«Kongen i Jeriko fikk melding om at det var kommet noen israelitter om natten for å speide ut landet. Da sendte han bud til Rahab og sa: «Kom fram med de mennene som er kommet til deg og har tatt inn i huset ditt! De er kommet for å speide ut hele landet.» Josva 2,2-3

Josva  fikk i oppdrag av Gud til å føre israelittene inn i «det lovede landet» etter Moses død. Josva sendte hemmelig to speidere ut fra Sjittim. Oppdraget de fikk var å gå av sted og se seg om i landet, særlig i Jeriko.  De gikk da av sted og tok inn i huset til en skjøge som hette Rahab. Der fikk de overnatte. Dagens drypp forteller da at kongen i Jeriko fikk vite om at speiderne hadde tatt inn hos skjøgen Rahab og forlanget de utlevert til ham. Hun gjemte speiderne unna og sa til kongen : «Ja, det kom noen menn til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra. I skumringen, da byporten skulle stenges, gikk de ut igjen, og jeg vet ikke hvor de tok veien. Skynd dere og sett etter dem, så når dere dem nok igjen.» Slik lurte hun kongens menn til å lete etter dem utenfor bymuren på veien mot Jordan.

Rahab inngikk en avtale med speiderne. Hun skulle fire dem ned fra bymuren i et rep, og fikk da utlevert en rød tråd av speiderne. Når israelittene så kom inn i byen, skulle hun binde denne røde snoren i vinduet som hun firte dem ned fra, og så skulle hun samle sin far og mor, sine brødre og alle slektningene hennes i huset hos henne. Hvis noen gikk ut av døren i huset hennes, fikk de selv ta ansvaret om de blir drept. Resultatet av denne hendelsen gikk som avtalt mellom Rahab og speiderne. Rahab og hennes husfolk berget livet og Josva og hans hær inntok Jeriko med omland.

Rahab ble frelst, reddet fordi hun tok imot Guds folk i sitt hus. Hun ble reddet fordi hun gjorde som speiderne hadde sagt. Hun og hele hennes familie hadde intet sted å flykte, derfor flyktet hun inn i «Guds armer», i de «Guds armer» som hun fryktet mer enn noe. Hun hadde jo hørt hvordan Gud gikk fram i Egypt, da hele farao sin hær ble druknet i havet og nå kom Josva med samme folket for å innta landet deres. I Jesu ætteliste, jf. evangeliet etter Matteus kap. 1, vers 1-16, finnes det fire kvinner, en av dem er Rahab. Hedninger i ættelisten viser at Guds nåde gjelder alle. Gud plasserer folk inn i en kongelig slekt.

Ja, slik er det å bli frelst. Gud kan ikke tåle mine synder og er vred på meg og har dømt meg til død og fortapelse, men han lot sin sønn Jesus ta bort min synd. Jesus sonet mine synder på korset og da jeg åpnet mitt hjerte for ham , ble han mitt eneste håp for alltid. Det går en parallell til Jesu lidelsehistorie og fortellingen om skjøgen Rahab. Det er nok ikke tilfeldig at snora var rød. Rød er blodets farge.  «Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig». Hebr 9, 12 . Rahab sin livssituasjon uten møte med speiderne ville vært døden, slik som mennesker uten Jesus vil være døden. Vi kan ikke stille med noe selv, men troen på at Jesu sonoffer redder oss, slik blodet fra et lam reddet israelsfolket da dødsengelen gikk gjennom Egypt og slik den røde snoren reddet Rahab og hennes familie. Den røde snora blir derfor for oss et bilde på Jesus - det er hans død og oppstandelse som redder oss fra evig fortapelse borte fra Gud.

«Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. Disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker hvor de enn er, at de må vende om.» Agj 17,29-30.