«Da brast de igjen i gråt. Og Orpa kysset sin svigermor og sa henne farvel. Men Rut klynget seg til henne. Da sa hun: Du ser din svigerinne er vendt tilbake til folket sitt og til sin gud. Vend nå du òg tilbake og følg din svigerinne! Men Rut sa: Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.» Rut 1,14-16.

 I de dager, som dagens tekst omhandler, var det dommerne som styrte i Israel, og en gang i den tiden ble det hungersnød i landet. Da dro en mann, som hette Elimelek med sin kone No`omi og sine to sønner av sted fra Betlehem i Juda. De slo seg til for en tid i Moabs land, som lå øst fra Dødehavet i dagens Jordan. Men så døde Elimelek, og der satt hun igjen med sine to sønner, som tok seg moabittiske koner. Den ene hette Orpa og den andre Rut. De ble boende der ca10 år, men så døde også begge sønnene til No òmi. Da brøt No òmi opp med sviger-døtrene sine, for å vende tilbake til Juda land. No’omi sa da til sine to svigerdøtre: «Vend nå om og gå hjem igjen, hver til sin mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, som dere har gjort mot de døde og mot meg! Herren gi at dere må finne et hjem, hver i sin manns hus!» Og hun kysset dem. Men de brast i gråt og sa til henne: «Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.» Men litt senere gjentar No òmi oppfordringen til dem om å dra tilbake til sitt folk. Da skjer det at Orpa kysser sin svigermor og sa henne farvel, men Rut nektet å snu ryggen til sin svigermor.

Denne historien gjenspeiler seg i dag mellom jødene, som Guds eiendomsfolk og vi hedninger. Vi må huske at på at i sin tid var vi uten Kristus, vi var utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Vi var uten håp og uten Gud i denne verden. (Ef 2,12) Men nå, i Kristus Jesus, er vi som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.

Rut og Orpa var av hedensk ætt, slik som vi nordmenn, men No òmi var jøde og frelsen kommer ifra jødene, sa Jesus. Men som nevnt, så er vi regnet med i frelsen pga Kristi blod. Troende jøder og troende hedninger er i dag ett i Jesus Kristus, vi er bruden til Jesus i «åndelig tale». Rut sluttet seg til No òmi, Israel, mens Orpa snudde henne ryggen og gikk bort fra henne. Den kristne flokken i vårt land er delt i to, en som går med Israel (Rut)og en(Orpa) som vender Israel ryggen og sier de er i dag Guds eiendomsfolk. Hva sier Paulus som selv var jøde om dette i Rom 11,24-27:

«Du ble avhogd av det oljetreet som av naturen er vilt, og mot naturen innpodet i et edelt oljetre. Hvor mye mer skal da de naturlige greinene bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører! For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet - for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.»