«Det finnes nok noen som forkynner Kristus fordi de er misunnelige og vil ha strid, men noen også i god hensikt. De gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. De andre forkynner Kristus for å hevde seg og ikke med ærlige motiver, i den tro at de kan gjøre mitt fangenskap tyngre å bære.» Fil 1,15-17

Paulus var en apostel som var uttatt av Jesus selv. Han var ingen forkynner av Kristus, han raste imot hans tilhengere, helt til han møtte Messias Guds sønn på veien til Damaskus i Syria.  Da han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.  Men reis deg nå og gå inn i byen. Der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.» 

Fra den dagen ble Paulus en ekte Kristus forkynner, som fikk i oppdrag av Jesus å gå ut til hedningene med evangeliet.

Dagens tekst er hentet fra et brev til filippermenigheten der Paulus konstaterer at det finnes nok noen mennesker som forkynner Kristus fordi de er misunnelige og vil ha strid, men samtidig var det nok noen som forkynte Kristus med gode hensikter. De gjorde det av kjærlighet fordi de visste at Paulus var satt til å forsvare evangeliet. De som forkynte Kristus fordi de var misunnelig på Paulus, gjorde det fordi de ville hevde seg selv med uærlige motiver, slik at det skulle bli tyngre å bære hans fangenskap.

 

Derfor hilser han sine gode kristne brødre, som han lengtet etter, de som er hans glede og æreskrans. Han maner dem til å stå fast i Herren.  I brevet oppfordrer han to kvinner, Evodia og Syntyke, til å komme til enighet som kristne!  Og så ber han en mann i menigheten som med rette heter Synzygus, som visstnok betyr mild, om å hjelpe disse to kvinnene. For de hadde kjempet med Paulus for evangeliet, sammen med Klemens og de andre medarbeiderne hans. De som hadde fått sine navn skrevet i livets bok.

Evodia, var en kristen kvinne i Filippi (Fil 4,2), som sannsynligvis hadde hatt en stor innflytelse, siden hennes strid med en annen kvinne, Syntyke, utgjorde en trussel for menighetens samhold. Slike toner er ikke ukjent for oss kristne i dag heller. Mange kristne ligger i strid i samme menighet med hverandre, da den ene vil regjere over den andre om posisjoner og status innen menigheten. Slikt blir det strid av og mange ganger ender det med splittelse i menighetssammenheng.

Da gjelder det å ta til etterretning Paulus sine ord i samme brev til filipperne vers 8-9:

«For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Gjør det dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg. Så skal fredens Gud være med dere.»