«Men ved midnatt lød et rop: «Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Matt 25,6 

Vær beredt når Herren kommer! Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. I tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer, sier Jesus, så da gjelder det for oss som lever på jorden å kjenne «tidene».

Vi kjenner til bildet med menigheten som bruden og Jesus som brudgommen. Jesus tar utgangspunktet i dagens tekst fra et forestående bryllup og beskriver så hva som hendte med brudepikene. Jesus visste om den jødiske bryllupsskikken, slik den fungerte på Jesu tid. Ut fra det utgangspunktet får dette bildet en mye sterkere betydning. Når et jødisk par skulle inngå ekteskap, ble det inngått en ekteskapskontrakt, som regulerte mannens forpliktelser overfor sin kone, normalt alt som brudgommen skulle tilby bruden. Det ble også avtalt en passende brudepris . Det er vel ingen brudgom som har betalt en høyere pris for sin brud enn Jesus Kristus. Den bryllupskontrakten er skrevet med blod.

Bruden og hennes far leste kontrakten fra brudgommen  Deretter drakk brudgommen av et beger med vin og skjøv så begeret over bordet til bruden. Om hun så tok imot begeret og drakk av vinen, så betydde det at hun svarte ja. Bryllupskontrakten ble så undertegnet. Kontrakten innebar at paret var forlovet, noe som da betydde at de nå var bundet til hverandre, men de flyttet ikke sammen før ca ett år var gått. I forlovelsestiden hadde hun på seg sløret når hun gikk ut, det var for å vise at hun var betalt med en pris. I denne vente tiden fikk heller ikke  brudgommen se henne . Han fikk ikke lov å innta vin i forlovelsestiden. I Matt 26,29 sier Jesus: «Og det sier jeg dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.»

Ventetiden ble en «helliggjørelse». Heb.12,14 sier: «..,for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.» Men i denne ventetiden bygde brudgommen huset de skulle bo i, jfr Jesu ord i Joh 14,2: «For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere.» I tillegg bygde han også en spesiell hytte, og alt måtte være ferdig før han kunne hente sin brud. Det var brudgommens far som sa at nå kunne han dra for å hente bruden sin. Om brudgommen ble spurt om datoen for bryllupet, så skulle han alltid svare «bare min far vet».

Bruden måtte være klar for å bli hentet til sin brudgom. Hun visste ikke helt det nøyaktige tidspunktet, når han kom.  Hun skulle på en måte hentes når ingen ventet det. Da kom han gjerne midt på natten – gjerne i den 3. nattevakt, som er mellom kl 03.00 og kl 06.00). Ofte sover folk godt på den tiden av døgnet. Legg merke til Jesu ord videre i Joh 14, vers 3: «Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.»

Bruden visste ikke når brudgommen kom, derfor ble ankomsten hans angitt ved et rop. Dette vi finner igjen 1. Tess. 4:16: «For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop…».
Så ble bruden båret i en bærestol, som var dekket av en hvit duk, til brudgommens hytte. Brud og brudgom ble værende i hytten hele syv dager. Ekteskapet ble nå fullbyrdet. Brudeselskapet for øvrig ventet utenfor hytten. Da disse syv dagene var omme, startet selve bryllupsfesten.

Jesus holder ennå på med å gjøre i stand et sted for sin brud (menigheten). Men hva holder menigheten på med i ventetiden? Er det helliggjørelse? Er vi rede for å møte Jesus i skyen? For uten helliggjørelse skal ingen se Herren! Måtte vi troende være klar for Jesu komme!

«Da var det som jeg hørte et stort kor av stemmer, som et brus av veldige vannmasser og drønn av voldsomme tordenbrak. De ropte: Halleluja!
For Herren er blitt konge, vår Gud, Den Allmektige. La oss glede oss og juble og gi ham æren. Tiden er kommet for Lammets bryllup!
Hans brud har gjort seg i stand, og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.
– Linet er de helliges rettferdige gjerninger. Så sier han til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.» (Åp. 19:6-9)