«Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» Apg 1,8  (N11BM). 

Disiplene til Jesus var nå kommet dithen, at de snart skulle bli uten Jesus, fordi Jesus skulle dra hjem til sin Far i himmelen. I deres situasjon var det lett for å miste motet, og dette forutså Jesus med å oppmuntre dem med dagens tekst. De skulle ikke få mismodighetens ånd , men de skulle få Den Hellige Ånds kraft over seg. Med denne kraften kunne de gå ut og vitne om hva de hadde sett og hørt av Jesus og hans virksomhet. Når Ordet "vitne" forbinder du med en rettsak, der hvor vitnet står i «vitneboksen» i en rettssal og vitner om det han har sett og hørt.

Vitnet er ikke en forsvarsadvokat , som skal argumentere for saken, ei heller skal han være dommer, som avsier dom over tiltalte, nei, han skal kun være et vitne. Han ber oss ikke om å være en advokat. Herren sier heller ikke, at vi skal være en dommer som avsier dom over andre. Han vil at vi skal være hans vitne. Hva gjør da et vitne? Jo, et vitne sier: "Dette er det jeg har sett. Dette er det jeg har hørt."

Et Herrens vitne forteller til andre mennesker sin opplevelse om hva som skjedde, da Herren Jesus kom inn i deres liv.

Profeten Jonas var et Herrens vitne. En gang ga Gud ham et oppdrag, hvor han sa: «Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over den at jeg har sett ondskapen der!» Jonas 1,1. Men Jonas gjorde seg klar til å rømme for Herren til Tarsis. Så han drog ned til Jaffa og fant et skip som skulle dit. Han betalte for reisen og gikk om bord skipet. Han ville komme seg bort fra Herren, derfor reiste han til Tarsis.  Men Herren er allmektig og han sendte en sterk storm over havet, hvor de seilte. Ja, det blåste så hardt at skipet holdt på å bli knust. Skipsføreren gikk da til ham og sa: «Hvordan kan du ligge og sove så godt? Stå opp og rop til din gud! Kanskje guden vil komme oss i hu, så vi ikke går under.»

Sjøfolkene kastet så lodd om hvem den skyldige var til denne stormen. Loddet falt på Jonas og han måtte da vitne om hvem han var og sa: «Ta og kast meg i havet, så skal det stilne! For jeg vet at det er for min skyld den sterke stormen er kommet over dere.» De så gjorde og sjøen la seg i samme stund. «Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas, og Jonas var i fiskens buk tre dager og tre netter.» Jonas 2,1.

Jonas bad til Herren fra fiskens buk og vitnet om sine opplevelser i havets dyp, men avsluttet med å holde det han hadde lovet Herren, for frelsen hører Herren til. Da talte Herren til fisken, og den spydde Jonas opp på land.

«For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.» Matt 12,40.