«Han sa til disiplene sine: Det er ikke til å unngå at forførelser kommer. Men ve den som de kommer fra!» Luk 17,1.

Forførelser er noe ondt å bli rammet av, virkningene av forførelsene kan ende med et liv uten en levende Gud og hans sønn Jesus. Barna i vårt land som nå vokser opp, er det bare et fåtall som har hørt om Jesus, Guds sønn. Om vi går noen tiår tilbake i tid, så gikk de fleste barna på en søndagsskole, særlig de som bodde på landsbygda. Hva har skjedd i vårt land?

Hvem har forført barna bort fra Jesus, som er barnas beste venn?  Kan vi skylde på våre folkevalgte som lager lover som er i utakt med Guds lover? Kan vi skylde på de som i dag er «våre fariseere , prester og de skriftlærde»? Eller kommer forførelsene fra meg og deg – har vi sviktet i vårt oppdrag, vi som er kristne?

Vi som er kristne har blitt fornyet som en ny skapning i Kristus. Den gamle synderen vi engang var er blitt borte, dette er skjedd som et resultat av vi er blitt fullstendig fornyet gjennom Kristus. Vi oppdaget snart at Jesus ga oss en forandring til noe nytt og annerledes, noe bedre, da vi tok imot ham. De som ledet oss til Jesus, var de som lærte oss om ham. De var de som «lurte» denne verdens gud til å snu ryggen fra ham og viste oss en bedre vei til den himmelske Gud via frelseren Jesus Kristus. Fortsatt kan det være en kamp, men husk dette: Hvis du holder fast på ditt forhold til Gud, så vil Han fortsette å jobbe i livet ditt for å fornye deg. Han vil fjerne skammen fra dine synder som kanskje stadig plager deg.

Kan vi kristne igjen vinne fram med å forkynne Ordet i vårt land? Da må vi be Den Hellige Ånd om å samles i bønn i oppriktig kjærlighet til hverandre, slik at virkningen blir en glede å høre Jesus til. Møter vi motstand i denne bestrebelsen så vet vi at vi er på rett vei med Jesus i sentrum i våre liv. Jesus sa om de som forfører :

«Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp.» Matt 18,6

Da vet du at det er alvorlig å føre et barn i Herren på avveier. Jeg har opplevet mange foreldre som har nektet sine barn til å gå der Jesus er i sentrum, da har de heller tvunget dem til å gå på verdslige arrangement mot sin vilje. I dag er de voksne og livet med Jesus er borte. Men jeg har tro for en vekkelse blant ungdom og barn, som vil dra oss kristne «inn i varmen» igjen.

«Da talte de med hverandre, de som frykter Herren. Og Herren lyttet og hørte det. For hans åsyn ble det skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og høyakter hans navn.» Malaki 3,16