«Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur.» Gal 5,16

Hva skjer når Guds ånd får lede oss på veien vi går? Jo, da skjer det fantastiske at vi kan elske dem vi ikke kan noe med, vårt sinn fylles med glede, ja en fred , samt en tålmodighet som går langt over vår forstand. Hva har skjedd med oss?  Plutselig så er vårt oppfarende sinn forandret, slik at vi kan behandle andre med en mildhet og selvbeherskelse, som vi før ikke maktet. 

Kan det kalles å bli født på nytt? Det gamle er borte, slik at alt er blitt nytt.

Vi hører nå Jesus Kristus til og da har vi spikret vårt gamle egoistiske liv,  inkl. vårt begjær og de onde lystene som kunne føre oss langt ut i syndens grav, dette egoet er nå spikret til Kristi kors på Golgata. Når da Guds Ånd har gitt oss Livet og satt oss fri for synden som hang så fast ved oss, skulle vi da ikke gi den samme Guds Ånd fullmakt til å lede oss hver dag på vår vei med Ham?

Han vil passe på oss, slik at vi aldri blir arrogante mennesker, som legger alle feil og mangler på våre medmennesker.  Vi blir ikke perfekte i vårt hverdagsliv, men når vi kommer opp i en «knipe», så kan vi bare sukke opp til Jesus: Hjelp oss nå til ikke gå feil! Jesus er ikke sein med å høre våre bønner, han besvarer dem utfra vårt «behov» i øyeblikket.

Du husker Jesus fikk beskjed om at hans venn Lasarus var blitt syk. Maria og Martha var Lasarus søstre, som nå var i stor sorg i hjemmet deres for sin bror, som lå syk. Men Jesus ga seg god tid med å gå til deres hjem, men sa til sine disipler: «Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg skal gå og vekke ham.» Disiplene tok dette med ro og mente at hadde han bare sovnet, så ville han snart bli frisk igjen. Men det Jesus mente var at Lasarus var død, men disiplene trodde han talte om vanlig søvn.  Da sa Jesus rett ut til dem: «Lasarus er død. Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Men la oss gå til ham.» (Joh 11,11-15)

Lasarus søstre ventet på Jesus, men de mistet håpet om få Lasarus frisk, da han døde for dem. Martha ga uttrykk for sin skuffelse for Jesus:

«Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» «Din bror skal stå opp,» sier Jesus. «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag,» sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre,» sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.» (Vers 21-27) 

Så ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!» vers 43.  Da kom han ut fra graven, med liksvøp rundt hender og føtter og med et klede bundet over ansiktet. «Løs ham, og la ham gå,» vers 44 sa Jesus.  Bønnen som ble ropt til Jesus, ble besvart om ikke på samme dag, så ble den besvart. Dette gjelder også oss «lite troende» i dag, for Jesus er i dag, og i går, ja, til evig tid den samme.

«Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.» Hebr 13,8