«Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.» Gal 5,1

Hva vil det si å leve et liv i Ånden? Jo, da følger vi ikke begjæret i vår syndige natur. For vår onde natur står med sitt begjær Ånden imot, og Ånden står imot vår onde natur. De to ligger i strid, slik at vi ikke er i stand til å gjøre det vi vil. Blir vi drevet av Ånden, da er vi ikke under loven. Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur, det er bl.a. strid, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse og mer av samme slag. «De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike, sier Paulus i vers 21.

Mange ganger møter en på hindringer på veien sammen med Jesus. Den største hindringen er å ikke bli akseptert i menigheten en liker å gå i, fordi en ikke kjenner ro for å melde seg inn som medlem. Hvilket betyr at da kan du heller ikke få lov å tale i menighetens samlinger. Talerett er kun akseptert for medlemmer i menigheten. 

Paulus var jo en reisende predikant og han startet flere menigheter bl.a. på Kreta, der han påla sin medarbeider Titus å bringe orden i de ting som fremdeles var ugjort. Han skulle

innsette eldste i hver by, slik han påla ham. Hver plass han kom til i Lille - Asia oppsøkte han alltid de jødiske synagogene. Han fikk tale om Jesus som Messias og frelseren. Dette endte ofte med at de tok ikke imot budskapet fra ham, men derimot fikk jødene med seg andre i byene og laget ofte oppstyr hvor myndighetene måtte gripe inn. Selv startet Paulus en gang undervisning på en skole, for de som var kommet til troen på Jesus, da jødene ikke tok imot troen på Jesus som Messias i sin synagoge.

Du hører aldri at Paulus, Peter eller andre disipler fikk spørsmål om å tilhøre deres menighet om de skulle få lov til å tale til dem.

Nå vil jeg gjengi et Herrens budskap som Herren gav Ove Falg ifra Danmark for 90 år siden. Det var en fin solskinnsdag i september 1928, og dette synet skulle ikke kunngjøres før de siste dager av nådens tid. I synet så han tilstanden i de forskjellige trossamfunn i Danmark og etter å ha sett alt dette, ropte han til Herren i sin ånd:

«Åh, Herre Jesus, vis meg hvor menigheten er! Da så jeg at det skjøt opp rundt omkring i hele landet, utenfor fengslets murer, de skjønneste grønne enger, gjennom dem alle rislet bekker med det klareste, reneste vann. Over alt vokste det busker med praktfulle blomster og frukttrær med de deiligste frukter.  Overalt gresset store fåreflokker med en mengde små lam. Over disse enger lød det med den inderligste tone av ømhet og kjærlighet: «Jeg er den gode hyrde, den gode hyrde har gitt sitt liv for fårene og lammene.»

Videre talte Herren til meg: «Ser du alle disse menneskeflokker, innelukket i deres snevre partigårder. De er kommet ut fra den store fengselsbygningen og befinner seg virkelig under en åpen himmel, og dog lever de stadig som fanger i disse gårdene, for de vil holde fast ved det menneskelige lærdomsvær som er imot mitt levende og blivende ord. Jeg lar alle mine trofaste vitner, tjenere og tjenerinner, som jeg har beseglet med min ånd, høylydt forkynne nådetidens avsluttende budskap til mitt folk.

 - Vær uforferdet og frimodige! Følg tillitsfullt i eders Herre og mesters fotspor. Gå ut fra løgnlærenes og de falske profeters Babylon og ha ikke samkvem med Deres  vederstyggelige urenheter. Nå er tiden såre nær! "

«Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham. Vær rotfestet i ham og bygd på ham! Stå faste i troen etter det dere har lært, rike på takk til Gud! Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus.»  Kol 2,6-8