«Og så pleide han å si: «Bare de ville sette meg til dommer i landet! Da kunne alle som hadde en trette eller sak, komme til meg, og jeg skulle hjelpe dem til å få sin rett.»2 Sam 15,4

 

Vi nærmer oss et kommunevalg som avholdes i september. Dagens tekst er hentet fra en tid i Israel hvor kongen hadde full styring med folket.

Kongen hadde tillatt en av sine sønner til å bo på samme sted som kongen. Men etter stund våknet «kongeblodet» i denne kongesønnen og han dro rundt om i landet til kongen og fikk folket til å snakke med ham om ting de måtte ha hjelp til. Teksten i dag er hentet fra kongesønnens utrop ute blant innbyggerne , og snart fikk han flertallet av folket med seg på sin side. Da kongen fikk høre om denne utviklingen ble han nødt til å rømme med sine trofaste medarbeidere fra sin kongebolig, for å berge livet.

 

Om de politiske partiene kunne lære å regne med Guds tanker i sine programmer, så tror jeg verden ville vært levelig for hver og en. Men Gud skal en ikke dra inn i politikken, det er noe som ikke passer seg, men når partiprogrammene skal lages, så må et kommunestyre i Norge ha med noe om verdigrunnlaget i sitt valgprogram. Vår Grunnlovs § 2 lyder i dag « Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv…»

Men de fleste partiene våre er veldig vage i sine antydninger om hvor de står sett i lys fra et kristent ståsted. Den kristne troen er for mange en «pest og en plage», som må unngås å trekkes inn i det politiske arbeid.

Men som dagens tekst viser oss, så er mange som tenker likt, nemlig hvordan kan vi komme til makten ved valget? Folket setter pris på tiltak som forslås, som de forstår vil ramme dem til det bedre. «Bompenger» er i årets kommunevalg blitt et tema, som har utviklet seg til egne «valglister», Bilistene er leie av å betale bompenger i alle «kjøreretninger», de krever stopp. Her kommer de med stemmerett inn med en tyngde som alle partiene må takle med omtenksomhet i sine valgprogram. Valgets seierherrer vil være de som retter seg etter folkets ønsker.

Slik er det ikke å følge Guds bud, der er det Herrens ord som går foran menneskene sine krav, selv om folket kan bare gjøre sine egne veier.

Abortloven, ekteskapsloven med flere er slike som strider imot Guds bud og ordning. Vi har demokratisk styresett i vårt land og da er det flertallet som bestemmer hvordan landet vårt skal styres. Derfor må folket være med i valget om de folkevalgte, de som skal representere oss i styre og stell. Stemmer vi på Gudsfiendlige kandidater til våre folkevalgte organ, ja, da vil ikke få den kristne arv med oss i kommunens avgjørelser i saker som gjelder vår tro på Gud. Har vi tro for at landets kommuner vil komme nærmere Gud i årets kommunevalg? Utfra utviklingen hittil, så må svaret bli nei. Men tør vi gå inn i bønn til Gud for årets kandidater, som vil følge sine veier etter hva deres kristne tro overbeviser dem om, så vil det kunne snu på trenden.

«Men hadde de vært med i mitt råd, kunne de ha forkynt mine ord for mitt folk og fått det til å vende om fra sin onde ferd og sine onde gjerninger.» Jer 23,22