«Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved din hellige tjener Jesu navn. Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles.» Apg 4,29-31

De første troende av Jesu disipler var blitt utsatt for trusler av sitt eget folk, særlig de skriftlærde, fariseere og rådsmedlemmene. De ville ikke høre at noen forkynte troen på Jesus, som Messias, de som det gjorde ble forfulgt av «kirkeeliten» på den tiden.

Dagens drypp er hentet fra et bønnemøte hos de Jesu-troende i Jerusalem. Denne bønneflokken var samstemt i bønnen, de bad Herren om å holde øye med truslene deres, slik at de fikk forkynne Guds ord med frimodighet.  Og de bad også om at Herren skulle rekke ut sin hånd, slik at det skjedde helbredelser og tegn og under ved hans hellige tjener Jesu navn. Når bønnestunden var over, da skalv stedet der de var samlet og de ble fylt av Den Hellige Ånd, slik at de kunne tale Guds ord med frimodighet.

Kjennetegnet på Jesu-flokken var at de stod sammen alle som var blitt troende, de trettet ikke om liv og lære, men holdt seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene. Resultatet fra denne frimodige «vitneflokken» ble at det kom frykt over hver og en som hørte Ordet , og mange under og tegn ble gjort av apostlene.  Pinsedagen ble til Guds menighetsdag, hvor Herren la til tusener av mennesker i Jerusalem.

Norge ble omsider nådd med evangeliet om Jesus, det ble en motstand uten like, men Guds ord lot seg ikke stoppe, stadig flere mennesker sluttet seg til ved å høre Ordet forkynt. Guds kjærlighet forandret vårt land fra «fangenskap» i det onde mørke til en glede som smittet over på de som hørte Guds ord. Landet vårt fikk være et fyrlys, som loset menneskene inntil frelsens trygge havn. Men senere ble vi oss selv nok, og laget bud og regler som ikke stemte med Guds ord. Evangeliet ble «pusset» på av ivrige skriftlærde og fariseere, som en stund resulterte i at vanlige lekmenn ikke kunne få ha en bibel eller forkynne Guds ord. De som brøt loven, ble fengslet, nett som Jesu apostler ble.

Vårt lands kristne mennesker er kommet til et skille, hvor en flokk står sammen med Israel og anerkjenner dem som «Guds eiendomsfolk», som har rett til det jordiske landet Israel.. og det folk som velsigner Israel skal selv bli velsignet. Det tror jeg på, Israel er Guds klokke for oss alle.

Den andre flokken utelater Israel som rettmessig eier av «Guds løfteland» , de regner Menigheten som ble til på pinsedag som rettmessig «eier» til «eiendomslandet». De sier : Hvem er Guds eiendomsfolk? Både vi og dere, jøder og hedninger. De er lemmer på det legeme hvor Kristus er hodet (Ef 1, 22-23).

«Så sier Herren, Allhærs Gud: Om dette synes umulig for dem som i de dager er igjen av dette folket, skulle det være umulig for meg? lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. Så sier Herren, Allhærs Gud: Se, jeg frelser mitt folk fra landene i øst og i vest. Jeg fører dem hjem; midt i Jerusalem skal de bo. De skal være mitt folk, og i troskap og rettferdighet vil jeg være deres Gud.» Sak 8,6-8.