«Han gikk så til synagogen, og der talte han i tre måneder med stor frimodighet, førte samtaler med folk og overbeviste dem om Guds rike. Noen gjorde seg harde og ville ikke tro, men snakket nedsettende om «veien» mens alle hørte på. Da brøt Paulus med dem og skilte disiplene ut, og siden holdt han hver dag samtaler i Tyrannus-skolen. Dette fortsatte han med i to år, slik at alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, jøder så vel som grekere». Agj 19,8-10.

Paulus var en lærd mann , som kjente Moselovens forskrifter ut og inn. Han var en ivrig disippel i de skriftlærdes forsamling i synagogen i Jerusalem. Ja, han var så ivrig at han ba om å få oppsøke alle kristne i Damaskus for å føre dem ned til Jerusalem for å få dem dømt. Han hadde ikke i tankene det som kom til å møte ham, nemlig at han på veien til Damaskus møtte sin overmann, han som han ikke ville vite av, Jesus. Kort fortalt så ble hele turen til Paulus snudd på hodet, mannen «Saulus» ble blind for en tid, og skiftet åndelig parti. Fra en fariseer til Jesus venn, som sa seg villig til å vitne for hele verden at Jesus er Herre og ingen andre.

Denne trosbekjennelsen gjorde sitt til at hele hans liv ble snudd opp/ned, de som før «heiet på ham» truet nå med å drepe ham. Men Herrens ord hadde framgang der hvor Paulus reiste i Lille-Asia. Han elsket å oppsøke de jødiske synagogene hvor han enn kom, slik også dagens tekst. Men mange ganger hørte jødene på ham hva han sa om Jesus, som Messias, men da kom konfliktene mellom han og jødene som ikke ville tro på hans budskap. Denne gangen fikk han tale i synagogen i Efesos i tre måneder om Guds rike, men da var der noen som gjorde seg harde og snakket nedsettende om «veien». Da startet Paulus sin egen forsamling i en skole som lå like ved, sammen med dem som hadde åpnet seg for Herrens ord. Hele 2 år holdt han samtaler hver dag med disiplene sine og alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens Ord, det være jøde eller greker.

Overført til vår situasjon i dag, så er det mange «Paulus`er» som har møtt sin overmann i denne verden, og de måtte bøye kne og bekjenne sin feil og tok imot Jesus som sin frelser. De oppsøker sitt gamle ståsted, sin menighet, og forteller hva de har opplevet. De har opplevet å bli født på ny, døpt i vann, og døpt i Den Hellige Ånd. Flere av medlemmene i menigheten ble glad i budskapet de hørte, men de i «rådet» gjorde seg harde for dåpens forkynnelse og tungetalen med tydning. Så da fikk de «kroken på døra» og de «nyfrelste» måtte finne nye steder hvor Herren åpnet opp for dem. Andre som har opplevet «pinseforkynnelsen» tok heller ikke imot dem, for de ble for åndelige. En måtte jo ha leker og pizza  når en skulle samle ungdommen , det gikk ikke bare å vandre hele tiden etter Ånden, litt moro måtte en tillate seg.

Er det kjedelig å være en kristen, ja, så kjedelig at en må kunne tillate å ta seg et glass øl eller vin på en lørdagskveld. Ja, høres det logisk ut?

Hva sier Guds ord?

«Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje. Drikk dere ikke fulle på vin; det fører til utskeielser. Men bli fylt av Ånden, og si fram for hverandre salmer og hymner og åndelige sanger; syng og spill av hjertet for Herren! Takk alltid Gud, Faderen, for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.» Ef 5,17-20.