«Han skal tale til deg med ord som blir til frelse for deg og hele ditt hus.» Agj 11,14

Husker du bekjennelsen fra Josva til sitt folk? Vi leser fra siste del i Josva kap 24,vers 15: «Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren.»

Familien er kjernen i Guds skaperverk. Guds plan var å skape en levende planet som kunne tilfredsstille opphold for alle levende vesener, inkludert menneskene. Derfor sier Herren: "Det var jeg som formet jorden og skapte mennesker der. Jeg spente ut himmelen med mine hender og gav påbud til hele dens hær. Jes 45,12 og 42,8: «Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke min ære til andre og ikke min pris til gudebilder.» Jes 42,8.

Forvaltningen over Guds skaperverk etter Adams fall i Eden, ble gitt Adam og Eva med følgende ord fra Gud:

«Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» 1 Mos 1,28.

Legg merke til at Eva fikk ikke fullmakt av Gud til å råde over sin egen kropp med å ta abort, ei heller fikk av Adam og Eva fullmakt til å drepe mennesker. Råderetten deres var å legge jorden under seg, likeens fiskene, fuglene og dyr som det krydde av på jorden. Men Gud så at menneskene neglisjerte Ham og fordervet hele skaperverket, derfor beordret han Noah til bygge en Ark, der Gud selv satte målene på Arken.

Familien til Noah ble reddet fra syndefloden, men etter syndefloden fortsatte senere folket på samme syndens vei. Først når Abram som senere fikk navnet Abraham kom, gjorde Gud en pakt, ja, en evig pakt med ham. I hans ætt er vi også blitt velsignet i navnet Jesus, det navnet som Guds sønn fikk ved sin fødsel på denne jord av Gud i himmelen. Alle som har tatt sin tilflukt til Jesus opp gjennom verdenshistorien er inkludert i Guds hellige familie. Også vi som lever i dag, ja, alle som tar imot Jesus som frelseren på Golgata kors, som er fødd på nytt og tar sitt kors opp hver dag og følger ham, de utgjør bruden til brudgommen, som er Jesus, Guds sønn.

«Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet.
Hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.
Hver dag er igjen et ansvar, et nytt og et hellig krav.
Hver aften står hvite stjerner og spør deg hva du gav.
Hver aften står hvite stjerner og blinker i himmeriks by.
Hver morgen går Gud over landet og vekker din vilje på ny.»
(Mads Nielsen)