For himmelriket kan lignes med en husbond som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen stå ledige på torget.  Han sa til dem: Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er. Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde likedan. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han ennå noen som stod der, og han spurte dem: Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?  Fordi ingen har leid oss, svarte de. Han sa til dem: Gå bort i vingården, dere også.» Matt 20,1-7.

På Jesu tid begynte en ny arbeidsdag rundt 6 om morgenen og tok ikke slutt før 12 timer var gått. Torget var et samlingssted for arbeidere som var ledige den dagen og et sted for de som trang arbeidskraft for dagen. Dagens tekst forteller om en bonde som måtte ha hjelp med å få høstet inn druene før regnet kom. Det kunne være en kamp mot klokka, så da forstod bonden at han måtte få tak i alle som kunne jobbe i vingården hans.   Så enhver arbeider var velkommen, selv om det bare var for en arbeidstime. 

Arbeiderne som ble hyret inn om morgenen hadde fått tilbud på 1 denar for dagsjobben, et tilbud de godtok. De som ble hyret av bonden ved den 3.time, fikk  lønnen fastsatt  til : «Jeg gir dere det som rett er.» Dette var ok for dem. Senere gikk bonden ut ved den sjette, niende og den ellevte time og avtalte arbeidslønnen til det samme som de tre arbeidslagene foran hadde blitt lovet. Det er var gjensidig tillit mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og alt så ok ut inntil betalingen skulle foretas.

For da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: «Kall på arbeiderne og gi dem lønn! Begynn med de siste og gå videre til de første.»

De som var leid inn ved den ellevte, niende, sjette og tredje time kom da og fikk en denar hver. Da de første så kom fram, ventet de å få mer; men også de fikk en denar, som avtalt. De tok imot den, men så klaget de på husbonden, fordi de som kom sist, jobbet bare én time, og så stillet han dem likt med dem, som har jobbet hele dagen. Husbonden vendte seg til en av dem og sa: «Min venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt som jeg selv vil? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god? Slik skal de siste bli de første, og de første de siste.»
   

Hva forteller denne lignelsen oss i dag?  Jeg tror den kan deles i to arbeidsflokker:

  • Den første får en avtalt timelønn med husbonden. Jødene er Guds eiendomsfolk, et folk som Herren har latt seg stadfeste at de vil være hans eiendomsfolk, slik som han har sagt til dem, og at de vil holde alle hans bud. Jfr. 5 Mos 25.
  • Hva med oss hedninger som ble med i hans vingård? Vi er alle frelst av nåde, den seier Jesus vant over Satan på Golgata kors ble vår redning. Vi har ikke fortjent til å kalles Guds barn, men pga Guds nåde til oss gjennom Jesus Kristus, har vi fått denne «lønnen» ufortjent av Guds nåde.
  • Jødene var de første Gud tok ut og valgte dem til sitt eiendomsfolk.
  • Hedninger, som vi er, fikk del Guds løfte til Abraham, at i hans ætt skulle hele verden bli velsignet, noe som ble oppfylt da Jesus døde for oss på Golgata kors.

«På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud – for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse. Dere var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige. På samme måte har de nå vært ulydige, men den miskunn dere har fått, skal føre til at de nå får miskunn. Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle.» Rom 11,28-32.