Lignelse

  • Matteus 12,25-30, Markus 3,23-27, Luk 11,15-23

    "23Han kalte dem da til seg og sa til dem i lignelser: Hvordan kan Satan drive Satan ut? 24Om et rike kommer i strid med seg selv, så kan det riket ikke bli stående. 25Og om et hus kommer i strid med seg selv, kan dette huset ikke bli stående. 26Dersom Satan har reist seg mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, så kan han ikke bli stående. Da er det forbi med ham. 27Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre hans hus." - Mark 3,23-27

    Det første vi legger merke til i dette skriftavsnitt er at Jesus ikke spurte om hvordan en djevel kunne drive ut en annen djevel, men hvordan Satan kunne drive seg selv ut. Jesus benekter ikke Satans makt som de onde ånders fyrste (Mark 3,22).

    Jesus taler her om et rike, ettersom de skriftlærde nettopp har talt om Beelsebul som de onde åndenes fyrste. Men han viser dem hvor umulig det er for Satan å drive ut seg selv, og ingen kan gjøre innvendinger mot dette. Når et rike splittes i to, vil den ene halvdelen ødelegge den andre, og begge går til grunne. De jødiske religiøse lederne hadde en oppfatning som var enda mer umulig å godta, ettersom de mente at den onde verdens hersker skulle skille seg fra sitt eget rike, at Satan skulle drive sine egne onde ånder bort fra det området som de hadde okkupert.

    Det Jesus sier, gjelder på alle områder i livet. For ingen kan tjene to Herrer.

    "Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon (arameisk ord for penger og rikdom)." - Matt 6,24

    Og en delt vilje bryter ned et menneskes personlighet.

    "Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere?Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres?" - Jak 4,1

    Ser vi videre i nevnt avsnitt fra evangeliet etter Markus (v. 27), sies det at før man i det hele tatt kan plyndre eller røve (v. 27), må det være en fullstendig seier. Guds rikes fyrste, Jesus Kristus, må vinne seier i et menneskes hjerte om man skal bli satt fri. Og denne seieren er alt vunnet på "det eldgamle kors", på Golgatahøyden, av Jesus Kristus. Om noen kommer til ham, og "får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri" (Joh 8,36). Den sterke, Satan, overvinnes av den Sterkere overmann Jesus Kristus som har fullbrakt frelsen.

    Gjør du full bruk av den åndelig beskyttelse som Herren gir for sitt folk? Herren forsikrer oss om hans beskyttelse mot åndelig skade.

    "For du, Herre, er min tilflukt! Den Høyeste har du gjort til din bolig. Intet ondt skal ramme deg, og ingen plage skal komme nær til ditt telt. For han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg på alle dine veier." - Salme 91,9-11

    Jesu mange utdrivelser brakte frihet til mange som var plaget og undertrykt av onde ånder. Og Jesus selv møtte personlig motstand og kjempet med Satan da han ble satt på prøve i ørkenen like før hans offentlige virke. Han overvant det onde gjennom sin lydighet til Faderens vilje. Noen av de jødiske lederne reagerte voldsomt til Jesu helbredelser og eksorsisme og de var imot ham med ondsinnet bakvaskelse. Hvordan kunne han få makt og myndighet til å frigjøre folk fra Satans makt? De antok at han måtte være i ledtog med Satan. De tilskrev hans makt til Satan fremfor Gud.

    Jesus viste sin makt og myndighet til å drive ut onde ånder som en klar demonstrasjon av Guds rike. Jesu henvisning til Guds finger (Luk 11,20) peker tilbake til Moses' konfrontasjon med Farao og hans magikere som representerte Satan og mørkets rike (se 2. Mos 8,19). Guds kraft er helt klart i arbeid i eksorsismen som Jesus utførte, og de gir bevis på at Guds rike er kommet (Luk 11,20).

    Hva er poenget med Jesu dystre historie om et ledig hus som blir okkupert av en ond makt? 

    Det er ikke nok å forvise onde tanker og vaner. Vi må også fylle tomrommet med Gud som er kilden til alt som er rett og godt. Hva fyller du tomrommet i livet ditt med? Jesus gjør det klart at det ikke er noen nøytrale parter. Vi er enten for Jesus eller mot ham, for Guds rike eller mot det. Det er to kongeriker i opposisjon til hverandre - Guds rike og mørkets rike under styret av Satan. Hvis vi bryter Guds ord, åpner vi døren for å syndens makt og Satan. Hvis vi ønsker å leve i frihet fra synd og Satan, så må huset vårt være opptatt av Jesus der han troner som Herre og Frelser. Kjenner du til freden og sikkerheten i et liv som er overgitt til Gud og hans ord? 

    "Herre Jesus, vær hersker over mitt hjerte og mester i mitt hjem. La det ikke være noe i livet mitt som ikke er under ditt herredømme."

  • Lignelsene åpenbarer Guds hemmeligheter for troen og skjuler dem for vantroen.

     

    "Han lærte dem mye i lignelser" - Mark 4,2

    Omtrent en tredjedel av Jesu undervisning var i form av lignelser. En lignelse har en symbolsk betydning, fortalt for å illustrere åndelige sannheter.

    Når en tolker lignelser, må en vokte seg for finurlige allegoriseringer av detaljene og primært holde seg til historiens hovedpoeng. Jesu egen tolkning på f.eks. lignelsen om såmannen (Matt 13,18-23) viser oss at detaljene i en lignelse absolutt kan ha stor betydning og nytte. Å bestemme denne betydningen kan til tider være vanskelig og kan lett bli et misbruk, men vi burde allikavell ikke utelukke en slik åpenbaringsmessig granskning under ledelse av den samme Ånd som inspirerte undervisningen og ved å bruke hele Skriftens åpenbaring som veiledning i tolkningen.

    Det er kanskje mange som har stilt seg spørsmålet hvorfor Jesus taler i lignelser. Det er mange som tenker at han gjør det for å gjøre sannheten om Guds rike lett forståelig og innlysende for menneskene og at han bruker dem som prekenillustrasjoner omtrent som forkynnere i vår tid bruker illustrasjoner i sine prekener. Jesus brukte nok sikkert lignelsene for å tale praktisk og i et språk som folk forstod, men av det kan vi ikke avgjøre og beslutte at han ville gjøre sannheten om Guds rike lett­fattelig og forståelig for det sjelelige menneske. Å oppfatte lignelsen slik strider ikke bare mot hva Jesus selv sa om dem, men det strider også mot selve Guds rikes vesen. Guds rike kan ikke bli forståelig og lettfattelig for et sjelelig menneske.

    ”Men et sjelelig menneske* tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.” – 1. Kor 2,14

    Det var tydelig nok et spørsmål om hvorfor Jesus talte i lignelser i Hans tid på jorden. Derfor fant han det nødvendig å selv svare på det. Vi leser i Matt 13,10-17:

    ”Disiplene kom da til ham og sa: Hvorfor taler du til dem i lignelser? Han svarte dem og sa: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes mysterier*, men dem er det ikke gitt. For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke.De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke.På dem blir Jesajas profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne. For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem. Men dere - salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. Sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige har lengtet etter å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det. – Matt 13,10-17

    Jesus sa til Nikodemus at han kunne ikke se Guds rike før han ble gjenfødt ved Den Hellige Ånd (Joh. 3,3; 1-12). Guds rike er skjult og hemmelig for vår sjelelige forståelse. Den er ”mørklagt” for dens sannheter på grunn av synden. Men når et menneske omvender seg til Jesus og tar imot Ordet i tro, åpenbarer Den Hellige Ånd, gjennom ordet, Guds rike for hans hjer­te og gir ham del i det. Da ”tas dekket bort.”

    Derfor kommer all sann forkynnelse av Guds rike til å sette et skille mellom menneskene. For dem som stoler på sin egen dømmekraft eller gode gjerninger, skjuler forkynnelsen Gud og hans rike. Men for den som ser seg selv hjelpeløs, dømt i samvittigheten av sin synd og derfor trenger Jesus og hans frelse, åpenbarer forkynnelsen Jesus! For ham kommer troen av forkynnelsen, så sant han da ikke avviser ordet, men tar imot det og tar sin tilflukt til Guds nåde i Kristus.

    Men det som slik gjelder all sann forkynnelse av Guds rike, gjel­der i særlig grad Jesu forkynnelse i lignelser. Mer enn noen annen forkynnelse setter den skille mellom menneskene. 

    Da disiplene spurte Jesus: Hvorfor taler du til dem i lignelser?, svarte han: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes mysterier*, men dem (de som ikke vil tro) er det ikke gitt.” -Matt. 13,10-11

    Lignelsene er derfor slett ikke prekenillustrasjoner i vanlig for­stand. Det er en egenartet og særpreget forkynnelse av Guds rike! En forkynnelse som på en særlig måte åpenbarer Jesus og hans frelse, nemlig for dem som tror, og på en særlig måte skjuler Jesus og Guds rike, nemlig for dem som ikke tar imot og tror. Derfor bruker Jesus svært ofte lignelser selv om disse bilder er hentet ut fra det dag­lige liv.

    Det er ikke naturlig at en vingårdsherre gjør slik som Jesus sier i Matt. 20, at han gir den som hadde arbeidet en time like mye som den som hadde båret dagens byrde og hete. Det er heller ikke naturlig at en kongesønn innbyr folk fra gater og veikryss når han holder bryllup. (Matt. 22.) Det er ikke naturlig og dagligdags at en far gjør og taler slik til barna sine som Jesus sier i lignelsen om den bortkomne sønn: Han som hadde forspilt arven og levd som et svin, men blir tatt imot med milde ord og kjærlig tale, mens han som ikke hadde gjort noe galt blir avvist med bebreidelse og iretteset­telse (Luk. 15).

    Men slik går det altså for seg i Guds rike!

    Hvor det i denne verden er tale om lønn og fortjeneste, er det i Guds rike tale om nåde og tilgivelse.

    Hvor det i denne verden er tale om dyktighet og gode egen­skaper, er det i Guds rike tale om tro og avhengighet av Jesus.

    Lignelsene viser at alt i Guds rike er annerledes enn i denne ver­den og undergitt andre vilkår. Og de samler seg i denne store ho­vedsannhet: Guds nåde er i Jesus åpenbart til frelse for syndere.

    Hver lignelse vil altså under en eller annen synsvinkel åpenbare oss noe av Guds rikes hemmelighet, noe vi av oss selv slett ikke kan fatte og ennå mindre forstå.

    Når vi nå står overfor en av Jesu lignelser, gjelder det derfor at vi ikke hører den som en alminnelig prekenillustrasjon! Men at vi tar imot den som det den i sannhet er: En forkynnelse av Jesus om Guds rike som det ikke er gitt oss å fatte uten at Gud i sin nåde lar Den Hellige Ånd tale til oss gjennom ordet!

     

    Kilder:

    Norsk bibel 1988 overs.

    Livets Brød av Øivind Andersen - Gry Forlag – 1966

  • Det er så mange som lengter etter mer av Gud. Og denne lengsel er selvfølgelig alltid av det gode, når den springer ut fra et ærlig ønske om å tjene og ære Gud med alt hva vi får fra ham. Men hvis vi legger merke til hvordan Gud gir sine velsignelser, slik som vi f.eks. ofte finner det omtalt i Guds ord, så viser det seg stadig at Gud ønsker å bygge videre på det han allerede har gitt oss.

     

    Elisja og enken

    Det er så typisk det spørsmålet som profeten Elisja stiller den enken som kom til ham for å be om hjelp i nøden:

    "1En kvinne, kone til en av profetenes disipler, ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer en som han sto i gjeld til, og vil ta begge sønnene mine til treller.

    2Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestekvinne har ikke annet i huset enn en krukke med salveolje.

    3Da sa han: Gå til alle naboene dine og be om å få låne hjem noen tomme kar - bare ikke for få!

    4Gå så inn og lukk døren etter deg og sønnene dine. Og hell oljen i alle karene. Etter hvert som de blir fulle, skal du sette dem bort.

    5Og hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene fram til henne, og hun helte i.

    6Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bær fram enda et kar til meg! Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.

    7Så kom hun og fortalte det til Guds mann, og han sa: Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir til overs." - 2. Kong. 4,1-7

    Vi ser her at Elisja var opptatt med å spørre enken , hva har du i huset?. Han begynte ikke med å legge frem andre løsninger for å få tak i penger som den avdøde mannen hennes sto i gjeld til.

     

    Jesus metter fem tusen menn

    Og på samme måte det spørsmålet Jesus stiller sine disipler før han velsigner brødet og fiskene, så det ble mye mer enn det hadde vært: "Hvor mange brød har dere? Gå bort å se etter!".

    "35Da det allerede var blitt sent på dagen, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt langt på dag.

    36Send folket fra deg, så de kan dra bort i bygdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.

    37Men han svarte og sa til dem: Dere skal gi dem mat! De sier til ham: Skal vi gå av sted og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?

    38Han sier til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se etter. Da de hadde fått vite det, sa de: Fem brød og to fisker.

    39Han bød dem da å la alle sette seg i grupper i det grønne gresset.

    40De satte seg så ned, flokk ved flokk, noen på hundre, andre på femti.

    41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen*. Så brøt han brødene og ga dem til disiplene for at de skulle gi til folket, og de to fiskene delte han ut til dem alle.

    42Og de spiste alle og ble mette.

    43Og de tok opp tolv fulle kurver med brødstykker og det som var igjen av fisken.

    44De som hadde spist av brødene, var fem tusen mann." - Markus 6,35-44

    Her ser vi et eksempel hvor Jesus ikke ber disiplene løpe å kjøpe brød, men han spurte om hva de hadde. Han til og med sa at de skulle gå og se etter. Jeg tror at vi må også noen ganger se i vårt liv hva vi har. I Efeserbrevet 1,3 står det at Gud har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.

    Vi leser fra 2. Peter 1,3-8:

    "3Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft."

    Vårt fokus må ikke være på hva vi ikke har, men hva vi har.

     

    Lignelsen om talentene

    Legg også merke til at talentene skulle økes, ikke ved at det ble delt ut nye talenter i tillegg til dem som allerede var gitt, men ved at talentene ble brukt (Matt. 25,14-30).

    Kanskje det er her hindringen ligger for mange av oss? Vi synes vi har for lite, og vil så gjerne ha mer, både for oss selv og for menigheten og dens mange og store behov. Og vi ber om nye velsignelser, vi ber om fornyelse, om vekkelse og fremgang. For vår egen del ber vi om mer tro, større kraft, frimodighet og glede i Gud. Og så ligger kanskje svaret i at vi må se etter hva vi har. Du forstår naturligvis hva meningen er; bruk først det vi har, la det ikke bli lagt til side eller bortkastet på grunn av uvirksomhet og utakknemlighet og hva det ellers kan vøre som er årsaken.

    Tro

    Vi ber om mer tro. Vel, det vil Herren så gjerne gi oss. Men troen er ingen "ferdigvare" som sendes innpakket fra himmelen til alle som ber om den. Tro er tillit, og tillit bygger på erfaringer. Derfor er det den prøvede tro som er meget kostbar mer enn gull. Veien til større tro er å prøve Gud, å våge seg ut på løftene, å gjøre bruk av den troen vi allerede har, selv om den er liten og svak. Blir den brukt flittig og frimodig, så skal den nok vokse, og til slutt skal vi erfare at de små vingestumper er vokset ut til sterke vinger. Og så kan vi løfte vingene som ørnen, og trosse stormene og heve oss over listige snarer og skjulte farer, opp over tvilens tåke, opp mot Guds klare blå himmel, der ingen ting stenger.

    Frimodighet

    Slik er det også med vår frimodighet, men vår villighet til å ofre og tjene. Dersom vi mer ville gjøre det lille vi kan, i stedet for å gå omkring og drømme om "nye velsignelse", så skulle de nye velsignelsene komme til oss i form av vekst i nåden.

    "Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!" - Heb. 10,35

    Bønn

    Hvordan blir vi bønnens menn og kvinner? Ganske enkelt ved å be. Men nå innvender noen at det er så vanskelig å be, og de har så liten lyst til å be. Nettopp derfor behøver vi å be som aldri før, og av det styrkes vårt bønneliv.

    Forfatteren av Hebreerbrevet understreker at vi på grunn av Jesu fullbrakte verk, kan komme med frimodighet frem for Gud. Er det vanskelig å be, eller har du liten lyst å be, så si det til Gud. Ærlighet er meget viktig i bønn.

    "La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid." - Heb. 4,16

    Guds ord

    På samme måte er det også med lesingen av Guds Ord. Mange sier at de forsømmer det å lese Guds ord, fordi de får så lite ut av det. Det ville vært minst like sant om de sa at de får så lite ut av Guds ord fordi de forsømmer det. I Ordspråkene 2, fortelles det oss at dersom vi vil få tak i de skatter som er i Guds ord og få mer av den visdom som finnes der, så må vi lete, rope og grave! Det ligger nemlig ikke på overflaten, og kommer heller ikke til i søvne, hendene må også "grave".

    "1Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg,

    2så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen,

    3ja, dersom du roper etter innsikt og løfter din røst for å kalle på forstanden,

    4dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter,

    5da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud." - Ordsp. 2,1-5

     

    Kanskje det kunne være på sin plass i denne forbindelsen å minne om hvor nødvendig det er for en menighet å aktivisere sine medlemmer.

    Det er godt å be om vekkelse, og er godt å tale om denne velsignelse. Men ville ikke vekkelse komme raskere og med sikkerhet, dersom vi alle gjorde hva vi kunne for å vinne noen for Herren? Det er så mange muligheter for den som virkelig vil tjene Herren. Men det kan ofte trenges at vi setter hverandre i gang, at vi oppgløder og tilskynder hverandre og gir plass for hverandre. Det finnes sikkert mange som går omkring med virketrang og en brann i hjertet, men på en eller annen måte blir det ikke stort de får utrettet likevel.

    Det er i det hele ingen tvil om at dersom vi alle gjorde bruk av det vi har, så skulle det ikke bli lenge før store ting ville skje. For vi har allerede fått så meget av Gud, i form av tro, frimodighet, evner, nådegaver, erfaring, lys i Guds ord og mange andre ting, at det er mer enn nok til å berike oss med enda langt større velsignelser; bare vi vil bruke det vi har!