«Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen. Men ved midnatt lød et rop: «Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene sine i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: «La oss få litt av oljen deres, for lampene våre slokner.» «Nei,» svarte de kloke, «det blir ikke nok både til oss og dere; gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!» Matt 25,5-9.

De uforstandige jomfruer sier seg fornøyd når menneskene ikke kan dømme dem, for «i det ytre» er de fulle av gode gjerninger. Det må bare gå i ett kjør. Ro og stillhet innfor Guds åsyn? Nei, det må gjøres noe, ingenting kommer av seg selv, de ligner på Marta . Hun var menneskelig i all sin iver for å tjene Jesus. Hun forstod ikke søsteren Maria, som satt ved Jesu føtter og «samlet olje på kanna». Forfengelighet, æresyke, prekesyke, persons-anseelse og gjerrighet som alle kan se, «må knuses» – avlegges – skal lampen lyse. De fem uforstandige jomfruene er fornøyd med å ha olje på sine lamper, uten å tenke på olje på kannene sine. Åndens ransaking går langt dypere. Vil du også ha olje på kanna, må du komme til ro i ditt indre, så du kan høre Åndens røst. Her gjelder det å vandre i Ånden (Galaterne 5,25). De fem kloke har sans for dette «kannelivet»; de elsker dette, og de får olje både på lampen og på kanna. Menneskene kan bare se lampen. Kanna er ikke synlig for dem. Derfor kan de heller ikke de se forskjell på jomfruene, selv om de merker vel, at det må være litt lite olje på noen av lampene, for de brenner ikke så klart.

«Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!» Matteus 25,6.

Da våknet alle de ti jomfruene. De gjorde sine lamper i stand; men for å lyse midt på natten gikk det mere olje enn kun det som var på lampene . Plutselig opplever de uforstandige, det de ikke hadde tenkt på, at deres lamper begynte å slukne. De manglet oljekanna, og ba da de forstandige om olje fra de kloke. Men de kloke hadde ikke mere enn til seg selv. De kunne ikke dekke over de uforstandige. Nei, de uforstandige måtte gå til «kjøpmennene», og da kom de for sent , brudgommen hadde stengt døren.

«Livet» er menneskenes lys. Derfor kan ingen låne lys av andre. Også i dag finner vi slike som til og med lever i synd, som forsøker å skjule seg blant de kristne. De får tillit fordi de går på kristne møter, og menigheten regner dem som gode medlemmer. Men tiden kommer da de vil bli avslørt. Måtte vi derfor alle våkne opp å få mere sans for å samle olje på kanna, slik at vi vil bli regnet med blant de «forstandige jomfruene», som  blir med når brudgommen kommer.

En søster i Herren skriver i en e-post:

«Ifølge israelsk tradisjon, når forlovelse var inngått, dro brudgommen avsted for å gjøre i stand et hjem til seg og sin brud. Det var brudgommens far som bestemte når han skulle hente bruden, han selv ventet på farens beskjed. Bruden skulle holde en lampe brennende i vinduet sitt, så da brudgommen kom for å hente henne, og så den lysende lampen, visste han at han var ventet. Hallelujah❤️»

«Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv. La oss altså ikke dømme hverandre! Fell heller den dom at ingen må få sin bror til å snuble og falle.» Rom 14,12-13.