«Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en offergave, et velluktende offer for Gud.» Ef 5,1-2.

Ingen har sett Gud, hvordan kan vi da ha han til forbilde? Når en har noen til forbilder, så har en alltid bilder i alle vinkler av personen. Om det var dette Filip, en av de tolv disiplene, tenkte da han sa til Jesus:

«Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.» Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? Joh 14,8-9.

Utfra det svaret til Jesus, så vet vi at Jesus er vårt forbilde, i ham er kjærlighet, liksom Gud er kjærlighet. Utfra dagens tekst gir Paulus en beskrivelse til efeserne hvordan de som kristne må holde seg borte fra hor, og all slags urenhet og grådighet. Ja, det må det ikke engang være tale om hos oss, for slikt sømmer seg ikke for kristne. Likesom rått snakk, dumt prat og grove vittigheter er også upassende for oss som har Jesus til vårt forbilde.  Vi skal heller takke Gud for alle ting, som gir oss glede og fred i våre hjerter. For driver vi med hor, lever i umoral eller er pengegrisk og altså dyrker en avgud, da får vi ikke del i Guds og Kristi rike.  Derfor er det så viktig at ingen får narre oss med tomme ord! For slikt gjør at Guds vrede rammer de ulydige og vi vil ikke gjøre felles sak med dem!
   
Vi som er i Jesus Kristus er lysets barn. Før vi tok imot Jesus levde vi mørke, men nå – i Herren – er vi lys. Derfor må vi leve som lysets barn!  Frukten av å leve i lyset er godhet, rettferd og sannhet. Så da må vi prøve, hva som er til glede for Herren! Vi må holde oss borte fra mørkets gjerninger, for de gir oss ingen frukt. Men alt kommer for dagen, slik som når snøen smelter bort om våren og alt skitt som lå skjult under snøen, kommer for dagen. Der lyset kommer til, må mørke vike bort.

I hverdag og helg må vi passe nøye på hvordan vi lever, som troende kristne mennesker. Da ikke som tåpelige , men som kloke, så vi kjøper «den rette tid», for dagene er onde. Derfor er det så viktig for oss og ikke være uforstandige, men at vi forstår hva som er Herrens vilje. Da fyller vi oss ikke med vin, for å få gleden i oss, nei, da fyller vi oss med Ånden, som gir oss glede, styrke og kraft.

«Og denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.» 1 Joh 5,14-15.