«Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg forstand på alt .» 2. Tim 2,7

«Det er mere å få, det er mer å få , det er mere for barna å få. I den himmelske stad der hvert hjerte er glad, det er mere få barna å få.»  Ja, slik lyder en sang om hva Guds barn en dag vil oppleve å få se når de er kommer hjem til Himmelen. I Himmelen vil vi møte alle de som tok imot Jesus som sin frelser mens de var på jorden. I Himmelen er vi alle ett i Guds forsamling.

Men hvorfor er det så mange trossamfunn i blant oss her på denne jord?  Reformasjonen begynte jo med Martin Luther.  Han kom fram til at Guds ord sier:  «Den rettferdige, av tro skal leve.» Rom 1,17. Det var en sannhet som ble åpenbart fra Guds ord, men de som trodde på det Luther sa; de stoppet opp der og ble lutheranere . De ville ikke gå videre i Herrens åpenbaring.  Men de få som ville ha mer , fikk øye på helliggjørelsen gjennom John Wesleys forkynnelse , disse ble kalt metodister.  Men det gikk likedan med de fleste av dem, de stoppet opp og organiserte seg.  Atter noen hungret etter mer lys i Guds ord; da kom de som forkynte den troendes dåp med full ned-dykkelse, de ble da kalt for baptister og organiserte seg.  Veien slutter ikke der heller.  Noen ville ha enda  mer av Guds ord, og de fikk oppleve nådegave-vekkelsen, som ble introdusert av T. B. Barratt her i  Norge.  Disse blir kalt pinsevenner og de organiserte seg også, dog mer løselig .  Felles for dem alle er, at de organiserer seg, stanser så opp og vedtar sin egen trosbekjennelse:  «Dette er hva vi tror på.»  Så følger en punktvis bekjennelse av det de tror på.

Vi sier Norge er et kristent land, men mange mennesker er det bare i navnet, og de skikker seg mere og mere lik denne verdens barn.  For hvis vi elsker Gud, så lengter vi etter å gjøre det Guds ord sier. Er vi kommet så langt i dag i den troendes leir , at Jesu ord i Johannes evangeliet 17,21-22 er en virkelighet?

«at de alle være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg.  Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, «