«Og nå, dere som sier: «I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger» –og så vet dere ikke hvordan livet deres blir i morgen! Dere er jo bare en røk, som er synlig en kort stund og så blir borte. Jakob 4,13-14.

Når en er ung og en ser framtiden i egne øyner, da kan en si og tenke mye som du vil oppleve, at det stikk motsatte skjer med planene dine. Jakob sier videre i sitt brev, at vi skulle heller si: «Om Herren vil, så får vi leve og kan gjøre dette eller hint.»

Jeg husker selv jeg hadde satt meg tre mål i livet mitt og det var nr.

  • Jeg skulle aldri flytte ut fra mitt hjemsted,
  • Jeg skulle aldri bli kontormann,
  • Jeg skulle aldri gifte meg med en nordlending.

Nå husker vel noen ordtaket at «en skal aldri si aldri». Hvorfor ikke det da, det må jo gå an å få styre sitt liv selv, når de ikke plager andre mennesker med det. På denne tiden jeg la mine «aldri» inn, så var jeg ikke en personlig kristen, jeg var ikke født på nytt, men kjente godt til Jesus og hans liv på jord.

Så kom dagen da mitt første «aldri» gikk i vasken, jeg dro fra mitt hjemsted til en by, hvor jeg hadde fått meg jobb. Siden greidde jeg å «karre» meg tilbake til min hjemplass og alt så lysende ut igjen. Men om jeg fikk mitt første «aldri» tilbake, så mistet jeg mitt andre, for jobben jeg fikk på hjemstedet var kontormann. Den kontorjobben førte meg ut i «verden igjen» idet jeg fikk en god konsulentjobb nordpå i en by. Dermed røk mitt første «aldri» atter en gang.

Etter en stund som arbeidende kontormann som konsulent, ble jeg som ungdommer flest opptatt med å «jakte» etter en livsledsager. Jeg begynte jo å nærme med 25 år. Jeg hadde en folkevogn, så kom en tanke i meg, «ta deg en tur rundt sykehuset og søsterhjemmet.» Som tenkt så gjort. Sykehuset lå der med 5 etasjer og flere «søsterboliger» på andre siden av sykehuset, men ingen «søstre» var å se på veien. Men så hendte det noe som fikk meg våken, for da jeg nærmet meg en av «søsterboligene» hørte jeg en klar stemme som sa:

«Bak det vinduet ( 2 etg), der bor hun som du skal ha til kone!» Jeg visste det var Herren som hadde talt til meg, enda jeg ikke var født på nytt. Jeg ble satt ut litt, men kom snart til meg selv idet jeg måtte merke meg vinduet i blokka, slik at jeg visste hvor hun bodde i tilfelle det skulle bli sant.

Kort oppsummert: Dagen kom, da jeg ble invitert til blokka og vinduet hvor min blivende ektefelle bodde, alt var som stemmen hadde sagt meg.

Vi ble gift 1 år senere og gjett hva som røk for meg? Det tredje «aldri», min kone var nemlig «nordlending». Senere har jeg valgt å følge rådene ifra Jesus, som også ble min frelser og herre i mitt liv. Siden må jeg alltid huske på «Om Herren vil,» så vil jeg gjøre …..

Herren beæret oss med 5 jenter og som i dag har gitt oss 15 barnebarn og snart blir vi oldeforeldre. Pluss at vi er «foreldre» til et ektepar med to barn som kom fra Eritrea. Kan det bli bedre, når Jesus får lede oss.

«Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.» Sal 37,5