«Himmelriket kan lignes med en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.» Matt 13,44

Jesus sammenligner himmelriket med en skatt som var gjemt i en åker. Åkeren er verden går det fram i vers 38. For Jesus er Israel virkelig en skatt. Hele det gamle testamentet omhandler Israel. Moses kunne jo si: «For du er et hellig folk for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud valgt ut blant alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk.»

Vi vet jo at Jesus kom til jorden til sine egne, Israel og jødene. Jesus bekjente seg som jøde i Joh 4,22: «Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.» Hva skjedde med Israel, jødene, etter Jesu død og oppstandelse? De kom lenger og lenger bort fra mannen som kjøpte skatten, for han dekket skatten til igjen. Jesus er mannen som kjøpte åkeren, hvor skatten(Israel) lå gjemt . Jesus gikk bort og kjøpte hele verden(åkeren) med sitt liv, idet han døde for våre synder på Golgata kors. Han kjøpte åkeren(verden) i det Jesus solgte alt han eiet, sitt eget liv. Vi hedninger fikk dermed del i Israel, vi er også av Abrahams ætt. Abrahams ætt blir dermed i Skriften en betegnelse på Guds folk. I denne tid har Israel vært en skjult skatt blant alle hedningefolkene (Esek. 37:12), men ved tidsalderens ende vil Jesus igjen ta seg av denne skatten. «Så hør: Huset deres blir forlatt! For jeg sier dere: Heretter skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer, i Herrens navn!» (Matt. 23,38-39)

Israel kom omkring to tusen år før menigheten, men menigheten var utvalgt før Israel. Menighetens utvelgelse fant sted «før verdens grunnvoll ble lagt». Jfr Joh 17,24. Vi ser at vi er både et himmelsk folk og et jordisk folk. Vi er greiner på et edelt oljetre og ingen av greinene erstatter hverandre, men de utfyller hverandre. Derfor har begge typer greiner del «i sevjen fra roten». Jfr Rom. 11,17. Dette er Abrahams velsignelse som kommer over hele Abrahams ætt. Jfr Gal. 3,14. Israel og menigheten har ting felles, men de har også ting som er forskjellige.

  1. Israel har fått et jordisk kall. Jfr 5.Mos. 7,6.
  2. Menigheten har fått et himmelsk kall. Jfr Hebr. 3,1.
  3. Israel har fått en jordisk arv. 1.Mos. 12,7.
  4. Menigheten har fått en himmelsk arv. 1.Pet. 1,4.
  5. Israel har fått løfte om en samling og gjenopprettelse i sitt løftesland. Esek. 37:1-14.
  6. Menigheten har fått løfte om samling og bortrykkelse til himmelen. 1.Tess. 4,13-18.

Vi ser altså at både Israel og menigheten utgjør Guds eiendomsfolk. Dette eiendomsfolket er skapt for å ære Gud.

«Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, ved Kristi blod kommet nær. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned det gjerde som skilte, fiendskapet.Ved å gi sitt legeme avskaffet han loven med dens bud og forskrifter. Slik skulle han stifte fred og skape ett nytt menneske av de to. I ett legeme skulle han forsone dem begge med Gud da han døde på korset og der drepte fiendskapet.» Ef 2,13-16