«Og der skal det være en vei, Den hellige vei skal den kalles. På den skal ingen uren ferdes. Den skal være der for dem. Ingen som går på veien, selv ikke dårer, skal gå seg vill.» Jes 35,8

Dagens vers peker framover imot 1000 års riket på jorden, da Jesus Kristus skal regjere fra Jerusalem. Der skal det være en vei, som skal kalles «Den hellige vei». På denne hellige veien skal der ikke finnes ufrelste mennesker, de som er «urene», bare de hellige -de frelste finnes på «Den hellige vei». Selv ikke dårer vil gå seg vill på den veien. Satan er bundet i dette «1000 års riket», i alle de tusen årene. Da er dårene også rene og frelste, de er kommet fri fra sine dåraktige tanker, som salme 14, vers 1a sier: «Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud.»

Jesus sier noe om denne veien allerede, idet han sier i Joh 14,6: «Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved mig.» 

Videre sier Jesus i Matt.7,14-15: «for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den. Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!»

Å være kristen er ikke bare å tro på Jesus og så leve som før. Å være kristen er «Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.»(Rom 12,2).

Dåren som sa i sitt hjerte: «Det er ikke nogen Gud» må jo ha møtt Jesus, slik at hans dårskap ble borte, idet han så Jesus som sin frelser og herre. Han innså sin synd og bekjente den for Jesus. Hvor mange ateister har ikke sagt det samme, at det finnes ikke en Gud, men som i et nu fikk oppleve en situasjon, som gjorde at de bekjente sin «skråsikkerhet» som feil, for: Gud lever jo! Det sies at ved et skipsforlis er det to som ikke forblir i samme «båt», det er rottene og ateistene! Rottene stikker av og ateistene omvender seg og tror på Gud.

Job var en gudfryktig mann, som gjorde Guds vilje, men etter en prøvet stund måtte han si til Gud:

«Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har jeg sett deg med egne øyne. Derfor tar jeg hvert ord tilbake
og viser min anger i støv og aske.» Job 42,5-6.