«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det?» Salme 8,4-5.

Denne salmen er det kong David som har skrevet. Han ser opp på himmelen, og vet at dette er et verk av dine Guds fingrer.
Han ser månen og stjernene som Gud har satt der, og bare det er å undres over hvordan Gud kunne få dette til. Vår forstand strekker ikke til og David spør seg selv:

- hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det?

Han priser Gud for hans herlige navn, navnet som er over hele jorden. David beundrer himmelens praktfulle utseende.

Vet du hvem dette menneske er som David takker Gud for ?

Gud gjorde ham lite ringere enn seg selv, og kronet ham med ære og herlighet. Gud gjorde ham til herre over hans henders verk, og alt la du under hans føtter. Det være seg sauer og okser, alle sammen, ja, også de ville dyr i marken, fuglen i luften og fisken i sjøen, alt som ferdes på havets stier.

Hvem er dette mennesket? Jo, det er Jesus, Guds enborne sønn, som er verksmester for hele Guds skaperverk. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. (Joh 1,3) For oss mennesker som lever nå på denne jord, er der et spørsmål som må avklares av hver enkel og det er : Har du tenkt å bli regnet med i dette fantastiske skaperverket, som du ser hver dag? Hvis svaret er ja, så er det bare en ting å gjøre, nemlig å bekjenne ordene som Paulus sier i Rom 10,9 :

«For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst.»

Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, og med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.  Så har vi, som bekjenner Jesus som Herre et løfte fra ham, at vi aldri skal bli til skamme, alle vi som tror på Ham.

«Herren min Gud kommer meg til hjelp, derfor skammer jeg meg ikke. Derfor gjør jeg ansiktet hardt som flint,
jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme.» Jes 50,7