«Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.  Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.  Da viste Moses og Elia seg for dem og talte med ham.» Matt 17,1-3. 

 

Jesus hadde 12 disipler, elever, med seg på sine vandringer i Israel. I dagens tekst hadde han tatt med seg 3 av dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Men der og da opplevde disiplene noe nytt, de så sin mester bli forvandlet rett foran øynene deres. Jesus sitt ansikt skinte som solen og klærne hans ble hvite som lyset. Just da viste Moses og Elia seg for dem. De viste seg i herlighet og talte med ham om den avslutning hans liv skulle få i Jerusalem. Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to menn som stod sammen med ham.

Peter tok da til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»

Mens Peter talte til Jesus, kom der en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!»  

Da de 3 disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, helt slått av skrekk. Men Jesus gikk bort til dem og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!»  Da de så opp, så de bare Jesus; Moses og Elia var borte. Dette synet som disiplene hadde sett fikk de ikke fortelle det til noen, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.

Moses og Elia hadde to forskjellige utgangspunkter for himmelen. Moses døde på jorden og Gud selv begravet ham og ingen vet hvor det er. Elia døde ikke her på jorden, men ble hentet i en ildvogn med ildhester foran og som fór opp til himmelen i stormen. Jfr. 2 Kong 2,11.

Nå var de tre kommet sammen i herlighet, hvor Moses og Elia talte med Jesus om den avslutning hans liv skulle få i Jerusalem.

Jesus kjente Moses og Elia fra før i himmelen, men de 3 disiplene hadde jo aldri sett dem, langt mer å vite navnene på dem. Når Guds folk kommer sammen i «herligheten» da tror jeg vi kjenner alle med navn. Det er mange ganger vi kristne opplever å være på «et høyt fjell» i våre sammenkomster, hvor vi kjenner Guds nærhet. Den Hellige Ånd virker og mange blir helbredet og ber og taler i tunger. Stunden er så god at vi ønsker alltid å få være der sammen i Guds nærhet. Men plutselig er «hverdagen» der og vi må gå ned i «dalen» igjen, hvor vi møter utfordringer med å være et Guds sendebud på denne jord. Men en dag, ja, en dag vil vi komme sammen i herligheten igjen, da er vi kommet hjem til himmelen, til Jesus, troens opphavsmann og fullender. Tenk hvilken dag, det skal bli! Ha ei god og herlig helg med blikket på Jesus!

«Derfor må ingen rose seg av å være tilhenger av noe menneske. For alt hører dere til, enten det er Paulus, Apollos eller Kefas, verden, liv eller død, det som nå er eller det som kommer – alt er deres. Men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.» 1 Kor 3, 21-23.