«Herrens ord kom til Jeremia, og det lød så: Har du ikke merket hva dette folket sier: «De to stammene som Herren utvalgte, har han forkastet.» Slik vanærer de mitt folk, fordi de ikke lenger holder det for å være et folk.» Jerm 33,23-24

I starten på jordens land og befolkning var det bare ett område som er nevnt, nemlig Edens hage. Hvor stor denne hagen var er ikke angitt, men Gud hadde avsatt den til de første menneskene på jorden. Gud skapte menneskene i sitt bilde, en til mann og en til kvinne. Mannen fikk navnet Adam, kvinnen fikk navnet Eva. Gud skapte dem slik at de kunne formere seg selv og Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under dere, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!» (1 Mos 1, 27-28.)

 I dag er antall land kommet mot 200 tallet og menneskene er blitt til milliarder som lever i dag på jorden. Gud tok senere ut et eiendomsfolk av alle folk på jorden, et folk som skulle være hans menighet på jorden og det startet med Abraham. Abraham var fra Ur i Kaldea, i det nåværende Irak. Han ble født mer enn 2000 år før Kristi fødsel. På den tiden var det flere ulike stammegrupper som bodde i nåværende Israel. Disse folkeslag hadde gjort opprør mot Den hellige Gud, og Gud hadde bestemt at de derfor skulle fordrives og utryddes. Han ville gi landet til Abraham og hans etterkommere, og dette ble opphavet til det jødiske folk. Senere ble Jesus, Guds sønn, sendt til jorden, for å fullføre en gjenopprettelse av Adams fall i Eden. Han ga sitt liv for menneskene, ved å ofre seg selv på Golgata kors. Jesus har gitt alle adgang til «det nye Paradis» i himmelen, ved å bli født på ny til en ny skapning i Jesus Kristus. Men hva med Israel i dag som Guds eiendomsfolk, når Jesu menighet gjelder alle frelste mennesker?

 «Så sier Herren, han som satte solen til å lyse om dagen og ordnet det så at månen og stjernene lyser om natten, han som rører opp havet så bølgene bruser, – Herren, Allhærs Gud, er hans navn: Lar jeg disse ordninger vike, lyder ordet fra Herren, skal også Israels ætt for alltid opphøre å være mitt folk.» Jerm 31,35-36

Vi ser at både sola og månen, samt stjernene er intakte på himmelen, og dermed står Guds løfte til Abraham ved lag. Israel er og blir Guds eiendomsland med Jerusalem som et hellig sted. Da skal folket få sanne at Gud er Herren deres Gud, som bor på Sion, hans hellige fjell. Jerusalem skal være et hellig sted, der skal fremmede aldri mer komme inn. En dag skal dette skje (jfr Joel 3,22).

«Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob, og dette er den pakt jeg vil slutte med dem når jeg tar bort deres synder. På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud – for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse. Dere var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige. På samme måte har de nå vært ulydige, men den miskunn dere har fått, skal føre til at de nå får miskunn. Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle.» Rom 11,25-32.