«Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg. Maten er til for magen, og magen for maten. Ja, men Gud skal gjøre slutt på dem begge! Legemet er ikke til for hor; det er for Herren, og Herren er for legemet. Gud reiste Herren opp fra de døde, og ved sin kraft skal han også reise oss opp.» 1 Kor 6,12-14.

Paulus gir oss frihet til å gjøre alt det vi vil, men han legger til en fasit på «friheten», nemlig, at det er ikke alt som gagner oss av det vi finner på å gjøre.  Tror de fleste av oss har opplevet sannheten i de ordene. Men han fastholder friheten at vi har lov til alt, men så kommer det et obs inn her også, og det er at ingenting skal få makt over meg av det jeg gjør.

En som er en dranker, ble dranker etter alkoholen fikk makten over vedkommende. Før «drankeren» ble til, så hadde vedkommende kontroll over alkoholen. Men maten derimot, den er til for magen, og følgelig er magen til for maten. Men noen spiser mer en magen forlanger, og da må magen «eksportere» overskuddet til «fedmelageret» i kroppen. Dette gagner ikke mennesket om «fedmelaget» sprenges, da kommer kroppen utav balanse og det oppstår «krise».

Kroppen er ikke til for hor, men for Herren, og Herren er for kroppen. «Ingen har noen gang hatet sin egen kropp, tvert om gir en den næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken. For vi er lemmer på hans legeme,» sier Paulus i Ef 5,29-30.

Konklusjonen må da bli, at Herren Jesus ikke gir oss mer åndelig mat enn vi har godt av, for vi er hans lemmer på hans legeme. Han kommer en dag, som brudgom, for å hente en skjønn og fullkommen brud hjem til seg i himmelen. Derfor se til hvordan vi lever her på jorden, slik at Herren finner oss rede når han kommer i skyen for å hente sin brud.

«I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din forstand og vær sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.» Rom 12,3