«Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart sin uforanderlige vilje, bekreftet han det med en ed,  for at vi skulle ha en sterk trøst ved to uforanderlige ting, som utelukker at Gud kunne lyve - vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håpet som ligger foran oss.  Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det innerste, bak forhenget,  der Jesus gikk inn som forløper for oss, han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.» Hebr 6,17-20.

 

Jesus er det eneste håp som vi kristne eier, det har vi jo i Ham. Der bringes vi til ro, ved enkelt å tro, at Jesus døde på korset for deg og meg.

«Fullkommen lykke jeg eier, fred i mitt hjerte nå bor. Troen på Golgata seier, bringer meg livslykke stor.» lyder et vers av Øyvind Fragell.

Da Jesus kom inn i menneskehetens rekker, ble han født inn i de enkleste kår og hans herlighet var skjult for alle i Israel, dog unntatt for noen få gjetere og vismenn fra øst.

Men da Jesus begynte sin gjerning og der han gjorde mirakler i blant folket, da kunne menneskene se hans herlighet stråle ut fra ham. Men da hans oppdrag i Israel gikk mot slutten ble han hånet, pint og spyttet på av motstanderne. Mange ganger når jeg leser om disse hendelsene, så tenker jeg : Hadde det vært meg som hadde hatt slik fryktinngytende kraft som Jesus hadde, så hadde jeg befalt legioner av engler til å komme meg til unnsetning. Men Jesus visste at hans Fars plan ikke tillot ham og bruke slik makt.

Tenk deg tanken for en selvkontroll Jesus hadde over sitt liv, der han tillot fienden å ta livet av han, i stedet for å tilintetgjøre angriperne. Men dette var nødvendig for at du og jeg skulle bli fritatt dødens lenker. Jesus tok vår skyld og straff på seg overfor sin Far i himmelen, Jesus gikk god for oss alle som kommer til Ham og vil være «gren» på hans vintre. Derfor skylder vi å gi Ham lovsang og ære for den nåde vi har fått av ham. Alt ufortjent, kun gitt oss av nåde. Ja, nåde over nåde.

«Mens han nå var i Jerusalem i påsken, på høytiden, trodde mange på hans navn da de så de tegnene han gjorde». Joh 2,23