«Uforstandige galatere! Hvem er det som har forhekset dere, dere som har fått den korsfestede Jesus Kristus malt for øynene deres?» Gal 3,1

Galaterne opplevde en veldig vekkelse med Paulus første gang de møttes, men som flere steder har opplevet i sitt kristne liv, så kommer fienden inn for å så tvil i deres tro. Men så opplever Paulus å høre at galaterne er kommet inn i et nytt «trosspor» og da må han skrive brev til dem.  Han ber dem svare ham på en ting : «Fikk dere Ånden på grunn av lovgjerninger, eller var det ved å høre og tro? Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden; vil dere nå fullføre med menneskeverk? Har dere opplevd alt dette til ingen nytte – hvis det da virkelig var til ingen nytte.»

Paulus minner galaterne om den gang de ikke kjente Gud, da var de slaver under de guder som i virkeligheten ikke er guder. Men nå når de kjenner Gud, ja, hva mer er. Han minner dem om, at nå når de er kjent av Gud, hvordan kan de da igjen vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene i verden? Vil dere trelle under dem igjen? spør Paulus i sitt brev til dem. For han mener de passer nøye på dager, måneder, høytider og år.Han var nå redd for at alt hans strev med dem hadde vært forgjeves!

Han ber dem om å bli som han, for han er blitt som de. For de har ikke gjort han urett. For han minner de om hvordan det gikk til at han forkynte evangeliet for dem den første gangen. Det kom seg av at han var blitt syk og da lot de seg ikke friste av dette at de foraktet eller avskydde ham. De tok imot han som en engel fra Gud, ja, som Kristus Jesus selv. Men nå lurte han på hvor det var blitt av jubelen fra den gang? For det kunne han bevitne, at den gangen hadde de gjerne revet ut øynene sine for å gi dem til han, om det var mulig.

«Men er jeg nå blitt en fiende fordi jeg har sagt dere sannheten? Den iver disse andre viser for dere, er ikke av det gode. De vil bare skille dere ut for å vinne dere som tilhengere. Det kan være bra nok at det er noen som viser iver for dere, også i mitt fravær, når det bare er en iver for det gode. Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere! Jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne finne den rette tonen overfor dere. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere.» Gal 4, 16-20

I dag opplever vi også i vårt land, at nye kristne ofte blir utsatt for press ifra ivrige menigheter om å følge dem i deres menighetsarbeid. I dag er det «nådeforkynnelsen» som splitter kristne brødre og søstre. De forkynner at vi er frelst av nåde og at nåden gjelder for alle ting for en kristen.

Du kan gjøre nett hva du vil, for nåden kommer deg til hjelp. Jesus ga oss «nåde» for alt på Golgata kors. 

Tiden vi lever i nå gjør at vi må ta opp vårt kors og være tro mot Bibelens ord, for slik som det har utviklet seg i vår norske kirke med alle vedtak som strider mot Guds ord, gjør at de troende kommer til å dele seg i to flokker framover. Den ene flokken vil være de som vil opp til Jesus og venter på hans komme, den andre flokken ser seg best tjent med å være venner for alle trosretninger, en verdens menighet som til slutt blir koblet sammen med en verdens regjering. Det hele ender med Antikrist. 

«Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur. For vår onde natur står med sitt begjær Ånden imot, og Ånden står imot vår onde natur. De to ligger i strid, slik at dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil. Blir dere drevet av Ånden, da er dere ikke under loven.» Gal 5,16-18.

izmir escort izmir escort ankara escort ankara escort