«Dere troløse! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende. Eller tror dere det er tomme ord når Skriften sier: Med hellig iver krever Gud den ånd han har latt bo i oss.  Men større er den nåde han gir; derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.  Bøy dere da for Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.» Jakob 4,4-7.

Forfatteren av dagens ord regnes å være Jakob, «bror» til Jesus. En gang Jesus var på hjemtraktene og folket så de mektige gjerningene han gjorde, da kom spørsmålet fra dem: «Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og har vi ikke søstrene hans blant oss?» Og de ble forarget og avviste ham.  

Jakob begynner sitt brev med en hilsen til dem som brevet var ment til, nemlig de tolv stammene av Israels hus, som levde ute i andre land.

Han oppfordret sine trosbrødre i Jesus Kristus til å se det bare som en glede når de møter alle slags prøvelser. For da skulle de vite, at når troen prøves, fører det til utholdenhet.  Men denne utholdenheten måtte vise seg i fullført gjerning, så de kunne være fullkomne og hele og ikke stå tilbake i noe. Denne formaningen gjelder også for oss troende i dag. Ser vi godt etter i nyere bibeloversettelser så kan en regne ut når tid «likestillingstiden» startet i Norge vedr. Bibelen. Jakob skriver i eldre norske Bibler vers 2: «Mine brødre, se det bare som en glede…», i nyere  utgaver står det:

«Se det bare som en glede, søsken,….» Flere andre steder i Bibelen er «brødre» erstattet med «søsken».

Han Jakob er «tung» sier mange som leser hva han skriver. Men han vet at sann gudsdyrkelse er å høre og gjøre det Ordet sier, da vil en ikke gjøre forskjell på folk. Han forklarer hva tro og gjerninger er, likeens hva vår tunge har av makt, den er ustyrlig. Jakob tar også for seg hva sann og falsk visdom er. Han minner sine brødre i Herren om  ikke å tale ondt om hverandre. Han advarer mot hovmodighet og selvsikkerhet, men oppfordrer sine brødre til å ha utholdenhet og bønn og omsorg for hverandre.

«Mine brødre! Dersom en av dere farer vill og kommer bort fra sannheten, og en annen fører ham tilbake, så skal dere vite: Den som får en synder til å vende om fra sin gale vei, han redder en sjel fra døden og dekker over en mengde synder.» kap 5,19-20.