«En stor flokk fulgte nå med ham, og han vendte seg til dem og sa: Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere enn far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.» Luk 14,25-27.

Hva koster det å være en disippel til Jesus?
Jesus underviste sine disipler om hva det vil koste å følge Jesus. Han tok et eksempel fra dagliglivet ved å fortelle om en av dem vil bygge seg et tårn, da vil han sette seg først ned og regner ut hva det vil koste og fullføre byggverket. Når han så finner ut byggeprisen, regner han etter for å se om han har penger nok til å fullføre det. For har han lagt grunnmuren til tårnet, men så makter han ikke å gjøre det ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham og si: «Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.»

Derfor sier Jesus til de som vil være hans disippel, at de må oppgi alt de eier. Jesus vil ha oss helt og fullt, slik at vi kan leve rett og rettferdig og himmelen verdig. Jesus sier at salt er en god ting. Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Konklusjonen Jesus gir er at det kan ikke brukes, verken i jord eller gjødsel; det er bare til å kaste.

Siden Jesus sa dagens tekst har mange begynt på veien med Jesus, de oppga alt av selvlivet for å leve helt med Jesus. Men da alt dro ut og hverdagen ble ikke som i starten på kristenlivet, falt noen fra Jesus, enda de visste hva «tapet» av Jesus ville gi dem.

Verden ble dem for kjær og da tok de til seg av denne verdens visdom og dårskap. Paulus fikk oppleve å miste en god og trofast medarbeider slik, for «Demas forlot meg, fordi han fikk den nåværende verden kjær.» 2 Tim 4,10.

Som en kristen er det oppmuntrende å ha fellesskap med likesinnede; de som du kjenner at du har åndens kontakt med.  Eller som en skriver i en sang :

«Jeg har valgt å gjøre selskap med Guds enkle vandringsmenn. det får koste hva det vil, men jeg må hjem til himmelen.

Det er lengselen hjem som driver meg, jeg kan ei stanse her, for en fremmed her i verden jeg jo er. Selv om jorden her er fager i sin skjønne blomsterskrud, kan den aldri, aldri måles med min himmel hos min Gud. Derfor lengter jeg dit hjem til evig sommer, evig vår, til det land som alt i evig blomstring står.»

«Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud; men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.» 1 Joh 4,7-12.