«FOR DET GLADE BUDSKAP ER BLITT FORKYNT FOR OSS, LIKESOM FOR DEM. MEN ORDET SOM DE HØRTE, BLE TIL INGEN NYTTE FOR DEM, FORDI DET IKKE VED TROEN VAR SMELTET SAMMEN MED DEM SOM HØRTE DET.» HEBR 4,2

 

Hvordan fikk du høre om det glade budskap, at Jesus døde og stod opp for oss mennesker?  I mange land i verden er det forbudt å fortelle menneskene om Jesus, og et av disse land er Nord-Korea. Veldig få barn har hørt evangeliet. Hvorfor ? Jo, for lederen Kim II Sung krever full tilbedelse fra befolkningen. Ingen stoler på noen, for du kan bli angitt av din egen familie. En familiemann ble torturert på det grusomste, men jo mer de torturerte ham, jo mer besluttsom var han i sin overbevisning. En gang ropte han ut til vaktene : «om det er en synd å tro på Jesus, så vil jeg heller dø!» Han klarte senere å rømme med familie fra landet.

I vårt land forkynnes det glade budskapet til alle som vil høre. I våre kirker, bedehus og forsamlingshus etc hvor Guds ord forkynnes , oppdager en snart at alle som hørte Guds ord forkynt ikke er sams, de er ikke ett i troen på Jesus Kristus. Vi leser om apostlene som kom sammen i Jerusalem på pinsedag, at de ved troen på Jesus Kristus var smeltet sammen i en ånd, Den Hellige Ånd falt på dem.

Vi trenger hans fylde hver en dag, Jesu ord er vår daglige mat, vi prøver å huske på Guds ord i våre hjerter, men uten den daglige stund med Jesus, så tærer en på troens fulle visshet. Israelfolket levde i ørken i 40 år og da opplevet de å finne mannakorn på marken hver ny morgen, som de laget brød av til å spise seg mette på. Men Gud sa til dem at de skulle sanke inn fra marken en fastsatt kvote for hver familiemedlem hver dag, dog ikke mer, for gjorde de det ville mark ødelegge brødet. Bare på dagen før sabbaten kunne de sanke for to dager, sabbaten skulle ingen sanke inn mannakorn. Men også her var det noen som ikke var ett i troen på det Gud hadde sagt, de gikk ut å sanket over kvoten hver dag og fikk oppleve at Guds ord var sant. Brødet som de laget ble markspist og måtte kastes.

Lydighet i troen til Gud er det beste, da vil vi kjenne gleden i oss, selv om motstand skulle møte oss på vår daglige vei.

«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!»  Joh 14,27