«og kall meg nødens dag, så vil jeg fri deg ut, og du skal prise meg.» Sal 50,15

Hørte forleden på en formiddagsgudstjeneste på web TV der en kvinnelig predikant fortalte om en av mange hendelser i hennes liv.

Hun gikk ute på byen og ble oppmerksom på en dame som satt og så bedrøvet ut. «Gå bort til den dama og gi henne en klem!» sa Den Hellige Ånd til henne. Lydig gikk hun bort til dama, som så ned og så ikke så mottakelig for en klem. Men hun fikk faktisk til å gi henne en klem, og da sier Den Hellige Ånd til henne, at denne dama mistet sin datter for 3 uker siden.

Da spurte hun dama om hun hadde mistet en datter for 3 uker siden, da nikket hun og brast i gråt. Fortvilelsen for dama var at hun visste ikke om datteren hennes var kommet til Himmelen eller til Helvete. For datteren ville ikke høre om Jesus og hun fikk aldri anledning for å vitne for henne om Jesus.

Da får predikanten se et bilde for sitt indre øye. Hun ser en dame og en yngre kvinne sittende på en kafe ved juletider. Hun spør derfor dama om hun hadde vært på en kafe med datteren før jul? Ja, det stemte . Da hadde hun fått vitnet for henne om Jesus og da var hun mottakelig for høre på henne også.

Den Hellige Ånd sa da at han hadde vært der før hun døde og minnet henne på ordene som moren hadde sagt om Jesus og hun tok imot Ham.  Den Hellige Ånd minnet predikanten om at det var mange Han besøkte på dødsleie før de døde og minnet dem om ord som de hadde fått høre om Jesus. Mange hadde da sagt ja til Jesus og de var blitt sendt til Himmelen.

En lydig tjener for Herren ble redningen for dagen for denne dama som hadde mistet sin datter. Hun visste nå at datteren var i Himmelen og ikke i Helvete.

«Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!» Jes 6,8.