«Han sa til dem: Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig.» Luk 13,32

Mange ganger så tror vi at Jesus ikke helbreder i dag, men det fikk Astrid Axelsson sanne at han gjør. Da hun var 4 år gammel lekte hun med sin kusine. Astrid satt på kusinens knær og plutselig slapp kusinen henne ned på golvet. Dette gjentok seg tre ganger, men den tredje gangen traff det hode og da smalt det til. Astrid hadde lært seg å ikke skrike, så hun sa ingenting, men hun kjente at noe skjedde. På kvelden da Astrid hadde lagt seg, syntes mor hennes å høre merkelige lyder fra hennes rom. Da hun kom opp på rommet oppdaget hun at Astrid var bevisstløs.

  • Til tross for at hun var bevisstløs kunne hun høre hva moren hennes sa. Hun ble kjørt med

ambulanse til sykehus. Astrid hadde krampe , der armer og ben gikk i spinn og hennes øyne gikk i alle retninger. Legene kunne ikke hjelpe henne og Astrid døde på sykehuset.

  • Astrid ble rykket opp til Himmelen og der møtte hun Jesus. Hun spurte Jesus om

hvorledes hennes liv ville ha blitt hvis hun hadde fått leve, men da sa Jesus at hun skulle få vende tilbake til jorden. Men før det fikk hun lov til å se ned på jorden. Det var som å se gjennom et vindu.

  • Jesus sa til henne at menneskene på jorden ikke ville vite av ham og at de kristne hadde

vondt for å tro at Han kunne gjøre under. Astrid sa da til Jesus at det kunne hun fortelle dem om.

Plutselig så hun seg selv i sykehussenga, Hun så far hennes kom for å ta avskjed med henne, men da han oppdaget at hun levde kom sykehuspersonalet i full fart inn.

  • Men hun har hatt problemer med skaden i hodet og Astrid lærte seg alltid å be Jesus om

hjelp. Hun hadde aldri hverdagen om ikke Jesus hadde vært med henne. Slik har det vært hele hennes liv, hun er helt avhengig av Jesus. Hun er ikke redd for å fortelle folk om Jesus og be til Gud for mennesker som er syke. Hun var bare 5-6 år gammel da hun besøkte moren sine venner. En gang spurte hun en kvinne hva hun ville at Gud skulle gjøre for henne. Hun sa at hun hadde vondt i ryggen og hun bad for henne og verken ble borte. En annen person hadde en kul på ryggen som ble borte da hun bad for ham. En annen var svært syk, han hadde problemer med brystet. Mannen kaldsvettet og var nesten grønn i ansiktet. Det var som jeg døden rundt ham og Astrid forstod at han hadde ikke lenge igjen å leve. Da hun bad for han falt han liksom bakover og han fortalte at det kjentes som hjertet stoppet, for så å starte igjen. Selv kunne hun se at ansiktsfargen kom tilbake og hun fastslo at et under hadde hendt.

(Inblick i Trons Vârld nr 3-2017)

«Derfor er du stor, Herre Gud! Det er ingen som du, og det er ingen Gud uten deg, etter alt det vi har hørt med våre ører.» 2 Sam 7,22