«Apostlene vendte tilbake og fortalte Jesus alt det de hadde gjort. Da tok han dem med seg og drog bortover mot en by som heter Betsaida, for å være alene med dem. Men folk fikk vite det og fulgte etter. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte legedom.» Luk 9,10-11.

Apostlene hadde fått et oppdrag av Jesus, de drog ut fra landsby til landsby, og overalt forkynte de det glade budskap og helbredet syke.
Nå var de kommet tilbake til Jesus og fortalte ham om alt det de hadde gjort. Da tok Jesus dem med seg bort fra stedet de var, til en by som hette Betsaida, slik at Jesus kunne være alene med dem. Men det gikk ikke helt som tenkt, for folket fikk vite hvor de dro og så fulgte de bare etter dem. Jesus tok imot dem og talte til dem om Guds rike og i tillegg helbredet han dem som trengte legedom.

Da det nå led mot kvelden, kom hans tolv disipler til ham og sa:

«Send folket fra deg, så de kan dra til landsbyene og gårdene her omkring, hvor de kan ta inn og få noe å spise; her er vi jo på et øde sted.» vers 12.

Men Jesus sa bare at de skulle gi dem mat!  Nei, de hadde bare fem brød og to fisker, om de da ikke selv skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene. For folket som var samlet rundt Jesus, lå på omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn, skriver Matteus i sitt evangeliet.  Jesus sa da til sine disipler: «La dem sette seg ned i grupper på femti.» vers 14. Folket gjorde som disiplene sa og satte seg ned på marken. Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, og løftet blikket mot himmelen og velsignet dem. Deretter brøt han dem i stykker og gav til disiplene, for at de skulle dele ut til folkemengden. Folket så ikke ut til å forstå at dette var et under, de visste gjerne ikke om at de hadde bare fem brød og to fisker til utdeling for å mette nær 15000 munner.  Folket som hadde satt seg ned tok alle imot brød og fisk ; spiste og ble mette. Etterpå ble det samlet opp de stykkene som var til overs etter dem, hele tolv kurver.

Når vi vet at Jesus er den samme i dag som i går, ja, faktisk til evig tid, men skjer slike under og tegn i dag ? Norman Borlaug gjorde en stor innsats for den grønne revolusjonen med et moderne «brødunder», som ga ham blant annet Nobels fredspris i 1970. Normans oldeforeldre utvandret fra Leikanger i Sogn i 1854. De kom til Iowa i Midtvesten, der Norman Borlaug begynte skolegangen. Han sies å ha reddet en milliard mennesker fra hunger. Han er et levende eksempel på hva enkeltmennesker kan bety. Norman Borlaug og flere andre utviklet sorter av hvete som ga bedre avlinger og hadde større motstandskraft mot sykdom, også under dårlige forhold. Dette ga betydelig økt kornproduksjon, ikke minst i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Noen blir berømte og hedret mer enn andre, andre får aldri noen oppmerksomhet, men kan i det stille ha gjort en forskjell. Norman Borlaug ble en inspirator som fikk en verdensvid betydning, men han er allikevel en smågutt å regne i forhold til en annen. 

For to tusen år siden vandret en mann på jorden som heter Jesus, og som sa: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri tørste.» Matt.6,35. Jesus tenkte nok først og fremst på den åndelig føden, men han beviste ved flere brødundere at han hadde makt også over maten til kroppen. Slik som fortellingen i dag, da han mettet fem tusen menn foruten kvinner og barn ved hjelp av nistematen til en liten gutt. 
  

«Ung har jeg vært, og nå er jeg gammel, men aldri har jeg sett at en rettferdig mann var forlatt, eller at hans barn var på leting etter brød.» Sal 37,25