørerne! Han har svart på dette neveslag mot sitt hellige ansikt med et forsonende kjærlighets kyss. Vi gjorde mot ham det verste vår ondskap kunne gjøre; men Han gjorde mot oss det beste hans godhet kunne gjøre, og begge disse ting hendte på samme tid." - [Gerdtell, Eilenburg 1908]

    Og på denne måten ble korset i samme øyeblikk til det frelsende vendepunkt i menneskenes historie.

    Vi skal i dette bibelstudium se på Korsets betydning for Gud, Kristus og betydningen for alle menneskers frelse.

    Alle bibelsitater er hentet fra Norsk Bibel 88´.

    I. Korsets betydning for Gud

    Korset er den største begivenhet i frelseshistorien, enda større enn oppstandelsen. For korset er seieren, oppstandelsen og triumftoget, men seieren er enda viktigere enn triumftoget, selv om det siste er en nødvendig følge av det første. Oppstandelsen betyr at seieren blir åpenbar og den betyr den korsfestedes triumf. Seieren var fullkommen på Golgata. DET ER FULLBRAKT! (Johannes 19,30)

    A. Korset er det høyeste uttrykk for Guds kjærlighet

    For der ga livets Herre til døden det han elsket høyest, sin enbårne sønn, skapningens mellommann og arving.

    "For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham." - Kolosserne 1,16f

    "Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye." - Hebreerne 1,3

    Herren Kristus døde på korset. Han som er før alle ting, og alt består ved ham. I Kristus er alt blitt skapt, hver en stjerne som kretser i bane i universet, hver en liten mygg som danser i solskinnet.

    "Da han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser." - Hebreerne 2,10

    Sannelig: "Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere." - Romerne 5,8.

    Men vi skal se i neste avsnitt at samtidig som korset er det høyeste uttrykk for Guds kjærlighet, også er det største bevis på Guds rettferdighet.

    B. Korset er det største bevis på Guds rettferdighet

    For der sparte verdens dommer ikke engang sin egen sønn for å vise sin rettferdighet.

    I alle de århundrer som var gått før Golgata, hadde Gud, på tross av mange dommer i enkelte tilfeller, allikevel aldri straffet synden hundre prosent. Det ble da slik, at hans rettferdighet til slutt syntes tvilsom nettopp på grunn av hans tålmodighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort(Rom 3,25).

    "Etter at Gud har båret over med uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg." - Ap.gj. 17,30

    At Gud, i fortiden, hadde båret over med uvitenhets tider i sin langmodighet var fordi han så frem til korset, og all tilgivelse i fremtiden er rettferdig bare fordi Gud ser tilbake på korset.

    "Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort. Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus." - Romerne 3,25f

    "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." - 1. Johannes 1,9

    Selve korset er det som sammenfatter overbærelsen i fortiden (Rom 3,25), dommen over nåtiden (Joh. 12,31) og nåden over fremtiden (Rom 5,8f). Derfor er Guds rettferdighet for første gang åpenbart i evangeliet og der alene (Rom 1,17).

    "Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud." - 2. Korinter 5,21

    C. Gjennom korset blir Guds rikdom større på den mest vidunderlige måte

    "du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud." - Johannes´ Åpenbaring 5,9f

    De som nå er vunnet for Gud, er et folk til eiendom(1. Pet 2,9), et eiendomsfolk(Titus 2,14). Det er selvsagt ikke slik at den rikdom som er vunnet ved korset, i og for seg betyr at Guds herlighet blir større, for Gud er og blir uendelig, men i og med menigheten har han et instrument og et organ som han kan åpenbare sin herlighet gjennom. Allerede nå i vår tid er denne menighets oppgave ikke bundet til jorden, men allerede i denne tid skal Guds mangfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen(Ef. 3,10f). Derfor bror og søster, la din ånd heve seg fra hverdagen i denne verden! I deg skal maktene og myndighetene i himmelen få vite noe om din Guds visdom. La ditt hjerte hvile ved Gud den allmektiges trone, han som er min og din far!

    "Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd." - Kolosserne 3,1

    II. Korsets betydning for Kristus

    A. For Kristus og Gud er korset:

    1. den høyeste anerkjennelse av Guds herredømme; for Sønnen ble lydig til døden - ja, døden på korset(Fil 2,8).

    2. den mest fullkomne tro på Gud; for enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led(Hebreerne 5,8) og ble troens opphavsmann og fullender (Heb 12,2).

    3. det endelige og avgjørende offer for Guds velbehag; for han ga seg selv for oss som en gave og et offer, en velbehagelig duft for Gud(Ef. 5,2).

    4. det endelige og gyldige vilkår for at Guds kjærlighet kan bestå evig. Derfor elsker faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen (Joh. 10,17).

    B. Og for Kristus personlig, så er korset for ham:

    5. veien til å herliggjøre hans kjærlighet og makt, veien til hans stilling som seierherre, veien fra han var i Faderens favn(Joh 1,18) til han satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene (Fil 2,9; Heb 2,9; 8,1); og videre

    6. veien til å eie en gjenløst menighet,veien fra at hvetekornet var alene gjennom døden, til det ble herliggjort og bar frukt.

    "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt." - Johannes 12,24

    Bare på denne måten kunne frelsens høvding bli fullendt.

    "Da han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser." - Hebreerne 2,10

    Bare på denne måten kunne Kristus bli den førstefødte blant mange brødre

    "For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre." - Romerne 8,29

    Bare på denne veien kunne han vinne sin fylde, menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

    "Alt la han under hans føtter, og ga ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle." - Efeserne 1,22f

    Selvsagt, som guddommelig personhadde Kristus ikke noen vinning av korset. Kristus, det herliggjorte menneske i himmelen, er ikke merguddommelig og er personlig ikke merherlig enn før han ble kjød. Han sier jo selv: Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til! (Joh. 17,5). Men som gjenløserog som den siste Adam(Rom 5,12-21; 1 Kor 15,45) har Kristus likevel vunnet seg en opphøyelse, nettopp det navn som er over alle navn, det som hvert kne skal bøye seg for i himmelen, på jorden og under jorden.

    "Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." - Filipperne 2,9-11

    C. Og til sist, med hensyn til Kristi forhold til osser korset:

    7. det største uttrykk for Guds sønns kjærlighet.Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den(Ef 5,25; Ef 5,2; Gal 2,20). Sin pinefulle død på korset gjorde han til en livets kilde for oss og har altså svart på vår motsigelse og vårt hat med frelsende kjærlighet.

    På denne måten blir Satans mest opplagte "seier" til hans største og mest avgjørende nederlag og Jesu mest opplagte "nederlag" til hans største og mest triumferende seier.

    III. Korsets betydning for vår frelse

    Å legge ut hele Jesu Kristi gjerning på Korset, vil her bli for langt med hensyn på vår frelse. Men det som er målet er å få et lite innblikk og kanskje nye tanker angående Korsets betydning for vår frelse.

    A. Den enkeltes frelse

    For den enkelte er korset to ting: grunnvollen under rettferdiggjørelsen. Og nårvi da i vår fortid blir gjort ulastelig rettslig (juridisk) sett, blir korset grunnvollen under vår helliggjørelsenår vi i nåtid står under korsets makt, etisk sett.

    "For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning" - 1. Korinter 1,30

    Vi kan altså se av dette vers at Kristus er blitt for oss visdom fra Gud, vår rettferdighet, og deretter vår helliggjørelse, og så til slutt vår forløsning når Jesus kommer å henter de som venter på ham. Vi skal nå se på korset som grunnvoll under den enkeltes rettferdiggjørelse og helliggjørelse.

    1. Grunnvollen under rettferdiggjørelsen.

    Vår synd må legges på ham (Jes 53,5), han må bære den i de vårt sted (1 Pet 2,24; Heb 9,28) for at vi skal dø bort for synden og leve for rettferdigheten (1 Pet 2,24; 2 Kor 5,21).

    Synden kom inn i verden ved fallet, altså én historisk enkelhendelse (1 Mos 3; Rom 5,12ff).

    "Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle - for vel var det synd i verden før loven kom, men der det ikke er noen lov, blir synden ikke tilregnet." - Romerne 5,12f

    På samme måte må også synden tas bort av stedfortrederen ved en enkelhendelse, nemlig den enestående rettshandling1) på Golgata (Rom. 5, 18).

    "Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet." - Romerne 5,18f

    Når da syndens vesen gjør slik at skapningen blir skilt fra Skaperen, altså i at den blir skilt fra livets kilde, og dermed ender med døden, så må også frelseren på grunn av det gå inn under denne døds dom og på den måten, ved sin død, gjøre det mulig at livet blir gjenopprettet. 

    1) Gresk: dikaióma,("en rettshandling"). Dette greske ordet er forskjellig fra dikaiósyne som betyr "rettferdighet" som en egenskap. Frelsen er ikke vunnet oss ved rettferdigheten (dikaiosyne) i Jesu hellige jordiske liv, men ved den "rettshandling" at Jesus lydig led døden.

     

    "uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt" - Hebreerne 9,22

    Bare på denne måten kunne han ved døden gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen(Heb 2,14; 1 Kor 15,21f).

    Frelsen må gjennom døden. Denne menneskenes største fiende(1 Kor 15,26), blir gjort til frelsesmiddel,og det som er syndens fortsettelse og straff (Rom 6,23),må bli den frelsende vei ut frasynden (Ef 2,16) 2).

     

    2) Det vil si: Jesu død dreper døden. Vi kan sammenligne det med kopperslangen i ørkenen:

         4. Mos 21,4-9; også David som slo Goliat i hjel med Goliats eget sverd: 1. Sam 17,51

     

     

    Dette er frelsens logikk. Med faste røtter og uangripelig står den der i Guds frelsesplan. Bibelens "blodteologi" (Heb 9,22) med den korsfestede Kristus som sitt sentrum (1 Kor 2,2; Gal 3,1) er og blir frelsens klippe.

    Riktignok er den for mange en snublestein og en anstøtsklippe (1 Pet 2,8; Jes 8,14; Rom 9,33) og et tegn som overalt blir motsagt (Apg 28,22; Luk 2,34; Matt 21,42). Men for de gjenløste er det den levende hjørnestein, den utvalgte og dyrebare, som er den sikreste grunnvoll (1 Pet 2,6; Jes 28,16; Salme 118,22).

    Jesus er veien, sannheten og livet. Og ingen kommer til Faderen uten vedham (Joh 14,6)

    For de frelste er korset:

    2. Grunnvollen under helliggjørelsen

    Herren, Jesus Kristus, døde på korset for at vi ikke skulle behøve å komme på korset. Dette er den siden ved hans død som utelukker oss og er vårt rettsgrunnlag; dette er det forløsende ved Golgata.

    Og likevel: Han døde der på korset for at vi sammen med ham på tross av dette,at vi ikke skulle behøve å komme på korset,skulle komme på korset. Dette er den siden ved hans død som inneslutter oss og er vårt etiskegrunnlag; dette er det forpliktende ved Golgata. Vi er forent (Rom 6,5) med den korsfestede og står i organisk forbindelse med ham ved likheten med hans død.

    Vi er etterfølgere, korsbærere (Matt 10,38), og likesom han, hvetekorn som bare kan vinne livet ved å dø.

    "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt." - Joh 12,24

    Vi er korsfestet med Kristus (Gal 2,19).

    a) Verden omkring osser død for oss ved den korsfestede. Den er ved korset korsfestetfor oss og vi for verden.

    "For ved det (Kristi kors) er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden" - Galaterne 6,14

    b) Verden i osser også med på korset.

    "Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden" - Rom 6,6

    c) Verden under osser fullstendig beseiret ved korset.

    For "Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset" - Kol 2,15

    og til sist:

    d) Verden over osser nåde og velsignelse for oss ved korset; for lovens forbannelse er gjort til intet.

    "Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre." - Galaterne 3,13

    Det skyldbrevet som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, det tok han bort i det han naglet det til korset.

    "Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset." - Kolosserne 2,14

    Det som han gjennomgikk på Korset, har den troende opplevd i og med ham (Rom 6,5ff).

    - Hans død er vår død

    - Hans grav er vår grav

    - Hans oppstandelse er vår oppstandelse

    - Hans ulastelighet er vår ulastelighet

    - Hans herlighet er vår herlighet

    - Hans plass hos Faderen er vår plass

    Vi kan streve med å kunne være hellige og ulastelige for Gud, men klarer det så dårlig. Vi makter ikke å være det som vi gjerne vil være. Og ved synet på dette forsvinner freden og gleden.

    MEN i stedenfor å bli motløs, miste fred og glede, så kan vi STOLE på Herren Jesus. Han har gjort det. DET ER FULLBRAKT!

    B. Den frelse som gjelder alle

    Også for hele menneskeheten er det inntrådt noe fullstendig nytt ved korset, og det er

    når det gjelder det indre - loven er oppfylt,

    når det gjelder det ytre - alle folk har adgang til frelsen,

    når det gjelder alle forhold - den korsfestede er Seierherre over alt.

    1. Loven er oppfylt

    "Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle." - Matteus 5,17

    "Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår." - Galaterne 4,4f

    Når det gjelder det indre forhold betyr korset at alle mosaiske offer er oppfylt i ham (Heb 10,10-14), og dermed at loven i det hele settes ut av kraft (Heb 7,18).

    Men når det er slik, er Kristus ved korset blitt lovens ende (Rom 10,4) og altså borgsmann for en bedre pakt (Heb 7,22), nemlig for den nye pakt (Matt 26,28), og ved den skal de som er kalt, få den evige arv som var lovt (Heb 9,15-17).

    "Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning." -Hebreerne 9,12

    Men ved at det levittiske prestedømme er oppløst, er også det «forreste telt» borte (Heb 9,8). Forhenget i templet revnet (Matt 27,51), veien inn i det Aller-helligste er fri (Heb 9,8; 10,19-22), og hele Guds folk er et kongerike av prester (1 Pet. 2,9; Åp 1,6).

    2. Alle folk har adgang til frelsen

    Men er loven oppfylt og man ikke er under loven, men i Ånden(Gal 5,18), så gjelder dette også i det ytre. Helt til korset kom var loven som Israels tuktemester til Kristus (Gal 3,24), det gjerde som skilte jødene fra hedningefolkene (Ef 2,14).

    "Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet. Og han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd." - Efeserne 2,14-18

    Hedningene var uten lov (Rom 2,12) og fremmede for paktene med deres løfte (Ef 2,12).

    Mellom disse to var det en spenning, et slags frelseshistorisk fiendskap (Ef 2,14f), som ikke tillot at de som var langt borte fikk komme sammen med dem som var nær ved. Men nå er Kristus vår fred. Ved at han oppfylte loven, har han fjernet gjerdets skillevegg mellom jødene og hedningene og ved korset knyttet begge sammen i ettlegeme, sin menighet, og forsonet dem med Gud (Ef 2,13-16).

    "Det var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet." - Efeserne 3,5f

    Lovens oppfyllelse ved Kristi død betyr derfor, at det løftet som ble gitt Abraham, bryter gjennom det gjerde som Moseloven dannet (1 Mos 12,3; Gal 3,13f), at frelsen ikke lenger begrenses til Israel, men også gjelder hedningefolkene.

    "Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg" - Johannes 12,32

    3. Den korsfestede er Seierherre over alt

    Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut - Johannes 12,31

    Nettopp ved korset seirer den døende (Åp 5,5). Nettopp ved korset har han avvæpnet myndighetene (Kol 2,14f). Nettopp ved døden gjorde han til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen (Heb 2,14). Derfor roper han i triumf: Det er fullbrakt!(Joh 19,30).

    Jorden skalv ved Herrens død (Matt 27,51), og solen mistet sin glans (Luk 23,44f). For korset er Guds store nei til synden, den som har herjet på jord og i himmel (Joh 12,31).

    Den dag verden går under, skal jorden bli rystet (Hag 2,6; Heb 12,26f). Solen skal skamme seg (Jes 24,23); månen skal ikke lyse mer og stjernene blekne, og jord og himmel skal vike bort for den store hvite trone (Åp 20,11). Men nettopp da skal en ny og hellig verden stige frem fra den tilintetgjorte gamle verden, for grunnelementene i den ble nok oppløst i flammehavet, men de skal da tre frem i herliggjort form. Likesom alt ved tidens ende vil ha gjennomgått sin død og sitt "Golgata", så skal det også like etter for korsets skyld oppleve sin oppstandelse og sin påskemorgen. Dette er den profetiske meningen som ligger i solformørkelsen og jordskjelvet i det øyeblikk Jesus døde på Golgata.

    4. Korset fra evighet til evighet

    På denne måten ser vi korset overalt:

    Korset i evigheten - Lammet som forut var kjent før verdens grunnvoll ble lagt.

    "For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende."- 1. Peter 1,18-20

    Korset i fortiden - Getsemane (Matt 26,36-46), Gabbata (Joh 19,30), Golgata (Joh 19,17)

    Korset i nåtiden - den korsfestede Kristus som det levende grunntema for vår egen forkynnelse.

    "For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet." - 1. Korinter 2,2

    Korset i fremtiden - han skal være konge i det åpenbare

    "La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." - Filipperne 2,5-11

    Korset i herligheten - budskapet om Lammet som grunnvollen under den himmelske stad:

    "Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler." - Johannes´ Åpenbaring 21,14

    og midt på tronen, Lammet selv som gjenstand for tilbedelse:

    "Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, sto det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden. Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd. Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, - det er de helliges bønner. Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden." - Åp 5,6-10

  • Å bli korsfestet ble sett på som det mest nedverdigende og vanærende et menneske kunne bli dømt til. Det var bare slaver og forbrytere av det værste slag som ble korsfestet.

    Før korsfestelesen ble den skyldige utsatt for de forferdeligste mishandlinger, så det ofte hendte at de døde før de var kommet på korset. De ble hudstrøket.

     

     

     

     

    På samme måte var det vanlig å la forbryteren bære sitt eget kors til henrettelsesstedet, men på grunn av den altfor forferdelige mishandling på forhånd, var det ikke alle som var istand til dette.

    Der hvor korset skulle stå, ble det gravd et hull i jorden. Forbryteren ble kledd av og en bedøvende veske ble gitt dem, ofte av byens barmhjertige kvinner.

     

     

    Så ble korset lagt på jorden og forbryteren utstrakt på dette. Fire soldater, to på hver side, slo deretter fire store nagler gjennom føtter og hender. Etter å ha slått naglene godt inn, reiste de korset opp og lot det falle ned i hullet med et dunk. Hvordan dette virket med smerte på det stakkars menneske som hang fastspikret, med en hudflenget og blodig rygg, kan vel ikke tenkes.

    Over korset ble det vanligvis satt en innskrift som sa for hvilken forbrytelse synderen hang der.

    Blant romerne var det vanlig at de korsfestede ble hengende til de falt ned av sin egen tyngde, men jødene fikk lov til å avslutte deres lidelse før solnedgang. Dette ble gjort enten ved å sette fyr på korset, eller knuse deres ben med en klubbe, eller også, som det ble gjort med Jesus, ved å gjenombore deres legeme med et spyd.

    Jesus ble korsfestet for deg! Han bar din synd opp på korset og sonet der straffen som du skulle hatt! Hør! Hør, hvordan verdens frelser roper ut i seier: Det er fullbrakt! Han gjorde det alt for deg! Se den kjærlighet han viser. Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine. Ta imot Jesus i dag, la han kjøpe deg med sitt dyrebare blod.

     

    Bildene er hentet fra filmen: Passion of the Christ 

  •  

    1.  ORDET OM KORSET

     

    “For Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulle tape sin kraft. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.”(l Korinter 1:17-18)

     Det er Korsets budskap som bringer frelse og forsoning til hele menneskeheten. Korset er også en Guds kraft for oss som tror. Det er en kraft til frelse og total utfrielse fra Syndens makt.

    Men la oss se litt nærmere på dette. Hvorfor er det slik kraft i dette budskapet? Hvorfor var Paulus så opptatt av Korset i sine brev? 

    “Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd. For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.” (1 Korinter 2:1-2)

     

    2. SYNDENS MAKT OVER MENNESKET

     

    (l Mosebok 3)

    I Syndefallet ble mennesket underlagt Syndens makt. La oss se nærmere på dette, med utgangspunkt i mennesket som en fallen skapning - borte fra Gud.

    Uansett hvor mange synder "jeg" (det fallne menneske) gjør, så er det alltid en MAKT som står bak det jeg gjør. Dette er SYNDENS MAKT. Den kontrollerer det ugjenfødte menneske, og driver det til å begå synd.

    Uansett hvor mange synder jeg da gjør, er det snakk om et SYNDEPRINSIPP som er virksom i meg (som et fallent menneske).

    Jeg trenger da TILGIVELSE fra mine SYNDER, men jeg trenger også UTFRIELSE fra denne SYNDENS MAKT! Jeg trenger altså både BLODET og KORSET!

    Når jeg har syndet, kan jeg jo p.g.a. JESU BLOD be om TILGIVELSE for mine synder. Men jeg vil snart oppdage noe mere - nemlig SYNDENS MAKT! Da forstår jeg at jeg ikke bare har gjort syndige handlinger, men at jeg ER en synder av natur (vi taler nå om det ufrelste menneske).

    “Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.”(Romerne 7:15-20)

     Her beskriver Paulus sin kamp som en ufrelst fariseer imot Syndens makt. 

    Jeg trenger tilgivelse for det jeg GJØR, men jeg trenger også utfielse fra det jeg ER! Og nettopp her kommer Korset inn i bildet.

    “Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. I Ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.”(Kolosserne 1:13-14)

    - vers 13: Korset!

    - vers 14: Blodet!

    Blodet berører min samvittighet, mens Korset berører mitt liv! Blodet har å gjøre med hva vi har gjort, mens Korset har å gjøre med hva vi er.

    Blodet fjerner våre synder, mens Korset fjerner årsaken til våre synder, nemlig SYNDEREN!!! Vi skal se nærmere på dette...

      

    3. DET UGJENFØDTE MENNESKE OG DEN UGJENFØDTE ÅND

     

    Vi har allerede sett at mennesket er en åndelig skapning, som består av ånd, sjel og kropp (legeme).

    “Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!” (1 Tessaloniker 5:23)

     Et ufrelst menneske har en "uren ånd" – dvs en ugjenfødt ånd, som er underlagt Syndens makt. Vi vet at Syndener djevelens natur. Dermed er det fallne mennesket under djevelens innflytelse og påvirkning, ettersom det er underlagt Syndens makt. Det fallne mennesket har derfor "djevelens natur" (synden) i sin ånd.

    Vi har flere skriftsteder som beviser dette:

    1)   Det fallne menneske har djevelen til "far".

     “Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.”(Johannes 8,44)

    2)   Synden kommer fra hjertet (den ugjenfødte ånd).

    “For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.” (Matteus 15:19)

    3)   Djevelens ånd (Syndenaturen) er nå virksom i de vantro. 

    “Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn.”(Efeserne 2:1-2)

     

    4)   Frelse er derfor at Gud tar bort "steinhjertet" og gir deg et nytt hjerte.

          “Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.” (Esekiel 36:25-27)

     * Legg merke til at vers 25 taler om blodet, vers 26 om korset og vers 27 om Den Hellige Ånd.

    Gud må altså fjerne selve roten til problemet, nemlig SYNDENS MAKT. Ettersom det fallne menneske "produserer" synd ut fra sin ånd (steinhjertet), er den eneste løsningen å bli "født på ny".

    “Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny!” (Johannes 3:3-7)

    Vi skal komme nærmere inn på hva dette innebærer, for det er dette som er "Ordet om Korset". Men først må vi se på et annet begrep, nemlig spørsmålet om arvesynd.

     

    4. SPØRSMÅLET OM ARVESYND

     

    Når vi nå har sett at mennesket består av ånd, sjel og legeme, må vi se litt nærmere på et annet begrep, nemlig ordet ”arvesynd”. Har du hørt dette ordet før? Det er flere ulike teorier ute og går rundt dette begrepet, men for å holde balansen innenfor dette emnet, trengs Åndens åpenbaring over Ordet!Vi trenger altså å vite NÅRsynden fikk makt over mennesket? Hva skjedde egentlig i Edens hage?

    ”Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage, til å dyrke og vokte den. Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dagen du eter av det, skal du visselig dø!”(1 Mosebok 2:15-17)

    Legg merke til en viktig detalj her. Syndefallet skjedde når ADAM spiste, ikke når Eva spiste! Det var ADAM som av Gud var satt til å vokte hagen. HAN hadde ansvaret for Eva, og var den som skulle ”gjøre regnskap” for menneskene innfor Gud!

    Adam representerte alle mennesker til alle tider! Når han falt, falt hele menneskeslekten med ham!Det var jo dette vi leste i Romerne 5:12: ”Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, slik trengte døden igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.”

    Men her åpenbarer skriften noe mer. Noe som jeg tror har vært skjult for mange troende. Bibelen sier nemlig at vi arver vår dårlige ferd fra fedrene!!

    ”For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.” (1 Peter 1:18-19)

    Det er altså gjennom fedrene at syndens makt spres videre. Dermed og derfor hadde ikke Jesus noe ”arvesynd”! Maria måtte derfor ikke være hellig og syndefri (som katolikkerne mener). Dette fordi ”den dårlige ferd” (synden) arves fra fedrene.Jesus ble jo unnfanget ved Den Hellige Ånd.

    ”Mens han nå tenkte på dette, se da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.”(Matteus 1:20)

    Derfor hadde Jesus er ren og syndefriånd. Han var jo prøvet i alt, men uten synd.

    ”For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.”(Hebreerne 4:15)

    Vi ser dermed at Jesus var uten arvesynd fordi Hans far er Gud selv. For alle oss andre gjelder det at vi har arvet vår dårlige ferd (synden) fra ”fedrene”. Dermed holder ikke et argument som ofte brukes mot begrepet arvesynd, hvor man sier: ”Jesus var fullkomment menneske, akkurat som oss. Og hvis mennesket blir født med arvesynd (fra Satan) så ville ikke Jesus vært uten synd.”

    Javisst er det riktig at Jesus kom som et menneske. Men Han kom som det fullkomne menneske, fullkommen i den forstand at Han kom som ”den siste Adam” og ”det andre menneske”.

    ”Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv.”(1 Korinter 15:45)

    ”Det første mennesket (Adam) var av jorden, jordisk. Det andre mennesket (Jesus) er av himmelen.”(1 Korinter 15:47)

    Grunnen til at det står ”siste Adam” er jo at Jesus ble, på samme måte som Adam, skapt ren og syndefri!

    Men hvordan forklarer man da at vi mennesker er ”født med arvesynd”? Jesus sier jo at Guds Rike hører de små barn til. Hvordan kan dette forklares dersom barn fødes med arvesynd? Jesus snakker jo også om å ta imot Guds Rike som et lite barn. Hva med dette?

    Her mener jeg at løsningen ligger mellom to ”grøfter”. Vi har allerede sett på den ene grøften, som sier at barn overhodet ikke er påvirket av synd fordi også Jesus var et menneske likesom oss, men uten synd. (Hvordan forklarer man da at det forekommer at små barn dreper hverandre?). Den andre grøften er den læren som sier at barn fødes med arvesynd i form av en ”død ånd”. Begge deler blir like feil!

    Barn har nemlig ikkearvesynd i sin ånd fordi det er umulig at Gud kan skape mennesker med en uren ånd (urent hjerte) inne i seg.Hvordan skulle Gud i sin renhet kunne skape noe med djevelens liv og natur i seg?

    Nei, dette med ”arvesynd” kan bare forklares på EN måte. Dette har nemlig TO sider; en JURIDISK side og en ORGANISK side. Jeg skal forklare hva jeg mener. Vi slår opp og leser i Romerbrevet, kapittel 7:

    ”Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære! Men synden benyttet seg av budet og vakte alle slags begjær i meg. For uten lov er synden død. Jeg levde en gang uten lov(da han var et barn og ikke forsto budenes krav). Men da budet kom(da han ble gammel nok til å forstå konsekvensen av sine handlinger), våknet synden til live. Jeg derimot døde. Og det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg. For synden benyttet seg av budet og dåret meg og drepte meg ved det.”(Romerne 7:7-11)

    Her sier Paulus at Synden fikk liv da BUDET kom. DA døde Paulus en åndelig død, dvs. han mistet livsfellesskapet med Gud. Men han hadde jo allerede vært åndelig død rent JURIDISK helt fra fødselen av, fordi han gjennom Adamtilhørte den falne menneskeslekt. Men for å falle fra Gud PERSONLIG og miste livet i Gud, måtte Paulus oppleve denne syndens makt SELV! DA ble han åndelig død også ORGANISK, ikke bare JURIDISK!

    Det var i 12-års alderen at jødegutter lærte loven (Toraen) å kjenne. Inntil da var Paulus selv uten lov, og Guds Rike hørte ham til. Men så kom BUDET og drepte ham, dvs. drepte livsfellesskapet han hadde med Gud. Ved BUDET kom en bevissthet om synd, og dermed ble Paulus underlagt Syndens makt!

    ”… for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av.” (1. Mosebok 8:21)

    Legg merke til at det står ”fra ungdommen av” og ikke ”fra fødselen av”.

    La oss gå videre. Vi leser i 1. Mosebok at Gud hadde sagt at Adam og Eva ville dø den dagen de åt av treet midt i hagen. Og vi leser at de tok begge av frukten og åt. Men de døde jo ikke den dagen! Adam levde jo til han ble over 900 år gammel! Hadde Gud lurt dem?

    Nei, så klart ikke! Men menneskene døde en åndelig død. De døde bort fra livsfellesskapet med Gud, deres Far. Fra å være ikledd Guds herlighet, ble deres hjerter ”okkupert” at syndens makt og syndens natur.

    ”For syndens lønn er døden…”(Romerne 6:23)

    ”Også dere har Han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter (Satan), den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets (legemets, sansenes) og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre.”(Efeserne 2:1-3)

    Følgen av andelig død er jo også fysisk død. For Adam skjedde ikke dette før 900 år senere. Vi kan se litt på hva som kom inn i verden gjennom syndefallet. Vi bruker 1. Mosebok 3 som utgangspunkt:

    ·     Menneskets ånd ”døde” og mistet livet i Gud. Vi ble dermed underlagt syndens makt. (Vers 3)

    ·     Menneskets sinn og sjelsliv ble forvrengt. Gudsbildet ble forvandlet fra trygghet til frykt. (Vers 6-10)

    ·     Menneskets kropp kom under ”forgjengelighet.Med dette menes at kroppen blir utsatt for sykdom og plager, vi eldes og dør. I forgjengeligheten kom også dette med at kvinner føder med smerte, sliter med menstruasjon osv. (Vers 16-19)

      

    5. ADAM OG KRISTUS

     

    Når vi forstår omfanget av våre ord og handlinger, har vi automatisk et utgangspunkt som syndere, både juridisk (gjennom Adam) og organisk, fordi vi må kapitulere for syndens makt. Vi blir regelrett slaver under synden! Resultatet blir at vi klarer ikke å gjøre det vi gjerne ønsker. Vi gjør det vi ikkevil, og det vi vildet gjør vi ikke.

    ”Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.”(Romerne 7:15-17)

    Her omtaler Paulus hvordan han som lovlærd ung mann prøvde å leve et rett liv etter loven. Men han klarte det ikke. Hvorfor? Fordi han hele tiden måtte kapitulere for syndens makt! Slik er det med det ufrelste/ugjenfødte menneske. Man prøver i større eller mindre grad å være god og snill og man ønsker å gjøre gode gjerninger. Men problemet ligger på innsiden. 

    ”Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for Ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd.”(Romerne 3:20)

    I syndefallet skjedde det en forandring av Adams karakter. Han fikk djevelens natur (syndenaturen) i sin ånd, og dette gjorde ham til en synder som ikke kunne tilfredsstille Gud. Og gjennom det ENE menneskes (ikke Evas) ulydighet, ble vi ALLE syndere av natur!

    Menneskene er i utgangspunktet SYNDERE. Ikke mest på grunn av oss selv og våre gjerninger, men på grunn av Adams fall. Romerbrevet lærer oss ikke at vi er syndere fordi vi gjør synd, men omvendt. Vi (det falne menneske) gjør synd fordi vi er SYNDERE! Og hvordanble vi syndere? Jo, ved Adams ulydighet!

    Jeg er derfor ikke en synder fordi jeg personlighar syndet, men fordi jeg var ”I ADAM” da han syndet!

    Våre liv stammer jo fra Adam. Dersom din oldefar hadde dødd da han var tre år gammel, hvor ville da DU ha vært? Ville du i det hele tatt blitt født? Nei! Du vill ha dødd sammen meddin oldefar! Ditt liv er knytet til din oldefars, på samme måte som den enkeltes liv er knyttet til Adams liv.

    Ingen av oss kan til sitt forsvar si: ”Jeg har aldri vært i Edens hage!”Hvorfor det? Jo, fordi vi var alle sammen der – i Adam!Ved at vi er ”født i Adam”, får vi også del i hans natur – syndenaturen. Det som skjedde med Adam, skjedde også med oss! Vårt problem ligger derfor i vår ”avstamning” som syndere, ikke i vår egen oppførsel.

    ”Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske (Adam), slik trengte døden igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle. For vel var det synd i verden før loven kom, men der det ikke er noen lov, blir synden ikke tilregnet. Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet ved et lovbrudd, slik som Adam – han som er et forbilde på den som skulle komme (Jesus). Men med nådegaven (Jesus) er det ikke som med fallet. For er de mange døde på grunn av den enes (Adams) fall, så er meget mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus, blitt overmåte rik for de mange.

    Og med gaven er det ikke som da den ene syndet. For dommen kom etter den enes synd og ble til fordømmelse, men nådegaven kom etter manges overtredelser og ble til frifinnelse! For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus! Altså, likesom èn manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også èn manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet. Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden var stor, ble nåden enda større! Og likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.”                          (Romerne 5:12-21)

    Dette vidunderlige avsnittet i Romerne 5 forteller oss ikke bare om Adam, men også om Kristus – Guds gave til oss! Og her står vi overfor en absolutt viktig sannhet:

     

    ·       I Adam mottar vi alt som er av Adam!

    ·     I Kristus mottar vi alt som er av Kristus!

     

    I Adam var alt tapt. Ved en manns ulydighet ble vi alle slaver under Syndens makt. VI BLE ALLE SYNDERE!

    “alle har syndet og mangler Guds ære.” (Romerne 3:23)

    Men gjennom en annens lydighet kom budskapet om rettferdighet!

     “For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet.”(Romerne 5:19)

     Vi har fått GUDS RETTFERDIGHET gjennom Jesus Kristus!

    “Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.”(2. Korinter 5:21)

    GUDS rettferdighet er jo den rettferdighet som Gud selv har! Hvordan kan det være mulig at vi skrøpelige mennesker kan eie Guds egen rettferdighet? Dette er kun mulig fordi JESUS er vår rettferdighet!

    “For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.” (l Korinter 1:30)

    Vi ser her at Adam og Kristus er motstykker til hverandre. Vår håpløshet er "i Adam", mens vårt håp er "i Kristus".

      

    6. KORSFESTET MED KRISTUS

     

    Vi står overfor et problem. Vi ble altså født under Syndens makt, men hvordan kan vi bli kvitt syndearven vår? Vi vet at vi er født "i Adam", men hvordan komme UT av Adams slekt/ætt? DET ER BARE EN MATE! Siden vi ble FØDT inn i denne syndige slekten, må vi for å komme ut av den!

    “Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham. For vi vet at etter at Kristus er reist opp fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham. For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.”(Romerne 6:1-10)

    Vi ble bundet til Synden ved vår FØDSEL, og blir utfridd fra den ved å DØ!

    Her ligger Korsets hemmelighet, at GUD HAR TATT SEG AV VARE LIV I KRISTUS! VI BLE ALLE KORSFESTET MED HAM!

    Da Jesus hang på Korset, døde vi alle sammen! Ikke enkeltvis, for vi var jo ikke født ennå noen av oss. Men ved at vi var I KRISTUS, døde vi også I HAM. Da Han ble korsfestet ble vi alle korsfestet med Ham!

    “For Kristi kjærlighet tvinger oss, idet dette er avgjort: Én er død for alle, og derved har de alle dødd. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem.” (2 Korinter 5:14-15)

    La oss studere dette avsnittet i Romerne 6. Vi er Korsfestet, død, og begravet MED HAM! VI var med Kristus i hele forsoningsverket!

    Hvordan kan det ha seg, spør du kanskje? Jo, vi må huske at Jesus gjorde alt dette FOR OSS! Ved at Jesus gikk denne lidelsens vei, så førte Han oss gjennom død og grav, slik at vi nå kan regne oss som oppstått med Ham, til et nytt liv!

    "For Synden har ikke lenger noen makt over den som er død". (Romerne 6:7 – fra 1978 overs.)

    Og hva blir den praktiske konsekvens av denne åndelige realitet?

    “Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.” (Romerne 6:11)

    “Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten.” (Romerne 6:18)

    “Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv.”(Romerne 6:22)

    "Livets Ands lov har i Kristus Jesus frigjort oss fra Syndens og dødens lov..." (Romerne 8:2)

    Dette er Guds gave til oss gjennom Forsoningsverket! Gud naglet ossfast til Korset, vi ble NAGLET FAST TIL JESUS!

    Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.” (Galaterne 2:20)

     

     

     

    7. SEIER OVER SYND

     

    Dersom Gud har plassert oss i Kristus, må vi sørge for å forbli i Ham for at dette skal få virkning og autoritet i våre liv.

    “For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til. For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred. Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag. Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til.

    Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere. Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve. For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.”(Romerne 8:2-14)

    Vi må leve et liv i ånden, dvs. i Kristus, for å kunne seire over Synden. Dette har vi ingen mulighet til å klare ved egne gjerninger! Nei, dette er kun mulig fordi GUD HAR PLASSERT OSS I KRISTUS! Vi står derfor i seiersposisjon over Synden!

    “For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor mye mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet. Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større! Og likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.” (Romerne 5:17-21) 

    “Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.” (Efeserne 2:6-7)

    Hemmeligheten til å kunne seire over Synden ligger egentlig i det avsnittet vi leste i Romerbrevet, kap. 8. Det hele handler nemlig om å VITE HVOR DU BOR.

    Legg merke til hva disse versene sier. Enten er du i Ånden eller så er du i kjødet.

    "Men dere er (bor) ikke i kjødet, dere er (bor) i Anden, så sant Guds And bor i dere..." (Romerne 8:9)

    DU BOR I ÅNDEN, IKKE I KJØDET!

    Du vet, for·å kunne fungere ganske normalt i livet trenger man å kjenne sin identitet. Man må altså vite HVEM MAN ER og HVOR MAN BOR.

    Enkelte kristne oppfører seg som om de ikke vet noen av delene! "Oj, for en vanvittig påstand", sier du kanskje? Javel, men hvorfor finnes det kristne som ikke er sikker på om man er frelst?

    ”Og dette er vitnesbyrdet, at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.”(1 Johannes 5:11-13)

     ”Men alle dem som tok imot Ham (Jesus), dem gav han (Gud) rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn.”  (Johannes 1:12)

    Det er jo bare å spørre seg selv: Har jeg tatt imot Jesus? Dersom du har gjort dette, så ER du et Guds barn! Da HAR du Sønnen og da HAR du evig liv! Johannes skrev dette for at vi skal VITE at vi har evig liv! Dersom du ikke er sikker på om du er frelst, så vet du ikke hvem du er – et Guds barn, en ny skapning, en rettferdiggjort!!

    Mange kristne er også opptatt med å kalle seg ”frelste syndere”. Men Bibelen viser oss med all ønskelig tydelighet at da vi ble frelst, gikk vi over fra å være syndere til å bli rettferdige!! Hvorfor skal man gå rundt og kalle seg for en synder, når Bibelen sier så tydelig at vi VAR syndere, mens vi nå ER rettferdige for Gud?

    ”Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå VAR syndere. Hvor meget mer skal vi da, etter at vi ER rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli frelst fra vreden.” (Romerne 5:8-9)

    ”For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.” (Romerne 5:19)

    ”For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.” (Romerne 6:7)

    ”Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten.” (Romerne 6:18)

    ”Men nå, når dere er frigjort fra synden, og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv.”  (Romerne 6:22)

    Kan Bibelen bli tydeligere? Vi er jo døde og frigjort fra synden, så hvordan kan vi da gå rundt og si at vi fortsatt er syndere? Hvordan kan vi ”regne oss som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus”, dersom vi kaller oss for frelste syndere? Visst er vi frelst, men vi er ikke lenger syndere!!

    Vi kan ikke være BÅDE syndere og rettferdige samtidig! Enten er du en synder (ufrelst) eller så er du en rettferdig (frelst). Den rettferdige er nemlig ikke lenger en synder! Erkjennelsen ogbevisstheten om synd er borte for den som er renset i Jesu blod. Nå har vi i stedet fått bevissthet om rettferdighet!!

    På samme måte er det alt for mange kristne som kapitulerer for KJØDET. De sier: "Joda, vi er rettferdige for Gud, p.g.a. Jesu blod. Men vi har jo KJØDET. Derfor kommer vi til kort."

    DETTE ER DET SAMME SOM A IKKE VITE HVOR MAN BOR! En Kristen er skapt til å leve (bo) i Ånden! Vi lever ut fra det nye livet.

    Bibelen sier at vi VAR i kjødet, mens vi nå ER i Ånden. (Romerne 8:9) Så lenge man er i kjødet, kan man ikke behage Gud. Skal du behage Gud, må du bevege deg i Ånden.

    ”Jamen, jeg føler meg ikke åndelig i det hele tatt!”, sier du kanskje. Vel, det er ikke de som følerat de bor i Norge, som bor i Norge. Nei, de som bor i Norge, de bor i Norge, enten de føler det eller ei. Bibelen sier at du er/bor i ånden. Derfor må du begynne å oppføre deg som omdu bor i ånden, uansett om du føler det slik eller ei. Dette bygger ikke på følelser. Det er noe som Jesus har ordnet for oss. Gud har plassert oss i Kristus, dvs. i ånden.

    Vi er i ånden så sant Guds Ånd bor i oss! Spør deg selv: ”Er jeg frelst?” Dersom du er frelst, da BOR du i ånden! 

    Vi må derfor leve ut fra vår posisjon i Kristus! Det er kun da vi kan leve i seier på alle livets områder. Vi må minne oss selv på (akte oss som) at vi er DØDE fra synden, men LEVENDE for Gud i Kristus Jesus.

    ”Slik skal dere også regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.”(Romerne 6:11)

    Dette gjelder måten vi tenker på. Her tales det om sinnets fornyelse. Det som har skjedd med vår ånd (den nye fødsel) må bli en bevissthet i våre tanker.

    ”Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som Han har behag i, det fullkomne.”(Romerne 12:2)

    Da kan vi væpne oss med denne tanken: Den som har lidt med Kristus (korsfestet med Ham) ER FERDIG MED SYNDEN!

    ”Da nå altså Kristus har lidt i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden.”  (1 Peter 4:1) 

    Du vet, det vil alltid reise seg ting i kjødet som forsøker å få deg til å begå synd. Men du kan BESEIRE KJØDET, ved å leve i Ånden og drepe kjødets gjerninger. Ved å vite hvor du bor og leve i ånden, drepes ditt kjød dag for dag. På denne måten kan du leve i SEIER over synd!

    ”For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø! Men dersom dere ved ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve.” (Romerne 8:13)