«Da gikk det slik til at så lenge Moses holdt hånden oppe, hadde israelittene overtaket. Men så snart han lot hånden synke, fikk amalekittene overtaket. Men da Moses ble trett i hendene, fant de en stein og plasserte den under ham. Han satte seg på den, og Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side. Da var hendene hans støe helt til solen gikk ned.  Josva slo ned amalekittene og deres hær med sverd.» 2 Mos 17,11-13

Når vi mennesker blir utsatt for et angrep, det være psykisk eller fysisk, så samler venner og kjente seg om «offeret» og står vedkommende bi. Men så ser en ikke noen endring i striden og til slutt bryter en ut med et kjent norsk uttrykk: «E drite i alt, det nytter ikke noe lenger, vi kommer ingen vei.»

Utropet får de andre til å tenke, og snart følger flere etter den første. Hva gikk galt? Troen på at seieren var tapt, likegodt å gi opp.

Moses og hans folk israelittene var nå kommet i krig med amalekittene i Refidim. Da sa Moses til Josva:

«Velg ut noen menn for oss, dra av sted og kjemp mot amalekittene! I morgen skal jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden.» vers 9  

Josva gjorde som Moses sa, og kjempet mot amalekittene, mens Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av høyden, der Moses holdt ut sine hender mot fienden. Som dagens tekst sier, så ble Moses trett i hendene sine og senket dem ned, da fikk amalekittene overtaket med en gang. Men de tre fant en løsning. De fant en stein som Moses kunne sitte på og Aron og Hur støttet opp hendene hans, en på hver side. Josva slo da ned amalekittene og deres hær med sverd.
-  Siden sa Herren til Moses:

«Skriv dette ned i en bokrull som et minne, og les det opp for Josva. For jeg vil fullstendig utslette minnet om amalekittene under himmelen.» 

 

Da bygde Moses et alter og kalte det « Herren er mitt banner». Han sa: «En hånd på Herrens banner! Herren skal kjempe mot amalekittene fra slekt til slekt.» vers 15 og 16

I dag har vi Herrens tjenere ikke en kamp imot «kjøtt og blod» slik som på Mose tid, for vår kamp er i dag mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. (Jfr Ef 6,12) I dag ser vi kamper som utkjempes i den åndelige sfære, vi har abortloven, ekteskapsloven, barnevernsloven m.fl, alle disse kampene utkjempes mellom Guds folk og verdens gud.

Men vinneren av denne åndskampen er allerede kåret, det skjedde på Golgata kors, da Jesus Guds enborne sønn ropte ut : «Det er fullbrakt!»

Hva ble fullbrakt på korset av Jesus? Jo, han åpnet veien til Gud i himmelen med sitt blod, den veien hadde vært stengt siden Adams fall i Edens hage. Fra da av får alle menneskene et tilbud om å få en fast bolig hos Gud i himmelen på følgende vilkår :

«Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.» Joh 3,18