«Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og likevel har du holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» Åp 3,8

Når Gud åpner en dør for oss, så er der ingen som kan stenge den, og Gud stenger en dør for oss, så er der ingen som kan åpne den.  

Hvor ofte har en ikke opplevet at «dører» er blitt lukket for en. Disse dørene er ikke som vanlige dører inne i et hus eller et forsamlingshus, nei, de er av en åndelig dimisjon.

I nedgangstider blir mange oppsagt fra jobben sin pga liten ordretilgang etc. Døren er blitt lukket, den døren du gikk ut og inn hver dag. Om du prøvde å få døren opp, så var den stengt. Jobben var opphørt, den eksisterte ikke lenger.

Mange innser likevel ikke fakta, de står der og banker på den lukkede døren, i stedet for å se seg rundt om der finnes noen åpne dører en plass. Plutselig så oppdager en at der står faktisk en dør åpen, selv om den er bare på gløtt, så er den åpen.

Hvor mange er det ikke i dag av mennesker som er fortvilet for «døren», som ble stengt for dem. De var en god og velstelt familie, men så ble døren stengt for den ene ektefellen. Uansett hvor mye han prøvet å få døren opp igjen, så var den stengt.

Hvem kan så åpne en stengt dør? Det er det bare Gud som kan, for han er ingenting umulig. Derfor sier dagens tekst:

«Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge.»

Jesus er døren inn til Faderen i himmelen.

«Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite.» Joh 10,9.

Men der er en som ikke bryter seg inn i annens mann «hus» og det er han som har makt til å åpne og lukke dører for oss, nemlig Jesus.

Han er så høflig at han står på utsiden av din «hjertedør» og banker på, han går ikke inn med makt, nei, han venter på at du skal åpne døren for ham.

Han sier: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» Åp 3,20

Å være på lag med Herren Gud er veien vi skal være, da vil vi alltid komme til en åpen dør, selv om jeg ikke oppdaget døren før jeg var enig med Herren om veien videre. Dette fikk jeg erfare med dette dryppet, jeg hadde satt dagens ord fra Amos 3,3:

«Går vel to i følge når de ikke er blitt enige om det?»

Jeg startet med dryppet, men lenger kom jeg ikke. Helt bom stopp! Jeg sukket og bad om tanker videre til dette ordet, men Herren ga meg ingen. Først da jeg ga opp mitt, ga Herren meg dagens ord og da var døren åpnet for meg videre. Vi to var blitt enig om dryppet.

Ha en velsignet dag med Herren som døråpner!