«Den som har ører, hør hva Ånden sier til menigheten» Åp. 3,6

Er det nødvendig å ta seg tid til å lytte til Guds ord og deretter å adlyde det? Paulus sier i 1 Kor 3,1-3:

«Likevel kunne jeg ikke tale til dere, brødre, som til mennesker som lever ved Ånden. Jeg måtte tale som til mennesker slik de er av naturen, som til umodne kristne. Melk gav jeg dere, ikke fast føde, for det kunne dere ikke tåle. Ja, dere kan det ennå ikke, for det er jo fremdeles deres egen natur som rår i dere.»

Jesus vil føre oss opp på et nytt nivå, der vi kan lære å lytte til hans Ord. Mange var kommet til det stedet hvor Jesus var, inkl. Maria søster av Marta. De lyttet til Jesus sin undervisning, mens hennes søster Marta var opptatt av å lage mat til Jesus og gjestene. Hun klaget til Jesus for å få hjelp av søsteren til matlagingen, men Jesus sa da til henne:

«Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.» Luk 10, 41-42.

Når de i Samaria kom til troen på Jesus, så lå det en «bør» på apostlene i Jerusalem, at de måtte få den Hellige Ånds dåp, slik som de fikk da de kom til troen. Jesus selv gjorde bare det Han så Faderen gjøre, og sa det Faderen sa til Ham. Jesus sendte Den Hellige Ånd på pinsedagen i Jerusalem til de troende som var samlet der. Og fra den dagen ble det noe nytt i deres liv, Ånden ga dem frimodighet til å vitne om Jesus som verdens frelser.

«Kom opp hit, og jeg vil vise deg hva som heretter skal skje» Åp 4:1

Det var nye tanker som ble forløst hos Johannes da Jesus åpenbarte seg for han på øya Patmos. «Guds Menighet» er jordens største under, skrev Ronald Fangen. Som Jesu menighet er det avgjørende for oss at vi beveger oss framover mot målet, at vi alle blir ett i Kristus Jesus vår herre. Vi kan ikke lenger tillate at vår oppmerksomhet blir delt, vi må ha det samme sinnelag, slik at vi fjerner alt som skiller seg ut fra Jesu stemme, Guds Ord.

«Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.» Jakob 1:22