«Vi var i alt 276 mennesker om bord. Da de var blitt mette, hev de kornlasten på sjøen for å lette skipet.» Apg 27,37-44

Dagens ord er hentet fra en sjøreise som Paulus var fange om bord på skipet, som skulle til Italia. Men årstidene var lunefulle og når høststormene satte inn, så var det best å søke «nødhavn» til været roet seg på sjøen. Men denne gangen så valgte skipperen og offiseren for fangetransporten å bare seile videre og de lyttet ikke til Paulus advarende ord om ikke å seile videre. De seilte så videre og det gikk ikke så bra, de møtte storm på havet og bølgene var høye. Sluttresultatet på seilasen var at noen av mannskapet ville stikke fra skipet med livbåtene, men Paulus fikk nyss om planene og hindret den rømmingen fra skipet.

Denne seilasen var nå helt i det blå. Ville de overleve og komme seg velberget til land, eller ville de alle omkomme på havet?

Svaret var det ingen som visste, skipet bare drev av vinden utpå havets bølger.

Er det ikke slik med dagens situasjon på Stortinget? Ingen vet hva resultatet av Krf-forhandlinger med den sittende regjering vil medføre.

Flertallet i Krf`s landsstyre fikk mandat til å søke regjeringssamarbeid med sittende regjering, en av partene i regjeringen, satte ut en livbåt til Krf. forhandlerne, som kunne bringe dem trygt «om bord» på den videre seilasen. Utfallet på den seilasen er det bare Herren som vet.

Slik var det også med Paulus sin seilas, kapteinen og mannskapet sammen med offiseren for fangene visste ikke hva de skulle gjøre. De var i håpløs situasjon, og Paulus minnet dem på hva han hadde sagt til dem før de la ut på seilturen. «Dere skulle hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere vært spart for både ulykken og tapet,» sa Paulus. Men Paulus «satte» ut en «livbåt» til hele besetningen på skuta. Han ba dem være ved godt mot, for ikke en eneste av dem ville miste livet, men skipet ville gå tapt.

«For i natt stod en engel for meg fra den Gud jeg tilhører og tjener, og han sa: Frykt ikke, Paulus. Du kommer til å stå for keiseren, og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg. Vær derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gå slik som det er sagt meg. Vi kommer til å strande på en eller annen øy.»

Så kom en ny dag og de dro kjensel på kysten. De så en bukt med flat strand, og der ville de prøve å sette skipet på grunn. Da kappet de alle ankerne og lot dem gå. Skuta drev så inn mot en sandbanke med dypt vann på begge sider, og der rente de skipet på grunn. Soldatene ville nå drepe fangene, for at ikke noen skulle legge på svøm og rømme. Men offiseren gav ordre til at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land. Så skulle de andre komme etter, noen på planker og andre på vrakrester. På denne måten kom alle seg velberget i land.

«Han krysser de klokes planer, så deres gjerning ikke lykkes. Han fanger de vise med all deres kløkt, de listige legger forhastede planer.» Job 5,12-13.