«Jesus dro omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket.» Matt 4,23 NB

En broder i Herren minner meg om et tema som er veldig sentralt i mange miljøer nå for tiden, nemlig guddommelig helbredelse, og han mener det er nok dessverre mye ubibelsk forkynnelse om dette temaet.

Jeg har ikke kommet borti noen spesiell guddommelig helbredelse, annet enn den jeg selv har opplevet og praktisert, nemlig hva Bibelen sier.

Markus 16, 17-18 siterer Jesu ord til disiplene før han steg opp til Himmelen:

«Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.»

Jakob brev 5,vers 15-16 gir oss en praktisk måte å helbrede den syke på, han sier følgende:

«Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.»

Agj 3,2-8 viser oss hvordan disiplene helbredet et menneske som de møtte på sin vei:

«En mann som hadde vært lam hele sitt liv, ble hver dag båret dit opp og satt ved den tempelporten som kalles Fagerporten. Der tigget han almisser av dem som gikk inn på tempelplassen. Da han så Peter og Johannes på vei inn, bad han om en almisse. De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!»  5 Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe. Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn befaler jeg deg: Reis deg og gå!» Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene, han sprang opp, kunne stå og gikk så omkring.»

Finner en noen gang i Bibelen at noen ble bare «delvis» helbredet fra sine sykdommer, men at de senere ble helt helbredet?

Jeg finner det to ganger med Jesus, når han åpnet øynene til en blindfødt mann. Det gikk slik til den ene gangen:

«Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og laget en deig og smurte den på mannens øyne.  7 Så sa han til ham: «Gå og vask deg i Siloa-dammen.» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.»

Jesus laget en deig og smurte den på mannens øyne uten at han ble seende med en gang, men han ba den blinde om å gå til Siloa-dammen og vaske seg. Mannen gjorde som Jesus ba han om å gjøre og da ble han helbredet. En annen gang var i Mark 8,22-25:

«De kom til Betsaida, og noen førte en blind mann til Jesus og bad ham røre ved mannen. Han tok ham i hånden og ledet ham utenfor byen, fuktet øynene hans med spytt og la hendene på ham. Så spurte han: «Ser du noe?» Han så opp og svarte: «Jeg kan se mennesker; for jeg ser noe som ligner trær, gå omkring.» Så la han hendene over øynene hans igjen. Da klarnet synet. Han var helbredet og kunne se alt tydelig.

Noen venter på at et under skal helbrede dem i Jesu navn, de vet det kommer, men ventetiden kan være usigelig lang. For det Herren har lovet det er Han også mektig til å gjennomføre. Paulus sine klær ble lagt ut og de som berørte dem ble helbredet for sine sykdommer.

«Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger!» Jesus hørte det og sa til faren: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.» Luk 8,49-50.