Da Mordekai fikk høre hva Ester hadde sagt, bad han dem gi henne dette svar: «Du må ikke tro at du er den eneste av alle jøder som slipper unna, fordi du er i kongens slott. For om du tier stille i en tid som denne, får nok jødene hjelp og redning fra en annen kant. Men du og din slekt vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er nettopp med tanke på en tid som denne at du har fått dronningverdigheten.» Ester 4,12-14.

Purim er en jødisk fest som blir feiret i neste uke til minne om dronning Ester, som reddet jødene i Persia fra utrydding.

Ester ble dronning til kong Xerxes. Moderkai var onkel til Ester, og på hans oppfordring holdt Ester sin jødiske identitet skjult (Ester 2, 1-4, 17). De unge pikene i kongens harem får etter hvert foretrede for kongen, én etter én, men Ester ble unntaket‚ kongen blir glad i henne og utroper henne til sin nye dronning.

Mordekai, som satt ved byporten hver dag, får høre om et planlagt attentat mot kongen, og via Ester blir kongen advart. Like etter blir den onde Haman utnevnt til den høyeste stilling i riket. Alle embedsmenn må nå bøye seg til jorden for Haman. Bare Mordekai nekter, og Haman ønsker derfor å utrydde alle jødene i landet, og får kongens tillatelse til dette. Det blir kastet "pur" (lodd) for å fastsette hvilken dag massakrene skulle finne sted (Ester 3, 1–15). Da Mordekai fikk høre om planene, kler han seg i sekk og aske, og går klagende rundt i byen og kunngjør nyhetene for byens jøder. Mordekai ber Ester om å gå til kongen og bønnfalle ham om å vise nåde og spare hennes folk. Dronning Ester svarte ham slik: «Alle kongens embetsmenn og folket i provinsene vet at dersom noen mann eller kvinne går inn til kongen i den indre slottsgården uten å være tilkalt, da gjelder en og samme lov for alle: De må dø, hvis da ikke kongen rekker ut sitt gullsepter mot dem, så de får beholde livet. Men nå er jeg ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.» Ester 4,11

Dronning Ester innså at hennes morbror hadde rett, hun var jøde og hun var villig til å «ofre» sitt liv for sitt folk, for hun kunne ikke vite om kongen rakte ut sitt gullsepter mot henne, slik at hun fikk beholde livet. Kongen tok imot henne og hun fikk kongen med på å redde sitt folk fra døden. Haman`s galge ble brukt til å henge Haman selv i og jødene ble reddet for Hamans dødsplaner.

Jesus var også villig til å gi sitt liv til redning for sitt folk jødene, (den hjemmeværende sønnen), men også for oss hedninger (den bortkomne sønnen), men jødene ville ikke ta imot redningen, som da ble til vår nådetid, hedningenes, redning. Men en dag skal jødene få oppleve å få se sin redningsmann, Messias, og da skal de bli frelst på en dag. (Jes 66,8) Selv om mange jøder siden Jesu død er kommet til troen på Messias, så venter flertallet av jødene på sin Messias.

«Jeg som kjenner deres gjerninger og tanker, kommer for å samle alle folk og tungemål. De skal komme og se min herlighet. Jeg gjør et tegn iblant dem og sender noen av dem som er berget, ut til folkene – Tarsis, Put, Lud, Mesjek, Rosj, Tubal og Javan – og til de fjerne kyster som ikke har hørt om meg og ikke har sett min herlighet. De skal forkynne min herlighet blant folkeslagene.» Jes 66,18-19.

God helg!