«Fra den tid ble det slutt på mannaen. Da israelittene nå kunne spise av landets grøde, fikk de ikke mer manna. Allerede samme året spiste de av det de avlet i Kanaan.» Josva 5,12

Moses er en kjent mann i bibelhistorien, han var mannen som Gud brukte til å føre ut sitt folk, jødene, utav Egypt. En ny konge var kommet til makten i Egypt, som ikke kjente jødenes Josef. Han fór med list mot jødefolket, mishandlet dem og han sa til jordmødrene i landet:

«Når dere hjelper en hebreerkvinne til å føde, skal dere se etter i fødestolen: Er det da en gutt, skal dere drepe ham; er det en pike, kan hun få leve.» Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som egypterkongen bød dem; de lot guttene leve. På den tid ble Moses født. Han var et vakkert barn og behaget Gud. Tre måneder ble han oppfostret i farens hus, men så ble han satt ut i elven, men faraos datter fant ham og oppdrog ham som en sønn. Slik ble Moses opplært i all egyptisk visdom, og han utmerket seg både i tale og handling.

Da han hadde fylt førti år, fikk han lyst til å se hvordan det gikk hans brødre, israelittene. Og da han så en som ble mishandlet og led urett, forsvarte han ham og slo egypteren i hjel, så mannen fikk sin rett. Men dette kom kongen for øre og Moses flyktet bort til ørkenen Midjan og der slo han seg ned som innflytter , hvor han senere fikk en kone og ble far til to sønner. 40 år senere fikk Moses oppdraget fra Gud om å føre sitt folk ut fra Egypt og så gikk det 40 år til med vandring rundt om i ørkenen, hvor de krevde mat; og da sendte Gud dem vaktler og mettet dem med himmelbrød. Dagens tekst viser at Gud sluttet å gi dem mat uten å jobbe for den, de var nå kommet til landet Gud hadde gitt dem. Nå måtte de selv dyrke og spise av egen avling hvert år.

Moses er et «forbilde» på Jesus. Jesus ble også utsatt for å bli drept av kong Herodes, for han fryktet at Jesus ville bli en rival mot ham. Men da reiste foreldrene ned til Egypt og var der inntil kongen var død. Ved trettiårs alderen begynte Jesus sin gjerning i Israel. Jødene ventet på Messias som skulle fri dem fra romerne, men oppgaven til Jesus var å sette jødene fri fra synden, idet han gjorde mektige gjerninger og helbredet de syke. Han forkynte dem evangeliet, det glade budskapet, men de ville ikke ta imot det. Jødene trodde de gjorde Herrens vilje med å dømme ham til døden, ved å henge ham på et kors. Men da Jesus hang på korset ropte han ut : «Det er fullbrakt!» Da revnet forhenget i templet i to, ovenfra og ned. Skillet mellom Gud og menneskene var brutt, Jesus hadde sonet våre synder, slik at veien like inn i Guds helligdom var åpen. Med sitt eget blod gikk Jesus inn i helligdommen én gang for alle, og således vant han en evig forløsning for alle mennesker på jorden.

«Derfor, brødre, dere hellige som har fått del i det himmelske kall, se på den utsending og øversteprest som vi bekjenner, Jesus. Han var tro mot den som innsatte ham, likesom Moses var tro i hele Guds hus. Jesus var verdig til å få større ære enn Moses, likesom den som bygger et hus, får større ære enn huset. Et hus må jo alltid være bygd av noen; men Gud er den som har bygd alt. Moses var tro i hele Guds hus, men som en tjener. Han skulle vitne om det som en gang skulle forkynnes. Men Kristus var tro som sønn, satt til å styre huset. Og hans hus er vi, så sant vi helt til slutt holder fast ved frimodigheten og det håp som er vår stolthet.» Hebr 3,1-6.

izmir escort izmir escort ankara escort ankara escort