«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» Joh 3,16-17

 

Noen mennesker lurer på hvordan en skal bli reddet fra fortapelsen, når de en dag må innse at dagene her på jord er slutt? De vet at døden setter en stopper for all aktivitet fra dem, og de vet også at kroppen legges i jord etc og vil gå i oppløsning og bli til mold. Men de fleste har hørt om sjelen og ånden i dem, men er usikker på hvor de tar veien etter kroppens død?

Fanny Crosby skrev en sang som omtaler indirekte dagens tekst:

  1. To veier ligger foran deg, på en må du gå. 
    Velg rett og velg i tide, om du vil målet nå. 
    Den ene går til himlen, til salighet hos Gud. 
    Den andre vil deg føre til sist i mørket ut.
  2. To veier ligger foran deg, en smal og en bred. 
    Den første har en fører, ja, der er Jesus med. 
    Den andre vei er dunkel, du vet ei hvor du går. 
    I mørket må du vandre og mange sår du får. 
  3. Den første vei er stenet, men styrke du får 
    For Jesus deg jo hjelper, ved siden din han går. 
    Den vei er full av trengsel og kjempe må du visst. 
    Men den som vinner seier, skal kronen få til sist.

Når porten omtales som trang og veien som smal, betyr det at vi må bøye oss for Ordet. De fleste i dag vil ikke bøye seg for det som Herren har sagt i sitt ord, men de vil selv avgjøre hva som er rett og galt. Ordet sier at Gud skapte menneskene til mann og kvinne, fra dem skulle menneskeslekten føres videre. Hva hører en i dag fra «de høye og lærde herrer og damer? Mann kan være «født som en kvinne» og kvinne «født som en mann». Kjønnet er ikke fastlagt ved fødselen lenger, det kan skifte etter «vinden». Du får i dag lov til å skifte kjønn i folkeregisteret og med de konsekvensene dette innebærer for samfunnet vårt. Dusjing i skole, wc for damer/herrer sammen, jenter og gutter byttes nå snart ut med «hen» i barnehager etc. og et «prideflagg» i skoler og andre offentlige fora, som skal minne oss på vårt mangfold i «kjønnsrollene».

Det sørgelige er at vi kristne deles nå i to flokker, en flokk som holder seg til at Ordet tolkes «skrift mot skrift», mens den andre flokken tolker Ordet billedlig. En gang frelst betyr ikke alltid frelst, når vi trer ut fra den smale veien. Det er fordi vi hele tiden har en natur som vil gå våre egne veier. Derfor trenger vi å høre dette om igjen og om igjen det som Lukas skriver i kap.13,23:

 

«En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det.» Luk 13,23-24.