«Du har gitt dine befalinger for at en skal holde dem nøye. Å, at min ferd måtte bli stø, så jeg holder dine forskrifter!» Sal 119,4-5.

Å leve i takt med Guds ord gjennom livet er ingen lett oppgave for en voksen troende. Hvorfor er det vanskelig? Jo, fordi vårt «kjød» spiller ikke på lag med ånden i vårt hjerte,

Hver dag tenker og sier vi ord som ikke går igjennom «sensuren» i Guds ord, Hva gjør en da? Glemmer bare det som ligger bak oss og strekker oss heller ut imot det som ligger foran oss? Ja, mange gjør det slik, men hva da med «renheten» innfor Guds nåde i Jesus Kristus? Må en faktisk be Jesus om tilgivelse for våre synder som ble gjort? »

«Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv.1Joh 5:20

Når vi gjør noe urett mot et menneske, så vil en som en tilgitt synder i Jesus, kjenne at nå gjorde jeg noe galt. Min ånd som er født på ny reagerer, da forbindelsen med Jesus og hans nåde mot meg, er «borte». Hva gjør en da?  Vi må be om tilgivelse til den vi har gjort urett imot, deretter kan vi komme fram for Jesus å be om hans tilgivelse. Først da er vi koblet på livet med Jesus igjen. For det er veldige alvorlige ord Jesus sier om dette tema, slik som han sier i Matteus 6,15:

«Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.»

Kan hende du husker ordene fra Jesus til Peters spørsmål, da Peter gikk til ham og spurte om hvor mange ganger han skulle tilgi sin bror som syndet imot ham. Var det nok med 7 ganger ?: Jesus sa til ham: «Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju!» (Matt 18,21-22)

Konsekvensen av ikke tilgi en jeg har gjort urett imot eller det kan være en som har gjort urett imot meg, er i  begge tilfeller : Tilgi uten forbehold, da har du fortsatt adgang inn til Himmelens porter. Det gjelder livet i Jesus Kristus for oss, vi må ikke miste nåden Jesus har gitt oss.

«Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede.» Ef 4,26