«Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.»Joh 10,16 

 

Paulus sier dette til oss som tilhører hedningfolkene. Så sant som han var hedningenes apostel, satte han sin tjeneste høyt; dette gjorde han med det håp at han kunne gjøre sine landsmenn misunnelige og frelse noen av dem. Er det blitt til forsoning for verden at de ble forkastet, hva må det ikke føre til at de blir godtatt? Dette var Paulus sitt spørsmål. «Jo, liv av døde! Er det første brødet hellig, er hele deigen hellig. Er roten hellig, er grenene det også,» sier han videre i Romerbrevet 11.

På grunn av evangeliet er jødene blitt Guds fiender, for at vi skulle få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud – for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse. Vi var en gang ulydige mot Gud, men nå har vi fått miskunn, fordi de andre var ulydige. På samme måte har jødene nå vært ulydige, men den miskunn vi har fått, skal føre til at de nå får miskunn.Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle.

«Å, dyp av rikdom
og visdom og innsikt hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er,
og hvor ufattelige hans veier!
Hvem kjente Herrens tanke,
eller hvem var hans rådgiver?
Hvem gav ham noe først,
så han skulle få vederlag?
Fra ham og ved ham og til ham er alle ting.
Ham være ære i evighet! Amen.» Rom 11,33-36